Først var det lufting for å være sikker at han ikke må ut når han er klissbløt, for kan jo bli syk han å. Så var det rett i dusjen, masserer han alltid når man dusjer han, for han syns det er så godt og jeg får i tillegg ut all dritten fra pelsen hans.

Så var det tørking og hårføneren, han elsker å bli blåst på. Lille gull som liker det rareste.

Nå har han fått smake på litt grill ribbe, så håper magen hans takler det og at vi ikke får noen uhell. Må jo la han smake, vi må jo fotsette å teste ut hva han kan og hva han ikke kan spise.

Nå ligger han fornøyd i gangen og sover, kanskje det blir en tur litt senere før senga kaller.

- Therese -

Såret ser utrolig fint ut, ikke noe puss å se eller noe rødhet på. Det å gi tabletter har gått også bra, men han er veldig glad i pølser og det er i de vi gjemmer tablettene, så de går ned på høykant!

Ellers virker han litt mer rolig, ligget for det meste å fulgt med da jeg malte. Men reagerer fortsatt veldig på terrieren som gneldrer som bare det, men er jo ikke lett å ikke reagere da den provoserer. Ser jeg hunden, går jeg en annen vei.

SÅ det blir spennendes ned neste dagene, se hvordan han blir. Håper han blir en rolig, trygg og balanser hund.

- Therese -

Så vi diskuterte med dyrlegen om hva vi skulle gjøre videre, om vi skulle fortsette med sprøyta eller gå over til chip eller permanent. Så etter mange diskusjoner her hjemme, hva vi skulle gjøre og den dagen Kompis dro meg over ende fordi han SKULLE absolutt bort  til noe, som da ente med masse blåmerker og sår rygg, så ble det til at vi tok permanent.

Så nå er det gjort, han ligger på kontoret sammen med Tore, slapper av, sutrer litt over det. Han har jo tross alt en lampeskjerm rundt huet, det murrer vel baki der stakkar.

I hvertfall har vi fått med oss antibeotika tilfelle det skulle komme noe borti der og smertestillende sånn at han ikke skal ha det vondt.

Verdens dyreste og peneste lampe!

- Therese -

• Han maser ikke like mye.
• Han roer seg mye fortere ned enn hva han pleier.
• Er sjennerelt mye mer rolig og mer sikker og glad gutt.

Så vi føler at vi har gjort det som var riktig for han. Har jo hørt av folk at han er som en ny hund, veldig forandret og det til det gode.

- Therese -

Så da bestilte vi time hos dyrlegen for å høre hva vi kunne gjøre for han, for det kan umulig være godt for han å være sånn hele tiden og overkåt konstant. Hadde du klart det?

Vi fikk time sånn at vi kom da de åpnet for å gjøre det lettere for vår kamerat, slippe å se så mange andre. Å jeg må si at jeg setter så stor pris på de som jobber der, han var jo stressa og helt gal, men hun ville ikke dope han ned for å undersøke han, slik som de andre vi hadde før! Hun tok seg tid med han og gjorde det som var best for han. Så hun tok full kontroll på han, skjekka ørene, munnen og ører etc.. Fikk vaksinesprøyte for i år. Så snakket vi om det at han var så urolig, og hun var enig i at det var lurt å prøve å se om det ville hjelpe på han, for hun mente også at det ikke kunne være så godt for han å være så stressa. så han fikk en sprøyte,sånn at han ble kjemisk-kasterert. Den vil vare i 3 mnd, så får vi se da om den har noe virkning på han. Hun sa at det kunne gå veldig gradevis eller at det han ble plutselig akutt mye roligere. Har hvertfall skrevet ned en liste på hvordan han er nå og så får vi se om 3 mnd, for da skal vi tilbake å se om han skal få en ny sprøyte, gå videre med permanent eller om vi skal slutte.

Tillegg har det vært så fint vær ute, så jeg bestemte jeg for å måke vekk en del av snøen som ligger på verandaen slik at jeg kan sitte ute å nyte sola litt. Å han var behjelpelig han, begynte å grave der snøen var hardpakket for så å rulle seg rundt, spise masse snø og bare slappe av.

Vi koste oss lenge i sola.

La godt merke til at han har fått så store poter og at jeg må finne frem saksa for litt klipping. Er så rart å gjøre det så ofte, fordi før så hadde han så lite pels og tankene gikk rundt at han måtte få tilbake alt igjen, men nå må vi fjerne.

- Therese -

Til jul fikk han en fin madrass av "bestemor" som han skulle ha i buret sitt, denne fikk ikke være helt i fred. Da vi skulle bort en snar tur på butikken og ikke kunne ha med han, så tok vi ut puta og la den på utsiden, men da vi kom hjem igjen hadde han på en merkelig måte fått den inn i buret, lagt den helt ned, lagt seg selv oppå og så begynt å spise litt på den. Så da bestemte vi oss for at neste gang skulle vi ikke ta puten hans ut. så da vi kom hjem igjen, så fant vi den ene duntøffelen som hadde ligget oppå buret inni. Ikke hadde han rørt den, var hel og fin, puta hans var som sist.

