barecarl

Ja vi elsker dette landet...

Thu, 15 Apr 2010 10:24:52 GMT

Jeg registrerer at svært mange klager over dette overformynderiet "staten".

For å kunne fortelle hva jeg har på hjertet må jeg nesten begynne med å utgreie om hva "staten" er:
"staten" er en organisme som ligner en stor slimete Jabba The Hut. Med sine feite store hender og sin flytende kropp regjerer organismen "staten" over det norske folk.
På fingertuppene, i valkene og på tærne til "staten" har denne organismen små vesen som skal gjøre dets gjerninger. Disse blir kalt ting som veivesen, politivesen, skattevesen og liknende. I enkelte tilfeller har man beskylt disse vesener for å være uvesentlige, men slike spørsmål stille man ikke til et vesen, de bare himler med øynene og peker opp på "staten". Og staten, men sine feite pølsefingre og geleaktige, seige kropp er så vanskelig å snu at dersom noen faktisk prøvde ville de bare bli klemt inn i en av "staten"s valker og blitt en del av dette systemet selv!

"staten" har en rekke tilhengere. Det er de som mener at "staten" er helt konge og som gjerne klør denne feite saken på ryggen eller mater den med druer... Disse menneskene er ofte de som fikk juling på skolen eller av en annen grunn søker asyl og trygghet hos denne feite, urokkelige skapningen "staten" . Disse blir ofte belønnet med viktige jobber i et vesen. Og som du nå har lært, er vesen noen som skal føre pisken mot innbyggerne og kaste gullrøttene så lang avgårde at du kan bare glemme de! Din motivasjon er pisken!

Nok fakta om "staten".

Jeg har i lengre tid registrert frustrasjoner og bekymringsmeldinger om at staten og sine vesen begynner å bli litt grådig og litt for feit. Jeg har ikke brydd meg.
Men på butikken i dag fikk jeg meg en liten aha opplevelse.
Han forran meg i køen bestilte seg en pakke general snus. Og damen i kassen svarte "Ja da må du under kassa forran ved posene". Jeg trakk et skritt tilbake og så at på gulvet, under kassebåndet var det en diskret grå luke. Personen måtte sette seg på kne og lene seg inn for å finne giften sin.
Jeg forstår at det er en stund siden jeg sluttet med dette deilige sorte gullet kalt snus, men jeg tok meg selv i å tenke:
Har dette pågått lenge??
Er vi så glemske at om vi ikke ser snusen i kassa så slutter vi helt med det?

Når stakkaren kom seg på beina og hadde betalt sa jeg til hun i kassa:
"Det skal ikke være lett..."
Hun svarer: "Nei det er sikkert! Bare se på det her:" *Damen drar frem en stålkasse, som ser ut som en sånn blackbox man leter så iherdig etter når et fly styrter. Du vet, det eneste som garantert overlever enhver katastroge, uansett faen.*
Men på denne stålboksen stod det merket "sigarettpapir".

ER DET MULIG?

På tur hjem funderte jeg mye over dette her.
Jeg har funnet ut at "staten" har lagt seg oppi relativt mye og på mange måter har de inntatt en kollektiv foreldrerolle for det norske folk.
Jeg kom til å tenke på at hver gang jeg får lønn, betaler jeg "staten" 40% i løsepenger for å få utbetalt lønna. Når jeg skal bruke lønna må jeg betale en avgift på varen og en moms for at jeg skal få lov til å kjøpe den.

Som et eksempel får jeg igjen ca 120 kr av en lønn på 200. Hvis jeg da skal kjøpe en flaske vin til den summen, har avgiftene kommet på ca 60 kroner og momsen 20. Det betyr at vinen (til faktisk 20 kroner) har gitt "staten" 180 blanke kroner i kassa. For en butikk! Jeg kan ikke annet enn å berømme "staten" og dets regime. Dette står det respekt av!

Når jeg går på byen er min nye mamma alltid til stede og passer på.
Gjennom sine vesen er det gode apparat som forteller hvor mye alkohol jeg kan konsumere før det er stop, hvor MYE jeg får drikke i hver omgang og en dugelig avgift som skal begrense at jeg ikke skal få kose meg mer enn strengt nødvendig.
"4 cl Whiskey til 150kroner, da blir han iallefall ikke full! Vi er "staten" vi viser omsorg!"
Og som en god mor regulerer staten leggetiden min. I kristiansand sier staten at klokken 2 da må alle i seng, for hvis ikke kan skjenkestedene risikere og tjene penger og du som konsument risikerer å snu døgnet! Det må for all del ikke skje!

Men la meg si det sånn.
Jeg er i slutten av 20årene, jeg har kone, hus, katt, stasjonsvogn og snart en liten sneip.
Jeg ELSKER staten!
Jeg hater å betale regninger, jeg hater å måtte stå til ansvar for noe som helst. Jeg vil ikke ta ansvar for min egen helse og jeg vil kunne ha muligheten til å dulles med dersom jeg skulle bestemme meg for at jeg ikke vil arbeide!
Statens morsrolle er en helt klar nødvendighet i vårt samfunn, for uten morsrollen kan vi riskiere skikkelig uføre.
Vi blir sittende oppe hele natten med en flaske tequilla og dårlige vurderinger, vi hadde måtte bry oss om vår egen allmenne helsetilstand, vi hadde måttet jobbe(!) selv om vi ikke ville det, og det hadde gått skikkelig dårlig med NRK fordi ingen tvang oss til å betale for å se på den kanalen!
Jeg forstår "staten" godt.
"staten" vil oss vel!...... Og med sin makt oppdrar "staten" oss med sin beste innsikt igjennom hele livet. Gud forby om vi måtte gjøre våre egne feil og tabber.

Jeg SAVNER barnehagen.
Alt var så mye enklere når du kunne løpe rundt i bleier med noen søte tanter som passet på deg. Ingen ansvar, ingen konsekvenser og om du skulle være så uheldig at nysgjerrigheten tar overhånd, så er det noen som kan pelle legoklossen ut av nesa di igjen. Fantastisk!

Ville ikke du også byttet ut: forpliktelser, regninger, jobb og ansvar med et par brødskiver uten skorpe og en sklie? LETT!

Jeg applauderer overformynderiet. Det er min eneste sikkerhetsventil fra rennestein og fullstendig kollaps. Jeg er da ikke istand til å ta egne vurderinger! Hvem andre enn staten er egentlig det?

Jeg klør denne feite skapningen på ryggen og foreslår følgende tiltak for å hjelpe det norske folk ytterligere:

- Har du noensinne hørt noen si "nei nå må jeg legge meg, ellers kommer jeg meg ikke opp i morgen"?
Her er det et enormt potensiale for at "staten" kan hjelpe deg. Mitt umiddelbare forslag er å slå av all strøm klokken 22:00 hver dag og spille Jon Blund på fra store tårn i et så høyt volum at det får bønneropene i moskeer til å virke som små fotnoter i sammenheng. Deretter tar staten stikkprøver og du må betale en avgift om du likevel ikke er i seng.

- Har du noengang hatt en venn som mente det var en god ide å melde seg på Paradise Hotell?
Mor "staten" vet at det å opptre som en løs full "craaazy" halvsvenske på chartertur IKKE er noe bra på cv'en. Her bør "staten" gå inn å kaste en brostein i hodet på alle som vurderer å delta! Enkelt og greit!

- Vi bør forby all grensehandel!
Alle vet at bacon er ikke sunt! Så når joggedressmafian fra Halden drar på sin ukentlige smuglerute bør vi ha en lem i svinesundsbroen slik at disse faller ned i avgrunnen. Til skrekk og advarsel!
"staten" har nemlig en nøye gjennomtenkt kostholdsplan for alle og enhver og avgiftene på bacon er der for å sørge for at du prioriterer potetene dine!
Faktisk kunne jeg godt tenke meg å ringe hjem til "staten" hver dag og spørre "Hva er det til middag?". Det er da ingenting i veien for at staten kollektivt kan lage mat til oss alle? Det funker på sykehus og sykehjem, dette bør man kunne implementere i resten av samfunnet! For å si det sånn.. med alle pengene du og jeg har gitt, burde de har råd til det!

- "staten" mener at alkohol ikke er noe spesielt god ide!
Og det er jeg helt enig i!
"staten" har forstått at alkoholkonsum kan føre til karaokesynging, dumme tekstmeldinger til alle på telefonlista di og klassikeren kjøp av roser og cowboyhatter klokken 01:30 på natta..... Dumt!

Det jeg imidlertid IKKE forstår er at det i Norge er lov til å handle øl på butikken fra klokken 09:00 til klokken 20:00, og enda strengere i helgene. Er det ikke nettop i det tidsrommet det IKKE er sosialt akseptert å drikke? Burde det ikke være motsatt?
Jeg stiller meg ikke kritisk til "staten", gud forby, men jeg som medlem av de dødelige og naive enkeltmenneske, klarer ikke alltid å skjønne hvorfor vår riksmor gjør som hun gjør. "Det bare er sånn!" Dette må vi akseptere!
Jeg støtter deg "staten" ! Nei til karaoke og cowboyhatter! Forby alkoholen nå!

- Hvorfor få lønn i det hele tatt?
Min siste månedslønn har gått med på seigmenn og playstationspill. Dette er neppe hva mor ville likt! I dag tar "staten" halve lønna mi som et utgangspunkt. Hvorfor ikke ta alt sammen! Jeg vil da mye heller at staten skal regulere mine fritidssysler og prioritere veiutbygging på østlandet! Jeg tror jaggu jeg skal ringe kongen i dag og spørre om ikke han bare kan ta alle pengene mine. Så kan jeg heller få tilsendt et måltid med kjøttkaker i brunsaus og et par treski.

Tenk etter:
Hvor mye dumt har ikke du egentlig gjort den siste uken? Ville de ikke vært bedre om "staten" og dets vesener passet enda bedre på deg? Hva er vel bedre om Norge kollektivt stod sammen som gode kristne, med komper til middag og treski på beina?

Dette lukter potensial!

Ting som egentlig ikke hadde livets rett..

Wed, 06 Jan 2010 10:48:17 GMT

Jeg er egentlig en ganske enkel mann. Jeg stiller ikke mange spørsmål... lurer sjelden på hvorfor ting er som de er, eller hvordan de har blitt sånn..

Men i det siste har jeg forundret meg litt over noen ting, og på en lang og forsinket togtur i bakfylla med Hellraiseren fra hedmarken, medisinmannen fra mjøsa..selveste Jønsrud blir det selvfølgelig mye filosoferinger over de viktige spørsmålene i livet.

Hvordan i helsikke ble kaffe til???
Jeg er dypt forundret over fenomenet kaffe...hvordan det fikk livets rett, hvorfor det i dag betegnes av mange som sort gull.(eller var det olje?)
Kaffe er en av de produktene som er helt komplett ulogisk at noensinne ble til..

Tenk etter....
For lenge siden.. lenge før playstation, Pamela Anderson og farge-tv.
I riktig riktig gamle dager, før noen gikk på vannet, i den tiden vi selv drepte maten vår og spise den gjerne RÅ av det døende dyret YEAH!!

I den tid har altstå en naken luring løpt rundt i jungelen på jakt etter noe spiselig og kommet over disse bønnene som henger på noen stygge busker...
Den nakne tullingen har blitt nysgjerrig og i god ånd har han puttet den i munnen...(kunne vært meg.. i know!)

Harde som stein har han på mirakuløst vis klart å tygge seg igjennom en slik bønne og med all sansynlighet prosjektilspydd innholdet ut igjen.
Han MÅ jo ha tenkt at "fy faen dette smaker jo helt for jævlig...."

I min logiske verden burde man gitt seg med prosjektet der...

Men neeeeeida.. noen har da klart å tenke ut at: "Hva om vi tørker disse illesmakene greiene, kanskje det er godt da..?" Svaret ble såklart: "Nei.. det ble om mulig enda kjipere, hardere og illesmakende enn noensinne.."

I min logiske verden burde prosjektet vært skrinlagt og vår nakne jungelmann burde insett at dette var veldig veldig teit.

Jeg kan bare tro at i rent raseri har Mowgli, den nakne jungelmann, brent hele jævelskapet på et stort bål...

Godt og mørkbrent antar jeg det nå lå lunkne, brente bønner og ulmet på et bål..

Vår kompis må ha tenkt "nå smaker det kanskje godt..?"

Brente kaffebønner, smaker helt jævlig.. og det etterlater en følelse av nummenhet og det stimulerer brekningsrefleksene dine i timesvis.

Greit.. det funka heller ikke...
Hva om vi knuser dritten...koker den med vann og drikker den...??

Og her kommer mitt aller største spørsmålstegn..
De første 100 kaffekoppene smaker helt jævlig.. Det er INGEN som liker kaffe.. man bare blir vandt med smaken etter vanvittig mange kopper..

Så vår lille pioner, har da stått ved veis ende og innsett at "Fy faen.. dette funker bare ikke.." men likevel fortsatt å tvinge det i seg..

Det er rett og slett helt ulogisk. Det finnes ingen forklaring på at kaffe har kommet seg igjennom hele denne prosessen uten å bli skrinlagt for lenge siden....

Bare se på ting som rips eller multebær..
Det kom INGEN vei... Hvorfor ga man ikke opp kaffe også?
Okei, jeg skal innrømme at multer nå spises av og til av noen her til lands...men her er forklaringen så enkel at drita fulle nordlendinger som pga mange generasjoner med innavl har et heller svakt fargesyn..har rotet seg opp i skogen på fylla.. blitt sulten og har misforstått og trodd det var bringebær de putta i kjeften..

Svaret må være at kaffe er et lite mirakel.. trosset alle solemerker, og er nå forgudet av de fleste.

Jeg er glad for at det finnes stae jungelmennesker som til tross for alle fornuftige signaler, aldri ga seg.

