Jeg gikk jo rett fra skolebenken til jobben, og det var jo ikke det verste. Fikk jo to ukers ferie som plaster på såret (selvagt måtte den begynne 22. juli.. Har ikke hørt noe annet siden, og syns mediene kan spare seg) hvor jeg øvelseskjørte til besteforeldrene mine på østlandet. Vi kom jo selvsagt midt oppi evakueringen av Utøya, noe som satte en kraftig demper på feriestemningen vår. Det ble jo ikke bedre i og med at vi levde i et vakuum de første dagene etter tragedien og bare hørte på radioen mens vi så på letemannskapene.

Jeg har nå fått lappen (16. sep) så selvsagt måtte clutchen på bilen min ryke til! Heldigvis skjedde dette hos pappa, så bilen står der så vi skrur på i helgene når vi har tid. Jeg kjenner at det skal bli godt å få den på veien igjen! Men er litt skeptisk til hvor lenge det varer, for det er noe annet som ikke stemmer heller, men vi får se hva som skjer. Clutchen må skiftes uansett i første omgang.
Måtte selvsagt ta turen opp til Malin for å vise foreldrene at jeg hadde fått lappen, selv om de i følge Malin tok det som en selvfølge.. Bilen i bakgrunnen er pappas, for han ville ta turen han også. Fine bilen min!

Sånn så det forresten ut nede på en kai dagen jeg hadde oppkjøring! Det syns ikke så godt, men det lå tåkedis over vannet og soloppgangen var nydelig! Var egentlig skummelt på oppkjøringen min, for vi havnet midt i en tåkebanke, og unger var på vei til skole og hei hvor det går! at jeg ikke kvelte motoren når jeg kjørte er et under, for tørte nesten ikke gi gass en gang...!

Må innrømme at jeg savner kjøretimene (spesielt langkjøringen/sikkerhetskurs på vei) med kjørelæreren, for koseligere kar skal en gaggu leite lenge etter!

Det har vel egentlig for det meste vært fordi jeg ikke har tenkt over å skrive det ned

Her for eksempel.. Bilen min som jeg kjøpte onsdagen! Det var egentlig ikke i tankene mine å kjøpe den etter en lengre diskusjon med mamma og Bent mandagen når jeg ringte til den tidligere eieren for å forhøre meg litt. Onsdagen ringte han meg opp igjen og ga meg et tilbud som fikk meg til å ringe til mamma og Bent i all hast før jeg ringte selgeren igjen og sa at vi tok turen for å se på bilen etter jobb. Når vi så på bilen fant vi bare noe småplukk som kan forbedres under veis etter som jeg får penger. Nesten ikke rust i det heletatt på bilen og den er veldig god å kjøre syns jeg. Eneste ulempen er at Audi er laget for personer med ekstremt lange bein, så om jeg skal rekke pedalene helt idealt, må jeg sitte innunder rattet så og si.. Det er helt klart en overdrivelse (ellers hadde jeg ikke kjørt bilen) men føles nesten sånn med det samme jeg setter meg inn i bilen. Vi bestemte oss i allefall for å kjøpe den der og da, slik at nå har mamma egen bil til jobb frem til jeg får lappen, og jeg har bil jeg kan øvelseskjøre med! Pene bilen min!

Jeg er jo ikke bare lærling på papiret lenger, nå har jeg begynt, og jeg syns denne første uken har gått ekstremt fort! Jeg satt hos en venninne en liten stund i går, og måtte si som sant var at jeg følte jeg skulle på jobb i dag. Jeg klarte selvsagt å miste mobilen min i stolen hennes i går (har fått den tilbake nå altså!) og håpte at hun ikke våknet av alarmen siden jeg ikke har skrudd den av. Men så håpte jeg samtidig at hun ville våkne av den slik at jeg kunne få den før hun reiste til Tyskland i to uker! Er jo egentlig ganske greit å ha en alarm jeg våkner av...

Forrige helg var jeg med Malin og Ariane, noe som var utrolig morsomt, og veldig lenge siden. Vi tre har ikke vært sammen på et par år nå, så det var utrolig koselig etter gammelt! Definitivt noe som må gjentas når det blir tid.. Tror egentlig Malin ble litt irritert på Ariane og meg fordi vi hadde det litt vel morsomt innimellom (På malins bekostning vel å merke), men det var bare til å se på henne med dådyrøyne lenge nok og beklage seg, så gikk det så bra så! haha! Det gikk faktisk så langt at jeg ble truet med å måtte sove i kjelleren på et punkt!

(haha, jeg måtte bare!)

