Skal prøve å skrive litt oftere,ser at det er mange som er innom her og det takker jeg for,herlig å vite at jeg ikke er glemt.

Dagen eher er travle,mange behandlinger,en opereasjon,skal ha neste på mandag.Var uheldig å knakk en ankel før nyttår.Operert,grodde skjevt,må opereres igjen.Så blir det noen uker i ro,eller på krykker.Rullatoren tar jeg da jeg blir gammel og grå,ikke sant?

Vi hadde en fantastisk jul.hadde besøk av alle våre nære og kjære,mye god mat og mange fine gaver.

Etter at de dro,ble det stusselig i hjemmet,tomt,men sån er det bare.

Da er dette en loten oppdatering,bare så dere vet at dete står til liv.

Skal ikke bli så lenge til neste gang.

Håper det ikke er lenge til jeg kjører forbi dette vakre kunstverket,Keplers stjerne på Gardermoen,nydelig:-)

Hun hadde gått ut tidlig på morningen og kom ikke da jeg ropte,jeg og H.leita og leita,men ingen Thilda kom.

Senere kommer naboen og spør om vi vet hva som har skjedd,forteller da at han hadde sett henne ligge borte på veikanten ienden av gata.

Det var ingen av oss somtrodde hun ville gå så langt avgårde,da vi var vant med at hun bare gikk i hagen her,men denn nyskjerrigheten ville det annerledes.

Det vondeste med å ha dyr er å miste dem,og å ikke vite hva som har skjedd med dem om de blir lenge borte.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere katter etterat jeg mistet Gullungen for 2 år siden,men da jeg så Thilda og blikket hennes,kunne jeg ikke svikte henne,dessverre var det ikke lenge vi fikk ha henne,hun er sårt savnet,det er  stille her nå.Ingen som leker med ballen eller skal kose seg på fanget,ikke noe mjauing eller ekstase over å få fisk.

Hun var en skjønn liten sjarmør som viste meg at om jeg har mistet gullungen,så var det mulig å bli betatt av andre og ville ta seg av dem,selv om de ikke var som gullungen.

Hun var tillitsfull,god og kjælen,ville ha mye kos.Hun er sterkt savnet,søte lille Thilda som skulle ha vokst opp sammen med oss.

Vi har felt mange tårer,flere blir det sikkert også,savnet etter henne er vondt,vi ble så knyttet til henne.

Sov godt lille venn:-)

Hun hadde gått ut tidlig på morningen og kom ikke da jeg ropte,jeg og H.leita og leita,men ingen Thilda kom.

Senere kommer naboen og spør om vi vet hva som har skjedd,forteller da at han hadde sett henne ligge borte på veikanten ienden av gata.

Det var ingen av oss somtrodde hun ville gå så langt avgårde,da vi var vant med at hun bare gikk i hagen her,men denn nyskjerrigheten ville det annerledes.

Det vondeste med å ha dyr er å miste dem,og å ikke vite hva som har skjedd med dem om de blir lenge borte.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere katter etterat jeg mistet Gullungen for 2 år siden,men da jeg så Thilda og blikket hennes,kunne jeg ikke svikte henne,dessverre var det ikke lenge vi fikk ha henne,hun er sårt savnet,det er  stille her nå.Ingen som leker med ballen eller skal kose seg på fanget,ikke noe mjauing eller ekstase over å få fisk.

Hun var en skjønn liten sjarmør som viste meg at om jeg har mistet gullungen,så var det mulig å bli betatt av andre og ville ta seg av dem,selv om de ikke var som gullungen.

Hun var tillitsfull,god og kjælen,ville ha mye kos.Hun er sterkt savnet,søte lille Thilda som skulle ha vokst opp sammen med oss.

Vi har felt mange tårer,flere blir det sikkert også,savnet etter henne er vondt,vi ble så knyttet til henne.

Sov godt lille venn:-)

Kort fortalt:Hun kom til oss,så,spiste  og ble værendes.Hun storkoser seg da hun får fisk,som er favoritten,sikker på at hun hadde spist døgnet rundt om hun kunne.Hun har vært hos oss  i 14 dager ca. og har allerede lagt på seg,og trives.

