Nina & Ragni's reiseblogg

Hasta luego!

Wed, 19 Aug 2009 14:17:01 GMT

Heisann!

Nå i disse dager er det rolig på reisefronten, og i og med at dette er en reiseblogg vil det naturlig nok være ganske så stille her framover.

Hvis du som leser dette er en random som aldri har vært innom her før, kan vi fortelle at dette er en reiseblogg hvor vi (Ragni og Nina) har blogget fra sommerens månedlange reise til Guatemala.

Forhåpentligvis blir det ikke lenge før vi drar på reise på ny, så da blir det muligens masse reiseblogging igjen!
Vi sees, folkens! ;-)

Forresten så anbefaler vi ALLE, både gutter og jenter i alderen 16-20 år til å reise med Gecko. Enten til Guatemala som oss, Thailand eller Tanzania. Du vil ikke angre! Sjekk ut www.gogecko.no for mer informasjon.
- Nina & Ragni

Pringles - og colaboksen er selvfølgelig ikke vår. Joda.. Neida.. Kanskje!

Psst!

Tue, 18 Aug 2009 21:31:49 GMT

Forresten så er vi å finne i onsdagens utgave av Finnmarken! I tillegg er det et lite sammendrag på nett,
http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article4524761.ece :)

- Ragni

Videoer fra turen!

Wed, 05 Aug 2009 21:49:09 GMT

Endelig har vi fått postet filmer fra turen! Den øverste er et sammendrag fra hele turen, mens videre nedover er det forskjellige videoklipp vi ikke fikk til å lage sammendrag av.
Enjoy!



Dansing i parken med Dani, Carlos og flere helt i begynnelsen av turen.

Et lite klipp fra øvelsen til den "fine" framføringen vi hadde på skoleavslutningen
siste kvelden i Xela.


Underholdningen til lærerne. Da vi hørte den, innså vi at vi hadde ingenting å
skamme oss for! Den var helt forferdelig!

Landsbyliv med maling, soling og chilling blandt sauer og søte barn!

Elevene på Nuevo Amanecer i La Estancia som underholdt med cheerleading
på feiringen av skolens 16.årsdag.


Har du fulgt med på bloggen, har du kanskje lest om fakkeløpet vi trodde skulle
gå rolig for seg. Snakk om misforståelse. Og som Nina peser på slutten av klippet:
"æ trur løpet begynner å nærme sæ slutten!", det var nok en misforståelse!

....For ennå måtte vi løpe LENGE før vi var i mål.

Vi måtte ta oss en liten pause i musikk-pickupen før vi igjen satt på sprang.
Deilig!

Gudstjenesten som var en selvfølgelig aktivitet hver søndag kl. 07.00 om
morgenen. Gjesp! Men La Estancia er vakkert i morgensol, det skal sies..

Nina og Ragni som har en uhøytidelig samtale i en park i Antigua den siste
kvelden i Guatemala.

- Nina & Ragni

Sitater fra turen

Mon, 27 Jul 2009 17:37:29 GMT

Ja, da var det blitt mandag, men filmen vi holder på å lage er ikke ferdig enda. Ting tar tid.

I mellomtiden kan du kose deg med noen sitater fra turen:

"Kjøper du pornoblad, må du stå for det"
Ragni sitt bidrag til diskusjon om menn som kjøper pornoblad og er dritflaue over det.

"Æ trur egentlig Jomfru Maria ble voldtatt av en engel"
Magdalena's verson om hvordan Jomfru Maria ble gravid

"Det skal bli godt med en god, norsk hamburger"
Magdalena savnet god "norsk" mat

"Nina klarer ikke å stå oppreist"
Det første som falt Ragni å si i sin forklaring om hvorfor de ringte på døra til basen klokken tre om natta

"Nina har feber og spyr som en gris"
Monica forklarer Ragni hvorfor de banker på hotelldørene midt på natta på jakt etter paracet

"Machomacho, no homo"
Roberto forklarer Nina og Ragni at han slett ikke er homo

"No, the señorita before me only payed diez"
Ayla i heftig diskusjon med båtmannen som skulle ha dobbel pris

"Rull, rull, så får du et.."
Ragni malte, og tok seg en liten trall, helt uten å tenke på hva rull egentlig rimte på

"Oh my fucking gringo" (gringo er slengord for amerikanere)
Etter å stille ha skjelt ut amerikanere ved enhver anledning, ble det til slutt for mye for Nina. Frustrasjonen måtte ut

"Green go home" (opprinnelsen til uttrykket gringo)
Overtrøtte Nina og Ragni roper og leker sombier på vei hjem fra avslutningsmiddagen

- Ragni

Jeg savner dere, jenter!

Home, sweet home (?)

Thu, 23 Jul 2009 21:19:11 GMT

I går kveld ankom vi endelig Vadsø, etter nesten to døgn på reisefot. Det var deilig å komme inn døra hjemme, spise god mat, dusje i en dusj med ordentlig trykk OG varmtvann, og ikke minst var det deilig å legge seg i sin egen SENG. Idag har våre stakkars mødre måtte vaske samtlige klær vi hadde med oss, og det var egentlig ganske så mye. Vi derimot, har tatt livet med ro, og den obligatoriske gåturen til Kiwi for å kjøpe norsk godteri er omtrent det eneste vi har foretatt oss i løpet av dagen.

Vi har også begynt å sette sammen en videoblogg fra turen, men i og med at våre tekniske ferdigheter ikke er på topp, tar det sin tid. Jeg setter kursen mot Bugøynes og havfiskefestival i morgen, muligens med Nina på slep, så desverre blir ikke videoen publisert før over helga. Det vi derimot kan publisere nå, er det lille brevet vi har snakket om her tidligere. Morgenen etter at vi hadde tatt farvel med Roberto og Ricardo, fikk vi et lite brev av Angelica. Det var fra guttene, men selvfølgelig skrevet på spansk, så vi skjønte omtrent ikke et kløyva ord. Vi måtte ta brevet med oss til basen og Helene oversatt det. Når vi fikk vite hva de skrev ble vi ganske så triste, og felte en liten tåre.