Kaffe må være et av verdens syv underverker, elsket av mange!
Som ballongfigur-selgere på 17.mai har det de siste fem årene sprettet opp så mange kaffebarer at verden er på god vei til å bestå av koffeinjunkies.
I et logisk forsøk på å gjøre kaffen drikkevennlig har man nå prøvd seg med diverse avarter av "kaffe".. Mocca, cappuchino, Americano, nelly furtado og Latte.. for å nevne noen.
Men la meg bare si.. at å tylle i seg et produkt som består mer av meieriprodukter enn Litago og tilberedt av en svenske så skjeiv at han får Elton John til å se streit ut... er FEMI.

Kaffe skal inneholde en ting... nemlig KAFFE.. og til NØD vann.. om du syns at å tygge bønner er litt for hardcore.

Det burde faktisk ikke vært lov å kødde med kaffen på den måten.. jeg er tilbøyelig til å kalle det BLASFEMI!

De som sier: "at jammen å putte vaniljeis, pasturisert melk og kanel i kaffen er skikkelig digg" er de samme folkene som mener at å blande peanuttsmør og nugatti er som å ha snickers på brødskiva.. IKKE STOL PÅ DE!
De burde vært på lukket avdeling for lenge siden!

Så om du er som meg, ikke kødd med kaffen... vårt lille mirakelbarn som aldri hadde livets rett... nyt den.. respekter den.. og kommer du til meg og hevder at den sjokolademelken du tyller i deg er "kaffe" så tar jeg livet av deg!

Kaffe... mer overlevelsesdyktig en kakkerlakker! Skremmende eller beundringsverdig? Fra denne planeten? Neppe!

It-frust og offentlige kontorer..

Tue, 08 Dec 2009 08:24:55 GMT

Jeg går på universitetet i Agder...

Og vi har verdens dårligste IT-løsning....

Du tror kanskje jeg kødder, men det er langt verre enn du kan forestille deg.

Dersom jeg må slå på en maskin, tar det 12 minutter fra jeg trykker «on» til den satans boksen er i stand til å åpne gmail kontoen min... jeg har tatt tiden 12 minutter!!

Jeg mistenker at strukturen på IT systemet her nede følger kulturen på det rolige blide sørland... ingen har dårlig tid her...

Suprise motherfuckers: JEG.....har dårlig tid!

På grunn av min heller dårlige tillitt til datamaskinene
..... valgte jeg å printe ut oppgaven jeg skulle levere hjemme.... På tur til skolen får jeg en tekstmelding «Hey, husk to eksemplarer av oppgaven»... det gikk et sug i magen min....»
Å faen... nå må jeg bruke kopimaskinene...

Skolens kopimaskiner er selve ambassadøren...galleonsfiguren for det hinsides ræva IT-systemet.. Her skal man stolt vise frem og forsterke hvor hardt de kan fucke med deg, og på hvor mange måter de kan ødelegge DIN hverdag....

Jeg ber en stille bønn og går inn på kopirommet. Som alltid...kø...

En maskin som spyr ut 100 ark i minuttet burde da ikke genere kø...det gjelder iallefall i alle normale kontormiljø.. men på UiA er kopimaskinene reconfigurert og satt i modus «Vrang attencion-whore» med en hormonell-ubalanse som får nitroglysering til å virke stabilt... Det LYSER faenskap av disse maskinene...

En i kø forran meg... dette går fort.. heldigvis.. for jeg skal ned på et offentlig kontor og skaffe meg pass i dag... jeg trenger all tid i verden.... Dette må gå bra...

Nysgjerrig som jeg er kaster jeg et blikk på den håndskrevne oppgaven jenta hadde i hånda...

«MA-107» Shiiiiiiiiiiiiiiiiitttt! Førstis... rockie...nybegynner... dette betyr trøbbel... og det gjorde det...

jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne hva som tok så jævlig lang tid... Jeg begynte å følge med...

Aha ja... 5 eksemplarer av hvert ark... to sider per ark.... og endel sider.. Rimelig lett match for en kopimaskin... men mitt fantastiske eksemplar av et medmennesker la ned en side... trykket kopi... trykket kopi.....trykket kopi.... ja.. riktig 5 ganger...

Snudde arket.... 5 nye trykk....

Sorterte arkene... neste side...

Mord på kopirommet:

Jeg var på tur til å ta skolissene av skoene mine, perfekt bakholdsangrep, jeg kan kvele henne før hun skjønner hva som har skjedd....Akkurat det skumpet en litt overvektig dude med briller til meg...

Han løp stresset rundt på de 6 kvm kopirommet er og spurte «er det dine ark??» «er disse dine?» «Skal du ha disse?»

Jeg stod der med oppgaven min I HÅNDA og fyren snur seg mot meg og sier «Det er dine ark ja...?» Jeg så dumt på han....og tenkte.. nei Carl han er ikke verdt det... og jeg rekker ikke drepe begge før de kan rope på hjelp.... suck it in big boy....

Istede snudde han seg til førstisen forran meg... «hva kopierer du?»

Etter en lengre utgravning ga personen, en kort teknisk forklaring på hvordan hun skulle kopiere alt litt kjappere...

Etter ca et par minutter hvor de ikke forstod hverandre (omtrent så lang tid det burde ta for meg å kopiere) ga han opp og tok fra henne arkene, trykket på noen knapper og viste henne at hun kunne kopiere 5 ark på en gang...det var heavy nok for den stakkars tuppa..

«Se nå kommer det 5 ark ut på en gang!» Sa fyren stolt...

«ååååhhh....» sa damen overasket.. Hun så litt skjevt på kopimaskinen og stusset...»men... hvordan vet jeg hva jeg har kopiert nå?»

Det ble stille lenge...Akkurat der og da mistet Carl all tro og håp på menneskeheten...

Fyren sa.. «Du bare kikker på arkene....»

«åååååhhh» sa jenta forundret...

Fyren stresset rundt henne for å sjekke om hun hadde fått det til, men hun ble så stresset at hun gikk tilbake til å kopiere en og en side...fyren forlot..

En melding gikk til Jønsrud... «Hjertet mitt... seriøst.. nå skjer det.. Hjerteinnfarktet.»

Endelig var hun ferdig... og her kom Carl... 34 sider, perfekt stokket sammen.. her skal det freses unna.. jeg skal vise hun og alle andre teite hvor kjapt man kan kopie....*Papirstans*

Har du sett manualen for å fjerne fastsatte ark i en kopimaskin... Smør deg en matpakke og kanseler alle møter... dette tar tid...

Det er litt som å gå på skattejakt...uten kart...

Du må på måfå grave hull og håper du finner en kiste...

Etter en lang quest i kopimaskinen fikk jeg med nebb og klør karret til meg siste arket den djevelmaskinen hadde stjålet..

Ny runde...

Når siste arket forsvant inn i maskinen og jeg ventet på den berømte lyden av en stor og deilig stift som moser arkene sammen og spytter ut ark med varmt blekk på...stoppa hele dritten igjen..

Det dukket opp en feilmelding jeg aldri hadde sett før... Please insert kredittcertification.. og følgende tre valg «auto, colour, black and white».

Det gikk selvfølgelig ikke ann å trykke på noen av knappene.. og der stod jeg... den premenstruelle satans drittmaskinen, med min egen oppgave som gissel gikk den i hvilemodus... Den jævelen!

På UiA er alt av datautstyr plassert i og rundt biblioteket... IT avdelingen har gjemt seg høøøyt oppe i et annet bygg, skjult inne på et rom... Jeg antar de har blitt forvist dit i skammen som en reaksjon på å levere et så råtten produkt!

Etter å ha lest på noen «du står her» plakater og spurt rundt fant jeg ut at IT var gjemt i fjerde etasje... jeg tramper inn...

Bak disken... Mr Copy-dude! Heeeelvete..

«Hei» sier han.

«Hei... jeg er pisse forbanna på deg..» sa jeg...

Før han rakk å si noe fortalte jeg han litt om livet...lyset og veien.. og selvfølgelig hvor tilbakestående IT løsningen deres var...

Han stammet.. «Men hva kan jeg hjelpe deg med nå..»

Jeg forklarte problemet mitt og han sier... «åja... du er tom for penger på kopikortet mitt...»

«og da stopper bare maskina.. midt i kopien og går i dvale...??» jeg fyrte meg opp igjen.

«jepp...» sa han..

«Men jeg hadde over hundre kroner igjen på det kortet??»

«Kopierte du farge?»

«ja...»

«var det mange sider?»

«34...»

«Det koster 3.50 per side... så du er trukket 108 kr...» sa han og kikket opp fra skjermen...

«La meg se om jeg har forstått dette riktig...kopimaskinen har tatt pengene mine... kopien min OG orginalen?»...

«japp... men du kan søke om å få tilbake pengene dine...»

Da eksploderte Carl... og i løpet av 1 minutt var kopikortet mitt fult igjen og jeg strenet ut for å ta et oppgjør med kopimaskinen..

Jeg demontere hele dritten og fant ikke bare oppgaven min.. men også kopien.. ferdig klar.. den manglet visst bare en stift.

Jeg gikk flere runder med meg selv etter det... skal jeg virkelig tørre å fornye passet mitt i dag? Tør jeg virkelig utsette meg for slik tortur nå?

Ettersigende dro jeg til politistasjonen...

Jeg trykket på heisknappen (ingen trapper gitt). Heisen opplyser meg om at den står i 5 etasje.. og det er fint dit skal jeg...

Jeg venter... og venter... og venter...

Jeg trykker og trykker og trykket...

Heisen kommer ikke...

Jeg roper til hun dama i skranken at heisen ikke kommer...

«åå det var merkelig» sa hun og gjorde det alle gjør i en sånn situasjon... hun trykket på knappen..

Jeg tenkte inni meg... «ååå takk for hjelpen.. trykke på knappen ja.. at jeg ikke tenkte på det..»

Damen konstanterte at heisen ikke funka.... Hva gjør hun? Hun tar fart og sparker i heisdøra...

PÅ HVILKEN PLANET FUNKER DET Å SPENNE TIL HEISDØREN 5 ETASJER LENGRE NED???

«hvor er trappa?» sa jeg..

Sliten og kortpustet kom jeg meg til riktig etasje... grua meg noe jæævlig.. selveste passkontoret... det verste av det verste... Klokken 1300... verste tiden...

Jeg går inn og det er ikke en kjeft der... jeg ser meg rundt... Er det ikke åpent?

«hallooo?» ropte jeg inn.

Innerst i lokalet hører jeg en søt gammel damestemme

«bare kom hit du...»

Ingen kø? Ingen folk?? Har jeg dødd og kommet til himmelen?

Jeg setter meg ned og forklarer jeg skal ha pass, viser damen legitimasjon og hun tar et bilde av meg... Dette gikk skremmende fort..

«Da var det betalingen da.....450 kroner..» Sa hun med et smil..

«HÆ? Koster ikke pass sånn..1500 kroner??» sa jeg ..lettere sjokkert..

«neeeida.. vi har gått ned i pris vi..» Hun la hodet sitt på skakke og smilte til meg...og jeg sverger.. det kom et sånn blink fra tennene hennes..

Jeg gikk ut... hva faen skjedde nå?...

Det tok meg 1.5 time å kopiere 34 ark på universitetet... og 4 minutter å fornye passet... what the hell...

Dagen etter i postkassa mi, lå det er brev..

Det var det nye passet mitt..

-BareCarl

Reporting live.. fra bakvendtland..

Vinn en toyota

Thu, 19 Nov 2009 09:42:58 GMT

Den observante leser fikk med seg at for 2 minutter siden postet jeg et utdrag fra bloggen min på www.vinnentoyota.no

Dette tok meg ca 4 minutter og jeg satser på at det er nok for å vinne en bil.

Stem på mitt bidrag http://www.vinnentoyota.no/?CID=18262

Får jeg 50 stemmer ila dagen lover jeg å poste en ny blogg (om kaffe!)

-Carl

Som alle andre?

Wed, 04 Nov 2009 11:14:44 GMT

Som mange av dere har fått med dere har bildisputten mellom min kjære kone og meg endelig løst seg.

Jeg har fått et flunkende nytt busskort! Yay!

Det viser seg imidlertid at jeg har verdens dårligste busskarma..
Jeg kommer tydeligvis 1 minutt forsent til hver eneste avgang, uavhengig om jeg planlegger når jeg skal ned til bussen, eller om jeg rusler ned på måfå..
Resultatet er at jeg tilbringer MINST 20 minutter på en sur holdeplass hver gang jeg skal ta jallatralla til universitetet eller hjem igjen.
Min mor, mener at om jeg visualiserer at jeg når bussen, så kommer det til å skje... nuvel spørs om min mentale tankekraft kommer til å holde igjen noen busser i den nærmeste fremtiden...

I dag skjedde det noe jeg ikke tror er så uvanlig for oss kollektivkjørende miljøpingler...
Jeg ble pratet til! Av en tilsynelatende gal dame...
Jeg stod i min egen verden og hørte på musikk da jeg oppfattet at hun sa noe høyt i busskuret... det var meg og en til der inne og han gjorde ikke mine til å si noe.
Jeg tok av meg øreproppene og sa "unnskyld?", hun gjorde en gest om at hun ikke la merke til øreproppene mine og gjentok det hun sa:
"Det er skikkelig fælt vær ute i dag!"
Oh god.. tenkte jeg.. kan jeg ikke bare få være i fred, jeg er kald og morgengretten!! Ikke begynn.. ikke prat til meg!! Jeg svarte kort og avvisende:
"Det er sant det..." På tur til å putte øreproppene mine inn igjen.. isolasjon.. bare meg.. ingen gale damer..