Jeg har sett på LA Ink til tider når det står på nede i stuen og har sett mye rart av tatoveringer som folk vil ha. Mange har sin egen grunn til hvorfor de vil ha tatoveringen, mens andre tar bare fordi de har lyst på og for å se kulere ut. Når jeg en gang finner ut at jeg vil ha tatoveringen, vet jeg at jeg har en god grunn for å ha den der. Grunnen er såpass kompleks at det ville vært utrolig vanskelig å beskrive hva den ville betydd for meg.

Det jeg derimot kan si, er at tatoveringen min skal være et kors, med store fjærvinger foldet rundt det. Vingene blir igjen holdt sammen ved hjelp av kjettinger. Det skal ikke være en farget tatovering, og jeg tror jeg vil ha den på underarmen, slik at jeg kan se den. Jeg er ikke helt sikker på plasseringen enda, men det kommer med tiden. Jeg har god tid!

Omrisset er ganske likt slik jeg vil ha mitt, men jeg vil ikke ha kun omrisset. bildet er tatt fra http://www.tattoo.com/

Men da tar jeg kvelden! Kan heller komme med en oppdatering ved en senere anledning.

Jeg snakket med en venninne om dette når vi gikk på tur for ca en uke siden, og når turen var over må jeg helt ærlig innrømme at jeg ikke var langt fra å registrere meg på russ.no for å bestille russekort bare på gøy for å ha gjort det!

Noe i denne duren (litt bedre bearbeidet vel å merke) ville russekortet mitt sett ut som vil jeg tro. Teksten på russekortet er i allefall helt sikkert at skulle vært der!

Det med at jeg ikke skal gå i russetog i år, skal jeg ta igjen for til neste år ved at jeg skal stå parat med kamera og le meg skakk av mine kjære venner fra ungdomsskolen som da står som russ, så får vi nå se om de klarer å holde seg oppreist når toget går av stabelen!

Det er litt rart å tenke på at jeg er ferdig med skole om kort tid. Selvsagt vil jeg måtte lese og gjøre skolearbeid i og med at jeg er lærling, men jeg slipper å troppe opp på skolen hver dag, og jeg slipper å tenke på prøver og eksamener (før fagrpøven vel å merke) men på samme tid er jeg ikke helt klar over det likevel. Det er litt vanskelig å forklare, men det er akkurat som om jeg vet innerst inne at jeg er ferdig, men på samme tid tenker jeg at "jeg begynner igjen til høsten uansett".

Problemet er at jeg gjør ikke det! Ikke at det er noe problem i det hele tatt. Jeg slipper å høre på trøtte stemmer som leksjonerer om det samme om og om igjen (i deres tilfelle) og det å sitte rett opp og ned uten å kunne gjøre stort utav seg,  noe som resulterer i at en sovner hele tiden.. Misforstå meg rett, det er lærerikt stoff læreren prater om, men jeg er ikke særlig flink til å holde meg våken når jeg holder en stilling for lenge uten mer variasjon i tingene rundt meg. Det var verst i fjor i fordypningen. Da duppet jeg store deler av tiden hvor læreren snakket selv om temaet var aldri så spennendes, og var lys våken igjen når det var snakk om å gjøre oppgaver.

Så sånnsett tror jeg kanskje at lærlingordningen blir bedre enn skoleordningen, men det vet vi ikke før vi kommer så langt. Nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg til å lese i en bok jeg lånte på biblioteket i dag når jeg satt bibliotekvakt. Så vi snakkes!

God 17. mai til alle!

Jeg tok ikke med kameraet denne gangen, noe jeg syns er litt dumt, men det bærer vi med. Det er ikke så veldig mye som er annerledes her. Det eneste må vel egentlig være hytta mamma og Bent holder på å rydde i slik at vi har et eget krypinn til sommeren i stedet for å måtte trenge oss på bestemor og bestefar hele tiden.

Hytten er egentlig utrolig koselig, men i og med at det ikke har vært folk der oppe på en god stund, er det mye som må gjøres. Alt skal vurderes, kastes, beholdes eller legges vekk. Og så skal det ikke minst vaskes!

I går øvelseskjørte jeg med onkel, noe som stortsett gikk ganske bra. Jeg skal ikke legge skjul på at det var et par ganger han trampet i gulvet etter bremsepedalen eller bemerket at jeg var litt for nær veikanten, men med tanke på at jeg bare har hatt tre kjøretimer tidligere syns jeg at jeg har klart meg ganske bra så langt!

Men nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg til å lese litt om jeg ikke går opp i hytten. Er ikke helt sikker på hvilke av de jeg velger enda, men det finner vi fort utav!

Jepp, jeg skal altså da jobbe som lærling på Toyota etter skoleslutt, og jeg gleder meg!

