Dagen før avreise! Dagen har vært så utrolig bra. Startet med å dra på jobben til en venninne for å fikse håret mitt og fikk med et par hårprodukter med til Mexico. Ble kjempe fornøyd med håret! Var så lei over å ha forskjellige hårfarger i håret, så var deilig å få ordnet med EN farge i håret.

Senere hadde min fantastiske kjæreste planlagt en kjempe herlig kveld for oss. Han er så herlig! Vi drog på Daikai og fikk 90 minutters massasje hver, noe som er det deiligste jeg har vært med på. Virkelig profesjonelt, og ryggen min føles 10 tonn lettere. Dette ble sikkert rart skrevet, men ikke lett å blogge når en sitter rett over meg og snakker høl i huet på meg :P

Da er koffertsamlingen min komplett. Er helt utrolig hvordan man kan bli påvirket av jobben sin. Skulle aldri trodd at jeg skulle bli koffert-hjernevasket, men det har jeg uheldigvis blitt. På 1 år har jeg klart å skaffe meg 4 kofferter fra jobben. Det kommer jo nye og bedre modeller hele tiden, og man vil jo ha det nyeste og beste - spesielt når man står og skryter av produktene 11 timer hver dag i en lang periode. I dag fikk jeg min kjæreste Cosmolite i sølv! Den er så fiiin! For ikke å si superlett...

Jeg har ihvertfall prøvd så godt jeg kan å pakke, men jeg hater virkelig dette med pakking. HATER det! Jeg SUGER på å være rasjonell og fornuftig når det kommer til pakking. For 14 dager har jeg til nå pakket ned 16 kjoler + 4 strandkjoler, 8 shorts, 15 topper... Og jeg turte rett og slett ikke å starte med å pakke ned sko og vesker. Dette går jo til helvete. Jeg SKJØNNER at jeg må starte en elimineringsrunde snart, men det er så TILTAAAK! Somebody help me...

Klokka 05: i dag våknet jeg opp til: " And IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII will aaaaaaaaaalways loooooooove yooooooooooooooooooou. " Trodde jeg drømte om at jeg holdt på å bli døv, men det var visst en gjeng med retards utenfor som absolutt skulle briefe med høyttalerne i bilen som holdt på å SPRENGE. DA angret jeg virkelig på at jeg sov med vinduet oppe. Hvem i helvete har på Whitney's Houston's kjærlighetsballade på FULL GUFFE kl. 05:00 på morgenen?! Det var helt forferdelig. Jeg jublet inni meg da jeg hørte fra naboen ovenifra: KAN DERE SE TIL HELVETE Å FÅ SKRUDD AV DEN DRITTEN?! De neste 3 timene før jeg måtte opp, hadde jeg selvsagt mareritt om et eller annet unødvendig. Det resulterte igjen i at jeg ikke hørte vekkerklokken kl. 8, og måtte sprette opp 08:50, hvor jeg hadde 10 minutter på å ordne meg. En aldeles fantastisk start på dagen!

Fant litt småtteri i pausen min. Kan virkelig ikke beskrive hvor god følelse shopping gir.

er mitt nye speilreflekskamera :D

Enhver jente kjenner vel igjen følelsen av å ha sett noe fint, prøvd det på og ikke klart å legge det fra seg - uansett pris på varen og om man enten har råd eller ikke. Denne jakken var nemlig et slikt tilfelle for meg. Den var for meg definisjonen på perfekt, og etter å ha lagt den fra meg samt gått en tur rundt senteret var jeg nødt til å dra tilbake for å adoptere den. For en skatt!

Ettersom tiden går blir man klokere. I hvertfall de fleste av oss. Man prøver å feiler. Man finner ut hvor man egentlig vil, hvor man egentlig hører til og hva man egentlig vil og ønsker her i livet. Noen finner seg selv tidlig, mens andre faktisk aldri finner seg selv. Mange av oss stifter flere bekjentskaper gjennom livet og blir kjent med ulike folk. Noen har de samme, gode vennene gjennom hele livet, mens andre bytter venner så ofte som mulig.