Jeg rakk det ikke.. for på tur inn skyntet hun å si noe..
"Det var meldt snø i natt.."
"Jaha?" sa jeg og så i en annen rettning. Hun fortsatte:
"Jeg har problemer med denne foten, men når jeg hørte det ble snø gjorde jeg sånn (hun trampet 3 ganger i bakken) så ble det ikke snø likevel, men det er enda kaldt..." tydelig så ivrig etter å si noe, at hun kanskje ga litt mye av seg selv litt tidlig....
"hmm" sa jeg og tenkte "holdkjeftholdkjeftholdkjeft"
"Nå er det så kaldt ute, at om man setter seg i bilen så kan man bare spenne på seg skia" sa hun og smilte.
Jeg ANTE ikke hva hun snakket om, men jeg skjønte hun prøvde å være morsom, så jeg lo litt sånn overbærende og sa:
"Ja du sier noe.."
Hun slo meg som hun gale kattedama på Simpsons.. det var iallefall slik jeg oppfattet henne.

Da kom heldigvis bussen, og jeg sørget for at hun gikk på før meg, slik at jeg slapp å sitte ved siden av henne.
Hun satt seg på en ledig 4seter og jeg gikk rett forbi og satt meg bak henne.

Øreproppene godt inni øret, og NOFX så høyt jeg kunne... ingen flere gale damer på meg i dag...

Plutselig ser jeg at dama henger med hodet, og jeg kan tydelig se at hun gråter..
Hun gjør sitt beste for å skjule det men, det var tydelig...

Så slo det meg, hun var slettes ikke som hun dama i Simpsons.. Derimot var hun lett beruset, hennes ansikt bar preg av at hun var synelig sliten og klærne vitnet om at hun har en gang hatt det ganske fint...

Det må ha skjedd noe med henne, noe som har snudd livet hennes rundt... stakkars.
Hva kan ha skjed som gjør at hun drikker på morgenen, og snakker med fremmede på bussholdeplassen?? Jeg avskrev henne som enda en galning, men hva har skjedd i livet hennes? Hvorfor har hun det vondt?

Her strakk hun seg ut til meg, tok en sjans og pratet til meg.. jeg blåste henne av som enda en gal dame på bussen... nå satt hun her og gråt..
Dette er kanskje noens mor... dette kunne vært min mor...

Dama satt der og gråt... jeg gjorde ingenting...

Hvorfor viste jeg henne ikke respekt? Hvorfor var jeg ikke overbærende nok til å engasjere meg i samtalen hennes?
Hvorfor er vi mennesker sånn? Når vi allikevel må stå eller sitte der... vi har ingenting bedre å gjøre.. hvorfor ignorerer vi fremdeles sånne folk?
Jeg skal vedde på at dagen hennes, og mange lik henne hadde vært så mye bedre om de hadde hatt en eneste engasjert samtalepartner.. en tilfeldig person på bussen, som viste de interesse og medmenneskelighet. Da kunne de gå hjem og føle at de betydde noe...

Hvorfor er jeg som alle andre...? Hvorfor kunne jeg ikke være raus nok til å gi av den tiden hvor jeg likevel ikke gjør noe...??

Jeg kan gi til Redd Barna, eller narkomane på gata... fordi det koster meg egentlig ingenting.. jeg kjøper meg litt bedre samvittighet... men jeg er ikke raus nok til å gi noe av meg selv....Raus nok til å egentlig bry meg..

Jeg er gjerrig... og det skal jeg gjøre noe med!

En viktig melding til alle på bussen:

Thu, 22 Oct 2009 07:29:04 GMT

Nå kommer jeg og tar livet av dere!

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er ikke noe kollektivtransport-veteran. F oretrekker å reise når jeg vil, ikke når en buss tilfeldigvis finner det for godt å kjøre forbi..
Men min kjære konepone mener at det ikke er noe god ide å kjøre motorsykkel på glattisen, og jeg trodde vi var hjertens enig..
"Dessuten er det jo så miljøvennlig!", sier hun!
"Ja! Og det er økonomisk ganske lurt også!" Sa jeg entusiastisk.
"Buss er ikke så ille egentlig" sier en smilende kone..
"Nei, man må bare stå opp litt før" innvendte jeg..
"Ja men det burde gå bra" mente hun!

Jeg var så lykkelig for at vi så øye til øye på det her, for å avrunde debatten sa jeg.

"Bra for deg at du har fått deg ny telefon så du kan høre på musikk når du pendler til Arendal da!" sa jeg.

"Du får ikke ta MIN bil nei...! DU tar bussen!" hun knyttet hendene på en sånn måte at jeg skjønner at vi har kommet til endestasjonen for denne diskusjonen... helvete...

Dette "MIN bil" er forsåvidt interessant...
En bil jeg kjøpte og betalte ned selv er nå plutselig hennes!
Hvordan skjedde det?
Jeg har en teori om at min kone, erobrerer... har en ganske aggresiv kolloniserings-strategi som går ut på at alt hun søler sjokolade på blir hennes!
Noe som forklarer hva som skjedde med bilen min, genserne mine, en mobil og meg....

Og sånn ble Carl medlem av kokllektivklubben....

Men la meg si et alvorsord til mine felles klubbkollegaer!
Jeg så på denne opplevelsen med friske øyne og et åpent sinn... og jeg er allerede forbanna!

Når jeg står på bussholdeplassen og vinden tar den fuckings kvadratmeteren av en rutetabell. Hvorfor står husmødre og ser nedlatende på meg? De sukker og akker seg, bare for å vise at de har skjønt at jeg er ferskingen på bussen!
Jeg kan ikke tabellen i hodet!!! Jeg er da for faen ikke rainman!! Enten kan du fortelle meg når bussen kommer, eller så kan du stå der, holde kjeft og sukke på tommelen din istede!

Er det rart svineinnfluensaen får florere fritt?
Her sitter man gjerne oppå hverandre og sprer sine basiller. Og det er mye rare medisinske caser på denne jalla-tralla det skal jeg bare love dere!
Jeg sitter her og føler meg totalt eksponert.. jeg er redd, redd for å få AIDS i øyet eller tråkke i svineinnfluensa... og når jeg er redd blir jeg sint..

Du som sitter rett bak meg og konstant hoster meg i bakhodet! Jeg sverger hoster du på meg en gang til kommer jeg bak til deg og tar livet av deg med blyanten jeg har i baggen! Det er deg eller meg, frøken! Og jeg skal IKKE dø av SAIRS i dag!!

Jeg var hellig overbevist om at bussen var en avslappende måte å reise på.....

Drit i det....!

Det er baaare å glemme iallefall!

Jeg er så fyrt opp og full av aggresjon at jeg er en fare for meg selv og andre.
Gi meg en våpen, du trenger ikke peke på noen fiende, jeg har allerede lista mi klar! Du med bikkja... du går først!

Egentlig burde forsvaret stå på bussholdeplasser og rekrutere. Her finner du motiverte drapsmaskiner, det skal jeg love deg! Send de rett fra bussen og inn på Herkulesen.. neste stopp Afghanistan!

Ting jeg har lært om busskjøring, basert på 15 minutter med observasjoner:
- Bussen er tydeligvis en populær arena for å arrangere fightclub for små teppetissere! Hvis hunden din ikke kan oppføre seg, så drit i å ta den med på bussen! Og for guds skyld ikke sett dere MELLOM folk! Jeg har hundeslevj over hele laptoppen nå.
- Om jeg uheldigvis har satt fra meg baggen min på setet du ville sitte på, så ikke prøv å sitt på baggen min! Spør heller om jeg kan flytte den!
- Du fjortissen som sitter heeeelt bakerst.. Du trenger ikke telefonen din du vettu! Om du bare snur deg i sånn ca retningen til den du prater med, så hører hun deg helt sikkert!!
- Kjøremønsteret til bybussen er omtrent som det gamle spillet snake.. her skal vi på kryss og tvers innom ALLE gater..
- Hvis det er andre ledige seter, ikke sett deg ved siden av meg! Wierdo!
- Busser kan bare kjøre i 2 rettninger. Rett frem eller 90graders bråsving. Ting kan også tyde på at bussen trenger mye fart for å kunne svinge!

Hva mangler bussen?
- Først og fremst en kaffekopp-holder så jeg slipper å ha kaffekoppen mellom beina når jeg skriver på laptoppen. Jeg tror ballene mine sier seg enig og setter pris på å ikke bli skoldet av varm kaffe i hver eneste sving....
- Setebelte! For guds skyld! Jeg er jævlig glad vi som regel er størst i trafikken!
- En selvmordsknapp... en man kan trykke på flere ganger!
- En prest, slik at man kan ta en siste trosbekjennelse før man kveler den gamle dama som ALDRI slutter å prate til deg. Hun med bart, null sosiale antenner og som lukter rynkesvette. (ja jeg vet de er gamle og ikke kan noe for det! Men svette fra mellom rynkene lukter skikkelig kjipt!)
- Et stillerom.. et rom man kan trekke seg tilbake i..legge seg i fosterstilling...og gråte..

Her sitter jeg... kjenner at denne kollektiv-tankeganger gir min erkerival Ozon-laget et lite overtak... nå må jeg brenne noen ekstra dekk når jeg kommer hjem...Det eneste positive er at den nysgjerrige hostedama bak meg, snik-kikket på laptoppen min og så overskriften på bloggen. Hun gikk av på neste stopp i en fei.. Så mye for den kollektive tankegangen!

Og hva skal jeg i byen? Jo jeg skal kjøpe busskort!

Dette blir en lang vinter!

-BareCarl

Global oppvarming og umoralske biler

Mon, 19 Oct 2009 10:41:46 GMT

For de av dere som ikke har lest dagens nettutgave av VG:
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=575312

Selskapet Dartz Prombon, har lansert en ny SUV:
Den enorme bilen veier 3.5 tonn og er utsmykket med diamanter og rubiner.

Jeg er facinert og imponert over hvor utrolig ignorant eller likegyldig man kan være til resten av verden, det er helt ubegripelig!
Her har man enten ikke fulgt med i det hele tatt, eller så gir man bare totalt faen..

Ekte bil for den bevist hensynsløse samfunnsfienden...

Verden i dag er preget av: Finanskrise og miljøvernsproblematikk.

Denne bilen, utsmykket med diamanter og luksus har seter trukket med hvalskinnspenis. "noe som skal gi svært mykt lær. Dartz skryter til og med at én penis ikke er nok til interiøret i sin Prombon Monaco Red Diamond Edition."

Det er en 3.5 tonns maskin med V8 motor og med skuddsikre vinuer forgylt av ekte gull!
Produsenten NEKTER å oppgi hvor mye den gjør på mila eller hva slags CO2 utslipp den har.. merkelig!

For å toppe den politisk ukorrekte bilen følger det med 3 flasker vodka på kjøpet! HALLO!!!

Det eneste som mangler for at denne bilen skal kunne svømme mer mot strømmen, var om man byttet ut disse "crash-test-dummiene" med pandabjørner. Så kan man skilte med at 50 utryddningstruede pandabjørner ble lemlestet og drept i et forsøk å gjøre din kaksete umoralske livstil, litt tryggere...

Her er konseptet at man skal rase rundt i sin private stridsvogn, drita full, på seter laget av hvalskinn...Kan det bli drøyere enn det? Neppe!

Jeg digger jeg det!
Det er bare Russland, og kanskje Kina som kan avle opp en slik "vi gir oss en god faen" holdning, som jeg savner ellers i verden....
Hvor har det blitt av ballene? Hvor ble det av "drit i deg.. vi er sterkere".

Hva er problemet? Jo det har blitt for mye narkotikka i verden, mannen i gata og hans politikkere fra 68'generasjonen har ruset seg så lenge at langtidseffektene nå er synlige...nå skal vi bry oss plutselig! Om alt og ingenting!
Bry oss om trær, bry oss om naboen vår og hjelpe de som har det kjipt...

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor folk er imot global oppvarming.

JEG BOR I NORGE! OG JEG FRYSER!!!

Tenk etter.. dette er det eneste prosjektet i verden hvor alle sammen har bidratt....
Her har man fra små hjørner i Afrika, til storindustrien i Kina og bilkjøringne i USA bidrat felles til et oppvarmingsprosjekt... et større globalt samarbeidsprosjekt finner du aldri igjen!!

Vi spiller alle sammen for å slå et lag ned i støvleskaftene.. nemlig Ozon-laget!

Og når det endelig funker og vi ser resultatene (isen smelter jo for faen! Det er vel hele hensikten!!) så feiger folk ut!

Vel ikke jeg!
Jeg VIL ha det varmere.. og dersom vannstanden øker betyr det bare at jeg får strandsonen nærmere hagen min.
(det skulle du tenkt på før, din nabo-faen! Måtte bygge huset ditt liiitt nærmere vannet enn meg!).

Akkurat nå fyrer jeg for harde livet for å bidra der andre nå feiger ut..
Jeg fyrer for harde livet i peisen.. her blir ingenting spart.. plastikk, olje og gamle bildekk!
Jeg har stereoen på full guffe og varmvannet i kranene fosser ut! Jeg har et arsenal av DeLonghi varmovner (av den gamle typen). Limet på tapeten smeler snart av, og bra er det for da kan jeg hive det også på peisen!!

Det er for varmt til å sitte inne i huset og jeg befinner meg nå på terrassen med kikkert i ene hånda og miljøprognoser i andre... Som en ekte supporter har jeg kamp-rop og slagord!

Jeg skifter blikket mitt mellom vannstanden og huset til naboen.. nå skal den jævelen få.. og når huset hans er under vann skal jeg arrangere båtturer for rike turister, så kan de se hvordan en ekte undervannsby skal se ut.
"Her bodde Hansen.. en skikkelig kjip nabo men han hadde en jævla fin gressklipper..."

For man må ha mål her i livet.. og målet mitt er klart:
Bermuda-shorts i desember og egen strandsone!

Hvorfor skal jeg bry meg når Russerne ikke gidder?