Vi fikk en god overraskelse, så vi har nå prøvde 2 ganger til, latt han være i buret sammen med tøffelen, ingenting har blitt ødelagt!

Så da lurer jeg på hva som har fått han til å bli så rolig av en tøffel?

Er det lukten av oss han lukter og blir rolig av?

- Therese -

Nettopp servert han kveldsmaten med litt reinsdyrmat, det gikk rett ned, sleiket bollen ren, var ingen smule der gitt. Å han som ikke har giddet å spise om dagen fordi det er så mange tisper med løpetid rundt her, sitter for det meste ved døra eller verandadøra hinter om å komme ut for å kose seg litt han også.

Håper han ikke er like ille hver gang, men dette er første gangen han har vist så stor innterresse for disse damene i nabolaget, stakkars, er ikke lett.

Er det noen der uten som har noen tips om å få ha litt rolig og avslappet mens det er som værst med mage løpske damer? (ikke kasterering eller kjemiskkasterering, det er foreløpig nei-tema)

- Therese -

På den forgje hunden jeg hadde, så var dette tegn på at det var ei tispe i nabolaget som hadde løpetid.

Ganske så slitsomt å høre på den pipelyden hans dagen lang, konstant masete og uroen han har i kroppen. Det er første gang han har reagert ordtlig på at det er noen med løpetid i nærheten, så håper han ikke blir like ille hver gang. Det trur ikke jeg klarer, det værste er denne pipingen han får til, den er sånn at man nesten ikke orker bikkja.

Stakkars gutt, er ikke lett når instinktene hergjer sånn i kroppen. Håper at det snart går over, for trur det ikke er så bra for han å gå så lenge med lite mat.

-Therese -

Det nye året startet veldig bra, kjempe fint vær ute, sol og varme!

Jo i går var det jo nyttårsfeiring for de fleste, og mange hundeeiere der ute er ikke spesielt glad for denne dagen. Det er mange hunder som er livredde, noen så redd at eieren ikke ser sine arme råd enn å dope ned hunden sin.

Må har jo jeg opplevd hvordan det er å ha en hund som er redd, for da jeg bodde hjemme oss mine foreldre, så ble familiehunden vår kjempe redd, å han ble såpass redd at de måtte dope han ned og sitte i kjelleren for at han skulle ha det best mulig. Det var veldig vondt å se på. Han var redd hele dagen, for folk klarer jo ikke alltid å holde seg til kl er tolv med å skyte opp, så han skvatt til hver gang han hørte de.

Så da jeg skaffet meg hund, så var min største frykt at han skulle bli skuddredd eller redd for rakketter. For jeg har jo ikke lyst på at hele nyttårfeiringen skal bli ødelagt eller at han skal være et nervevrak. Så i fjor var jo han bare 8 mnd gammel da han for første gang fikk oppleve rakketter. Det gikk jo kjempe bra det, vi var da bare inne. Så da kl var 12 så sto vi i vinduet å tittet på.

I år så ville Tore så gjerne ha han med, og han var litt redd for at bikkja skulle være hjemme alene mens vi var å skyt opp, så vi gjorde det sånn at vi dele oss opp, jeg tok med gjestene og turslet bort der vi skulle fyre opp og så skulle han komme etter, og vis Kompis begynte å reagere negativt, så skulle han snu og gå hjem.

De kom bort til oss, og da hadde noen allerede begynt å skyte opp en del, men han reagerte ikke på det. Vi hadde selv fått noen raketter fra faren til Tore (ettersom hunden der er livredd og de rømmer opp i skogen hvert år) som vi da sendte opp. kompis reagerte ikke på det i det hele tatt, han hoppet og var like glad, han rulla rundt i snøen og var den gale vinterhunden som han alltid er. Eneste jeg ikke likte var det at han hele tiden prøvde å fange stjernespruterne, så det ble til at vi ikke hadde noen flere enn 1.

Så nå sitter jeg lettet her og vet at jeg ikke har en redd hund som må dopes ned, og det er en stor lettelse! Er nesten sikker på at han hadde heller ikke vært redd om vi brukte kanoner heller.

Nå ligger han så lang han er å slapper av etter gårsdagen, det var folk her og han oppførte seg bemerkningsverdig rolig, man kunne prate rolig til han og trengte ikke å heve stemmen til han. Til og med besøket kommenterte at han var rolig, så det var godt å høre.

- Therese-

Han er jo en Flatte og de har jo svømmehud mellom "tærne" og han har en tendens til å masse snø mellom, så det blir mange kladder under der. Dette kan umulig være behagelig å gå med og det er fort gjort å få sår på potene.

Så da ble det potesokker på han, kommer nok til å studere de for å kanskje lage noen egne til han som er varmere og som holder mye fukt ute. Vi får se.

Søte hvit potesokker med refleks på!

- Therese -

God jul til dere alle sammen, nå har julaften vært og Kompis har fått gaver han også. Ny pute til å ha inni buret sitt, men må vel ta det ut da han skal være alene hjemme, han har den tendesnen med å gnage sunt alt av "stoff". Så vil jeg gratulere pappan til Kompis, Dennis med å bli tjenestehund!