I brevet sto det:

Kjære Nina og Ragni.
Vi visste ikke at dere skulle dra i dag. Tiden forsvant som et stjerneskudd.
Vi skulle ønske at dere hadde blitt her lenger, men slik er livet.
Vi kommer til å savne dere mye, nå er det bare minnene igjen.
Ønsker dere det beste på reisen deres, og håper at dere aldri glemmer oss,
slik vi aldri glemmer dere.
Hilsen Ricardo og Roberto. Kom snart tilbake
Juremama (horemamma).

De er utvilsomt to av de kuleste, søteste og morsomste guttene vi har møtt. Før vi sa adjø fikk de msn-adressene våre, så nå får vi fortsatt praktisert spansk ved å prate med dem på nett. Ricardo har sendt oss favorittsangen vår fra Guate, Calle 8. Den ble konstant spilt på La Rumba og var dødskul å danse til. R & R skal ut på La Rumba i kveld for å danse, og hadde det vært opp til oss, skulle vi uten tvil vært der med dem. Vi savner Xela!! :(

- Ragni

Nina med Kiwiposen vår

Et bilde Einar tok med mobilen min på Ninas "bursdag"

Godguttene

Bildespesial; Skoleavslutning og Cantel

Tue, 21 Jul 2009 02:02:54 GMT

Underholdning paa skoleavslutningen.

Vaar kjaere vertsfamilie som vi allerede savner masse!

Geckoer + Anabela og Carlos

Maria og Jessica, to elever paa Nuevo Amanecer, og Ragni.

Niñas

Edvin, Nina og Rocky hjemme paa gardsplassen

Underholdning i Cantel sentrum

Da vi hadde kastet inn handkleet og faatt haik med musikk-pickupen

Nina og Aina er fornoyde med innsatsen

Vi var saa heldige at vi fikk lope med skolens banner de siste 20 minuttene. Puh!

Barna lop som noen gale etter politibilen

Gudstjeneste, klokken 7 paa morgenen!

Peinar sin "p" hadde lopper i senga

La Estancia

Utsikten fra huset til Ninas vertsfamilie. Vulkanen Santa Maria.

Nina og Monica med vertsfamilien sin. Lokale drakter paa damene er obligatorisk. Hvorfor Nina fikk et merkelig hodeband er uvisst.

Naa er vi framme i Antigua. Reisen hit ble mer turbulent enn vi haapet paa. Vi sto opp rundt halv 6 for aa si hade til familier og Cantel for saa aa kjore til Xela, der vi hadde fatt billett paa en buss til Gua City. 1. klasse!! Men etter 2 timer i bussen, ble det stopp. Bussen hadde faatt tekniske problemer. Dermed endte vi opp staaende i en Chickenbus de siste 3 timene. Vel framme i City dro vi paa den norske ambassaden og fikk omvisning og pratet litt om Norge sin rolle i Gua osv. Det var baade interessant og morsomt.

I morgen skal vi staa opp 4 for aa dra til flyplassen. Hjemreisen kom veldig fort, og vi er baade klare og ikke klare.
Naa er det avslutningsmiddag med Gecko.

- Nina & Ragni

PS: Paa torsdag kommer det siste innlegget med bilder, videoblogg og et kjaerlighetsbrev.

Update fra La Estancia, Cantel

Sun, 19 Jul 2009 18:37:22 GMT

Hovedgrunnen til at vi befinner oss paa bondelandet i Gua, er at vi har malt en hel skole, som frivillig arbeid. Her i La Estancia lever vi i tillegg landsbylivet til det fulle. Hver dag naar vi gaar til skolen, er det forbi maisaakere, okser, ender, kalkuner, haner, geiter, hunder, katter og andre uidentifiserbare krypdyr. Vi gaar paa grusveier med kubaesj, spiser tortilla og bonnebaesj til hvert maaltid, og drikker maiskaffe.

Vi har blitt splittet, til skrekkblandet fryd. Nina og Monica bor laangt oppe i fjellene sammen med legefamilien sin, som bestaar av mor, far og fem barn + tre okser, to hunder, fugler og kaniner. i begynnelsen var det et strev for dem aa komme seg fram og tilbake, i og med at det tok en halvtime hver vei. Men naa har de faatt hver sin sykkel, og kommer krusende ned bakkene hver dag. Ragni og Aina derimot, bor sentralt i landsbyen og har knappe fem minutter til skolen. Familien bestaar av mor, far og to unger + katt, hund og utedo.

Helt siden vi kom hit, onsdags morgen, har livet vaart bestaatt av gul og gronn maling. Vi har vaert kjempeeffektive og er naa ferdig med hele utsiden + to rom inne paa skolen. Resultatet av all jobbinga er en skikkelig flott skole, og malingsflekker stortsett over alt. I gaar kveld var det fiesta for aa feire at skolen er blitt 16 aar og nymalt.