Morgenfrust og borettslag

Wed, 30 Sep 2009 08:49:36 GMT

Jeg har tidligere sent noen stygge svingslag mot bloggere som skriver om dagen sin, men i dag må jeg nesten gjøre et unntak for meg selv:

05:45 Telefonen vekker meg. Det var fra en kollega på et arrangement. Morsomt hvordan caser alltid dukker opp på sånne syke tidspunkt. Etter en 5 minutters konfliktløsning på telefonen ble jeg selvfølgelig lys våken.
06:00 Carl sovner omsider igjen.. verdifulle minutter tapt..
06:02 Sofie Flaggerpus den siste (eller bare "pus") våknet og hadde fullstendig ADHD. En pus med klørt som ikke får nok oppmerksomhet er noe du ikke kødder med. Man kan spørre seg om jeg ikke bare kunne stenge døra til soverommet, men da går det lille pusefaen konsekvent ned i sakkosekken min og tisser i den.
06:15 Pus blir lei av å bli kastet ut av sengen og legger seg til ro. Carl tar drømmepasset sitt og reiser til legoland.
06:40 En infernalsk ringeklokke på døra vekker meg. Vedkommende trykker og trykker. Jeg farer opp i en voldsom fart, lurte på om noen var i fare! Herregud! Hva kan ha skjedd?? Ut på terrassen i morgenkåpe ser jeg en sur gammel t-skje kjærring med duggette briller og nordlendingsdialekt.

"E det her 2b??"
"ehh ja?" svarer jeg og er på tur til å spørre om det ikke er litt tidlig for dørselgere. Det rekker jeg ikke før jeg får tidenes monolog.
"Du ska ge dæ til hælvette med å parkere den satans motorsykkelen der han står no! Du har faen mæ parkert oss inne, og du ska fløtt han! NO! OG ser æ den satans sykkelen igjen så skal æ mælde deg til styret i borettslaget. Vi kan ikke ha det sånn her... "
Jeg avbryter henne.
"Jeg flytter den nå jeg!" litt forundret over hele saken, satte jeg ikke sykkelen rett forran bilen min? Med god klaring for alt og alle?

Jeg setter ikke pris på sinte monologer på trappa klokken 06:45 om morgenen, jeg.....
En dog jeg ble litt glad for å høre en nordlenning, ble jeg mest litt svimmel av å sprenge for mange blodkar på en gang.

På tur til garasjen forberedet jeg min tordentale.. planen var klar. Jeg skulle be den satans stereotypen av en borettslagshore sette seg på sopelimet sitt og reise loddrett inn i helvete! Det må gå ann å be på en skikkelig måte, hvis jeg var så uheldig at jeg parkerte noen inne!

Da jeg kom ned og fikk bekreftet hvor sykkelen min stod snudde jeg meg mot henne og trakk pusten.
Da så jeg plutselig at bilen jeg angivelig hadde parkert inne, var den samme som vi ved en tidligere anledning hadde skrapt borti. Jeg roet meg derfor en smule og sier:
"På hvilken måte kommer du ikke ut her?"
"Vi træng all plass vi kan få!"
"Min parkeringsplass også?"
Hun svarte ikke...

Hun hadde på merkeligvis rygget den minibussen av en doning inn i garasjen og kjørt den skrått inn på plassen sin. Og var avhengig av å nusse fronten av min toyota på andre siden av garasjen for å komme seg ut.
Min plassering av motorsykkelen forran min egen bil, på min egen plass var derfor et problem for henne....

Jeg burde røsket fra henne førerkortet og brekt det i mikroskopiske ugjennkjennelige biter og proklamere at:
"Beklager, av hensyn til menneskeheten, må jeg ta ansvar og ta fra deg føreretten til noe som helst motorisert kjøretøy! Det du bør gjøre nå er å sette deg i badekaret ditt og hive en brødrister oppi! Da blir iallefall min verden et bedre sted!"
Jeg modererte meg litt og sa:
"Kan du forstå at det er vanskelig for meg å skjønne at parkeringen min var problematisk?"
"ja det kain æ! Takk for at du fløtta dæ!"

Der stod jeg.. i pysjen..... med motorsykkelen støttende mot hofta, i nøyaktig 0 grader celcius.
Men det var kokvarmt...... Jeg kokte over!!

Heldigvis for den lille innavla finnmarkingen, født og dømt inn i et borettslagsliv for å herje og drive sine naboer til vannvidd, forsvant hun inn i bilen.
Flaks for meg at det ikke lå noen steiner eller annet tungt på bakken, for akkurat da ville kastearmen min fått selv talibanske opprørere til å virke som gamle tanter. Da ville jeg sikkert sittet inne nå, fremfor å blogge om hvor skandale dagen min har vært til nå!

Hva er det med borettslag og tiltrekke seg galninger? Det er ikke tilfeldig at serien "Borettslag" utspiller seg i et borettslag... Den kunne neppe kalles "nabolaget"! I nabolag er det sjeldent offentlig gale mennesker, der holder man konebanking og konflikter innenfor huset fire vegger.. som seg hør og bør!

I vårt borettslag er vi velsignet med veldig hyggelig og fine naboer, og jeg var lenge i troen på at vi var unntaket som bekreftet regelen.

Heldigvis bor vedkommende laaaangt unna meg, og jeg har enda ikke sett noe til noen "Narvesen".

Nå må jeg bare finne et nytt sted til motorsykkelen min..

Sukk..

-BareCarl

I natt jag drømde nogot...

Wed, 16 Sep 2009 06:46:37 GMT

"I natt jag drømde nogot som

jag aldri drømt førut,

jag drømde det var fred på jord

och alla krig var slut."

Jeg vet det ikke er så mange av oss... men vi som er, vi er sterke i troen.

Jeg snakker selvfølgelig om oss Venstre-velgere.
Nå må ikke en venstre-velger forveksles med en blodrød, naiv og ildsint raddis som tror at bare vi deler og stjeler alt fra de rike blir verden et mye bedre sted. Stille krav til effektivitet og skape konkurranse er noe vi nordmenn i størst mulig grad skal skjermes mot.
Nei, Venstre er nemlig et "høyre-parti". Vi bare kombinerer gode kunnskaper om økonomiskstyring med litt miljø, medlidenhet og sunn fornuft.

Vi Venstre-folk lidde et STORT tap i går.
Partiet kom langt under sperregrensen og vår fryktløse leder valgte å ta hatten sin.
Ikke nok med det, men fordi vi kom under sperregrensen, åpnet det for at landet i atter fire år skal ledes av idealister fra 68-generasjonen, som enda ikke har landa. Folk som har ruset seg så langt inni legoland at en normal jobb var uaktuelt og eneste mulige løsningen for et levebrød var politikken.
Jensemann, han er kul.. Han er litt hanen i hønseflokken på den siden. Godt var det enda at AP stakk av med de fleste av stemmene, kanskje noen av landets velgere har våknet litt likevel...

Som tittelen i dag forteller, skal dette handle om en drøm.. nemlig drømmen jeg drømte i natt.
I gå var jeg nedenfor, trist og skuffet for at kun 3.9% av Norges befolkning har hodet skrudd rett på.
Det var derfor en spesiell opplevelse og legge seg i går kveld.. hva kunne morgendagen bringe? Kaos? anarki? kommunisme?

Men jeg rakk ikke komme så langt, før jeg begynte å drømme:
Jeg satt på en trapp og deppet... Husker jeg var vonbråten og trist etter å ha mistet sin øverste politiske leder. Hva blir politikken uten han...
Plutselig kom det kjørende en underlig bil.... den lignet en meget futuristisk el-bil..
Ut av bilen kom det en kjent skikkelse... solen skinte rundt han så jeg måtte gni meg i øynene...Nærmest svevende, med et rolig salig blikk kom han mot meg... kunne det virkelig være? Har jeg fått besøk av det alle helligste?

Jeg kunne knapt tro det... mot meg kom ingen ringere enn Trond Viggo!
Jeg tørket en tåre og trodde ikke mine egne øyne..
Jeg åpnet munnen for å prøve å si noe men han avbrøyt meg:
"Vil du være med på fotballkamp?"
"Æhh?" sa jeg... litt tatt på sengen (ja faktisk).
"Sjekk her, jeg er kompis med Drillo og nå skal Norge spille mot Brazil, det er siste kampen før Drillo må gå av.. Som du vet er Drillo det eneste positive i hele NFF..."
"Joda.. det vet jeg men..."
"Her har du nummeret hans.. send han en melding og hils fra meg!"

Jeg stod der med en lapp med nummeret til Drillo i hånda og måpte.. Ved siden av meg, full av selvsikkerhet stod Trond Viggo og ventet på at jeg skulle sende melding...
Jeg tok opp telefonen:
"Hei Drillo!" Jeg var usikker på om man kunne bare kalle han "drillo" men siden jeg ikke kunne navnet hans ble det sånn!
"Carl her! Jeg skal hilse fra Trond Viggo! Han vil at vi skal på kampen... har du noen billetter?"

Etter veldig kort tid svarte Drillo.
"Hallais Carl! Det er klart jeg har billetter! Men det er så jævla mange som maser.. hvor mange trenger du?"

Jeg skrev jeg trengte to.. siden det bare var meg og Trond Viggo... Og Drillo skulle ordne...

Trond Viggo leste meldingen over skulderen min og vippet på skoene sine, med et selvgodt smil om munnen:

"Du må bare ha litt trua!" sa han.

Jeg pleier ikke bli med fremmede menn i futuristiske biler men:
Han åpnet bildøra og gestikulerte at han ville jeg skulle hoppi inn..
Innvendig så den ut som når Barne-TV prøver å lage et romlaberatorium... masse rør med farger og bobler i...
"Jøss.. går denna bilen her da?" spurte jeg litt skeptisk
"Det er KLART den går!!!" Han startet kjerra..
"Den går på vann... og litt luft.. men du må ha TRUA!"

Jeg så underlig på Trond Viggo.. og han fortsatte:
"Skal du lage en 100% miljøvennlig bil, må du ha troen! Du må TRO på det du gjør.."

Jeg skulle til å si noe om fysiske lover, men Trond Viggo stoppet meg..
"Skal vi sammen forandre Norge, må vi ha TRUA! Når jeg klarer å lage denne bilen... klarer vi alt!"

Jeg ble overveldet over alt Trond Viggo sa og gjorde.. Jeg husker ikke i detalj, men han utførte små mirakler og gjorde min verden sakte men sikkert bedre.. hver gang han gjorde noe sa han.. "viktig med trua!"

Det var Trond Viggo... men i en jesus-skikkelse... og han var så perfekt!
Han sa de rette tingene, han var morsom.. og autoritær...på en hyggelig måte!
Han var Lars Sponheim opphøyet i annen!

Jeg husker jeg våknet i morges... med en fantastisk deilig følelse av å kunne klare ALT! (bare jeg hadde trua!).
Min kone uttalte.. "Jøss... smiler DU.... nå???"
(jeg er semi-suisidalsk og svært deppresiv om morgenen)

Jeg hadde nemlig en agenda.. et mål... jeg har funnet vår nye leder.. Trond Viggo! Du skal bli en av oss!

Når jeg tenker på det så er Trond Viggo en svært god kandidat til jobben også!
Han er fornuftig, åpen og nytenkende. Og viktigst av alt... han har i flere år bodd på et loft med Flode..
Og jeg er overbevist om at Flode er storebroren til Erna Solberg!

Puss puss så får du suss.......

De har sikker pratet masse om politikk på det loftet og nå tror jeg Trond Viggo er klar til å ta steget ut i den virkelige verden.
Han skal bli vår nye kaptein! Han skal snu skuta vår!

Igjennom hele sin karriere har han kommet med små drypp som må kunne tolkes som en flørt mot partiet Venstre:
- "Smurfer er umoralske" uttalte han en gang. Påfulgt av sangen "Tramp på en smurf". En helt klar slegge mot FRP og Høyres hensynsløse politikk.
- "det er både sunt og godt å ta på sin egen kropp" sa han. Noe som må tolkes som et realt ballespark mot KRF. Man blir nemlig ikke blind av å "dra skinnheisen" i ny og ne..
- Og om du googler bilder av "Flode" eller "Trond Viggo" er det 90% av gangene ALLTID noe blått på bildet.. Enten et lyseblått skjerf, blå vegger på loftet eller liknende.. Noe små MÅ bevise at det er noe lyseblått i Trond Viggo også..

Summert kan dette bare bety en ting.. Trond Viggo er en Venstre-mann!

Så Trond Viggo... i mine drømmer er du en pragmatisk Jesus... en mann med sunn fornuft og gode verdier. En som ikke er redd for å være samboer med en mannlig flodhest.. (det er greit å være annerledes!).. en mann så genial, at han har klart å gå med pysj på jobben i så mange år... (noe som gjør deg til helten min!)

Tar du utfordringen? Kan du hjelpe Norge, der det ikke kan hjelpe seg selv?
Kan vi sammen ta i et løft... som du sier det selv.. "Bare vi har trua!" ?

Jeg håper du er med oss..
Og er du ikke det, er du enten en blodrød hippikommunist, eller en hensynsløs Onkel Skrue med pisk og skylapper..

Det finnes kun et alternativ!

-BareCarl

Bildebeviset: Krysningen mellom Jesus og Lars Sponheim ER faktisk Trond Viggo!

My name is Luca!

Fri, 11 Sep 2009 12:05:04 GMT

My name is luca
I live on the second floor
I live upstairs from you
Yes i think you've seen me before
If you hear something late at night
Some kind of trouble, some kind of fight

Just don't ask me what it was

Okei....

Her begynner vi å nærme oss selveste kjernen for hva som irriterer meg i livet...selveste flotten på pikken... eller rosinen i pølsa om du vil...