Gir oss mye kos og er bare purrendes fornøyd hele tiden.

Hun er en skjønn liten jentepus som bare vil ha et hjem og ikke minst få mat hver dag,jeg har ikke hjerte til å la henne gå ute og skulle klare seg på egenhånd,så da blir hun her.

H.er like begeistret som jeg er,vi savner gullet vårt men ser at det er andre som kan mildne savnet vårt og gi oss mye glede og kos.

Her er et bilde av henne,litt skeptisk til hva matmor skal gjøre:

Er hun ikke skjønn?

Ellers er alt bra her,vi jobber og står på.Helsen min er mye bedre,har ikke så mange og ofte behandlinger og ser at jeg har en kropp som fungerer fint,så lenge jeg ikke stresser for mye.

Vi har det godt her men savner alt hjemme,så vi må snart hjem en tur,kanskje til jul?

Tiden går fort,det er bare et par måneder igjen........

Ha en finfin dag,det skal jeg ha:-)

Som H.sier:"Det er termostatfeil hos deg".Jeg kan dusje,for så å være svett like etter,våkne på natten  av at jeg svetter.

Det kommer hetetokter titt og ofte,det renner fra pannen og resten av kroppen.Føler meg lekker når jeg ser brunkremen min er stripete,jeg har med makeupsvamp hvis jeg skal bort,noe som er sjelden.Jeg misliker sterkt å være blant mennesker da hetetoktene kommer.Det er ikke lenge mellom dem,skal jeg si,dessverre.

Dessverre er det noe som en må igjen vi damer,men så pyton,det er  så vemmelig,føler jeg stinker svette hele døgnet,dusjer flere ganger for dagen,men føler at det ikke hjelper.

Spurte legen om hjelpemiddel,det finnes men som han sa med alvorlige bivirkninger  som brystkreft,hjerteinfarkt og hjerneslag,da ble det kontant nei fra meg,da skal jeg heller lide meg igjennom dette.

Du aner fred og ingen fare,så plutselig kjenner du den voldsomme varmen,kjenner hvordan det renner  over  hele deg,næmmen ikke noe positivt med det.

Er det noen gode råd fra dere?

Ellers så går nå tiden her også,med diverse gjøremål,butikken og skole,hatt besøk hjemmefra og får flere utover høsten,gleder meg.

Ha en finfin dag,det skal jeg ha innimellom hetetoktene:-)

Jeg kunne ikke dra da da jeg er nyoperert og ville fått avbrekk i behandlinger,så da ble jeg igjen alene.

Litt rart å være alene i et fremmed land,vite at det bare er meg her,langt hjemmfra.Jeg har Besty/Betsy her,så det er egentlig ikke synd i meg,hun har flyttet inn her,skal hjelpe meg litt under rekonvalesensen min,hun er en engel,alltid hjelpsom og snill.

Hun foreslo at jeg skal skaffe meg en vaskehjelp,noe jeg har vurdert,huset er stort og det er mye jobb å vaske over alt,H.er også enig,så kanskje jeg gjør det,viktig å ha det rent rundt seg.

Ønsker meg en som denne:

Lite nytt her,syns egenlig dagene er det samme som i forrige uke og uka før der,det skjer ikke noe spesielt.

Var i parken i går, i nydelig sensommervær,sol og ca.30 g,picnic  med pensjonisene til Betsy/Besty,de trengte en luftetur,koselig.Jeg fikk et tilbud av en mann,98 år,jeg kunne være hans venninne "på si",ha, da hans kone ikke var så sprek lenger,ha,ha,ha,han er da god da,gamle koselige gubben,han er en stor flørt....

Tenker fortsatt på 22.07.11,fatter ikke hvordan noen  kan gjennomføre noe så forferdelig,ødelegge livet til så mange og sitt eget,jeg fatter det ikke.Men det er kanskje ikke lat en skal forstå?

Nå er det på tide å gi seg,må hvile litt,er ikke i form,men det skla jeg bli med tid og stunder.

Ønsker alle en finfin høst,håper det blir  mye sol,det er det her,enn så lenge.......

