Nei, nå ble dette en gladblogg, dere. Shapparu shappereei!

Klemmer til alle! 

AAAH jeg er så lykkelig at jeg vil skrike ut av vinduene mine selv om det er superkaldt og pusten min hadde blitt doggete med en eneste gang. Når alt bare fikser seg mye fortere enn du tror, og hundrevis av kilo faller av ryggen i løpet av en telefonsamtale. Er så glad, har fiksa leilighet i Trondheim allerede! Det som egentlig er så vanskelig, og som vi gruet oss til å styre masse med og lete etter. Nå kunne jeg ikke vært mer spent, kan ikke tiden bare hoppe fortere framover! Selv om jeg har masse å glede meg til fremover. Men bare tanken på at jeg skal pynte hele leiligheten og gjøre den så fin og fjong som jeg bare vil, og at jeg skal bare bo med en jente! IKKE TO MENN! Det er en helt fantastisk følelse! Egentlig håper jeg at jeg får tatt med så mye jeg vil oppover, det hadde blitt så fantastisk. Jeg vil virkelig hvertfall ta med kista, for hvor fint er det ikke med hvitt og vakkert pluss litt gammelt midt i mellom? Det nydeligste jeg vet. Så får jeg gråte et par skvetter for de besteste vennene jeg drar fra, men ikke mye, for de skal komme til meg og jeg til dem hele tiden så de blir så lei av meg uansett. 

Men nå må jeg gå, har vondt i hodet, og må lage middag. Til meg selv. Og bikkja..... 

Nei, nå må jeg virkelig gjøre noe annet enn å se på jentefilmer. Kanskje jeg skal se på Saw? Hahaha, da griner jeg hvertfall, så tror ikke det. Og egentlig er det litt trist, for søstra mi (hei Marie) drar tilbake til Sydney igjen på lørdag. Ikke at jeg er lei meg, jeg er så misunnelig! Jeg vil dra tilbake dit, jeg vil - jeg vil! Men neida, her er jeg, i kalde Norge. Kan ikke en svenske dukke opp snart?!?! 

 OPPDATERING: KOM EN SVENSKE PÅ DØRA OG SKULLE SELGE NOE! HAHAHA

Savner sååå mye. Alt. Alle. Gleder meg til å komme tilbake til livet. Kjærleiken! Nå sitter jeg bare å ser på kjærlighetsfilmer og jeg dør innvendig. Gleder meg til å danse vekk savnet, kanskje på fredag? 

weheartit

Det er kun noen få ganger i livet jeg har vært fornøyd med å hete Aurora, og det er når jeg er på weheartit og søker opp mitt eget navn. Det eneste som kommer er prinsesser og dette. Hvilke ting er bedre å bli relatert med, noe så fantasiske ting: drømmeprinsesser for de små, de som er snille og pene og vil ikke gjøre noen noe vondt, og en himmel så vakker at ingen klarer å se på det og puste samtidig. Det er som å oppdage livet på nytt, og det er rett foran deg. Og lille meg har faktisk noe til felles. De gangene elsker jeg foreldrene mine for at de kalte meg det, uansett hvor mange ganger jeg som liten ville hete noe annet. Jeg må ha prinsessene og himmelen i bakhånd. Navnets betydning kan måle seg like mye; morgenrødens gudinne. Noe så vakkert? Soloppgangensgudinne. Hva er vel mer herlig enn en soloppgang? Når jeg får barn skal de få navn som skal bety like mye for dem og de skal være vel så vakre, enda vakrere!

weheartit

Kan noen redde meg? Gjerne enn mann. En som er høy, og har brunt hår. Eller blondt. Og blå øyne. Eller brune. Grønne er forsåvidt kjempe fint det og. Og han elsker å synge! Eller så er han veldig flau. Det er like fint. Han har kjempe fin klesstil. Han må elske å kjøpe blomster. Eller plukke blomster. Eller bare smile sånn at hjertet mitt hopper to meter hver gang jeg ser det. Han skal være mann. Han skal ikke være redd. Eller så kan han være redd, og vi skal ligge under dyna sammen. Vi kan være redde sammen, da er det greit. Han skal like romantiske filmer. Nei, det er nok at han later som om han gjør det og ser de med meg og han blir rørt allikevel og får meg til å love og aldri si det til noen. Han skal være snill hvertfall. Mot meg. Og han må like fugler. Fordi fugler er nydelige og de flyr, selv om jeg hater fugler fordi de kan fly og det kan ikke jeg. Selv om jeg gjerne vil fly avgårde med denne mannen som skal redde meg. 