Festen begynte med at vi tok en buss til Cantel sentrum, ca 20 minutter herfra. Der ble det taler, og underholdning i form av cheerleadere. For aa komme oss tilbake til La Estancia maatte vi rett og slett loepe! Poenget var at de hadde et fakkellop, noe vi forst trodde ville bestaa av aa gaa et lite stykke, for saa aa ta bussen hjem. Det viste seg at vi tok grundig feil. Foran hele opptoget kjorte det en politibil med sirenene paa. Ungene begynte aa lope med faklene, og vi maatte bare ta beina fatt og springe etter. Naar vi hadde sprunget baade vel og lenge, i hvertfall foltes det saann, maatte vi kaste inn haandkleet og hoppe paa lasteplanet til en pick-up med megafon paa taket. Saa der satt vi og digga musikk mens ungene sprang som gale etter politibilen. Snakk om god kondis! Da vi kom til hovedveien maatte ogsaa de sprekeste hoppe i biler og buss, i og med at det var for farlig aa springe der. Men naar vi hadde kommet oss opp bakkene til La Estancia var det paa'an igjen. Jeg og Nina sprang nesten helt foran, og vi fikk baere fanen de hadde laget. To stk stolte utlendinger med andre ord. Vi sprang og sprang, i hele 20 minutter. Og det er lenge og tungt paa over 2000 meters hoyde. Naar vi skjonte at enden var naer, satt vi inn en sluttspurt, og Ragni, Nina og Einar sprang inn til skolen foer de fleste lokale. Tre stk stolte utlendinger.
Festen ble kald og lang med ballonglek, dans, sang, kroninger, mat, drikke og mye applaus. I ellevetida kom vi oss hjem og hoppa i seng. Allerede klokken sju i dag morrest var nemlig alle tilstedet paa gudstjeneste. Den strekte seg over nesten to timer, og var temmelig kjedelig. Med unntak av kirkekoret, som sang vaerre enn de fleste daarlige sangere til sammen.
Naa sitter vi paa en internettkafe midt inne i en maisaaker. Koselige greier. vi har tilbrakt de siste timene ute i sola og provd aa faa litt farge foer vi skal hjem.

I morgen forlater vi vaar idylliske landsby til fordel for den norske ambassaden i Guatemala City, og Antigua, hvor vi skal tilbringe vaar siste natt foer hjemreisen.
Mandag kveld satser vi paa mer blogging, da med nok en bildespesial. folg med!!

- Nina & Ragni

Por que, por que?!

Tue, 14 Jul 2009 18:37:47 GMT

Som sagt hadde vi (Nina og Ragni) avtalt aa mote Ricardo og Roberto i parken for lunsj klokken 3 igaar. Presise som vi var satt vi i ringen allerede litt foer klokka ble hel. Som alltid var guttene trege, og da klokka ble halv 4 ble vi leie av aa vente, og dro paa troesteshopping paa Hiper i stedet. Aina ringte oss aa fortalte at guttene ventet paa oss i parken, men da hadde vi funnet oss en herlig butikk, saa det var too late! Paa Hiper´n slo vi oss skikkelig loese og kjopte ting vi baade trengte og ikke trengte. Da klokken naermet seg syv, forlot vi fornoyde senteret med poser i alle hender. Vel hjemme fikk vi servert middag av Angelica. BOENNEBAESJ. Fysj.

Etter middagen, da vi var klare for aa dra ut for aa nyte nestsiste kveld i Xela, fikk vi skikkelig daarlig samvittighet for at vi hadde "dumpet" guttene, saa vi ringte dem og avtalte aa mote dem i parken. Da vi venta paa guttene i parken, traff vi paa Dani, vaar hippievenn. Han er uten tvil den kuleste mannen vi noen gang har moett.
Ricardo og Riberto, som hadde pyntet seg skikkelig for anledningen, med skjorte og blazer, tok oss (Nina, Ragni, Magdalena og Monica) med til cafeen La Luna. Der slappet vi av og noyt kvelden. Paa vei hjem stoppet vi i ringen og hadde en liten Fiesta med norsk musikk og sang, foer guttene fulgte oss hjem. For siste gang, i og med at dagen i dag er saa travel at vi ikke har tid til aa moete dem. Vel framme ved doera vaar, da det bare var Nina, Ragni, Roberto og Ricardo skulle vi si hade og farvel. Det var utrolig trist. Ricardo var soet, og fortalte at han kom til aa savne oss, og at vi alltid kom til aa vaere i hjertet hans, mens det eneste Roberto klarte aa si, eller egentlig rope, var "por que, por que?!" (Hvorfor, hvorfor?!). vi lovte guttene aa komme tilbake en vakker dag, og satser paa at det blir foer vi runder 40.

Idag var det siste skoledag, saa Ragni, Nina, Magdalena og Aina bestemte seg for aa dra med laererne paa Scrabble. Det var maestros contra estudiantes. Paa den spanske runden ble vi rett og slett banka, men vi tok dem paa den norske!

I kveld er det fest og graduation paa skolen. Vi (Ragni og Nina), har faatt i oppgave aa lage dessert. Og alle som kjenner oss VET hvor lite stabile vi er paa matlaging. Skummelt.

I morgen forlater vi forresten Xela, og flytter til en liten landsby som heter Cantel. Der skal vi bo i familier og leve landsbylivet med alt det foerer med. I og med at vi ikke vet hvor stor Cantel er, er vi usikre paa om det finnes nettilgang der. Derfor er det ikke sikkert at det blir blogginnlegg foer om ca. fem dager. Men som sagt, saa vet vi ikke.

- Nina & Ragni

Ragni med posene i microbuss paa vei hjem fra Hiper.

Magda, Dani og Nina. Og JA, han har en spritkork og blyant i oret.

Dagens hodebry.

Roykeloven er ikke-eksisterende i Gua.

Gjengen! <3

Loco.

To levende kyllinger som dukket opp paa skolen idag. Hvordan de har faatt disse fargene vet vi ikke.

Vi kom forresten over denne lille saken paa Finnmarken sine hjemmesider idag. Det setter vi pris paa!

http://www.finnmarken.no/kulturliv/article4461593.ece

"P*** madre"

Mon, 13 Jul 2009 17:48:43 GMT

I gaar var heldigvis alle fra sykestua blitt bedre og vi kunne sette kursen mot Chichicastenango og det gigantiske markedet der. Etter lunsj var det bare aa hive seg uti det, og "shop til you drop" var et passende slagord. Det ble handlet hengekoyer, vesker, bukser, gensere, kjoler, smykker, duker, sjal, bilder og figurer. Man kunne med andre ord finne alt man onsket seg der. Klokken fire var vi lei, og tok mikrobussen vaar hjem til Xela.