Hva får en person til å gjøre noe sånt,drepe så mange?

Tenkte han ikke på alle de som ble drept,familien,vennene og alle de som mistet sine?Hva med han selv?Tenkte han på at han ville tilbringe mange år i fengesel,ikke ha et normalt liv etter å ha sonet ferdig?Hva skjer hvis han blir løslatt etter å ha sonet?Han trenger ny id og vil aldri kunne gå tilbake til et normaly liv.

Tenker også mye på familien hans, mor,søstre og far.

Leser mye på nettet og bli rystet over uttalelsene som mange  kan komme med.Som støter mange,spesielt de som har oplevd terroren og mistet sine.

Noen prøver å tjene penger på det,noen skaffer seg pr.

Hva tenker AP selv,de var jo en klar beskjed til dem at han ikke tolererer deres politikk.Jeg er ikke fan av dem,men  ville aldri kunne ha markert det med vold.Jeg gjør det ved å ikke gi min stemme til dem,har aldri stemt på dem.

Vil de bruke terroren for å skaffe seg stemmer,stemmer som vil bli sympatistemmer og ikke for at  velgerne liker politikken.

Jeg er interessert i politikk,men har ikke noe favorittparti.Jeg gleder meg til å følge kommunevalget og ikke minst neste stortingsvalg.

Har lagt merke til en ting i Norge, som er et demokratisk land,èn skal  ikke si for mye før en blir "stilt til veggen" og må be om unnskyldning,det  gjelder ikke alle  politikerne,men noen.

Det er viktig å uttale seg politisk korrekt,ellers blir en stemplet.

Jeg blir provosert da jeg hører folkevalgte holder unna opplysninger som vi velgere ønsker å høre,de er tross alt vi som velgere som gjør til at  de har fått tillit til å inneha vervene/jobbene.

Blir  også provosert når jeg ser urettferighet,f.eks.alle pengene som sendes ut av landet,her til lands som trenger bl.a.utbedringer av veier,helsevesen og mye mer,får vi høre at de har ikke noen seddelpresse.Vi skal klare oss med det vi har,ikke mase om noe bedre.

Akk,nå må jeg slutte å tenke på det,blir så innmari trist.

Dere skal vite at jeg er stolt over å være norsk i utlandet og av mine flotte landsmenn som takler terroren som de har gjort og gjør.

Kan ikke noe for de,men har medlidenhet med ABB,en gang må jo han ha vært normal,ikke som nå,fanatisk og gal,tenker han på hva han har gjort?At han har ødelagt livet for så enormt mange og sitt eget og?

En venninne som har felles kjente med han omtalte han som en flott kar som var litt tilbakeholden,men hadde mange damer på slep også menn,en som sjarmerte de fleste med sitt utseende og væremåte( da en kom inn på han).Alle trodde han ville slå seg til ro og stifte familie,hans mor ønsket seg barnebarn.

Sån kan det gå,en vet ikke hva morgendagen bringer,en dag normal,neste dag gal........

(Vet det ikke kom over natten,han har brukt lang tid på å planlegge terroreren)

Mye tanker om alt og ingenting,greit å lufte dem,jeg tenker nok litt for mye for tiden.

Har kjøpt meg nytt bilde,skal ha det i stua,tror jeg:

Claude Monèt,fransk maler som brukte nydelige farger:-)

Vill på konsert med Marc Antony :

I gaten jeg bor i er det en gjeng med damer som møtes annenhver uke til sosialt samvær,såkalt syklubb uten håndarbeid,men med mye god mat og drikke.

Jeg som er ny her er invitert til å joine dem,noe jeg takket ja til.Jeg ble forespurt om jeg kunne bake en norsk kake og det kan jeg,men hvilken norsk kake skal det bli?Jeg er i tvil,ønsker å gi dem den beste som vi har og håper dere kan hjelpe meg litt på vei til det:

Jeg tenker Kvæfjordkaken/Verdens beste som den norskeste.

Hva mener du?

Kort fortalt så grubler jeg veldig nå,skal møte dem på tirsdag og gleder meg veldig,Har også lyst til å introdusere dem for mer norsk mat,middag eller kaker.