Teite sangtekster får det til å klikke for meg!
Her er det altså en dame som tydeligvis hilser på naboen sin for første gang.
Hun heter Luca.. og hun bor i andre etasje.. hun er jævlig imbilsk og vil bare si A.. men ikke B...

Jeg vet iallefall en ting.. hadde jeg hilst på naboene mine for første gang ville det ikke hørtes sånn her ut:
"Hei jeg heter Carl og jeg bor i annenetasje her! Jada du har nok sett meg før! (wtf??) Om du hører noe sponhælvete på natta, noe som høres helt for jævlig ut... ...ikke spør.."

Nå har jeg satt meg litt inn i teksten og jeg måtte sette meg GRUNDIG inn i den for å forstå noe...
Men jeg oppdaget jeg at dette handlet om "domestic abuse".
Jeg aner ikke hva det politisk korrekte ordet for å banke kjærringa er på norsk.. men det er altså det som skjer...

Og det er jo veldig trist...

Men den sinnsykt teite teksten ødelegger en ellers flott melodi og et bra budskap!
Den grenser i seg selv til misbruk spør du meg! Jeg føler meg både forslått og litt tom inni meg etter at P4 for 50 gang i dag spiller den låta!

Nå er ikke dette den aller verste sangen... det finnes mange verre der ute.. det var bare det at frøken Luca fikk begeret til å flyte over for meg.... og faktisk når du er så JÆVLIG irriterende som Luca er.. så fortjener du kanskje litt deng?

Jeg vil likevel gi førstepremien til Dronningen av rusmusikk. (Ja du må være ganske høy for å :1. lage 2. LIKE og 3. skjønne tekstene til en del av disse syrehodene)

Nemlig Bertine Zetlitzzzzz.

Bertine klar for å skrive en ny sang... hold for ørene allesammen!

Før jeg går løs på musikken hennes, kan jeg bare få si noen ord om navnet Bertine Zetlitzzzzzzzzzz.

Jeg er hellig overbevizzzzt om at frøken Zetlitzzzzzz ikke fikk det navnet igjennom morsmelken...
Det er faktisk mulig at hun fikk noe annet en mormelk.. noe som vil forklare både tekster og etternavn.

Hun het nok Bertine Bertheussen eller Johannesen til etternavn... Men det var kanskje ikke kult nok for Bertine det....

Hvor tung rusmisbruker må du være for å komme på at "Zetlitzzzzzz" er et bra artistnavn?

Musikken til frøken Zetlitzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz er en historie for seg selv:

Sister, sister, solitude
Likes her swimming in the nude
Sometimes she is black and blue
Melody get over you, and your kisses

Baby, baby bubblegum
Tell me are we havin' fun
Never knew what I could do
To get really close to you, for no reason
Baby, baby bubblegum
Are we playing hit and run
You'll be singing last years song
Honey acting way too young, out of season

Bobbie's running naked through the woods again
and no one told her this was just a trick
Bobbie's running naked through the woods again
or else we said your mother will get sick

Dette var et utdrag av galskapen....

Hvor er kulturministeren?
Hva er Trond Giske oppi alt det her?
Har han sovnet på vakt når vårt vakre lang har blitt invadert av idiotartister som lager sangtekstene på nachspiel? Har vi helt glemt de fire store?? Øystein sunde, Sputnik, Odd Børresen og Trond Viggo!
Som sigøynere poppet de opp som paddehatter i vårt ganske land.. plutselig var det over alt.. elendig popmusikk med tekster som gir mindre mening enn 3 slanger i en sirkel som spiser hverandre i halen! Det er ingenting.. det er meningsløst! Og jævlig frustrerende at ørene mine skal eksponeres for sånt!

Dette burde for lengst blitt tatt tak i, fjernet fra markedet og artisten deportert fra landet!

Vi kan faktisk sette Bertine på et isflak og la hun seile til Island! Så kan hun og Bjôrk løpe nakne sammen rundt de varme kildene på island med en hasjpipe i ene hånda og penn og papir i andre!

For første gang er jeg imot piratkopiering.
Faktisk.. hvis jeg var gud for en dag, ville jeg stoppet piratkopiering BARE for å unngå at noen flere sprer musikken hennes!

Det burde vært ulovelig å produsere denne dritten!
Hun burde vært ulovelig!
Ja! Det burde være forbudt å være Bertine ZetlitZZZZ i Norge!
Faktisk... fra nå av skal jeg behandle Bertine ZetlitZzZ som kriminell.. og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme!

Hva skjedde med de gode tekstene?
Bon Jovi! Min store helt!
Her snakker vi musikk med mening! Gla'musikk og positivitet!
Bon Jovi ser det positive i enhver fucked up situasjon, og det er derfor jeg ALLTID synger høyt til han på fylla!

"Vi har begge mista jobben og bor i en pappeske. Jeg har en kniv i siden og min onkel smittet nettop datteren min med gonore.
men HEY MAN! IM ALLRIGHT!! TAKIN IT ONE STEP AT THE TIME!!! "

Im loving it!
Ingenting biter på han!

Bon Jovi skisserer de kjipeste situasjoner man kan tenke seg, og overøser de med positivitet! Det er så deilig å høre!
I en berg og dalbane av følelser drar han deg så langt ned at du er i gang med å knyte renneløkke før refrenget kommer fordi du er så trist og deppa.. men så kommer refrenget og alt er HELT KONGE!! DETTA FIKSER VI!

Bare ikke gi meg den her dritten:

I will make you sacrifice the lot
Once you see
What I have got
I can be deceitful, deceitful
It's fine with me
I will make you get inside my car
Then I'll drive you very far
I can make you breathless
So breathless
It's fine with me

-BareCarl

Sondre

Thu, 10 Sep 2009 07:11:52 GMT

Det har gått en drøy uke siden vi alle fikk den tragiske meldingen om at Sondre var gått bort.

Bare 28 år gammel.. det hele virker veldig veldig urettferdig...

Jeg vet ikke om noen som levde livet så mye som han. Sondre levde livet sitt fullt ut hver eneste dag og i så måte har han levd lengre enn noen av oss kommer til å gjøre....

De aller fleste av oss bruker mye tid på utdanning og strever etter en karriere..
Sondre forstod noe mange oss har glemt: Man jobber for å ha råd til å ta seg fri.

Sondre ville ikke sitte i årevis på en forelesningssal og streve seg igjennom en utdanning.
Sondre var nysgjerrig på livet og ville lære det han syns var interessant. Dette innebar også foreksempel rare fakta om olympiske vinterleker for 50 år siden.

Han hadde en ekstremt god hukommelse noe mobiltelefonen hans også beviste... han hadde ingen lagret i adresselista, han husket de i hodet!

Jeg husker spesielt godt da Sondre skulle søke Krigsskolen. Det hele var en ganske omstendelig prosess hvor blandt annet kravet var å skrive en selvbiografi på minst to sider. Vi alle brukte mye tid på dette og veide nøye hva man burde og ikke burde skrive..
Sondre tenkte at når man leser selvbiografien til 400 håpefulle søkere er det nesten umulig å stikke seg ut... dessuten syns han det virket kjedelig å skrive en selvbiografi.
Men Sondre viste råd.. han skrev et humoristisk dikt om seg selv. Selv om jeg i dag ikke husker diktet, kan jeg enda huske at vi lo så tårene trillet!

Sondre var umulig å ikke like... faktisk umulig å ikke elske. Jeg forundrer med enda den dag i dag over hvor mange av mine venner Sondre hadde bedre kontakt med enn jeg hadde..
Han viste veldig godt hva som betyr noe i livet:

Menneskene rundt deg og opplevelser.

På befalskolen fikk Sondre etter en 3-mil, problemer med foten.
Jeg tror han fikk en inngrodd tånegl eller liknende.
Garnisonslegen sendte en henvisning til en kirurg for småoperasjoner og når Sondre åpnet brevet og så innkalling til "Doktor Barbari" bestemte han seg for å fikse tåen selv..
En flaske wiskey, en pinne å bite i, en letterman og to forsøk var alt som skulle til!
"Også sparte eg egenandelen på 85kr!" sa han fornøyd.

Sondre var skarp og han så alltid humoren i enhver situasjon, jeg var så heldig å være tilstede når Skolesjefen for befalskolen skulle spørre han ut under en helvetesuke.
De gjorde ofte det.. litt på faen og litt for å teste om vi enda "hang med" mentalt.

Sondre hadde ikke spist og sovet på noen dager og befant seg under en hønsenetting i en hinderløype.. Krypende rundt i gjørma....

Major Arve H. Lauritzen stilte seg over denne strevende aspiranten:
"Aspirant! Hvem er du?"
"Major, Jeg er UB-Aspirant Arvesen"
"Hva er personret ditt?"
*Sondre svarte raskt*
"Jaha! Og hva er navnet ditt baklengs?"
*Uten å trekke en mine svarer Sondre hurtig ved å stave sitt fulle navn.. baklengs*
"Hva er telefonnret ditt?"
*Sondre svarte, fremdeles strevende igjennom hønsenettingen*
"Og hva er din mors telefonnr?"

Da stoppet Sondre opp for første gang... han så dumt på majoren og sa:
"Major... hva i allverden skal du med telefonnret til min mor? Hun er gift!"

Majoren ble flau og spurte ikke Sondre så mange flere spørsmål etter dette...

Sondre var rask i avtrekkeren, noenganger med mer hell enn andre:
Da Brann skulle spille i Europacupen mot Everton dro selvfølgelig hele gjengen nedover til Liverpool.
Sondre kom med et annet fly enn oss andre og hadde "kjørt seg opp" på kaffe og baylies hele flyturen.
Sondre hadde selvfølgelig alle billettene våre og han skulle lande noen timer før avspark.

Da Sondre kom til passkontrollen oppdaget han at passet hans var borte. Han løp tilbake til gaten og fikk tak i en av flyvertinnene og beskrev nøyaktig på hvilket sete og i hvilken lomme han hadde lagt passet sitt.
Flyvertinnen gikk selvfølgelig i gang med å lete men kom etter en stund tilbake og sa at hun var 100% sikker på at passet ikke var på flyet.
(Det skulle vise seg senere at Sondre hadde helt rett i hvor passe lå, noe de fant ut når flyet hadde returnert til Norge)

Som eneste alternativ gikk Sondre til passkontrollen og erklærte seg passløs...
Han ble straks tatt hånd om og satt på et lukket rom sammen med endel øst-europere og Afrikanere... Han som eneste hvite i rommet skjønte fort at "ops.. jeg blir behandlet som en flykning!"

Etter en times tid kommer det noen representanter fra passkontrollen inn og spurte en etter en om de vil ha noe å drikke eller spise..
Da turen kom til Sondre kunne han ikke dy seg... han reiste seg opp og med hånden knyttet i været ropte han "NO!! IM ON A HUNGERSTRIKE!!"

Sondre satt litt ekstra lenge på det rommet....

På mirakuløst vis rakk han både kampen og en øl før den..
Hans motto var nemlig "Alt ordner seg... alltid!"

Kjære Sondre.. du var en av mine nærmeste venner, det blir umulig å fylle dine sko, men du etterlater seg så mange minner og du har forandret livet mitt for alltid. Du vil derfor alltid være her med oss!
Det var altfor tidlig å ta forvell med en god venn, men jeg er overbevist om at vi møtes igjen..

Alt ordner seg...alltid!

Hvil i fred kompis!

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge i dag...

Thu, 27 Aug 2009 20:39:04 GMT

Men dette er underholdning nok:

Utdrag fra VG og rettsaken i Kongo: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=570859

15.42: Statsadvokaten krever 500 milliarder dollar - tilsvarende 3000 milliarder norske kroner - i erstatning fra Norge.

15.35-15.40: - Mange journalister har ringt meg for å få svaret. Nå får de vite det. Kongo er en del av den sivile parten. Det er logisk, herr president. Da jeg startet, sammenliknet jeg Kongo med en menneskekropp. Og disse menneskene har forsøkt å skade denne kroppen - lovene, folket og territoriet.

- Norge med sine to agenter, de vil skape institusjonelle problemer for dette landet. Jeg har bådefølelse av glede og sorg. Sorg fordi Kongo har mistet en av sine landsmenn. Samtidig glede fordi vi har oppdaget dette komplottet mot Kongo av Norge.

- Så vi takker Gud som lot oss oppdage dette komplottet som ble planlagt så langt borte fra oss.

Det var no drit at de tok oss da...

Vi.. det norske folk trodde vi hadde verdens beste plan:
Send to fjonskjeggede nordmenn, (kritt hvite for sikkerhetsskyld så de ikke stikker ut i en folkemengde) la de styrte regimet ved å henrette en sjåfør... Brilliant plan!
Alt ble timet og tilrettelagt av en journalist i Drammens Tidene.

Bevisene er enestående og jeg må bare gi min fulle respekt og kudos til et velfungerende rettsystem som har klart å oppklare denne konspirasjonen!
Flaks at aktor i saken har vært så fornuftig at han har lagt fra seg hasjpipa hjemme, så han har klart å se denne saken såpass klarsynt som han har gjort!

Men det er lov å prøve seg!

KJÆRE KONGO:
Vi er ydmyke og oppriktig lei oss for dette frekke forsøket på statskupp.
Jeg må som nordmann på vegne av hele nasjonen legge meg fullstendig flat.. dere tok oss! Sorry!
Vi skal selvfølgelig sette over disse 3000 milliardene, bare gi oss en faktura med KID-nr så vi er sikre på at dere ikke forveksler vår innbetaling med noen andres!

Men vit at hvis en av våre landsmenn blir uggen i magen etter en kebab på grønnland skal vi kreve en sum som i målestokk er tilsvarende stor.. Vi vil SÅKLART se på dette som en gradvis nedbrytning av vårt land og et soleklart forsøk på å svekke vårt regime!
Dere bør begynne å spare nå! Summen kan bli opp mot 14 kroner og 50 øre!