Ps. Ikke la meg se slike filmer. Jeg vurderer å dra til Irland. 

Sitter å hører på den nye sangen til Tone Damli, og den er jo kjempe fin. Never look back, huh? Damn straight. Og "Hver gang vi møtes" er jo et helt fantastisk program, bare jeg som nesten gråt da Vinni sang Sommerfugl i vinterland? Jeg elsker den sangen da, vi sang den alltid på barneskolen. Og alle de menneskene er så gode og glade og fortjener alt. Elsker fine programmer som bare er til for å skape glede og røre andre. The voice så jeg også på i stad, og jeg digger det! Det beste er vel egentlig dommerne, og jeg håper hver gang at enten Sondre eller Magne får de, de gutta der er så herlige. Men jeg får så vondt hver gang noen ikke får de. Haha. Nå trenger jeg andre ting å tenke på, merker jeg. 

I dag har jeg malt, jeg og søstra mi. Syns dere det lignet? (Dere trenger ikke å svare på det spørsmålet der).

Jeg har spilt masse yatzy med meg selv og de snille som gadd å spille med meg. 

Jeg har hørt på lydbøker. 

I tillegg har jeg vært med masse fantastiske mennesker som kommer på sykebesøk, og jeg har til og med spilt på pianoet som støver ned på det ellers så stille rommet mitt. Noe fint kommer det jo ut av at jeg verken kan se på tv, være på dataen (ikke si det til noen at jeg er her), lese, skrive, konsentrere meg eller trene. Jeg føler jeg blir litt kunstnerisk! Maling og piano, hallo? 

Ellers har det vært utrolig kjedelig å vært vekk fra omverden så utrolig lenge. De eneste nye menneskene jeg har møtt er leger eller fysioterapeuten min. Hyggelig kar det altså, men når jeg savner skolen har det gått for langt. Er tross alt over 2 måneder siden en slem bil fikk meg på sykehus. 

Gleder meg til et vanlig liv igjen, selv om det kun blir skole i første omgang. Tomler opp for karakterer i alle fag!

Bortsett fra alt!

Akkurat nå kunne jeg ønske vi gikk en halvt år fram i tid!

Nå sitter jeg sammen med Ingeborg som bare ser på bilder av valper og unger. Jeg skal ikke ha dyr og unger med det første for å si det sånn! Kanskje en gullfisk..... Kanskje neste år, når jeg skal flytte. Vi får se. 

Her er jeg. Større enn før, mindre enn før, smartere enn før, dummere enn før, opplevd mer, gjort mindre ut av det, ødelagt, bygd opp, alt. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver slike ting en gang, så tom er jeg i hodet. Det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg skal opp altfor tidlig i morgen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I morgen må jeg trene, tilbake til håndballen, og jeg er redd for å få så mye som en liten ball i hodet. Jeg kjørte en lang vei i dag, og jeg fikk mini-hjerteinnfarkt i hver sving. 

Nå vil jeg bare se på greys og drukne meg i deres sorger og kjærlighetsliv, for istad så jeg på the notebook uten at en kjekk gutt holdt rundt meg OG DET GIDDER JEG IKKE FLERE GANGER

Nå er jeg hyper og har historietime om middelalderen. Ikke noe bra time å være hyper i. Det vet dere vel! HEHE. Hvis dere ser på bildet så ser dere på ei 19åring! GRATTIS BABE! Etterpå skal vi til Halden på hytta hennes og kose oss gløgg ihjel. Altfor ustendige jenter + altfor kort vei til svenske grensa = altfor mye alkohol! Dette skal bli bra!

XXX

I de siste dagene har jeg møtt så mange fine mennesker jeg har savnet, og i går hadde jeg og Gry kosekveld. Jeg kjørte også til skolen i dag, noe jeg ikke har gjort siden bilulykken. Selv om det gikk veldig sakte, er jeg stolt. Haha. Nå er rollene byttet på, og folk kjører forbi meg..... Blir en trist ting å vende seg til. 

Nå er jeg egentlig litt trøtt og sliten, men snart kommer det en del søte jenter til meg, så skal vi fikse oss og drikke og dra ut. Det blir så gøy! Kusina mi er endelig blitt atten, så da drar jeg med meg hun også, jeg. Hehe, dette blir bra. På fredag skal jeg også på hyttetur med jentene mine. Herregud som jeg har savnet dem i de fem ukene jeg har vært invalid+Australia. FIN GJENG.

Rommet er til og med nesten ryddig. Da er det bare å bestemme hva man skal ha på seg..... Hmm....