Jeg skal nok finne ut av det.

Ellers var jeg på handel i går,måtte ha meg nye jeans,min gamle og gode er ikke så god lenger,heller litt luftig ,hull her og der,det liker jeg ikke.Har brukt og vasket den så mye at nå er den ikke brukendes mer,dessverre.Jeg har hatt den i en årrekke,loved it og "sørger litt" nå.Det en  som å miste en god ting.

Å finne samme merke her er ikke enkelt,vet ikke hvor mange jeg prøvde før jeg endelig fant en som kan duge,selv om den ikke er helt som den andre.

Men den får gå,må ha en som er myk i stoffet,høy i livet og passe lang i bena.Du har sikkert hørt om korte ben og lange bukseben?Det er meg,er bare 1.64 og mange jeans er for lange,ikke liker jeg å sy,har forresten ikke symaskin heller.

I kveld skal H.  og jeg på båttur,gleder meg,med noen vennepar,god mat og drikke og dans etterpå blir det også.

Vi skal feire en 40årsdag,gaven er heldigvis i hus,ikke lett å kjøpe noe til noen som har alt mellom himmel og jord,ikke sant?Jeg grublet lenge,men plutselig sier H.:Kjøp en isbjørn.Bursdagsbarnet er veldig fascinert av Svalbard og isbjørner,ergo så ble det det.Vet ikke hvor mange butikker jeg trålet før jeg ga opp.,isbjørn skulpurer er visst ikke helt vanlig her.Det endte med at jeg ringte hjem og ba  mamma kjøpe en og sende med ilpost,noe om hun gjorde,snill som hun er .

Fin ikke sant?

Nå er det på tide å sette i gang med frokost,havregryn og mandler.

Ønsker alle en finfin dag:-)

Håret mitt som har vokst seg langt,har ikke klipt meg på de siste 6 månedene,fy meg,jeg vet det ikke er lurt men det har bare blitt sånn.

Etter endt timeplan i dag kontaket jeg Besty og ba om gode råd.Hun anbefalte meg sin egen frisør,wow,jeg tror det må være den høyeste frisøren jeg noen gang har sett,han var 2,05,tynn som en strek,gyllenbrun,mulatt,nydelig mann.

Han kjeftet littt,hadde ikke ventet annet,jeg var redd han kom til åå klippe meg guttekort,men nei da,det ville han ikke.

Han vasket,klipte alt som var skadet,strioet etterveksten  og blåste det tørt,ikke noe fiksfakseri,deilig,liker det enkelt.

Mens jeg satt der fikk jeg spørsmål om jeg ville ha Champagne,what???Dete r ikke vanlig hjemme,men jeg sa nei,skulle jo kjøre hjem,selv om promillegrensen er høyere her enn hjemme.

Jeg bestilte ny time ,da er det lettere å opprettholde det,ikke sant?

Kjøpte med meg en hårserie som jeg aldri har hørt om,spennendes å prøve noe nytt.

Pureology heter den,kjenner du til den?

Besty bruker den og er veldig fornøyd,hennes afrohår trenger mye fuktighet  da hun har  svært tørt hår.

Hun ønsker seg mine blonde lokker,men tør ikke bleke det i frykt for å miste det.

Jeg skulle gjerne hatt hennes tykke sorte hår,men ville vel ikkekledd det helt.

Vi får være fornøyd med det håret vi har,ikke sant?

Nå er det snart tid for middag,skal lage noe god til H.kommer igjen etter jobbreisen,kyllingwok som vi liker begge to,Besty og en venne kommer også,så nå må jeg sette i gang.

Vi leses snart:-)

Hun hadde et slitsomt liv,hadde opplevd mye vondt,kom seg ikke unna den onde sirkelen som hun kalte det.

Hun så ut som hun unnskyldte seg for at hun var født,ville ikke ha blikk-kontakt,ville helst forsvinne.

Hun fortalte meg( måtte nærmest dra ordene ut av henne) at hun hele livet hadde blitt herset med,fått høre at hun var et null.Etter mange triste år flyttet hun langt unna familie  og de få vennene hun hadde,vile ha et nytt liv.