Jeg skulle egentlig begynne å ringe rundt fredagen siden det da var gått en måned siden jeg sendte ut søknadene. Så mens jeg sto og vurderte hvem jeg skulle ringe først mens jeg hjalp mamma med å legge på plass noen klær, da jeg fikk en telefon fra Toyota med spørsmål om jeg ville komme på et intervju mandagen (Altså i går).
Jeg sa at det ville jeg, og troppet opp i går på morgenen (Var skikkelig badass og skulket og greier... Hadde vel og merke sagt ifra til kontaktlærer, og fikk lapp med bekreftelse på møtet. Kanskje ikke badass likevel?)  og pratet litt og fikk en liten omvisning før han spurte om han kunne ringe tilbake senere på dagen.
Det fant jeg ut at måtte gå helt greit, og gikk dermed hele skoledagen til endes og ventet på telefon og turte ikke gå fra telefonen min noen steder.

Da jeg var ferdig på skolen og var på vei mot bussen tenkte jeg at jeg for sikkerhetsskyld kanskje burde tenke på å kontakte de andre verkstedene, men jeg kom aldri så langt. For mens jeg leitet etter det første nummeret i telefonlisten, ringte Toyota og sa at jeg hadde fått plass om jeg hadde lyst. Jeg svarte ja på flekken, og kom til enighet om at jeg skal begynne 27. juni.

Eneste ulempen med dette (som jeg selvsagt kun så i ettertid) er at jeg må kanskje be om fri litt her og der i henhold til at jeg holder på å ta lappen nå. Men dette er noe som helt sikkert ordner seg, for det å ha lappen er liksom litt sånn lettere essensielt i henhold til yrkesvalget mitt..
En bil jeg kanskje burde gå til anskaffelse av i stedet for Audi A3? Jeg kunne jo trenge litt IQ til tider..

Satt og slappet av og chattet med Malin da Bent kom og lurte på om jeg ville være med på Ikea. Jeg hadde en mistanke om at vi skulle spise middag der, men siden det hørtes ut som om det bare var meg og han, sa jeg ja. Håpet egentlig litt på at jeg skulle finne sakkosekk der, men det gjorde jeg selvsagt ikke.
Som jeg hadde trodd skulle vi spise middag der, noe som var en lettere mislykket affære. Så etterpå tok vi en runde rundt for å se oss rundt, da jeg kom over glass i forskjellig type fasong og størrelse, og lurte høylytt på om jeg skulle kjøpe med et rødvinsglass siden jeg har en rødvin hjemme. Bent mente at jeg da måtte ta med et hvitvinsglass slik at jeg hadde til det også. Jeg lot meg lett lede inn på den tanken, men da sa Bent så pent "men se her Audi, se den prisen. E det ikkje då bedre å kjøpe så du har til vennene dine også?" 45,- for seks glass, og jeg kjøpte seks av hver type.

Så skjønner du.. Så kom vi inn i stearinlys-avdelingen. Jeg så alt for mye jeg hadde lyst  på, men klarte å kun ta med en tolv-pakning med te-lys som dufter bær av forskjellige typer og et fat til å sitte te-lysene på. Både fatet og te-lysene kostet 29,- stk.

Ble ikke særlig dyrt, men vet ikke helt om jeg vil vite hva det hadde kommet på om jeg hadde hatt handlekurv..

Men da bør jeg kanskje tenke på å begynne å øve til prøven jeg skal ha i morgen? En sånn aldri så liten ide bare...

Så våknet jeg.

Jeg lå en stund og tenkte over drømmen, og kom til den konklusjonen at det har gått alt for mye i Top Gear og den sangen som jeg nevnte. Er litt vanskelig å kunne få sagt hvem det var jeg skulle gifte meg med, for det er både komisk og valget er bare helt absurd, men det har jo egentlig sin forklaring etter hvert som jeg tenkte over saken...

I drømmen var min kjære tilkommende ingen ringere enn
mhm, ingen ringere enn Top Gears egen Jeremy Clarkson...
Hvorfor ikke

Richard Hammond?

Grunnen har seg nok slik at for noen par dager siden sto jeg med noen fra klassen min, da kjæresten til en snakket om å gifte seg med en rik, gammel mann, drepe alle relasjoner og ta alle pengene for seg selv. Derav grunnen til hvorfor det var Clarkson jeg skulle gifte meg med vil jeg tro.
Sangvalget må være fordi jeg hørte på den (LeAnn Rimes versjon vel å merke) hele turen hjem fra Oslo, mens grunnen til at min fars tante var med i drømmen må være fordi jeg var hos pappa i helgen.
Men det jeg har enda til gode å finne ut av, er hvorfor vi fløy... Den nærmeste forklaringen må vel være at togturen var jævlig og at jeg hadde mer lyst til å ta fly hjem akkurat da? Jeg er ikke sikker...

