Å pakke ut er som kjent hundre ganger så kjedelig som å pakke. Jeg hadde en god del saker og ting og klær.. Jeg ble aldri ferdig med å pakke ut. Mamma klarte ikke å la være å pakke ut den svarte for meg.




Etter en dag hjemme, satte jeg meg på bussen og senere på toget, og endte opp på Voss! På Voss var det nemlig landskappleik, og masse fine mennekser jeg har savnet mye. For eksempel Inga!! Og Ragnhild, Randi, Sina, Martine, Mette, Kristine og Thea. Også ble jeg kjent med flere fine mennesker, spiste pølser, danset, drakk øl og bada. Veldig vellykket helg.

Også var jeg på en koselig grillfest hos Ronja!

Det var Stine også!

Også var det tilbake på Vinstra, og alt var flott flott flott!

Og nå er det februar, og jeg har vært hjemme kjempelenge og alt er normalt igjen. Det er 2011. Utvekslingen min var over i fjor, og det virker veldig lenge.

Det å komme hjem var rart på mange måter. Å plutselig være tilbake i Norge etter så lang tid, og etter å ha sett frem til det så lenge, det var veldig spesielt. Familien min kom å møtte meg på Gardermoen, og det var veldig koselig å treffe dem igjen! Jeg husker jeg synes begge søstrene mine var blitt veldig store, spesielt Ragnhild! Var rart å høre norsk overalt igjen, og jeg synes det var spesielt rart å høre norske stemmer på TV og radio. Norske butikker, norsk natur, norske mennesker, dere aner ikke hvor merkelig det var å se alt sammen igjen! Og det som var rarest var kanskje hvor ...vanlig det var. Varmtvann i dusjen tenkte jeg kanskje over de første par gangene, men nå tenker jeg på det som en selvfølgelighet igjen. Jeg hadde litt problemer med å snakke norsk i starten, det falt seg liksom ikke naturlig, men det gikk fort over. De første ukene var jeg veldig travel, og jeg rakk ikke tenke så mye på Panamá. Når folk spurte om Panamá synes jeg det var veldig vanskelig å svare (det synes jeg fortsatt), fordi det er jo tross alt ikke en 2 ukers sydenferie det er snakk om, det er et helt år med masse nye inntrykk, nye venner, nye erfaringer, en ny hverdag og en helt ny versjon av deg selv.

Å komme tilbake til dagliglivet på Vinstra, med hybellivet, gode venner, fester, skolen osv. var helt fantastisk! I begynnelsen var jeg stort sett glad hele tiden, det var bare så godt å være tilbake igjen. Første gangen det gikk opp for meg at det faktisk var en del ting jeg savnet fra Panamá, var når vi var på re-orientering med AFS. Vi hadde en "aktivitet", som gikk ut på å legge seg ned på gulvet, lukke øynene og slappe helt av, mens en av lederne ba oss om å tenke på forskjellige ting fra utvekslingen vår. "Og nå er det over.." avsluttet han med. Jeg var ikke den eneste som gråt en liten skvett kan jeg love dere. Re-orienteringen var generelt veldig bra, var godt å snakke om året med noen som faktisk forstår, fordi et utvekslingsår er noe man ikke egentlig kan forstå før man har gjort det selv. Også veldig gøy å sammenligne AFS i de forskjellige landene, spansk"dialekten" vår,  og ikke minst historier om gale latinos! Veldig mange koselige mennesker, og en del av dem har jeg truffet igjen gjennom AFS, fordi jeg er frivillig i AFS nå. Var på deres store høstseminar i fjor høst, og for litt over en uke siden var jeg leder på Midtårsopphold for mange av dem som er i Norge med AFS nå. Veldig moro og givende, anbefaler det for alle hjemkomne AFS'ere.

Den lykkeboblen over å ha kommet hjem er for lengst over, og livet går sin vante gang. Jeg har endelig fylt 18, jeg er i gang med forbredelser til russetiden, merket at jeg har vært bort fra gehør et år, jeg har feiret norsk jul igjen (jippi!), fått 6'er på spansk muntlig, vært med å holde nyttårsselskap, hatt gode dager og ikke så gode dager. Jeg savner Panamá, litt, hele tiden. Jeg er dritt lei av kulde og snø, og det kunne vært godt med en laaang ferie, som de har i Panamá nå. Jeg savner familien min, og spesielt Ayomi, som virkelig ble som en lillesøster for meg. Jeg savner patacones, empanadas, ris og bønner til middag. Jeg savner Rachel, Rie, Karine og Janine, og jeg savner Didier og danseguttene! Jeg savner reisingen vår, Costa Rica-turen, Panamá City- turer, og de maaaange isla-turene! Jeg savner det å savne Norge! Jeg savner å snakke spansk! Jeg savner rett og slett å være utvekslingselev, fordi det var fantastisk.