Jobben hun fikk var ok,inntil en dame der begyne å hviske bak ryggen hennes,sa hun ikke var sosial nok og sa for lite,hun var ikke den som likte alles øyne rettet på seg,ble usikker og stammet ,rødmet og ville bare synke igjennom gulvet.Noe den andre damen la merke til og brukte mot henne.

Etter en viss tid følte hun at alle pratet om henne,unngikk henne og ikke likte henne.

Noe som gjorde henne svært deprimert, begynte å si at  hun var syk for å slippe jobb.Noe som hun ofte sa,orket ikke være blant alle som mislikte henne,for de gjorde de i følge henne.

Hvorfor spurte jeg,Vet ikke,har egentlig ikke gjort noe annet enn å gjøre en god jobb,tror jeg,svarte hun.

Hvorfor da mislike deg,har de sagt det?Nei,ikke egentlig,men merker det,de unngår meg hele tiden.

Livet etter jobb var bare å dra hjem,se på tv og ikke mer enn det,hun hadde ikke etablert noe nettverk privat,turte ikke,hvem ville ha kontakt med henne?Hun så ikke ut,var dum og kunne ingenting,ifølge henne selv.

I mine øyne er hun en vakker dame,ser ut som en modell,høy slank og et nydelig ansikt.Hun selv så bare noe stygt noe.

Det som gjorde til at hun kom til oss på skolen er helt tilfeldig,min mentor  er henens nabo og har prøvd å hjelpe henne,hun nektet,men ga seg tilslutt.Hvorfor,ingen kan hjlpe meg,sa hun.

Å lære henne å respektere seg selv,gi henne selvtillit og selvfølelse vil ta tid,men jeg skal og må,hun er min "eksamensprøve",uansett så vil jeg gjøre alt for å hjlpe henne til et bedre liv.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om henne,men tror dere får en god følelse for hvor vondt hun har det.

Hvor lite hun synes om seg selv og ikke minst hvor mye det vil bety for henne å få et bedre liv,i harmoni  med seg selv og andre.Hun er verdt å bruke tid på,skjønne damen som ønsker hun ikke var født.stakkars.

Da er det på tide å dra på trening,heldigvis ikke noen ubehagelig nabo som kan dukke opp,han er bortreist på ubestemt tid.

Dere sover vel nå,det blir ikke lenge før jeg også skal det,skal tidlig opp i morgen,behandling,skole og jobb venter.

 people will forget what you did,

but people will never forget how you made them feel.



De ville på bingo,ja,hvorfor ikke sa Betsy/Besty,vi tar en tur.Og det gjorde vi,skal si de var fornøyde da vi entret bingolokale og satt oss ned.Kjøpte spillebrett og begynte å krysse av,alle koste seg stort,selv jeg som ikke er veldig

glad i bingo,koste meg.Selskapet jeg var en del av tar æren for det.

Etter det bar det strake veien hjem.

Da fikk jeg en overraskelse,på trappen( hvordan kom han seg igjennom porten???) satt min spesielel nabo,lurte på om han kunne låne litt kaffe???Hvorfor spørre meg da det er butikk like bortenfor?Penger har han,men er veldig gjerrig,andre skal betale alt for han.Jeg hadde ikke kaffe,vi drikker ikke det,trodde han ville gå da men nei,han satt.

Jeg gikk inn og låste døra,han banket på og lurte på om han kunne komme inn.

Kort fortalt,jeg måtte tilkalle politi,tørte ikke slippe han inne eller gå ut igjen,han var så sinna.

De kom heldigvis fort,prøvde å snakke med han,men det hjalp ikke,han var så sinna på alt og alle,skulle gjøre det ig det hvis han fikk tak i meg,som var så uhøfelig å ikke salpp han inn.

En lite hyggelig opplevelse,stakkars mann,han måtte bløi med  dem,heldigvis.Han trenger   hjelp,ikke en vanlig oppførsel.

Jeg var skjelven,måtte ringe Betsy og be henne komme(H. er på jobbreise),noe hun gjorde.Hun stiller alltid opp,engel er hun:-)

Nå er det på tide å komme seg i gang,skal på jobb og skole,gleder meg.