Så har jo jeg skrevet for lenge siden ang utslettet han har på magen, så vi har vært mange ganger hos dyrlegen for å finne ut av det, de har tatt blodprøver, gitt han middel mot skabb, hudavsrapning, kortisonkurer og antibiotikakurer, men ingen ting har hjulpet. Og 6500kr ut av vunduet, dro jeg til en ny dyrlege for å få en ny vurdering på han. Dyrlegen trengte ikke å se på han før hun foreslo at vi skulle bytte for på han til allergifòr, så vi tenkte hvorfor ikke? Det skader vel ikke å prøve. Så vi kjøpte en sekk med Z/D og dro hjem. Vi merket allerede bedring etter 2 dager, den maniske kløingen hadde sluttet, han ble mye mer rolig av seg.

I mellomtiden så får vi svarene fra de siste blodprøvene som de hadde tatt, de fortalte oss at han var allergisk mot noe, men viste ikke hva. Så om vi ville vite eksakt hva han var allergisk for  kunne vi ta en ny prøve å sende den inn til dyrking. I tillegg mente dyrlegen at vi skulle kjemisk kasterere Kompis, bakgrunnen til det var at han var så utrolig stressa hver gang han var hos de, å dette mente hun at ikke var så særlig bra for han, og mente at han måtte være sånn hele tiden ellers å, men at vi ikke merket det på samme måte siden vi levde med han hele tiden. Dette ble jeg veldig provosert over, for han er kjempe rolig ellers her, ligger å sover, maser litt på kos som alle andre hunder, kose seg med godis og er egentlig som alle andre. Litt stressa er han da det er besøk her, men han roer seg etterhvert ned. Hun trodde likevel ikke på meg, å sa at jeg måtte se på hva som var best for hunden min. Det ble til at jeg fortalte henne at hver gang han var hos vetrinæren så dopet de han ned for å slippe å takle at han er gira, at det har ført til at han blir redd og veldig engstelig, så da er det vel ikke så rart at han blir så stressa. Dyrlegen ble bare irritert og viste med hele seg at hun ikke likte hva jeg sa, så det ente med at jeg sa rett ut at kjempiskkasterering er utelukket og at han hadde blitt bedre av å bytte for, og vi kom da aldri til å bruke de som vetrinær mer, fordi eg følte at de bare var interessert i pengene mine og ikke i det å hjelpe han til å bli frisk.

Så snakket jeg igjen med den nye dyrlegen som vi har skaffet oss og fortalte litt hvordan det hadde vært, hun ble ganske så overrasket over at de hadde foreslått kjemiskkasterering på han, for det første så skal ikke dyrleger si det med mindre det var en veldig god medisinskgrunn, for det andre så er han av den type hunderase som er naturlig stressa av seg, for det tredje så blir alle hunder somregel stressa da de er hos vetrinæren pga alle luktene som sitter i lokalet. Så hun ville vite hvor og hvem som hadde sagt det, for sånt var ikke akseptabelt.

Så nå er vi på det tredje allergiforet, for vi har prøvde å gå gradevis ned på hvor mye bearbeidet foret er, å så langt har han ikke reagert negativt på det. Han får bare finere pels for hver dag, blank og myk, og ikke minst begynner den å bli lang.Såpass lang at nå må jeg finne frem saksa igjen!

Så nå sitter jeg litt frustrert over den gamle dyrlegen, for hadde vi valgt de på Kløfta med en gang, så hadde vi kanskje ha spart 6500kr og Kompis hadde sluppet å fått så mange forskjellige antibiotikakurer og diverse andre medisiner.

- Therese -

Kose med Christine i sofan!

Kompis oppfører seg en tulling, piper og rister hele buret der inne og dette varer litt forskjellig hvor lenge han holder på, men når han har roet seg ned, da får han lov til å komme ut, til slutt får han lov til å hilse på.

Å det at han ikke helt klarer å beherske seg når han møter på noen han kjenner igjen. Spesielt svigerforeldrene og foreldrene mine, rett og slett bare blokkerer alt som er ute og går inn i en boble der han er helt på tuppa. Men det er ikke alle han er like ille med, som feks Christine, ei venninne av meg, på henne så er han desperat det første øyeblikket og så lander han ned, men han oppsøker henne veldig mye når hun er her. Men hun er streng å ber han gå vekk, å til stor glede, så hører han på henne. Hun kan til og med gå tur med han.

Så fremmover blir det en del tur gåing sammen med andre enn bare meg og Tore, prøve å få han til å ha fokus på alt anna enn mennerskene rundt seg.

Så er han helskjønn med kattungene, for vi har jo fått det for 8 uker siden, han leker med to av de som er litt tøffe av seg og som tørr å gå bort til han som er så stor og skummel. Blir litt rart da de kommer til sine nye hjem om noen uker og det er ingen små nurk som lister seg på han for å smågnage på labbene, halen eller ørene.

- Therese -