Men det var det.. Tenkte jeg skulle lakke neglene mine, men tror egentlig jeg bare kommer til å gå og legge meg når jeg ser hva klokken har blitt.. Jeg har vært flink å ryddet rommet delvis i stedet for å lese til prøve, så nå fortjener jeg å legge meg!

Jeg kommer definitivt til å besøke flere ganger, når jeg har bedre tid. Nå de neste ukene fremover blir nok lettere hektiske, men det er bare til å gjøre det beste ut av situasjonen.

I dag var siste torsdag på jobb for en stund fremover. Jeg er fortsatt en såkalt "ringehjelp", men that's it for now. Er egentlig ganske trist, men siden det ikke er helt kroken på døra, er det bare til å ha telefonen helst inntil øret hele tiden og vente på at de skal ringe meg. Jeg håper bare at de ringer på beleilige tidspunkt, for som jeg sa til verksmesteren, jeg kommer såfremt det er mulig.

Jeg hadde ikke mye lyst til å gå i dag, og jeg kommer til å savne å være der, for jeg likte meg utrolig godt! Det at jeg fikk tårer i øynene en skakket stund da jeg ikke hadde noe spesielt å gjøre og satt og tenkte på diverse hendelser, gjorde at jeg raskt fant ting å gjøre på.

Men nå tror jeg at jeg tar kveld. Har vært helt ødelagt denne uken etter togturen, så vi snakkes!

Lørdagen derimot, ble tilbrakt i Oslo.

Vi ble sluppet av ved Spektrum, hvor Top Gear skulle være. Dette var slik at vi skulle vite sånn cirka hvor den lå. Vi vandret først bort til operahuset og vandret opp på taket der før vi gikk opp halve Karl Johan for så å gå så og si hele Aker brygge til endes. Siden det var fantastisk vær lørdagen var det ikke mulig å få spiseplass på bryggen, så vi endte opp på en koselig liten sushi restaurant i gaten ved siden av Rådhuset.

Da vi hadde spist, gikk vi opp til slottet for å ta bilder, og snakket med en av gardistene. Egentlig skal jo ikke gardister snakke til omstreifende turister, og de skal vel egentlig ikke smile så alt for mye heller, men denne gardisten var utrolig koselig, stakkaren frøs så ille at han skalv. Han spurte oss hvor mye klokken var, og på det tidspunktet var den rundt halv fire. Du kunne formelig se han lettet en halvmeter over bakken fordi det var "bare" en halvtime igjen.

Etter å ha ønsket gardisten lykke til, gikk vi ned hele Karl Johan før vi slappet litt av ved Oslo S, hvor jeg traff på en kollega av mamma og Bent. Traff på han igjen seinere når vi sto utenfor inngangen og ventet, men hans gruppe sto ved feil inngang. Aner ikke hvor de måtte gå, men har en viss følelse av at det var et lite stykke.

Showet (som forøvrig varte i 90 min) var utrolig bra! Mange stilige biler og sprø påfunn. Var virkelig verdt det hele! Selv om det var forbud mot å ta bilder og videoer av showet, gjorde jeg som mange andre: tok både bilder og videoer. Ble mest videoer da det var bedre å se noe enn når en tok bilder. OBS!! Dette er ikke noe jeg kommer til å legge ut noen steder. De bildene og opptakene er kun for privat visning, og kommer ikke til å gi bildene ut til andre heller.

Eneste ulempen ved hele turen var i natt, da det ble veldig lite søvn på grunn av for harde seter og mye forsinkelser da signalnettet lå nede. Først i halvannen time på Myrdal før det var full stopp på Voss hvor vi måtte ta buss resten av veien.

I ettertid kunne jeg lese om ras som var gått i tolv-tiden mellom Voss og Bergen, bare noen timer etter oss! Det er litt skummelt å tenke på at det kunne vært bussen vår som ble truffet og ikke personbilen. Heldigvis ble ingen fysisk skadet utifra hva jeg skjønte utav artikkelen!
Men som om ikke det var nok, måtte jeg selvsagt være med i en nesten-ulykke senere på dagen. Ikke at det hadde gått utover meg, men bussen jeg var på, moste fronten og knuste frontruten på en annen buss i det bussen skulle kjøre ut fra holdeplassen. Skikkelig koselig...

Meg utenfor Oslo Spektrum før Top Gear!

Bussen som ble most tidligere i dag.

Men da takker jeg for meg, og ser frem til en deilig natts søvn! Skal ikke stå opp før jeg absolutt må...

Jeg og en av mine bestevenner reiser i dag med fire-toget, hopper av i Hønefoss hvor tante kommer og henter oss. Så skal vi være hos tante og onkel frem til søndag kveld, fordi natt til mandag reiser vi hjem med nattoget hjem igjen.