Vel hjemme var det deilig aa kunne slappe av og gjore ingenting. Etter middag dro vi for aa mote Roberto og Ricardo i parken. vi tusla en liten tur, for vi satte oss i parken igjen

og moette noen av vennene til R&R. Vi hadde det veldig mye moro med aa laere hverandre banneord. Et av de styggeste banneordene paa spansk er "puta madre" som betyr Horemamma (ikke saerlig pent). Roberto fikk laere dette paa norsk, og overbeviste de andre guttene om at det betydde bienvenidos (velkommen). Det ble etterhvert hysterisk morsomt, foer det til slutt ble avslort.

Naa har vi avslutta skolen for i dag, og skal snart hjem aa spise lunsj. Klokken tre skal vi mote R&R for aa dra paa kafe, kanskje blir det siste mulighet for oss aa henge sammen med dem. i morgen blir det nemlig full rulle med siste dag paa skolen og avslutningsmiddag + graduation fra Ulew Tinimit. Onsdags morgen drar vi til en landsby utenfor Xela som heter Cantel. Der skal vi vaere i fem dager.

- Nina & Ragni

Paa veien til San Pedro moette vi en Chickenbus som hadde kjoert utfor

Ayla, Helene, Einar og Ingrid paa en baat vi kapra i ekte Jack Sparrow-stil i San Pedro

Havna i Santiago

Sykestua i San Pedro

Sun, 12 Jul 2009 00:56:07 GMT

Naa sitter jeg paa internettkafe her i San Pedro, en liten, utrolig koselig hippieby like ved Guatemalas storste innsjo, lago Atitlan. Vi kom hit i gaar ettermiddag og innlosjerte oss paa Hotel Paraiso. Kvelden ble brukt paa aa bli bedre kjent her og paa aa spise middag. Jeg og Nina var selvfolgelig saa heldige aa faa pizzaen vaar servert ti minutter etter at de andre var ferdige aa spise. Guatetime! Trotte og slitne som vi var, tok vi tidlig kveld. Klokken ett ble jeg og Ingrid vekt av braak paa yttersiden av rommet. "Nina spyr som en gris" var det eneste vi kunne hore. Laa i senga og merka at jeg fikk et lite flashback til setningen "Nina kan ikke staa oppreist" i forbindelse med det lille sykehusbesoket vi hadde en tid tilbake. Det viste seg at Nina hadde faatt skikkelig spysjau og feber.

I morgest vaaknet jeg klokka sju av at ogsaa Ingrid hadde begynt aa kaste opp. Det viste seg etterhvert at ogsaa Aina var spysyk. I tillegg slet baade Einar og Helene med daarlig mage. Planene om aa ta baat over til en by paa andre siden av lagoen ble fort lagt paa is. Dermed tok vi friske, altsaa meg, Ayla, Monica, Magdalena og Carlos, turen ned til lagoen for et bad. Vannet var langt i fra like varmt som i Champerico, men det var forfriskende herlig!

Etter lunsj tok vi baat til en liten by like ved San Pedro, Santiago. Der tusla vi mellom alle salgsbodene og spiste is. Jeg fikk tilogmed bruk for mine heftige pruteskills, og fikk kjoept en veske og feriegave til pappa.Jeg er sabla fornoyd! ;-)

Naa er heldigvis de paa "sykestua" blitt bedre. Nina er spy- og feberfri, Aina har endelig begynt aa spy etter aa ha hatt vondt som f i magen i hele dag, Ingrid har ogsaa sluttet aa spy etter sine 16-17 turer til skaala, og Einar og Helene er oppegaaende. Vi friske er fortsatt friske og satser paa at det ikke endrer seg.

I morgen klokka ni tar vi mikrobuss til Chichicastenango for aa oppleve det store sondagsmarkedet der. Forhaapentligvis vil en god natts sovn gjoere underverker for de "syke og svake".

- Ragni

Compleaños feliz 2

Fri, 10 Jul 2009 16:30:02 GMT

Bursdagsferiringen hjemme i familien igaar var helt overveldende. Da jeg og Ragni hadde vaert aa spilt fotball med Ricardo, Roberto og Fercho, kom vi hjem til et hus fylt av ballonger. Det var stelt til langbord i stua og hele familien hadde pyntet seg. Jeg og Ragni maatte bare kjappe oss med stelling og pynting av pynting, foer gjestene begynte aa
komme. Dette var selvfolgelig en overraskelsesmiddag, saa det var Angelica og resten av familien som hadde styrt rundt feiringen. De hadde invitert Einar, Helene og Ayla, pluss Ingrid, sjefen paa Ulew Tinimit, i tillegg til resten av familien. Mens maten, som besto av kylling og ris, ble servert, spiltes det forskjellige tradisjonelle festsanger paa cd-spilleren til "onkel". Etter mat ble det kake. Og til tross for at Guatemaltekere har MYE igjen aa laere naar det gjelder akkurat kakebaking, var ikke denne saa forferdelig ille! Bursdagsangen ble sunget paa bade norsk og spansk foer sytten lys skulle blaases ut. En og en i familien kom aa gratulerte meg med klem, mens Gustavo og Bestemor i tillegg kom med gaver. Fikk oereringer og armeband.
Gustavo, som er utrolig flink aa spille gitar, dro i gang med "Hotel California", mens Einar og Helene sang. Da kjente jeg at jeg nesten kunne begynne aa graate. Jeg klarte aa holde meg, tror jeg. Men det klarte ikke Angelica. Hun er saa soet!

Gustavo tenner lys, mens "tante", "mamma" og Helene folger med.

Lysblaasing!

Jose, Blancita, "Bestemor" og "Tante". Verdens beste vertsfamilie!!