Ønsker alle en finfin augustdag med mye sol:-)

Det er fortsatt spørsmål fra mennesker her om hvordan noe sånt kan skje,jeg vet ikke,vet bare at det er en gal manns verk,en mann som aldri burde slippes fri  fra fengselet.

Nå er det på tide å legge det bak seg,hvis det er  mulig.Selv om en aldri kan glemme det.R.I.P.alle samman som dessverre døde.

Vi har bodd i nyehuset en tid nå og trives godt,deilig med god plass,selv om vi ikke trenger det( bare når vi har mye besøk og det er jo ikke hele tiden.

Naboene er hyggelig,nesten alle,utenom en som jeg er usikker på.Hver gang jeg skal hente posten( nede i enden av innkjørselen)så er han der,han ser skitten ut,lukter,røyker og bruker de samme klærne hele tiden.Så snarthan ser meg så er han rett i hælene på meg eller foran,pratesyk,nervøs( stammer) spytte titt og ofte.Jeg vil ikke være uhøflig,så jeg snakker litt om vær og vind.

Det ender ofte med at han følger eter meg til inngangsdøren,der står han ,jeg vil ikke be han inn,ergo så står jeg der  til han går igjen,tror jeg,han gjør ikke det før jeg går inn.Selv da skjønner han ikke at han ikke er ønsket der.En gang holdt han på å sperre veien for meg,hadde ikke jeg brølt og bedt han gå 1 meter unna meg ,hadde jeg blltt "dyttet" inn i hekken,følte meg sperret for videre gåing.Han skal være 2 cm fra deg,prater og prater om tull mog ingenting.

Ikke hjelper det at jeg gjør meg dum og ikke vil forstå hva han sier,han prater bare for å prate,håpløst tilfelel.Vet han er mye alene,men jeg kan ikke og vil ikke være selskapsdame for han.Vet at en ikke skal se ned på mennesker eller overse dem,men kan ikke noe for at jeg har en dårlig følelse når det gjelder denne mannen.Han skremmer meg litt,han eier ikke sosial oppførsel,stakkar.

Nok om det, imorgen skal jeg og Betsy på tur med pensjonistene igjen,denne gang på shopping,de trenger nye klær hele gjengen,de er så gode,så glade og takknemlige,alltid en glede å være med dem.Eterpå skal vi spise middag på en restaurant som har de beste blueberrycupcakes jeg har smakt.

Da er det på tide å avslutte,skal møte H.han er ferdig på jobb og vi skal ut og spise,gleder meg.

Trenger noe annet å tenke på enn å irritere meg over den innpåslitne naboen,som står ved innkjørselen  og glaner,kan heldigvis kjøre igjennom porten uten å måtte lukke den opp manuelt,da kan jeg slippe lett unna.

Betsy eller Besty som jeg liker å kalle henne( hun er god som gull!) har et ordtak som ikke er så verst:

"Sometimes the things that we can't change, end up changing us"



Ha en fin kveld eller natt blir det vel for dere,så leses vi om ikke lenge,ikke sant?



Jeg ringer tilbake en uke senere,da ligger den fortsatt der,omg....hvor tregt er det ikke?

Har hastverk med å få gjennomført operasjonen da vi skal hjem til vakre Norge snart,vil også bli ferdig med den da jeg blir kvitt mye ubehag hvis den er vellykket.

Det er ikke bare hjemme at det går trigt i helsekøene,tenk om det kunne vært litt effektive og sendt brevet samme dag som det ble skrevet.

Jeh kunne ha vær ferdig med det ,nå vet jeg ikke når jeg blir det og det skaper frustrasjon,jeg vil ikke gå her i ukesvis å vente,da jeg istedet for kunne ha tatt meg en etterlengtet tur hjem.

Nå skal det snart bli party her i huset,middag og litt annen kos må til da vi har mye besøk hjemmefra.

Koselig,er så godt å ha dem her.

Ha en finfin kveld:-)

Som hater Arbeiderpartiets politikk,som ikke vil ha et multikulturelt samfunn,som nå sitter som Norge`s mest forhatte mann.Med et ødlagt liv,han vil jo aldri kunne leve et normalt liv om han noen  gang blir løslatt.