En stor ulempe (og da mener jeg stor) er at jeg må rett på skole og ha prøve i bilelektro før jeg skal tilbringe siste rest av dagen i elevrådsmøte. Det blir kjempestas! Kommer til å leve på kaffe på mandag, har jeg funnet ut. Men det blir helt sikkert verdt det!

Når vi er der borte, skal jeg dra med meg bestekompisen min nesten over alt i nærområdet hvor tante og onkel (og bestemor og bestefar. Bestefar skal forøvrig ta samme tog som oss i dag, så det blir helt sikkert koselig!)

Så da er det vel til å begynne å pakke, da.. Jeg sverger det er det mest kjedelige ved hele opplegget... I allefall når en skal pakke for å reise hjemover. Da vet man jo hva man har pakket i forveien, så en kan liksom ikke finne ut at "Den vil jeg ikke ha med likevel" eller "Kanskje jeg skal pakke litt mindre?". Når man pakker for å reise hjem klarer man ikke pakke like bra som når en pakket for å reise bort, slik at man sliter med å få plass, og man stresser for å få med seg alt. Hva skjer da? Joda, da glemmer du en hel haug med ting du burde hatt med deg. Ikke at det er særlig farlig nå, men tenk på de som har bodd på hotell og litt sånt? De kommer til å slite litt mer vil jeg tørre å påstå..

Men nå må jeg få fingeren ut her... frokosten er konsumert og jeg skriver bare for å hale ut tiden.. Jeg må pakke før jeg hopper i dusjen før jeg må ut døra og på skolen. Jeg er veldig glad for at kontaktlæreren sa vi begynte til fjerde time i dag! Ellers hadde jeg stresset (ikke egentlig) i går og da hadde sjansene vært større for at jeg glemte ting. Og så kunne jeg bare ha glemt å sove så lenge som jeg gjorde...
Var oppe først for en halvtime siden, og om vi da hadde begynt til vanlig tid, hadde jeg slitt litt...

Så nå avslutter jeg før jeg fortsetter ut i det uendelige, jeg sverger... Jeg klarer å vri samtalene fra en ting til den andre i løpet av kort tid. Det forundrer meg faktisk til tider hvor flink jeg er til akkurat det.

Der ser du.. Ha en fin dag og god helg!

Siden jeg skulle på byn lørdagen, skulle jeg reise i ett-tiden. Det var greit nok det, men nedover bakken fra huset til Malin klarte jeg å gå på tryne ikke mindre enn fire ganger, hvorav den siste gangen måtte det selvsagt være det dårlige kneet mitt som fikk gjennomgå. Jeg hadde vært "flink" og landet i snøen de andre gangene, men måtte selvfølgelig treffe asfalten med det dårlige kneet. Jeg fikk så ufattellig vondt at jeg begynte å gråte momentant og måtte bare komme meg opp og bort. Slo vekk Malin gjorde jeg også uten å tenke meg om, noe jeg angret på etterpå når jeg fikk summet meg... Så vi endte opp med at Malin og Sarah så og si bærte meg ned resten av veien. Ikke at det gjorde noe, for beina sklei bortunder meg opptil flere ganger på turen ned..

Da jeg kom hjem tenkte jeg at jeg skulle ta en kikk på kneet for å se hvordan det sto til siden det aldri sluttet å svi. Joda, hadde en kul på størrelse med et egg, så ringte til mamma og sa ifra hva som hadde skjedd med grei tilbakemelding om at jeg gikk ingensteds før hun hadde fått sett på det. Men det var ikke så ille som det så ut, for så lenge jeg holdt kneet i bevegelse gjorde det ikke så veldig vondt. Så med friskt mot stakk jeg til byn og koste meg store deler av kvelden. Det vil si helt til vi gikk halve byen til endes og jeg til slutt hadde så vondt i beina at en skulle tro jeg hadde fått noe stort mellom dem i stedet for..

Fredagen forrige uke var jeg til lege for å få vite resultatene av MR-undersøkelsen jeg var til i vinterferien. Det var ingenting galt fysisk sett.. Men jeg fikk diagnosen patellofemoralt smertesyndrom, (eller innbildt smerte som mamma liker å kalle det...) en ganske vanlig idrettsskade. Jeg har altså da gått på trynet en gang for mye når jeg var mindre. Jeg fikk egentlig ganske motsigende beskjeder... Jeg fikk beskjed om å avbelaste kneet, samtidig som jeg fikk beskjed om å gå turer. Det samme gjaldt beinhinnebetennelsen min forøvrig. Jeg skal også til fysioterapi for å få veiledning til hvordan jeg kan behandle kneet siden dette visstnok var noe som ville gå over av seg selv i de fleste tilfeller.
Hele legebesøket var egentlig litt morsomt. Legen var utrolig koselig, og måtte bare le av meg når jeg fortalte hva som hadde skjedd helgen før da hun spurte om kneet hadde gjort mer vondt i det siste. Det hadde jo det, men det var jo fordi jeg (Kaptein Snublefot) hadde gått på snørra for nesten ei uke tilbake...