(Ser frem til at denne bloggen blir presentert som bevis i rettsaken, den burde jo tjene som fellende bevis mot gutta våre)

God damn printerhelvete!

Wed, 26 Aug 2009 16:53:02 GMT

I mitt hus er jeg mannen!

Jeg skal sage ting, jeg skal kjøre bilen og du kan ta deg faen på at jeg skal styre ALT teknisk i huset!

Da min kone skulle få seg en laptop tok jeg selvfølgelig styringen. "Du burde ha en sånn og en slik en..."
Til min store overraskelse blånektet hun...!
"jeg skal ha MAC" sa hun med største overbevisning
"MAC???" jeg var helt vantro!
"ja MAC!"
"Vet du hva en Mac er??" jeg inntok en litt ovenfra ned holdning..
"Jaaaa!" sa hun, tydelig forlegen....
"Har du NOENGANG vært borti en mac???"
"Nei men den er søøt!"

Dette frustrerer meg... man velger ikke datamaskin på grunn av utseende!

Jeg har aldri helt forstått mac.. og jeg har aldri likt det..
Derfor prøvde jeg å argumentere hardt for at vi IKKE skulle få en macbook. Jeg stod på kravene og sa jeg var mann og enkelte ganger måtte jeg sette ned foten... Hun lo og sa jeg var søt.... jeg tapte..

Jeg husker veldig godt dagen den kom... den djevelen..
Min kone passet på den som om den var et spebarn.
"Ikke se så hardt på den! Ikke ta på den!"
"Jeg har INGEN interesse av å være i nærheten av den dritten der!" uttalte jeg litt furt.
Hun gispet og sa "Ikke si sånn til den!"
Når det lille utysket gikk i hvilemodus sa hun: "shhh se! Den sover.."

Den natten hadde jeg mareritt..
Maccen ble ond og skulle drepe meg.. den jagde meg rundt i mitt egen hjem! Det var forferdelig!
Tatt i betraktning at vi da bodde på 48 kvm var det en ganske intens og jævlig drøm!

Siden den gang har jeg aldri helt stolt på den hvite djevelen...!

Jeg har prøvd å få min kone til å innse at operativsystemet til mac er ræva og at utseende ikke er alt!
Dette får selvfølgelig min stae kone til å skryte enda mer..

Greit nok..

Problemet mitt er at jeg har blitt en linux-mann!
Jeg er helfrelst av dette enkle "gjør som du vil" gratis systemet som tillater meg å kjøre relativt gamle drittmaskiner godt nok!
Det er bare langt mer arbeid, men når man får ting til, så svikter det aldri!

Tux er min venn og selveste superhelten til Linux!

Det har dermed brutt ut en kald krig her i huset:
Se det for deg....

Kommunisten:.. moi! Med sitt gratis laget-av-folket operativsystem, som jeg kjører på gamle enkle kalkulatorer av noen maskiner.. Det er ikke alt jeg får til med en gang, men det er gratis og godt nok!

Amerikaneren: Konepone. Som setter design og følelser forran fornuft og økonomi. Jo dyrere jo bedre! Jo flere knapper som blinker jo bedre! Det dyreste eplet jeg noensinne har sett!

Hver gang det er noe jeg enda ikke har lært meg så godter hun seg.. "jeg bare trykker HER på maccen min jeg.. så gjør den det selv"
"JA!!!! men du betalte 15 000 for den! Min er gratis og er basert på frivillighet, blod svette og tårer!"
"Jeg liker maccen min jeg!"
*Grrrrrrrrr!!*

Jeg sier kald krig fordi jeg holder meg til min maskin og hun til sin...

Hun er full av stolthet og elsker følelsen av rikdom på fanget.... jeg sitter på østsiden av sofaen med en 3.7kg laptop som bråker mer enn vaskemaskina, uten batterikapasitet og strever med et OS som "kan alt, du må bare lære det sjæl". Jeg skuler over i missunnelse og hat over velferden på vestsiden av sofaen... men jeg er for stolt til å ta innover meg disse verdiene!

Sånn har dagene gått... vi kommer overens, til tross for forskjellige laptop-preferanser..

Helt til i går... vi skulle kjøpe printer..

Etter å ha grillet en blondine som var så uheldig at hun spurte meg om "det var noe hun kunne hjelpe meg med?" endte vi opp med en fancy-schmancy trådløst nettverks alt-i-ett printer..

Forøvrig: Ikke spør om du kan hjelpe når du ikke har peiling!

Jeg spurte helt enkle spørsmål som:
"Jeg ser denne er billigere.. er det dyrere å skrive ut da?"
"æææh den bruker sånn her blekk og det er jo litt billigere da" salgsdama tvinnet håret sitt....
"Jaha! men det sier ikke noe om HVOR MYE blekk den bruker.. gjør det vel?" jeg blir fort irritert...
"Asså.. den bruker helt greit med blekk lissom!"

Jeg trakk pusten og før jeg rakk å fortelle hva slags idiot jeg syns hun var... sa min kone:
"Jeg ser denne koster 200kr mindre.. hvorfor skal vi velge den andre da?"
"ehh joo fordi den er finere da!"

Jeg tok en printer og gikk..
I mitt stille sinn tenkte jeg enda på hvor teit det går ann å være da jeg plutselig nådde kassa:
Kassadama slo inn varen og spurte meg om jeg ville være med i trekningen av et gavekort..
"Ja det vil jeg gjerne!" sa jeg lettet over at ikke alle på elkjøp er like sprengt..
"Da trenger jeg bare epostadressen din og..."
Jeg avbrøt henne: "Vik fra meg din skurk! Du får da faen ikke epostadressen min!"

Vel hjemme skulle vi sette opp printeren...
Jeg går igjennom det fysiske først.. konstanterer at alt er plugget i og "good to go"!

Så finner jeg installasjonsdisken "For windows og mac"

FAEN!

Jeg leter rundt på nettet og innser for at det er ingen utvei.. jeg må tilkalle min kone..
Merk at dette sitter LANGT inne for meg...
"Kan du ta med maccen din og komme hit litt" roper jeg..
Hun kommer ned.. tydelig forundret og sier "får du ikke til? Må du ha MIN hjelp?"
"Man må koble en windows eller apple maskin for å sette den opp..." mumler jeg..
"Må du ha min mac for å få fikse printeren???" sier hun triumferende...
"ja.. eller windows.." sier jeg og kikker i bakken..
"Trodde linux var så bra jeg.. " Sier hun og strekker strikken min..

*hooollld kjeeeefftt trallala* tenkte jeg samtidig som jeg telte til ti og prøvde å unngå at blodårene i panna skulle sprekke...

Jeg vet nå at to ting kommer til å skje:
1. Når dama oppdager at jeg trenger hennes mac for å fikse noe, kommer jeg ALDRI til å høre slutten av det.
2. Når maccen hennes er innvolvert, skal HUN gjøre alt.. Hun tror at fordi det er mac så skjønner jeg automatisk ikke lenger hvordan en data og et nettverk funker.. og get this: "du bare ødelegger den!"

Etter en stund blir jeg så frustrert at jeg går! Hun får komme skrikende til meg når hun får problemer!
Jeg er overbevist om at det kommer til å ta 2 minutter før hun kommer krypende!

Jeg setter meg i min egen lille verden og går igjennom forum på forum for å finne oppskrifter til hvordan jeg kan konfigurere denne spesielle lille satans multi-helvete av en printer til akkurat min linux-versjon..

Plutselig hører jeg at det kommer lyd fra printeren... jeg går bort litt småforundret til skriveren og ser på arket som kommer ut.
"Hihi!" står det på arket...

Helvete!!! Hun har klart det!

Ikke mange minuttene kommer et til:
"Jeg elsker deg, men du er teit som er sur!"

Dernest kommer det en facebookside hvor hun har printet et bilde av seg selv som skjærer grimase...
Damnit!!!

Jeg hiver meg over dataen og nileser for å ikke være langt bak henne!
Hun kommer triumferende inn i rommet..
"Har det kommet noe på printeren eller?"
Jeg later som ingenting...

Der!!! Endelig finner jeg riktig metode og jeg hiver meg rundt for å printe.

Da har konepone oppdaget utskriftene sine og jeg må bare hive meg ut idet! "HAH! MEN SJEKK HER!" *jeg trykker på print*

Ikke en dritt skjer...

Plutselig begynner printeren å bevege på seg.. jeg kjenner en deilig lettelse i kroppen.. greit at hun vant denne omgangen, men jeg kom iallefall i mål! Det var jævla viktig!

Vi begge står spent ved printeren og ser på at den spyr ut side etter side med tomme ark eller bare vås og uforståelige tegn.
Min kone vred seg av latter...og noe døde inni meg..

Er det noen som vil kjøpe en tungt forslått printerjævel? Passer tydeligvis veldig godt til Mac...

Godtebutikken!

Mon, 24 Aug 2009 11:03:41 GMT

Til alle gutter som karrer seg igjennom dagen i et mannsdominert yrke hvor hver dag er en "pølsefest", suck on this:

Jeg har hørt at universitetet i Agder har ca 8000 studenter hvorav 6000 er jenter!

For å være et breddeuniversitet som tilbyr både mel og mannskjit i sin portefølje kan det av og til virke som jeg går på sykepleien... det er helt unormalt absurd.

Jeg klager ikke.. tvert imot!
Det er få ting som er bedre enn å komme inn på campus om morgenen, trekke pusten dypt inn og kjenne hvordan østrogenen i lufta fyller lungene mine...

På mange måter får man litt samme følelsen av å vandre rundt i gangene her, som man får i en lekebutikk.

Jeg prøvde å forklare dette til min kone, det endte med totalhavari og null forståelse, men jeg skal prøve en gang til:
Det var en gang i livet hvor det eneste jeg ønsket meg var en G.I.JOE soldat.. og dagens høydepunkt var å bygge lego. Ettersom voksne leker er mye kulere enn barneleker, mister man interessen. Det er mye kulere med motorsykler, alkohol, storbyferier, regninger, krav, slips og stress! Kaptein Sabeltann klarer liksom ikke lenger stimulere meg...

Likevel får jeg en kriblende følelse når jeg går inn i en lekebutikk..
Alle minnene, følelsen av å være liten... se alle mulighetene og alt det spennende. Det er fremdeles sykt gøy å gå rundt i en lekebutikk og trykke på alle "try-me" knappene.
Derfor går jeg avogtil innom lekebutikker... det er gøy å se hva som "gjelder" for kidsa i dag...

Sånn er det når man går rundt på et universitet hvor du som mann er en minoritet.

Ikke bare er jeg for gammel til å ha noe interesse av å kjøpe meg en spiderman, jeg er også for gammel til å ha noe interesse av disse dukkene på campus.

Ting er ikke som før...
Når jeg var ung kunne jeg leke i timesvis med noen klosser.. jeg kunne tegne med fettstifter og det gikk enda ann å leke i skogen. Nå leker ungene med roboter, fancy avanserte laserpistoler og alt selvsagt trådløst.

Litt sånn er det å betrakte sjekkemarkedet i dag..
For at en dame skal være noe tess må hun være godt trent, ha en ufattelig mengde sminke på seg, hun må lukte godt, ha en bra personlighet, gode ambisjoner, lårkorte skjørt og sko jeg ikke fatter hvordan man kan gå på... Og de er blitt så godt som trådløse..

Før så holdt det lenge at dama hadde vasket seg litt under armene og at hun var i stand til å holde kjeft i ny og ne...good times!

Man får likevel den samme kriblende følelsen når man går rundt her..... minner fra den tiden man selv var ung!

De burde egentlig endre navnet på universitetet til Godtebutikken... uansett hva det måtte være, har man nok glassur på det, smaker det søtt..

Likevel føler jeg meg ganske umoralsk.. her har universitetet jobbet hardt i mange år for å gi meg den gavepakken: 4 damer per dude!! også viser jeg ingen interesse...
Burde jeg gitt fra meg studieplassen min til en ung og spreking fra bygdenorge slik at han kan leve livet og erfare noen andre enn sin egen kusine?

Jeg burde vel kanskje det.. for jeg er heldig..
Jeg bor nemlig i verdens fineste lekebutikk og der har jeg den fineste dukken du kan tenke deg.
Og hun bytter jeg ikke ut!

Ikke engang for alle pokemon-kort i hele verden!

Sceneskrekk...

Fri, 21 Aug 2009 13:04:31 GMT

Jeg har for lenge siden innsett at jeg må gi opp en hel del fremtidskarrierer, jobbmuligheter og verdighet for å kunne skrive denne bloggen... jeg er nok ikke noe verre enn dere andre.. jeg er bare dum nok til å skrive om det.

Se for deg om jeg skulle stilt som presidentkandidat for eksempel..
"Er dette mannen dere vil ha til president??? Han spiser jo såpe og rir naken oppå kompisene sine!"

Skandale hadde det blitt... Derfor er bloggen min også anonym... selv om dere alle vet hvem jeg er...Så er den iallefall det!
Anonymiteten er viktig for meg når jeg skal utlevere meg selv så mye som jeg gjør!
Det føles iallefall godt, selv om det er omtrent så effektivt som å holde seg for øynene når man vil gjemme seg..

Uansett, her kommer enda en avsløring...

Jeg klarer ikke tisse når noen ser på!

Jepp jeg sa det! Og selv om dette tema skal bli morsomt, så er det også en appell til en offentlig debatt. Det er nemlig mange av oss.. og vi føler oss skikkelig teite!

Jeg tror jeg må forklare årsaken til min lille sceneskrekk... eller "Sjenerttiss" som en kulling av meg kalte det..

