Øystein og meg

Birgitte og Mattis 

Christina og Petter

André og Caroline til høyre på neste bilde

Koneklubben

Biljard på officers clubb på basen ... et lokale fullt av menn i flightsuits ;)

Øystein ble med meg siden jeg syns det var så skummelt å møte nye mennesker. hehe, han tok med seg puggemateriale til flyving dagen etter. Takk for dét! Det var ikke så skummelt, treneren var superhyggelig og cheerleaderne gav ingen stygge "hvem tror du at du er" blikk! I kveld skal de heie på noen kamper så jeg tenkte å dra og se på de i kveld også. Det er en stor drøm å være med, cheerleading i USA! 

Eller hvor sliten man er når man må jobbe, men så veldig våken man er når man skal sove.

1. se denne gutten:

Som jeg nå offentlig kan si at er kjæresten min ^^ Her er vi på countrykonsert med Blake Shelton som synger footloose i Footloose-filmen. (se link nederst)

2. Studere - lese - pugge (her leser jeg opp huskelappene til øystein og han forklarer punktene)

Øystein studerer for å bli pilot og jeg studerer psykologi

3. Spise sunn og god mat - (denne sandwichen har avokado, søtpotet, kylling og mozzarella og var en lykke)

 4 ... og trene masse. (her med proteinshaken med jordbærsmak)

Jeg går rundt og er konstant støl, forelsket og mett. 

Følelsen av å savne noen kan til tider virke uhåndterlig. Det kan gjøre nesten vondt. Er man løsningsorientert kan man kanskje klare å møtes og minske savnet, men det er ikke alltid og til en hver tid at dette er et alternativ. Da er det lett å bli frustrert og lei seg. Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal takle savnet. Nå i julen er det mye som bringer savn. Vi har ikke juletre, tante er ikke her lenger, og noen nære og kjære er langt unna. Hva gjør man? Fokuserer man på det som er godt, eller lar en seg selv føle på savnet, føle på smerten av at noen ikke er her eller er for langt borte? Uansett hvilken vei man vender her i livet er det alltid noen en vil savne. Noen ganger vil det være sammenkomster hvor det føles ut som nesten alle er samlet. Noen ganger vil man se på bilder og for et lite øyeblikk føle at den man savner er litt nærmere. Noen ganger kan fokus på hva man har her og nå lette på savnet, mens ofte er det håpet om at en vil møtes igjen i fremtiden som takler savnet best. . Kanskje er håp savnets motgift.

Meg

Denne fra Cubus salg 150 kr

Denne fra Cubus salg 99 kr

Denne fra Pieces kr 399



Disse fra Nine West - behagelige og matcher innsiden av jakken når jeg bretter opp armene :)

I dag da jeg sleiket bakebollen for muffinsrøre innså jeg at jeg er flink til å nyte livet. Akkurrat her og nå, ingen bekymringer. Der og da hadde jeg det bare godt. Og sånn er det med mange ting i livet mitt. Jeg higer etter det som gir nytelse og glede og lykke og har forstått at det er mye som er innen rekkevidde. For lenge siden skrev jeg et innlegg om at jeg ikke taklet å ha det bra. Jeg var så vandt med å føle meg elendig og jeg trengte problemer for å holde på den følelsen. For selv om det ikke var en god følelse, så føltes det trygt. Å dra seg selv ut av tilværelsen og satse på en god følelse som kunne ende i skuffelse var uforutsigbart og skummelt. Nå prøver jeg å gjøre valg som gir gode følelser. Jeg prøver å slippe gode folk innpå meg, vise følelser til andre, bry meg om det jeg kan gjøre noe med, lager god mat og sunn mat, se filmer og serier jeg liker, slappe nok av og holde med aktiv. Når det kommer til muffinsrøren så er jeg kanskje litt FOR flink til å nyte livet inniblandt. Men selv om jeg der og da ikke lar noe forstyrre den gode følelsen, så prøver jeg å tenke på hvordan jeg skal kunne være glad g lykkelig på lang sikt også. Ikke bare her og nå. Jeg tror det er viktig.

Every now and then kommer Vårin på besøk og lager spinatpai, og det er dagens høydepunkt.  Jeg elsker den, og klarer aldri å lage den like bra. Den inneholder, egg, mager kesam, spinat, fetaost og krydder. De som gjør smaken er muskatnøtt og cumin. Bunnen lager hun sunn og chrispy med kruskakli, havrekli, sannmalt hvete, sesamfrø og linfrø, margarin og vann som hun knar sammen. Det er sykt enkelt men Vårin sin er alltid best!

Thanatos: hat- eller ødeleggelsesdriften!

Klare for bursdagsfeiring! Yngve er sykt flink til å pose!

Videre gikk kvelden på Luux og senter av dansegulvet. Etter å ha tråkket glasskår-akkupunktur inn i skoene i noen timer var fødtene passe ømme og vi gikk hjem i motvind og sidlengsregn. Glissvåte og kalde klaimet alle at det var en bra kveld... og i nattens skiftende timer ble Elin endelig 20 år - noe som betydde bursdagsfest og enda en kveld med gøy!

Kjole fra Nelly, skjørt fra Banana Republic.

I psykologiboken står det om kjærlighet. De viktigste faktorene er fysisk tiltrekning, nærhet, likhet, familiæritet (noe kjent) og overføring (tilpassning).

Men det står også at det finnes 3 forskjellige typer for kjærlighet. Det er lidenskapelig kjærlighet, som karakteriseres som intens og med sterke, ambivalente og krasjende følelser (lik det vi kaller en forelskelse) Det er livsledsager- kjærlighet, som bygger på tillit, omsorg, tolleranse av negative sider, og det er den hengivne kjærligheten som kommer av en emosjonell tone og engasjement.

Men kan man bli lykkelig av bare en av de?