Så kan vi hoppe frem til i går. Det var fantastiske 6,8 grader ute i gårkveld, så jeg tok legens motsigende råd og tok en god tur ute i regnværet med Bullet for My Valentine på ørene. Det var utrolig digg! Kom hjem klissvåt, og det gjorde meg ingen verdens ting. Hoppet rett i dusjen før jeg satte meg til å se film for så å legge meg.

Dette var da turen jeg tok (merket med blått). Helt kurrant!

Men dette er definitivt en tur jeg gleder meg til! Men da bør det ikke regne akkurat... Tok denne turen litt på måfå her i fjor, og fant ut at det ikke var noen ille tur i det store og det hele. Denne skal gjentas!

Men da tar jeg kvelden vil jeg tro.. Tenkte jeg skulle få øvd til prøven vi skal ha på mandag i bilelektro, men det får bli i morgen..

Dette er en sang som er ekstremt oppmuntrende. Jeg merker det mens jeg hører på den nå at jeg flirer fra øre til øre mens jeg nikker i takt til rytmen med hodet. Skikkelig glad-musikk! Det er sånt jeg liker.

Jeg har nå fått levert alle lærlingsøknadene mine og håper på positiv tilbakemelding fra i allefall èn av dem, men har egentlig ikke store forventningene. Det kanskje litt dumt å si det slik, men det er bedre å ikke ha alt for høye forhåpninger, for da blir fallet så mye høyere. I stedet for å da falle ned trappen fra øverste trappetrinn, kan en da enten trippe ned de få stegene nederst og heller prøve på nytt igjen ved en senere anledning. Det er i allefall slik jeg ser på det.

Men nå skal jeg pakke sammen og tusle til sengs straks.

Jeg har aldri tatt MR tidligere, så dette var min første gang, noe som syntes.. Ble sendt nesten helt inn i trommelen og alt var såre vell. Fikk utlevert hørselsvern og denne såkalte "ballongen" og la meg godt til rette for å ligge minst mulig ubehagelig (noe som kunne føre til at jeg bevegde på meg under selve røntgen-tagningen). Men så fort maskinen begynte å dure (jeg var forberedt på noen ulyder og sånt) holdt jeg på å krepere... Jeg syns de lydene var hysterisk morsome, uten helt å skjønne hvorfor siden dette ikke var noen spesielle lyder i og for seg. Det er litt vanskelig å forklare lydene til en person som aldri har tatt MR tidligere, så dere får bare tro på meg når jeg sier at det er ikke noe spesielt ved de lydene over hodet, bare at de bråker noe sinnsykt i begynnelsen frem til du blir vant til dem. Ikke at de går over til å bli bakgrunnsstøy, men de kommer kontinuerlig for ca fem minutter, og da blir du vant med situasjonen.

Det som er "farlig" (det er jo ingenting farlig i det, det blir bare jævlig dyrt i lengden) med det hele, er at om du lukker øynene og slapper helt av, står du i fare for å sovne, og hvis du da er av de som har en tendens til å bevege seg i søvne, sliter du... Jeg merket på slutten at fingre og tær (heldigvis ikke på den foten som jeg skulle ta røntgen av) begynte å bevege seg i takt med musikken (som jeg så vidt hørte innimellom all støyen) og fant ut at da var det på tide å åpne øynene for å få kontroll over muskler og ledd før det ødelagte for røntgenbildene. For hadde hun måtte tatt nye bilder, hadde tusenlappene flydd..

Så nå slapper jeg av og hører på musikk hjemme, og vurderer om jeg skal bestille ny time til fastlege allerede i morgen, eller om jeg skal vente et par dager.. Jeg får ikke gjort noe mer hos legen før om to uker uansett, men slik at jeg har avtalt time hos legen klar. Vi får se det an.

Nå skal jeg se en episode av Shameless før jeg legger meg, så vi snakkes!

For tiden sitter jeg og funderer på hvor jeg skal søke lærlingplass, og evt hvor jeg skal jobbe hvis jeg ikke får plass. Eller... jeg har ikke begynt med jobb-mulighetene mine enda (som har økt betraktelig etter jeg ble atten) men det kommer vel en tid snart hvor jeg må vurdere mulighetene. Jeg må først få ut alle søknadene mine. Skal begynne i morgen (rettere sagt seinere i dag..) med å sende rundt. Jeg skal også endelig få fikset bankkort (ja, jeg har enda til gode å gå til anskaffelse av bankkort, men det har vært mer convenient, som det norske folk sier, å la være å få det før jeg har fylt atten. Etter at jeg fylte atten har det bare ikke passet seg helt med min timeplan...) Så det må gjøres i morgen også. Eller.. det må ikke gjøres, men det er lurest om jeg vil ha det i boks så fort som mulig.