Vi må tilbake til 2001 når unge lovende gikk befalskolen.. Vi hadde alle vært ute på byen og det ble fuktig..
Kl 05:10 Unge lovende våkner og må skikkelig tisse.. til tross for at trompetene kom til å ljome utover regimentet om 50 min MÅTTE jeg på do...
Og det var definitivt ikke verdt det...
Kl 05:45 35 minutter senere sparker en morgengretten Kaptein opp døra.
"ALLE OPP OG STÅ! NARKOTESTING!"

Dette var forsåvidt ikke et ukjent fenomen, vi ble fulgt til doen og en etter en måtte vi tisse i en kopp mens noen så på.

I denne historien er det spesielt to personer jeg vil trekke frem:
Kaptein Bredesen... tidenes mest urimelige og morgengretne personen du kan tenke deg. Liten av vekst, snusleppe og stor i kjeften.. Mannen var en usikret håndgranat frem til klokken 10:30 hver dag.. minst.
Sykepleier "Roy", regimentets sykesøster.. en blid og lubben liten kar... Mannen har to særpreg.. 1. Han er ekstremt feminin... 2. Han sier ALLTID feil ting i feil situasjon.. "Blodprøve er ikke farlig så lenge jeg ikke stikker igjennom blodåra di!"

Kl 05:50 Jeg stod i køen og ba til høyere makter om å måtte få tisse...men tanken var tom...

Kl 06:15 Da det var min tur måtte jeg argumentere min sak for sjefen.
Sjefen stod lent mot veggen og jobbet seg ned i en kaffekopp som var på størrelsen med en bøtte.. Den må ha rommet minst 3 liter kaffe..
"Kaptein! Jeg tissa for 30 minutter siden..."
*Jeg så et blodkar var på tur til å sprekke på øyeeplet hans... Han trekker pusten et par ganger og sier rolig..*
"Var det i en kopp?"
"Ehh.. nei kaptein.. det var i do..."
"Synd...." sa han og snudde seg...

Jeg nølte litt og sa:
"Kaptein.. jeg tenkte kanskje atte.. ja om det var greit altså... at jeg tisser litt senere.."
*Mer skulle det ikke til for å tippe over vår kjære ustabile kaptein Klikk... han gikk av som en SCUD-rakett*
"DU SKAL TISSE.. DU SKAL TISSE NÅÅÅ!"
"jammen.."
"TISSE.... NÅ!!"

Jeg ble fulgt til doen.. kopp i den ene hånda og skinnheisen i andre... Det er en ganske sær situasjon i seg selv.. og den ble ikke bedre av at Sykepleier Roy som hadde fått med seg opptrinnet prøvde å oppmuntre meg..

Han stilte seg bak meg og begynte å prate til meg.. "hvor er du i fra da gutten?" "guri så nydelig det har blitt i Fredrikstad nå.."
Jeg stod der med godt grep rundt apekatten min og tenkte "holdkjeftholdkjeftholdkjeft"
Menn er ikke kjent for å kunne ha flere baller i lufta samtidig og jeg kan definitivt ikke holde en kopp, tisse og snakke om oppveksten min med en homofil sykepleier på en gang.... sorry!

Og for å hive enda et element inn i likningen gikk en illsint okse av en kullsjef i sirkel rundt seg selv og ventet på at jeg skulle få ut noen dråper..

Av og til kom han frem.. lente seg over for å se i koppen etter fremgang.. kikket på meg og lagde knurrelyder..

06:30 Det holdt liksom ikke det... når jeg ikke fikk til tar "Roy" armene sine på skuldrene mine og begynner å massere meg..
"Slapp av.. du må bare slappe helt av.. dette får du til.. kom igjen.. det er bare en liten kopp...heia heia!".

Great...der forsvant den enarmede banditten så langt inni sneglehuset sitt at jeg trodde det var det siste jeg så av den... Det ble plutselig veldig vanskelig å holde karen.. så liten ble den..

"Dette funker ikke!" sa jeg bestemt..
"Jeg tror du kanskje vil prøve litt til..." Sa Roy..
"Hvorfor det? Må jeg ikke.. så må jeg ikke!" Jeg ble litt trassig..
*Plutselig hørte vi begge lyden av kapteinen som hyperventilerte i kaffekoppen sin.. roy var snar med å lene seg over skulderen min og hviske... *
"Jo for tisse må du uansett! Det har han i hjørnet der sagt.. og alternativet er at jeg setter et kateter på deg.."
"Hva er et kateter?" spurte jeg
Roy forklarte hvordan en slange skulle bli putten inn i oteren min for å hente ut de edle dråper..

Kl 06:45 Det ble verre og verre.. Etter 1.5 time stående over doen og tenke på fossefall ble jeg innvilget vann...Jeg må ha drukket 5 liter...
Kl 07:00 Stadig ingenting...
Kl 07:10 Kullsjefen begynner å mumle noe om hva jeg skal gjøre som offiser.. jeg som ikke engang mestrer å tisse..
Kl 07:12 Kullsjefen er sint nå... "Hvordan i helvete skal du lede et lag i strid når du ikke engang kan pisse i en kopp???!!"
Kl 07:20 Endelig kom det! Juhu! Det ble en halv kopp, men Roy sa at vi kunne godkjenne det..

Det var sånn jeg fikk min angst for å tisse når noen ser på.
Det låser seg fullstendig...

Jeg har egentlig aldri helt skjønt greia heller..
Menn skal da ikke gå på do sammen! Det er damenes greie det! Jeg vil faktisk gå så langt som å si at menn som bruker pissoar er KJERRINGER!

Det hersker også endel usikkerhetsmomenter i pissoarsettingen..
Du står der.. skulder til skuler med andre menn som også holder seg på tissen..
Skal du prate til de?.....Eller skal det bare være stille?
Er det meningen at vi skal gjøre som hunder og inspisere hverandres utstyr? Er det uhøfflig å ikke sammenlikne?

Jeg tror ikke jeg skal stirre på vedkommende ved siden av meg.. men hvis jeg ikke ser på han, hvordan kan jeg da vite at han ikke ser på min lille snekker? Og hva med når det kommer en ved siden av meg på på den andre siden.. da er du fucked!
Det beste er nok å bare se rett frem og håpe på det beste....

Jeg føler meg ikke spesielt trygg heller der jeg står... med begge henda på behovspyramiden min (ja det må to hender til for å holde denne karen oppe...)..
Hva om noen angriper meg da?
En ting er sikkert: Jeg skal IKKE dø i et pissoar, forsvarsløs, i en dam av urin med begge henda godt nedi buksa mi.. Uaktuelt!

Og der står jeg da.... og prøver....
"kom igjen... tiss! Tiiissss!!! Hva feiler det deg??"

Plutselig smeller døra opp.. og inn kommer en skikkelig toalett-cowboy..
Det er disse gutta som kommer inn som om de skulle rett i en revolverduell...
Du kan høre lyden av cowboysanger i det fjerne.. og over toalettgulvet blåser det litt toalettpapir..
"her kommer jeg!"
De går breibeinte og nikker litt sånn vaggende på hodet..
Selvsikkert går de til pissoaret.. stiller seg godt inn blandt folk..der ja.. klemmer seg godt inn mellom folkene som allerede står der... også tisser de nesten før de har fått saken ut av smekken!
Når de er ferdig før alle andre er de stolte som noen haner... "jeppjepp" sier de ofte..
Jeg hater de!
Det er de som konsekvent måler utstyret sitt mot de andre i pisserenna og som ofte plystrer der de står..

Der står vi....menn... på en lang rekke..
Det er helt stille og alle har tissen sin i hånda.. ganske gay situasjon..
Også begynner en å plystre!

Da er spørsmålet...skal jeg stemme inn og plystre med han som andrestemmen? Skal jeg plystre min egen sang?
Eller er det rett og slett sånn at vi skal stå der med tissen i hånda og høre på at en kar plystrer til oss..

Det hele blir så feil...uansett!

Haha! Glemt det!

Nakendrøm...

Thu, 20 Aug 2009 07:07:51 GMT

I natt hadde jeg en av disse rare drømmene...

Du vet... en sånn drøm som går igjen fra tid til annen hvor du enten faller og faller.... eller som i mitt tilfelle plutselig befinner meg naken blandt masse folk...

Ikke vet jeg hvorfor mennesket av og til har slike drømmer, men min reaksjon i drømme er alltid å gjemme meg bak noe, komme meg bort og ikke vise "kaptein Enøye" til alle de leende og pekende tilskuerne.

Denne gangen derimot, var jeg på en fin middag av noe slag...
På middagen var det politikkere, noen jeg skulle begynne å jobbe hos og ellers mennesker jeg ville gjøre et godt inntrykk på....

Det kunne på mange måter virke som om Sjefen for avdeling Drømmeland i Carls lille hode, la opp til et skikkelig skrekkscenario her...
Trolig i et forsøk på å skremme meg fra å sove naken...ikke vet jeg..

Jeg stod iallefall der, midt i forsamlingen da det skjedde..
Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde glemt å kle på meg! (allerede der burde man jo lukte lunta... dette må være en drøm...men den gang ei..)

Greit nok.. jeg var naken i offentlighet.. det kan skje den beste... no biggie.. men det var reaksjonen min som skremte meg...

Jeg så ned...konstanterte at her var det ingen klær på.....trallala
Her fikk geitekillingen min dingle fritt..... toppers!

Helt rolig latet jeg som ingen ting... gikk rundt og pratet med folk og drakk champagne...

Da middagen begynte satt jeg meg rolig naken til bords og brøy meg ikke...
Toastmasteren var rasende og krevde en forklaring på dette.

Jeg reiste meg og holdt en lengre tale, som enda i våken tilstand ville fått meg av kroken.. en tale om samfunnets normer og hvordan man skal tørre å tenke anderledes, også i situasjoner som har tradisjonelt faste rammer. (som å kle på seg når man skal på middag). Min nakenhet var en stille protest mot det ensformige i samfunnet.. hvor er livet vi skulle leve...??

Jeg fikk applaus også våknet jeg..

Her sitter jeg nå... påkledd.. med morgenkaffen...det er en helt del spørsmål som surrer rundt i planeten min...

Er jeg lissom kvitt disse drømmene nå? Har jeg blitt utfordret av drømmen min til tvekamp og vant? Er det nå slik at jeg slipper flere nakendrømmer?
Kommer jeg til å utvikle nye nasty drømmer, som feks sitte på en paneldebatt med Siv, Erna, Jensegutt og de andre.. hvor alle andre er nakne og jeg er den eneste med klær på?

Forøvrig et godt scenario på en ekkel drøm det der....
Du sitter der som en ung og ærlig politikker på debatt med alle disse gamle dinosaurene.. hver gang noen kommer med et valgløfte som de ikke kan holde.. blir de fratatt ett plagg..
Og her sitter jeg å må høre på løgn og fjas...samtidig som jeg må stirre på Kristin Halvorsen i bare nettingstrømpene..

Stripdebatt! Burde vekke interessen for politikk hos Ola Normann!

Men det var en digresjon..

Som nevnt tidligere så var det reaksjonen min i drømme som skremte meg.. Jeg var så rolig.. så likegyldig.. jeg brøy meg liksom ikke hva de andre tenkte..

Greit nok... jeg har de siste årene endt opp naken i en hel del situasjoner hvor jeg kanskje ikke burde vært naken... slik som i sommer når jeg og Kent spilte frisbee på en campingplass...( den historien får bli en annen dag i bloggen...)

Har jeg etter gjentatte nakenepisoder blitt så avstumpet at ikke engang mine verste drømmer kan gjøre meg skamfull?
Er jeg nå havnet på det berømte "skråplanet"? Hvor kan dette ende?

Jeg lover å blogge om hva enn som hender videre.. (ooops valgløfte!)... i det minste kan jeg love mine nærmeste at jeg skal fra og med i dag av være bevist på mine handlinger og bare være naken når:
- Det er strengt nødvendig.
- Hvis jeg kan redde livet til noen ved å kle meg naken.
- Hvis min nakenhet kan sikre fred på jord.
- Hvis jeg er full.-
- Hvis jeg er varm.
- Hvis jeg tror det er morsomt...
- Eller hvis jeg bare føler for det..

Dere har mitt ord på det!

Pus uten mus...

Tue, 18 Aug 2009 13:44:30 GMT

Jeg har en pus...

Det vil si.. jeg ga min kone en pus i bursdagsgave...

Det er en pikepus...
Likevel skulle den hete Petter Vaagan Moen.. men da min kone skulle få bursdagspresanten sin var hun SÅ sikker på at det var en Super Nintendo, så den ble hetende nettop det...

Vi merket fort at pusen hadde ALTFOR store ører...Derfor fikk den et nytt navn: Sofie Flaggerpus..

Siden Flaggerpus er en jentepus betyr det at den allerede i en alder av 5 mnd vil ut og kalve...
Jeg drøftet problemstillingen "kåtekattepuser" med dyrebeskyttelsen som nærmest truet meg til å sterilisere den..
Det var det eneste humane mhp antall kattunger som må avlives hvert år osv.....

Fint.. da bestiller vi time for katteskinnet...

Blid og fornøyd bestilte jeg time og under en middag opplyste jeg min kone om at nå mister pus sin mus...
Hun gir meg tidenes surleppe og sier.. "Jammen jammen... skal hun ikke få barn? Skal hun ikke få oppleve morskap... staaakkkar pus..."
Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet.. og skulle til å ro meg ut av situasjonen når fruen sier:
"skal ikke jeg få bli bestemor?"

Faresignal nr 1.. IKKE kall dyret ditt for ungen din... og iallefall ikke kattungene for barnebarn! Her skal det snippes!

Det var duket for enda et navnebytte: Sofie Flaggerpus Den siste...

Operasjonen gikk fint og når vi skulle hente pus fikk vi beskjed om at vi ikke under noen omstendigheter måtte la pusen få slikke på såret.. Hun hadde derfor fått på seg en body...

Bodyen minnet om en blanding av en tvangstrøye og en gips.. og pus satte på ingen måte pris på sitt nye antrekk!