I og med at feiringen varte litt lenger enn forventet, rakk vi ikke aa moete Alex og Johnney kl. 8, som planlagt. Saa da jeg og Ragni dro ut, dro vi foerst til en liten bar for aa drikke litt Cola og slarve litt, foer vi motte alle geckoene, Alex, Johnney, pluss Ricardo og Roberto. Der fortsatte bursdagsfeiringen for fullt med dansing og herjing. Og bursdagsbarn som jeg var fikk jeg klemmer og oppmerksomhet fra alt og alle.

Nina svinger seg med en merkelig israeler paa La Rumba.

Roberto og Ricardo. Roberto er forresten homofil, og hilser til alle kjekke, norske gutter der ute!

Aina, Monica, Nina, Magdalena og Ingrid.

Merengue!

Naa er Ragni paa skolen, mens jeg, som vaaknet opp med en skikkelih hodepine og ikke dro paa skolen, var saa lur at jeg tenkte aa dra utfor doera for aa trekke litt luft. Jeg glemte at jeg ikke har noekkel, saa naa er jeg laast ute helt til enten Ragni eller Angelica kommer hjem igjen.

Klokken halv 12 idag, drar vi med Chikenbus til Lago Atitlan, en innsjo som visstnok skal vaere veldig fin. Vi skal kose oss, og oppdatering kommet etter helga!

-Nina

Compleaños feliz

Thu, 09 Jul 2009 18:27:23 GMT

Mayaseremonien paa tirsdag var en merkelig opplevelse. Vi sto ute og saa paa at to mayadamer lagde baal og heiv paa masse stearinlys samtidig som de ba til forskjellige guder. De kunne se ting om oss, som f.eks. at noen hadde det vondt, andre hadde problemer i forholdet osv. Om Nina sa Mayadamen at hun ikke manglet noenting naar det kom til kjaerlighet og glede, noe som forsaavidt stemmer veldig bra med virkeligheten. om Ragni sa hun at hun var fin, men hadde et vanskelig navn (Rogeny er en vanlig uttalelse her nede). Tidligere paa dagen var Nina, Ragni og Magdalena paa Hiper og shoppet. Der fikk vi svidd av en god del penger uten problemer.

Mayaseremoni

I dyp konsentrasjon

Litt av fangsten etter turen paa Hiper.

I gaar spiste vi middag paa basen, bestaaende av tomatsuppe og grovbrod! Det var koselig aa prate dritt med de andre om familien, mat, skolen, laererne osv ;-) Etter middagen dro vi to, Aina og Monica paa La Rumba for aa danse litt og spille biljard med kompisene vaare Ricardo og Roberto. Klokken to idag skal vi forresten dra aa spille litt fotball med dem.

Ragni i fyr og flamme etter en kveld paa La Rumba.

"Pinky", Roberto, Nina og Ricardo paa vei hjem.

Som noen av dere kanskje har faatt med dere, oppsto det en liten misforstaaelse mellom Angelica (vertsmor) og Nina den forste dagen. Angelica lurte paa naar vi hadde bursdag og fikk det for seg at Nina hadde 9.juli, og ikke 29. juli som hun egentlig har. Dermed ble hun klar for aa lage fest og moro naar den dagen kom. Og den kom jo.. Og i og med at samarbeidet og komunikasjonen mellom vertsfamilien og skolen er veldig tett, tok det ikke lang tid foer jungeltelegrafen naadde skolen med ryktene om Ninas bursdag.

Dermed startet dagen med bursdagsfrokost bestaaende av pannekaker med sirup og Rosa De Jamaica-te. Etter tre timer paa skolen fortsatte feiringen med kake, sang og krone til den store gullmedalje. i og med at alle Geckoerne + Helene og Einar visste at Nina ikke hadde bursdag, ble det mye latter og tull. Dagens midtpunkt folte seg ganske flau og brydd av all oppmerksomheten paa "17aarsdagen", eller som Einar sa; Feiringen av 16, 9 aarsdagen.

Bursdagsbarna Nina og Christian paa Ulew Tinimit.

KAKE!

I kveld blir det bursdagsfeiring med "overraskelsesmiddag" hjemme i "la casa". Etter det, er vi invitert med Johnney og Alex (to som jobber paa la Rumba) ut for aa spise og kose oss. Til alle bekymrede der hjemme: De er ordentlige gutter ;-)

- Nina & Ragni

En tur med Chickenbus i Guatemala

Wed, 08 Jul 2009 21:26:52 GMT

Vi sitter trangt. Paa hver toseter sitter det tre mennesker, om ikke fire. Jeg sitter ved vinduet og tviholder meg fast for ikke aa knalle hodet i glassruta, mens Ragni sitter ytterst og detter ut i midtgangen i hver sving. I midtgangen staar det forresten allerede to personer i bredden. I mellom meg og Ragni sover det en gammel guatemalteker samtidlig som han proever aa holde baade seg selv og bagasjen sin fast. Naar det kommer nye passasjerer paa, maa noen av de uheldige som staar i midtgangen heise seg opp i taket for at de nye kan gaa under dem og videre inn i bussen.
Naar vi endelig har klart aa komme inn i en rytme til den spanskoversatte Bryan Adams sangen og nesten har sovnet, reiser det seg opp en ung mann og utfoerer en merkelig seremoni der han hoylydt frelser alle og en hver av passasjerene. Og i og med at bussen alltid er mer enn full, tar det fryktelig lang tid.
Vi kjoerer selvfolgelig i feil kjoerefeldt og hopper hoyt paa hver eneste lille dump, pa grunn av de omtrent ikke-eksisterende demperne. Lukta er heller ikke god, pa grunn av de svette mennene som kommer paa paa hvert eneste stopp. Naar guatemaltekeren i mellom meg og Ragni vaakner, slaar han gjerne av en prat, selvfolgelig paa spansk, der han lurer paa alt og ingenting, og forteller mer enn gjerne om seg og sitt. Uten at vi forstaar noe som helst.
Naar vi endelig er fremme hvor vi skal gaa av, er det et prosjekt i seg selv, der man smyger seg mellom skrikerunger og mayaindianere paa vei ut. Vel framme og ute av bussen puster vi lettet ut, og takker hoyere makter for at det gikk bra denne gangen ogsaa.