Men da tutler jeg til seng siden det blir tidlig opp i morgen..

På bursdagen min gikk det litt fort i svingene på slutten, og endte opp med å ødelegge noe av pynten til mamma før jeg fant ut at det var på tide å legge seg. Våknet opp med hodepine som jeg holdt i sjakk ved å ligge oppå èn dyne med puten min som nakkestøtte og den andre dynen over meg mens jeg så på film(er). Da var livet herlig, helt til jeg reiste meg... Jeg er glad dette ikke er hverdagskost!

Snart er tiden m in på Møller over, og jeg må innrømme at tiden har gått utrolig fort! Det er sånn at en skulle ønske at det bare kunne fortsette sånn ut i det store intet, for nå begynner jeg å trives ganske godt der og har en ganske lett tone med de fleste der. Men ting varer ikke evig, og det er noe man må finne seg i. Life goes on, and so must we.

Jeg har fått time til MR nå, så nå får en håpe at vi kan finne ut hva som er galt med kneet mitt! Jeg håper det er noe en kan få gjort noe med, at jeg ikke må gå rundt sånn resten av livet mitt, for det ville vært gigantisk nedtur...

Men nå må jeg seriøst tenke på å legge meg, for jeg er trøtt og en smule dårlig, så jeg skal legge meg nå og håpe på at jeg klarer å komme meg opp og ut i morgen òg.

Jeg gleder meg som en liten unge til endelig å begynne. Penger er fortsatt et lite problem, men det skal ikke få stanset gleden min og det faktum at jeg har så jeg klarer meg til å begynne med!

I morgen kommer Malin, som skal være her hele helgen. Det blir kos å være med henne en hel helg etter gammelt!

Men nå får jeg se til å få lagt på plass siste rest med klær før jeg legger meg. Bør ikke bli like seint som i går.. Det resulterte i at jeg sov to skoletimer i dag (vi skulle jobbe med rapport fra utplasseringen, men jeg hadde ikke med meg logg så jeg fikk gjort fint lite). Så jeg var frisk (kremt..) og opplagt når jeg kom på jobb, og jaggu har det ikke vært en effektiv arbeidsdag etter gammelt! Vanligvis sitter jeg og venter på at han ene skal få tid til å skrive ut ordrer over deler som skal legges ut på verkstedet, og det kan bli ganske lenge til tider. I dag hadde han alt klart til jeg kom så det var bare til å hive seg ut i arbeidet (som var gjort på en halvtime) før jeg da holdt på å samle sammen deler på loftet som egentlig skulle være nede på lageret.

Men da er jeg borte!

De fleste tar oppkjøring rundt 18 års-dagen sin, mens jeg begynner på trafikalt grunnkurs. Det har selvsagt sine økonomiske grunner, men jeg kjenner at jeg nå begynner å føle at lappen blir en realitet. Jeg må selvsagt klare å hanke inn de siste tusenlappene jeg mangler, men har god tid inntil videre, så håper at det ikke tar for lang tid.

Jeg var i posten i dag for å hente en pakke. Jeg hadde en anelse om hva det kunne være, og ble ganske glad (om ikke litt skuffet over at det ikke var en gave i henhold til bursdagen min..) over å se teoribøkene mine! Så nå blir det pugging av teoretisk bilkjøring (håper vi)!

Jeg er jo utplassert på Møller bil Minde (også kalt Audi) og der går det sakte fremover. Forrige uke ble det ikke gjort stort mer enn å observere, frem til jeg begynte å dilte etter en annen mekaniker. Så denne uken har jeg faktisk fått gjort litt, noe jeg er kjempeglad for! Går og sikler (ikke bokstavelig talt) på den ene bilen etter den andre som kommer inn på verkstedet. Særlig disse fine S4ene og litt sånt.
Og så har jeg sett en bil jeg har veldig lyst på! Det er en R8 til 1990,- Nei, den er ikke fullsize, men kan godt hende den går på bensin/diesel. Det er nemlig en radiostyrt R8. Den er stilig som F og jeg er ikke så alt for langt fra å kjøpe den. Men så er det da min lille konto som skriker etter mer penger så jeg får betalt lappen som stopper meg. Det er egentlig veldig synd, for den R8 hadde vært litt av en radiobil!