Etter å ha sett stygt på oss i lengre tid ble hun så frustert at hun begynnte å gråte:

"Buhu! Alle de andre kattene kommer til å le av meg!"

Vi syns så synd på pus at vi følte vi måtte gjøre noe!
Som de gode foreldre vi er (Oooppss) så visste vi råd!

Vi fargelegger og skriver hilsener på bodyen.. da blir hun nok glad!

Vi syns resultatet ble kjempefint!

Det syns vel ikke så godt men jeg følte teksten "Kjære pus.....sorry!" var passende..

Til tross for dette er hun fremdeles drit sur på oss....

Jønsrud gifter seg... episode 3

Mon, 17 Aug 2009 14:28:10 GMT

Dette har skjedd:
"Jønsrud har giftet seg.. hans ide om en bryllupsreiser er fulle gutter rundt et bål med kjøtt og hjemmebrent...Det er duket for et legendarisk utdrikkningslag. Sist episode hadde Carl kjørt seg fast på et fjell.... Jønsrud.. allerede med god promille var ute av stand til å forklare veien..."

Den gamle fjellgeita klødde seg i skjegget mens jeg febrilsk prøvde å forklare hvor jeg skulle hen...
Plutselig avbrøyt han meg og sa.. "aha.. du skal der borte!"
*han pekte mot himmelen.... østen for sol og vesten for måne... der kunne jeg skimte et vann..*

Jeg takket gubben og fikk med nød og neppe lirket toyotaen ned på asfaltert grunn...

Vel fremme ved vannet ringte jeg Kaptein Jønsrud igjen... Han hadde nemlig i all klokskap leid en liten motorbåt, noe som skulle gi oss transport og nær-døden-opplevelser... hele helgen!

Jeg stod full av forventninger nede ved vannet... ingen Jønsrud å se... det var helt stille...
Etter en stund kunne jeg skifte noe som gikk usedvanlig skjevt i vannet.. Det var Kaptein "promille" Jønsrud og hans lille piratskute...

Vi fylte Jolla med alt pikkpakk og satte kurs mot en øy hvor Jønsrud hadde funnet en god leirplass...
Båten var så fullastet og tok inn så mye vann at jeg satt i mitt stille sinn og tenkte over alt jeg hadde pakket slik at jeg viste hva jeg kunne få igjen på reiseregning...
På tur over fjorden, maks knop... roper Jønsrud... "Det er grei båt detta vel!!?!"
Akkurat i det han sier det så konker motoren....

Vi står mitt utpå en schvær innsjø.. og motoren valgte å konke nøyaktiv midt på... det var omtrent 2 timer padling uansett rettning....
Hva feila båten?? Joda.. fortøyningstauet som burde ligge i båten lå under.. propellen hadde nå funnet det for godt å tvinne hele tauet rundt seg selv...

Etter en ufattelig mengde tid klarte vi faktisk å frigjøre oss...

Vel fremme på øya..var jeg ivrig til å gjøre klar teltplassen...
"Jepp gutta! La oss finne frem lavoen! jeg er klar!"
"Først skal vi drekka!" Lød det fra Jønsrud...

Etter et par shot med hjembrent noe som i følge Jønsrud "måtte til for å kunne sette opp en lavo" var vi i gang..
Foruten at lavoen blåste ned første gang vi satt den opp, gikk det ganske smertefritt for seg...

Som jeg nevnte i episode 1 var forloveren til Jønsrud en kloning av han selv med ADHD...
Og det tok ikke lang tid før han kom ropende igjennom skogen: "sjekksjekksjekksjekksjekksjekkSJEKK DEN HER A!!"
Og på en litt for kort pinne kom han bærende på en medium stor huggorm!

Fulle og fæle som vi var måtte vi selvfølgelig ta bilder av krabaten...
I løpet av den seansen lærte jeg mye om slanger... blandt annet:
- Skal du ta bilde av en slange bør du bruke en telelinse... slangen har en tendens til å angripe deg når du prøver å stikke et kamera oppi ansiktet på den.... makan!
- Erter du en slange lenge nok biter den.... er du litt ond lurer du den til å bite seg selv.. den tåler tydeligvis sin egen gift...
- Erter du en slange mer enn det blir den utålmodig og vil ikke sitte stille...
- Slår du den i hodet med en pinne slukner den ca så lenge at du tror den er død... akkurat når du er tøff nok til å løfte på den, våkner den og biter deg... hardt...

På dag 2 kom siste mann på ekspedisjonen... Tor..
Tor er en stillfaren kæll fra et sted på midt-vestlandet.. Han har en dialekt som jeg overhodet ikke forstår, noe som får meg til å tro at han ikke forstår meg heller.. "j-e-g....p-r-a-t-er...d-e-r-f-o-r...s-a-k-t-e o-g t-y-d-e-l-i-g" til han... noe som gjorde han bare sur...
Mexicanere og nynorskinger... ikke min greie...

Tor var ikke akkurat villmarkens sønn...
Istede for fiskestang, kniv og brennevin....var Tor utrustet med kamerautstyr til omlag en million, D&G-bukser og pærecider...
Når vi andre fløy rundt og felte trær eller slo oss på brystet.. gikk Tor rundt og tok bilder av maur og blåbær...

En for alle og alle for en:
Vi hadde kun en alvorlig ulykke iløpet av helgen...
Full som en sjømann men stødig som et korthus, falt selvfølgelig Lars utti vannet..
Det ble full panikk i båten...
Jønsrud hadde store problemer med å styre båten fordi han lo seg ihjel...
Tor rotet febrilskt etter kameraet sitt... og undertegnede kastet fortøyningstauet rett i motoren...

På et mirakuløst vis overlevde Lars...

Vel på land igjen og med tørre klær oppdager Lars at det napper skikkelig i en av markstengene han har satt ut...Han farer ned som et prosjektil... "ENDELIG FISK" tenker han i det han sveiver det han er kar til...
Men når fisken kommer til overflaten får Lars skrekken i seg..
Friskt i minnet har han huggorm-episoden... og på kroken har han nå fått en ål...

Insiktet til den fulle fiskeren er selvfølgelig å dra opp beistet... men frykten får Lars til å nøle...
Der stod han... med en ål svingene i lufta på en overdrevet stor markstang og skrek som en pike...

Løsningen ble å nappe tak i nærmeste pinne slik at han kunne forsvare seg selv...

Han så ut som en guttunge med en piniata der han full som en alke peivet med stanga og prøvde å slå ihjel ålen i lufta...

Jeg er på mange måter glad det gikk så bra som det gjorde, og Jønsrud skal ha en stor takk for at han inviterte meg med på bryllypsreisen sin!
Neppe noe for Star Tour katalogen... men likevel:

Terningkast 6!

Jønsrud gifter seg... episode 2

Sun, 16 Aug 2009 12:38:53 GMT

Jønsrud er ikke som andre menn... og Cecilie (hans nye fru) er ikke som andre kvinner... og godt er det, for vi kan jo ikke alle være like...
Derimot kan jeg påstå at Cecilie er relativt normalt fungerende oppegående menneske... jeg skal ikke gå i fellen av å kommentere Jønsrud noe ytterligere.....

Derimot vil jeg si at Berzerken fra Bondelandet, Råtassen fra Rånebyen ikke er som andre menn... og godt er det.. for jeg liker Jønsrud.. akkurat sånn han er...

Når Jønsrud fortalte meg om bryllupet sitt var planen klar:
"Vi skal gifte oss... så skal vi spise kjøtt og drikke øl!"

Når jeg spurte Jønsrud om han skulle ha et utdrikkningslag sa han:
"Mjoo.. det skal jeg.. vi skal dra på fisketur...!"
Han tenkte seg litt om og sa videre:
"På fisketuren skal vi være menn.. vi skal lage bål.. vi skal spise kjøtt og kanskje fisk... vi skal ha masse sigaretter og hjemmebrent!"
Jeg måtte jo innrømme at dette hørtes ut som en fantastisk ide for et utdrikkningslag..og spurte videre om bryllupsreisen:
"Jeg sa jo det!!" sa Jønsrud lettere irritert.. "Vi skal være menn... lage bål.. spise kjøtt og drikke hjemmebrent"

Da jeg prøvde å forklare forskjellen på et utdrikkningslag og en bryllupsreise så Helten fra Hedemarken dumt på meg.. jeg forstod at jeg ikke nådde inn... Jønsrud er en enkel sjel som helst slår to fluer i ett smekk...

Dagen etter brulluppet var det altså duket for utdrikkningslaget... som Jønsrud hele tiden refererte til som "Bryllupsreisen"..

Jønsrud hadde funnet en fantastisk innsjø langt inni aust-agder... Jeg kom litt etter de andre, så jeg fikk veibeskrivelse av Jønsrud...
Jo lengre inn i landet jeg kjørte.. jo vanskeligere ble det å handle... først tok de ikke kredittkort.. flaks jeg hadde noen kontanter... lengre inn var ikke det gyldig heller... jeg måtte ringe Jønsrud..
"Hallau!" - En lettere bedukket Jønsrud tar telefonen!
"Jønsrud! For det første har jeg kjørt meg vill... for det andre har jeg kjørt så langt inn at de faen ikke tar Norske penger engang!"
"Jasså.?"
"Og jeg har ikke tatt meg meg noen geiter.. hva faen!?!"
"Drit i det.. vi har masse schprit!"
*Klikk*.... det ble lagt på...

På grunn av dårlig veibeskrivelse fra Jønsrud.... og at man kan kan stole mer på en sigøyner i stua med sølvtøyet ditt i hånda, enn man kan stole på min retningssans, klarte jeg selvsagt å kjøre meg vil...

Dog må jeg si at jeg er imponert over min gamle toyota stasjonsvogn.. som en fjellgeit tvang jeg den opp på en tynn kjerrevei helt til jeg kom på toppen av et fjell... Jeg trodde jeg skulle skli av og dø en rekke ganger...

På toppen av den forblåste fjellknausten står det en gammel gubbe og klødde seg i skjegget....
Tydelig forundret over at den overlastet stasjonsvogn med aluminiumsfelger og technomusikk stod på toppen av hans fjell...
Han så på meg... så på toyotaen... så på meg igjen.... og så sa han med skikkelig syvende far i huset stemme:
"Du har nok kjørt feil..:"

Jaggu....!

Kommer Carl noen gang frem? Får han i det hele tatt bilen ned fra fjellet igjen... følg med i neste episode av "Jønsrud gifter seg!"

Jønsrud gifter seg... episode 1

Fri, 07 Aug 2009 14:03:09 GMT

Faen for et jævla mas det har vært på dere i sommer da!
Jeg har ferie og vil bruke tiden min på noe helt annet enn å underholde pingler som ikke tør gå ut og smake på livets bringebær! Til helvete med dere og masingen deres! Her kommer et innlegg!

Jønsrud gifter seg!

Ja dere hørte riktig.. Mjøsas egen tazmanske djevel...en mann som er enklere enn avtalegiroer...og tøffere enn tøfler... Helvetet fra hamar... skal smis i giftemål..
Og hans forlover: Noe som kan minne om hans storebror.. på steroider...

For de av dere som er så små at dere vet hvem Wario er... så er det Super Mario's store onde tvillingbror.. han ser ut som supermario, bare større, galere og mye ondere...
Sånn var Jønsrud sin forlover..."Lars".
Ikke la det kjipe navnet berolige dere... Jeg er vant med mye galskap men denne mannen får Jønsrud til å se ut som en happy meal... Dette blir helga si... dette blir bra!

Forloveren til Jønsrud...

Episode 1:
Skal du ha en ferie med mye opplevelser, er det slettes ikke påkrevd at man må bruke tusenvis av kroner på dyre pakkeløsninger fra Star-tour. Neida...
Man kan rett og slett bli med på bryllupet til Jønsrud!

Selve bryllupet gikk fint og anstendig for seg, og jeg må egentlig bare nevne en ting her.
Det HENDER... jeg prater før jeg tenker meg om... og spesielt når jeg enten:
- Tror jeg er morsom..
- Er veldig full..

Denne gangen var jeg begge.

Brudens forlover hadde nemlig med seg sin ektemann.. En fantastisk hyggelig fyr fra Mexico!
Jeg merket tidlig at stigmatiseringen av mexicanere var noe han ønsket å klarne opp i.. Han brukte god tid på å forklare hvor stor forskjell det var på mexcikanere og Mexico.. jeg fulgte ivrig med..

Etter middagen dro vi hjem til Jønsrud for champagne...

Gutta tok mye plass rundt sofaen, så vi ble tidvis jaget ut for å røyke slik at kvinnfolkene kunne snakke om gardiner og babyer...

Dagen bryllupet skulle stå, var det kraftig vind ute.. Så når vi kara skulle ut for å røyke sigarer og whatnot, ble det fryktelig kaldt... vi fant derfor ut at vi presser alle sammen inn i en sliten gammel corolla...
Her satt vi oppå hverandre og røyken pakken seg som et tjukt teppe i bilen...

Se det for deg..
Fulle karer, i penstasen, i en gammel sliten bil.. cigarer og god stemning.. jeg klarte bare ikke holde meg..

Det var da jeg lirte av meg... med god mexi-engelsk dialekt:
"Iz juzt like home Pablo. Eyh? Ezze?" ..."Come one everyone! We're going for the boarder!"

Han ble litt stille.. jeg tror ikke han tok spøken... jeg syns den var fantastisk bra!

For å redde stemningen prøvde jeg meg med "First you get married.. THEN you Statiol!".. den funka ikke den heller...

Dagen etter var det dags for bryllupsreisa.. den bestod av 4 karer, en motorbåt, fiskestenger og hjemmebrent...

Det får bli episode 2...i morgen.. :) Om jeg gidder..

"Come on everyone lets jump the boarder ey??!"