- Nina

Chickenbus. Eller sirkusbuss om du vil.

Bildespesial 2

Tue, 07 Jul 2009 18:02:46 GMT

Monica, Ingrid, Ragni, Magdalena og Nina paa La Rumba paa fredag.

Paa kirkegaard med laererne.

Mario, Ragnis laerer tagger paa graven til en spansk jente (Det er visstnok helt normalt).

Geckoer klare for aa bestige Tajumulco.

Noen av folkene som var med paa turen, med Tajumulco-toppen i bakgrunnen.

Tungt og bratt!

Magdalena og Nina slapper av og nyter utsikten.

Finn Ragnis hand.

Paa vei mot toppen i stummende morke kl. halv 4 paa natta.

Carlos er endelig paa toppen, og slapper velfortjent av mens han venter paa soloppgangen.

Sekunder foer sola dukker opp over skyene.

Fire stolte, norske, utslitte, solbrente jenter paa toppen av Tajumulco.

Endelig kom sola! Det var nyydelig.

Ragni og Nina paa toppen.

Mandags kveld i "ringen" i parken. Vaar hippievenn, Dani, underholdt oss med flammer.

Naa har vi tatt oss to fritimer fra skolen for aa blogge. Etter lunsj skal vi ta en tur paa Hiper Paiz, et kjoepesenter. Klokken 6 skal alle i Gecko paa Mayaseremoni. Vi aner ikke hva det gaar ut pa. Spennende!

- Nina & Ragni

Tajumulco, 4220 moh

Mon, 06 Jul 2009 18:51:09 GMT

Vi overlevde!

Dagen begynte allerede klokken fire, da vi sto opp og motte de andre Geckoene + Carlos som skulle vaere med. Vi gikk sammen til Quetzal Trekkers for aa pakke ferdig sekkene og starte paa tur. Etter et par timer i Chickenbus, med innlagt frokost, var vi fremme ved foten av vulkanen. Da var det bare aa ta sekken paa ryggen og starte paa turen opp. Allerede i den forste bakken fikk vi en forsmak paa hvordan turen opp kom til aa bli, nemlig TUNG! Aina merket fort hoydesyken og maatte desverre snu. Monica ble med henne tilbake til Xela. Da var vi bare tre Geckoere, Ayla og Carlos igjen, i og med at Ingrid valgte aa bli hjemme pga hoyden.

Etter ca tre timer med blodslit, tok vi en velfortjent lunsj bestaaende av brod med peanottsmor og syltetoy + potetsalat og guacamole. Vi fikk ogsaa tid til en liten hvil. Hoyden tar virkelig paa! Klokken halv fem paa ettermiddagen, ca 6 timer etter vi startet aa gaa, var vi fremme paa plassen hvor vi skulle campe den natten. Alle kjente paa kroppen at vi var hoyt oppe og at lufta var tynn. I vaart telt sovnet vi allerede for middagen som ble servert litt over aatte.

Etter noen timer med daarlig sovn pga kyr som syntes det var veldig goy aa raute utfor teltet, og pga kulden, ble vi vekt klokken tre. Da var det bare aa hoppe i resten av klaerne og starte paa den siste biten av turen opp til toppen av Tajumulco. I stummende morke klatret vi tungpustet opp de siste hoydemeterne. Og da vi skjonte at enden var naer, brukte vi de siste kreftene vi eide paa aa krype opp til Sentral-Amerikas hoyeste punkt. Og tro det eller ei, av de 23 personene som fullforte turen var vi to de forste! Og hakk i hel kom Magdalena og Ayla. Vi fire nordmenn parkerte alle gringoene (Amerikanerne) som var med, creds til oss for det! Det var tilogmed en dame som spydde seg hele veien til toppen. Det sier vel litt om hvor slitsomt og hoyt det faktisk er.

Paa toppen fant vi fram soveposene og satte oss godt til rette for aa se paa soloppgangen. Det aa se sola dukke opp av skyene langt borte i horisonten var et fantastisk syn, og fikk oss til aa innse at det faktisk var verdt blodslitet!

Nedturen gikk fort, og etter aa ha pakket ned leiren, var det bare et par timer for vi var nede ved foten av fjellet igjen. Etter en kort lunsj, tok vi bussen hjem til Xela.

Vel hjemme var vi utslitte og trotte. Nina fikk feber og Ragni slet med forkjolelse. En slik fysisk belastning har ingen av oss opplevd for, og kommer vi (forhaapentligvis) ikke til aa oppleve igjen. Men det var verdt det. Hver eneste meter.

I dag har Ragni vaert paa skolen, mens Nina laa hjemme med feber. Formen er bedre naa, saa snart skal vi ta turen til en sjokoladefabrikk rett utenfor Xela, for aa se paa produksjonen og provesmake.

Bildene fra turen kommer senere idag, saa folg med! :-)

- Nina & Ragni

Hasteinnlegg

Sat, 04 Jul 2009 01:27:34 GMT

Hola!

Nå er det ikke lenge til vi setter kursen mot Sentral-Amerikas høyeste fjell, klokken halv fem i morgen tidlig starter vi. I går var vi på skolen, og siste delen av dagen tok vi turen til kirkegården her i Xela, av alle ting. Den var gigantisk. På ettermiddagen dro Nina, Monica og Aina til en fotballhall og spilte fotball med noen lokale gutter, mens Ragni, Ingrid og Magdalena hørte på et foredrag med en som var geriljasoldat under borgerkrigen.