Men nå må jeg prøve å få ryddet siste rest av rommet mitt så det er gjort til helgen. Hadde sikkert fått tid i morgen, men da bør jeg konsentrere meg om lekser som jeg har forsømt nå i en uke. De bør nesten være gjort med tanke på at vi fikk fri av lærerene så og si hele dagen...

I går var faktisk så fullstappet at jeg hadde nesten ikke tid til alt jeg skulle ha gjort. Deler av det var min feil, men noe kunne jeg faktisk ikke for selv! Begynte med at jeg skulle være litt med Suzi etter gammelt, men siden jeg ikke hadde så veldig stor tiltro til at hun kom seg opp av sengen til jeg var ferdig på skolen, avtalte jeg med Malin at vi skulle på kinarestaurant når hun var ferdig på skolen. Jeg tenkte at det ville passe ganske bra, men så viste det seg at hun ble tidligere ferdig enn jeg hadde beregnet, så det ble litt løping der.

Vi hadde ikke før satt oss ned på kinarestauranten før mamma ringte og sa at jeg måtte komme ut på Frekkhaug så fort vi var ferdig med å spise, for hele gjengen skulle samles der hos en tidligere nabo. Det var greit nok, det. Vi gikk og somlet litt rundt etter maten selvsagt og kjøpte litt klær og sånt før vi satte kursen mot terminalen i Åsane. Det ble litt (unødvendig siden bussen ikke kjørte før fem minutter seinere) løping fra buss til buss der i gården, og jeg må innrømme at jeg ikke var fornøyd med bussjåføren der. Er glad jeg ikke skal ta bussen ut til Frekkhaug så veldig ofte at det gjør noe...

På Frekkhaug ble det ganske seint, men jeg koste meg uansett, selv om jeg ble utrolig trøtt på slutten. Jeg hadde tross alt holdt det gående fra halv syv på morgenen. Så når vi kom hjem gikk jeg rett og la meg og sov i gode tolv timer før mamma vekket meg i ett-tiden og sa at jeg måtte stå opp. Jeg var forresten oppe i seks-tiden en gang, men jeg la meg igjen og sovnet før hodet traff puten(tror jeg).

Etter at mamma vekket meg spiste vi frokost før vi gikk til angrep på huset og så over at alt var så og si strøkent før vi begynte å ta imot gjester til det (veldig) forsinkede bursdagsbesøket til Amanda. Det var veldig stress, fordi ingen ville gjøre det samme, men det ble jo til syvende og sist til at de fant ut av noe de ville gjøre. Men en blir jo helt tussete i hodet av sånt, så er glad det bare er én gang i året.. Vel, i år blir det to ganger...

Etter at det var ferdig, slappet jeg litt av sammen med Christiane og snakket om løst og fast, noe vi ikke har gjort på lenge. Det var veldig koselig. Fikk servert en kopp kaffe, så ble litt kvikk av det (valgte jo den sterkeste de hadde). Det at jeg ble kvikket opp av kaffen gjorde at når jeg da kom hjem igjen, satte jeg meg nede i stuen med mamma og spilte kort med Arnt som hadde kommet på besøk i mellomtiden. De tre første rundene jeg var med slo jeg de ned i støvlene, men så ble det litt mer variert hvem som vant.

Nå sitter jeg nede i stuen og venter på at mamma skal komme hjem så jeg får lagt meg. Bent er på Voss med YTF, så han kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Egentlig blir det seinere i dag med tanke på at klokken er over halv tre, men det får bare våge seg. Jeg har ikke sovet enda, så da blir det i morgen!

Men nå slutter jeg av før dette innlegget blir like langt som et vondt år...

Jeg lurer bare på en bitte liten ting... Hvor går det an å få tak i en sånn? Det var en butikk ved gullgruven tidligere, men den er nå borte på grunn av dette store IKEA-prosjektet (som jeg forøvring syns er totalt bortkastede penger). Mens denne butikken da var i drift, klarte jeg ikke helt å se sjarmen i denne store stoffsekken med isopor.
Tenk hvor jævlig det må være når det går hull på den, da!?
Så det ble ikke kjøpt noen fattie enda salgsprisene hang skrikende mot meg med hele 40-70% avslag (tror jeg... husker ikke helt prosentavslagene om jeg skal være helt ærlig. Hvem går vel forøvrig å husker prosentavslagene på varer de ikke har kjøpt? Ikke meg.....). Men nå i ettertid (etter at jeg begynte på Årstad og satt i en sånn på biblioteket) angrer jeg på at jeg ikke gikk til innkjøp av den.

Ikke det at jeg angrer 100% for den er jo ikke akkurat liten, men det gjør ingenting! Glede av den kommer jeg helt sikkert til å ha uansett om jeg nå sover i den eller gjør lekser eller whatever...