Tenker på alle de involverte,styrken og samholdet Norge viste i en så tragisk situasjon.

Kloke ord fra en av de overlevende:

"If one man can show so much hate, imagine how much love we can show together"

Det er så san så sant,kjærligheten vinner over alt og er det viktigste en kan gi hverandre:-)

Ha en finfin dag,det skal jeg ha,først jobb,så party med familie og venner:-)

Jeg som hadde gledet meg til besøk i dag,må nok bare vente til neste uke.Brevet jeg  fikk i dag,som jeg ikke ønsket skulle komme,er her med beskjeden jeg fryktet.

Jeg må opereres igjen.Etter organsvikt tidligere i år,fungerer ikke en hjerteklaff som den skal,ergo må jeg til pers igjen.Men for å snu det,det er de som har det verre enn meg,så jeg forstår ikke helt hvorfor jeg føler meg trist på mine vegner.Det er jo egentlig ikke noe å grue seg for,men jeg gjør det alikevel.

Å drømme seg bort i musikk er terapi for meg nå,da glemmer jeg det jeg ikke vil tenke på.

Har samlet endel av mine favoritter,har så uendelig mange,musikkinteressen min har jeg hatt siden jeg var barn,alltid musikk,ikke en dag uten.

Så på tv`en at alle er identifiserte,R.I.P. alle sammen,verden blir fattigere uten dere,dere blir aldri glemt.

Nå er det tid for å lage  middag til min kjære mann,jeg er heldig som har han,han er der alltid for meg:-)

Ønkser dere en fredfull natt med mange finfine drømmer:-)

Vi må ikke glemme å leve,husk vi har bare dette ene livet:-)

Vakkert:-)

Det er uvirkelig å se og høre på alt som kommer frem,det er godt å se samholdet,styrken og ikke minst viljen til å stå oppreist når virkeligheten blir et mareritt.Datteren til bekjente av oss var et av ofrene,R.I.P.lille venn,du blir ikke glemt.

Vi er stolte av å være norske her i "The windy city".Mange spør oss om Norge,om mennenskene ,om styrken de viser hele verden i en så makaber situasjon.Vi svarer:Det er sånn normenn er,de lar seg ikke knekke.

Vi har fått spørsmål om hvorfor vi ikke hater,jeg kan bare svare for meg og H. personlig kan jeg ikke si at jeg hater.Jeg tar sterk avstand fra terroren,men vil ikke utvikle hat,da det tar all positiv energi fra meg og drar meg ned i et negativt miljøet.Da har han ikke bare ødelagt livet for de berørte av tragediene,men også mitt (selv om jeg bare var   tilskuer),det vil jeg ikke tillate.

  Det er kanskje naturlig for mange å føle at de hater terroristen,som spredte sorg over hele landet og verden.Men tenk over det,hva tilfører det dem,de kan ikke få ugjerningene ugjort,de kan ikke glemme det de opplevde.

Drapsmannen må leve resten av sitt liv med det han har gjort,friheten er borte,han er hatet over store deler av verden,han vil aldri kunne komme tilbake til et normalt liv.

Jeg velger å fokusere på at Norge har blitt mer sammensveiset og sterkere,at vi er der når våre blir rammet så hardt.

Drapsmannen velger jeg å bruke minst mulig energi på,det er ikke han som skal ha oppmerksomhet,men de som trenger hjelp og støtte etter tragediene,de som sørger over sine tap og lider på grunn av opplevelsene en gal mann ga dem.

Dette er tanker en tidlig morgen( umulig å sove lenge i denne varmen)vi er kommet i orden i huset og venter besøk senere i dag,kanskje jeg skal sove litt til før jeg står opp,idag skal jeg både på skole og jobb,formen er så bra som den kan bli.

Jeg skulle ønsket å være hjemme og sett alt som foregår "live",men takk for et godt utbredt kabeltv-nett og ikke minst internett.Våre tanker går til våre  landsmenn som viser samhold og styrke i denne tiden.

Ønsker alle en finfin dag:-)