Man kommer til et punkt i livet hvor man har prøvd og feilet så mye at man begynner å innse enkelte ting. Valg man har tatt tidligere som man innser kanskje ikke var så riktige allikevel. Utelatt personer man kanskje egentlig ikke skulle utelatt. Man begynner å tenke over hvem som virkelig har betydd noe, og hvem som virkelig har behandlet deg som om du betød noe, og hvem som virkelig har respektert deg for den du er og hva du tror på. De kan kanskje ha gjort sine feil, men det er helheten som betyr noe. Hvem som virkelig har verdsatt deg og hva du har gjort for dem. Rett og slett en aha-opplevelse.

Personlig kan jeg telle på én hånd hvem jeg virkelig vet bryr seg om meg, setter pris på meg og som jeg vet uansett støtter meg når det komme til mine ambisjoner og mål - uansett om de kanskje ikke har de samme ambisjonene selv. Støtte og forståelse - er det som betyr noe er det ikke? Som man sier - gode venner er sjeldent these days. Og hva folk definerer som gode venner er vel også meget forskjellig.

Man bør virkelig sette seg ned og tenke gjennom hvem som virkelig har stilt opp for en gjennom tidene. Noen har virkelig ALDRI hørt om "gjør mot andre som det du vil de skal gjøre mot deg". Mennesker har en dårlig vane av å ta ting og personer for gitt. Å velge å droppe de som virkelig bryr seg om en, og heller prioritere de som egentlig bare drar deg nedover. 

Jeg har per dags dato to kategorier med venner: En hvor jeg tar alt som blir sagt og gjort med en klype salt. Jeg orker rett og slett ikke å sløse bort tilliten min der, fordi jeg vet at det ikke finnes et snev av fenomenet tillit og seriøsitet der - men det er personer jeg kan ha det gøy med. Enkelt og greit. Jeg er glad i dem på en bisarr måte og prøver å gjøre mitt for at de skal ha det bra - men det må virkelig mye til for at jeg skal stole på mennesker i denne kategorien. Og det er vel i denne kategorien det også befinner seg en smule falskhet. Det virkelig gullet og noe av det mest verdifulle et menneske kan inneha befinner seg i den andre kategorien. Det er disse man kommer til å ha med seg gjennom resten av livet.

Man lærer seg hvem personer egentlig er, og for å være ærlig er det trist når sannheten kommer frem til tider. Folk er flinke til å si én ting, mens handlingene tilsier noe helt annet. Noen er så iskalde at du ikke fatter at det faktisk går an å være slik. Jeg sier bare... Karma. Man får som man fortjener til slutt. Det er ikke vanskelig å forstå at de som snakker dritt om alle sine beste venner faktisk snakker dritt om deg også. Jeg har vært svært flink til å smelle med kjeften selv, men som mange andre kommer man til et punkt hvor man angrer på ting man har sagt & gjort, og velger heller å "make things right " - noe som faktisk aldri er for sent å gjøre.

Så er det utrolig trist hvor mye press som finnes der ute. Gruppepress. Og i tillegg til hvor svake mennesker kan være for dette. Man vil bli akseptert, man vil føle at man tilhører et sted og man vil ikke bli sett ned på - og dermed gjør man det alle andre gjør uten å tenke om det virkelig er noe man selv vil. Hva kan man si? - Vær deg selv, og stå for det du selv tror på. - Tydeligvis mye enklere sagt enn gjort. Dine virkelige venner vil respektere deg om du velger å ikke følge strømmen. Om de velger å slenge med leppa bak ryggen din og utestenge deg fordi du velger å gå din egen sti - sier det faktisk mer om dem enn om deg.

Haha - ja, det skjer mye i min hverdag for tiden, og det er litt vondt å se på hva som egentlig foregår rundt omkring. Da er blogg en fantastisk ting å ha - hvor man kan gi uttrykk hvor sine følelser. Fab!

God natt.

Jeg har vært en MASKIN i dag. Er forbauset over meg selv egentlig.

Stakkars guttene jeg sitter og leser med. De fikk gjennomgå da jeg kom hit med solbrillene i hånden og humøret mitt. Haha. Snille gutter som er på tur og kjøper en grillpølse til meg. What a great day, people! Vet jeg virker helt på trynet nå, men jeg er bare HAPPY. Det er LOV :)