Kvelden ble tilbrakt på salsakurs for Aina, Monica, Ingrid og Nina, mens Ragni og Magdalena chilla. Etter Monicas og Ainas time, dro vi en liten time på salsaklubben "la rumba" for å danse.

I dag dro vi alle sammen på en Kaffefinka en time utenfor Xela. Der fikk vi se hvordan de produserer kaffe, og fikk vite litt mer om borgerkrigen.

klokken fem dro vi som skal på fjellet, til Quetzal Trekkers, for å få info og det utstyret vi trenger. Vi fikk masse klær og nå er vi klare for å bestige fjellet.

Etter helga kommer med oppdatering og masse bilder, hvis ikke vi kreperer på tur opp. Ønsk oss lykke til og kryss fingrene!

- Ragni

"Nina klarer ikke aa staa oppreist!"

Thu, 02 Jul 2009 01:07:03 GMT

Dagen i dag begynte noe tidligere enn forventet, naermere bestemt klokken 03.20. Da hadde Nina saa store smerter i magen at hun maatte vekke Ragni. Det viste seg fort at smertene var for store til aa ignoreres, i og med at hun ikke engang klarte aa staa! Vi hadde ikke andre valg enn aa hoppe i klaerne og komme oss til basen, fort som fy. Nina saa ut som ringeren i Notre Dame, der hun omtrent kroep den korte veien fra Angelica til basen (og til alle som er skeptiske til nattlige utflukter, hadde vi ikke saerlig mye valg, og det gikk bra).Vel framme med porten var det bare aa dinge paa og haape at Einar, Helene eller Ayla sov lett. Ganske fort kom Helene i doera og lurte paa hva som skjedde. Det eneste Ragni fikk fram var: " Nina klarer ikke aa staa oppreist".

Smertene virket saa alvorlige, at det bare var aa ringe Anabella som raskt kom og hentet Nina, Ragni og Helene for aa ta oss med til sykehus. Paa det foerste (!) sykehuset ble Nina undersoekt av en kvinnelig lege, som mistenkte smertene som nyrestein. Men i og med at de ikke klarte aa faa tak i en spesialist foer klokken seks, hastet vi videre til neste sykehus. Her ble det tatt urinproeve som viste at det ikke var nyrestein likevel. Det var imidlertid ikke mulig aa finne ut hva det var, saa Nina fikk seg en STOR sproyte med smertestillende, foer vi dro tilbake til basen. Hun fikk ogsaa resept paa antibiotika. Da vi ankom basen igjen var klokka blitt over seks, og det var under en time til vi skulle moetes paa skolen for aa dra til en landsby utenfor Xela. Nina fikk ikke lov aa bli med, naturlig nok, og ble hjemme sammen med Einar.
Resten av gjengen kjoerte med Martin til en landsby hvor vi fikk se hvordan folk bodde og hadde det etter orkanen Stan som oedela alt der i 2005. Ting var begynt aa komme paa rett kjoel, men enda gjenstaar det mye foer ting blir som foer. Vi besoekte en skole med 40 elever i alderen 6 til 14. Det var kjempesoete unger som ble glade for aa faa besoek av hvitinger med medbragte fotballer. Landsbyen ligger paa over 3000 meter, saa vi fikk en liten forsmak paa hvordan det vil bli aa klatre opp Tajumulco, som ligger paa 4220 meter over havet.

Vel nede igjen ble det lunsj og chill, foer vi hadde en samling paa basen med diskusjon om bistand.
Naa sitter vi paa en internettcafe og snart skal vi spise middag. Vi er som vanlig ganske spente paa hva vi faar.
Og til dere som lurer, alt gaar bra med Nina. Hun er smertefri og ligner ikke lenger paa Quasimodo.

- Nina & Ragni

PS: Se bilder fra de siste dagene i innlegget under!

En av guttene ville imponere de norske jentene, og klatret opp flaggstanga

Jenter med kamera var populaere greier

Bildespesial

Wed, 01 Jul 2009 21:41:43 GMT

Finn Ragni.

"Sola i Gua er best synes vi!"

Paa shopping.

Jenter i "el parque central".

Samlingstund paa hostel doña mercedes.

Nina og instruktoren danser Salsa.

Stranda i Champerico.

Fotball med lokale gutter.

Det er trangt i bussen. Det fikk Ingrid erfare.

Nina og Ragni

Josê, tanteungen til Angelica, som forresten bor sammen med oss, men i en annen del av huset

Paa lasteplanet til pick-upen som fraktet oss opp til de varme kildene

Magdalena, Ayla og Ingrid i Las fuentes de Georginas

Fredag til tirsdag

Wed, 01 Jul 2009 03:47:45 GMT

Det har gatt en stund siden vi har oppdatert bloggen, men nå er vi her igjen.
På fredagen danset vi salsa. Anabella og Carlos var også med. Til å begynne med var det litt flaut, men etterhvert sto vi hele gjengen på linje å prøvde så godt vi kunne å holde følge med instruktøren som lærte oss grunnleggende salsatrinn. Da vi skulle danne par var Nina så heldig å havne med den kjekke instruktøren, mens Ragni først danset med en mann som dumpet henne for en shot med Tequila, så med en gammel gubbe med ølmage, og til slutt en skikkelig gris. Etterhvert ble salsaen byttet ut med discotekdans, til noens store lettelse. Men artig var det, salsa eller ei!

Lørdagen sto vi grytidlig opp for å dra ned til stranda. Vi kjørte chickenbus nedover, noe som var veldig trangt. Når bussene er fulle, presser de enda dobbelt så mange inn der, og folk sitter i midtgangen og på taket. Helt villt.
Jo lengre ned mot kysten vi kom, jo varmere ble det, og da vi var framme var det bare å hive av seg alle klærne på den svarte stranda og hoppe ut i havet. Det var utrolig deilig!
Bølgene var forresten skyhøye, og det var skikkelig skummelt. Men skummelt = artig!
Etter lunsj ble noen av oss jentene med en gjeng lokale gutter og spilte fotball. Det var skikkelig gøy, men også skikkelig slitsomt. Men det var utrolig koselige gutter :-)
Tiden gikk så fort, og vi hadde det så artig at vi bestemte oss for å bli nede ved kysten over natta. På kvelden fant vi oss en liten restaurant og spiste middag der. Etter middagen dro Nina, Aina og Monica ut for å sjekke livet, mens Ragni og resten av gjenget ble inne på hotellet og hadde vannkrig.

Søndagen sto vi alle opp klokken 6. Noen av oss dro for å ta et morgenbad, mens andre syns at det var litt tidlig for sånt kl. 6 om morgenen. Klokka 7 dro bussen vår opp igjen mot Xela. På veien stoppet vi ved Xocomil Waterpark, en av verdens beste og største badeland. Gjett at vi ble 10 år igjen der! Det var utrolig morsomt!!
Da bussen dro videre var det utrolig trangt, og vi hadde på et tidspunkt folk på fanget hele gjengen. Og Ingrid var så heldig at hun hadde ansiktet sitt rett under armen på en mann. Virkelig HELT oppi. Heldigvis for henne luktet han parfyme og ikke svett guatemalteker!
Vel hjemme i Xela møttes vi geckoene i parken for å kose oss. Det inkluderte et maaltid på Mc Donalds for oss som ikke var helt fornøyde med maten i vertsfamilien. Og som Magdalena ville sagt det: "Det var utrolig godt med en skikkelig god, norsk burger!"

Til frokost idag fikk vi bønnerbæsj, som vi kaller det. Det er helt ubeskrivelig stygt, og Nina klarte selvfølgelig ikke holde det for seg selv, og måtte spy ved matbordet. Selv om brekningene var kraftige, nådde heldigvis ikke spyet ut, noe vi var glade for begge to. Idag var det første "skoledag". Vi møttes kl. 8 for å treffe lærerne våre. Nina fikk en koselig dame som heter Mariory, mens Ragni fikk en artig mann som heter Mario. Skoledagen i seg selv var ikke særlig festlig, i og med at man alltid første dagen går igjennom uregelrette verb og sånne ting. Men det blir nok bedre etter hvert :-)
I kveld skal vi spise middag på skolen, i og med at den ble utsatt til idag. Det blir en slags fest med god mat og litt dansing. Vi gleder oss!

30.06.09

Festen i går var koselig, med god mat og litt dansing. Det ble tidlig kveld, for de fleste var enda slitne etter helga.
I dag var det skole fra åtte til ett, med enda mer verb-bøying osv. Etter lunsj dro alle sammen + Carlos på tur til de varme kildene, Las fuentes de Georginas. De ligger et lite stykke utenfor Xela. Den siste delen av turen opp måtte vi ta på lasteplanet til en pick-up. Det var svingete og smale veier, men vi kom oss hele både opp og ned. Oppe med kildene var det kjempeflott og vi kosa oss masse i flere timer. Vannet holdt en temp. på minst 40 grader!
Nå er Nina og Ingrid på salsakurs, mens Ragni sitter på basen og oppdaterer blogg! I morgen drar vi til en liten landsby på dagstur.

Bilder kommer senere i morgen, vi LOVER!

- Nina & Ragni

26.jun.2009

Fri, 26 Jun 2009 18:36:40 GMT

Som vanlig begynte vi dagen med å spise frokost, før vi gikk opp på taket for å snakke litt om Guatemalsk historie. Klokken halv elleve dro vi jentene ut for å shoppe litt. Noen fikk seg et par sko, andre kjole, mens vi fikk bare postkort og armebånd. Etter lunsj dro vi til Escuela Ulew Tinimit for å fylle ut et søknadskjema angående spanskundervisningen på skolen. Klokken halv tre dro vi til Angelica for å flytte inn hos henne og barna hennes. Vi var skikkelig spente. Vel "hjemme" fikk vi treffe Gustavo for første gang. Han var kjempekoselig og lett å prate med. Før middag, prøvde Blancita å lære oss noen spanskgloser fra spanskboka hennes fra første klasse. Vi fulgte med så godt vi kunne.

Middagen ble servert klokken sju og bestod av stekt egg og tortillas. Under middagen løsnet det og vi forsto dem og de oss. Det ble en del tegnspråk og enkle ord, men det viktigste kom fram.
Etter middag dro vi til Central Park for å møte de andre Geckoene og for å snakke om de første timene i vertsfamiliene. Vi slappet av og tok oss etterhvert en tur på en utekafe. Før vi dro hjem igjen, hang vi i "ringen", midtpunktet i parken, hvor vi pratet litt med guatemalsk ungdom. Allerede halv elleve lå vi i senga og sov.

Nå sitter vi på basen sammen med de andre Geckoene. I morges fikk vi Cornflakes og melk til frokost. Melka smakte skummetmelk, og vi var veldig fornøyde. Nå skal vi snart tilbake til familien og spise lunsj, og etter det skal vi Geckoene dra på et shoppingsenter for å finne oss noen kule klær til middagen vi er invitert til på skolen i kveld. Vi skal avslutte kvelden med å dra ut for å danse salsa. Det kan bli interessant.

I morgen skal vi på stranda å bade. Vi må ta chickenbus herfra, noe som tar ca to timer. Det blir gøy!!

- Nina & Ragni

Ps: Framover blir det nok litt vanskelig å blogge hver eneste dag, i og med at vi ikke har tilgang på pc i vertsfamilien, men vi skal oppdatere så ofte vi klarer og kan! Følg med ;-)

Ps 2: Bilder kommer senere