Tiden går altfor fort. Jeg har ikke tid til å gjøre halvparten av det jeg har tenkt til. Et døgn er for raskt. Skulle ønske en dag var noen timer lengre. Plutselig har det jo gått så mange dager at jeg er 23 år. Det går ikke. Det kjennes ut som tiden bokstavlig talt fyker forbi meg. Som om det kun jeg som prøver å stå igjen, mens resten av verden trykker på spole-knappen. Kan ikke alle være på lag med meg litt da?

Jeg spiser så mye drit for tiden. Jeg klarer ikke å vær sunn samtidtig som jeg gjør mye skolearbeid. Det går ikke. Da må jeg tygge på noe godt. Jeg bakte kjeks i går med 200gram smør, og de har jeg nesten spist opp. Jeg veier sikkert 438 kg snart. Heldigvis har jeg begynt med styrketrening. Men jeg klarer ikke å trene så ofte. Har så mye gangsperr, eller sår i musklaturen. Idag skal jeg være snill med kroppen og ta en svømmeøkt i bassenget. Om bikinien passer fortsatt da. Det er faen ikke sikkert... 

Nå sitter jeg å hører på Jimi Hendrix og forbereder intervjuet jeg skal ha med Inga-Alice Blaha i morgen. Jeg er skikkelig nervøs. Håper jeg ikke driter meg ut, men klarer å holde en skikkelig samtale med henne. Jeg tror hun har mye å fortelle. I desember ble hun og ektemannen kåret til "Årets Bergenser". Virkelig nysgjerrig på hvilken historie som ligger bak den personen hun er idag.

En sang som ikke virker, hør den på spotify

Travel tid på skolen. Vi har om feature. Da må virkelig kreativiteten brukes. Og den har vært fraværende hos meg i det siste. Men nå er jeg plutselig i godt humør og ser lyst på livet igjen. Kanskje det har noe å gjøre med de plutselige plussgradene og litt sol ute. I løpet av uken som kommer skal jeg skrive et portrett. Jeg har alt avtalt et møte med den ansvarlige lederen for natteravnene i Bergen, som også er lederen for lokallaget for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Tidligere har hun også drevet sitt eget fotostudio. Hun er en interessant person! Jeg både gleder meg og gruer meg til å snakke med henne. Det å få høre historiene om livet hennes og hvordan hun har blitt den hun er, med så mye frivillig arbeid, kommer til å bli spennende. Men det å sitte i mitt første to-timer-lange intervju, blir kjempeskummelt.

Alle som ikke hadde fått blomster eller hjerteformet sjokoladekonfekt samlet seg til party hos en i klassen igår. Det var mange av oss, single og enslige. Men vi hadde det dødskult, uansett! Trenger ikke noe oppskrytt kjærlighetsdag.

- Se han har dårlig tid, må løpe for å rekke toget sitt!

En far sitter med sine to små barn, en gutt og en jente, på en benk på togstasjonen i Bergen. Toget på spor 4 mot Voss skal snart gå. Det er iskaldt. Toghallens åpne dører holder ikke borte kulden en formiddag tidlig i februar. Et fåtall personer traver forbi mens de hutrer seg og snufser med forkjølte neser. Stasjonen er ellers nesten folketom. 

Det snart hundre år gamle bygget er et levende stykke bergensk historie. Et minne om den gangen jernbanen knyttet Bergen til Kristiania og da også til resten av kontinentet. På grunn av dette ble Bergen til en metropol. Det var den da ganske kjente arkitekten Jens Z.M. Kielland som tegnet togstasjonen. Han forsøkte å gjenskape hansatidens middelalderkarakter i Bergen. 

Oppunder det høye glasstaket flakser det glupske duer med ørneblikk. En av dem stuper ned. En gammel mann sitter på en benk bortenfor. Han spiser en pølse fra Narvesen. Duen minner egentlig mer om en gribb. En som sitter lurt og ventende håper på at det snart havner pølsebrødsmuler på bakken. 

Svært lite er forandret etter stasjonen ble bygget. Inne i toghallen kan du nesten skru tiden langt tilbake. Hadde det ikke vært for de "highteck-e" billettautomatene og ungdommer med iPad og headsets. Hele bygget ble fredet i 2003 for å bevare det flotte kulturminnet fra nyere tid. Stasjonen er den eneste gjenværende i landet med en klassisk toghall som fortsatt er i opprinnelig funksjon.

Enda flere personer kommer småløpende med trillekoffertene sine. Hastende over steinhellene og nedtråkte og inngrodde gamle tyggisklyser for å komme seg på toget.

- Se, pappa! Nå går toget!

- Ha det!

De små barna vinker til toget og ler av han som akkurat hoppet inn rett før det lukket dørene. 

Flink jeg har blitt å lage mat! Synes du ikke? Idag var den første gangen EVER jeg laget et fiskemåltid til meg selv. Det ble laksefillet dynket i pesto, isbergsalat, cherrytomater, champignon og tagliatelle. Brukte "pesto-vannet" som saus. Ganske godt egentlig. Det blir nok det samme til middag i morgen også, siden jeg bare fant laksefillet i firpakning.

Jeg synes forøvrig at kategorien "Trening og mat" har blitt fylt med skummelt mye mat og veldig lite trening. I morgen blir det spinning igjen!

Supersliten. Sovnet da jeg kom hjem.
 Og så våknet jeg så vidt, slik at jeg kunne trykke på "Lagre + publiser"-knappen.

Jeg har også lært retusjering på photoshop. Jeg er fortsatt ikke imponert over det programmet. Jeg har gjort akkurat de samme tingene som jeg gjorde idag på et gratisprogram før. Jeg har lært å fjerne kviser, på photoshop. My mission in life....

Stolt av meg? 

Ellers er jeg veldig lei meg for tiden. Jeg får ikke jobb! Idag sendte jeg søknad til pizzabakeren. Kanskje jeg hadde fått smaksprøver. :) Jeg er også lei meg fordi jeg ikke har penger. Jeg har ikke lyst til å tilbringe alle kveldene hjemme de neste tre ukene, uten mat. :(

Inspirert av SILJE lagte jeg meg fylt kyllingfillet etter DENNE oppskrifen. Det var kjempegodt! Så det lager jeg i morgen også, så klart. Nå må jeg sove litt. Etterpå skal jeg forberede et intervju med en megafon-selger til i morgen. Blir spennende. :)

Det er umenneskelig at jeg blir tvunget opp så tidlig. Det er det tidspunktet på døgnet jeg overhodet ikke fungerer. Uttrykksløs gikk jeg til skolen idag med automatikk i beinene. Uttrykksløs fordi jeg ikke har energi til å bevege musklene i ansiktet, ikke fordi jeg ikke føler noe. Jeg har nemmelig sykt sterke føleser om morgenen. Hver eneste minste ting irriterer meg eller går meg på nervene. For eksempel idag på vei til skolen. Det var noen som gikk bak meg fullt utstyrt i regntøy! Svitsh, svatsh, svitsh, svatsh! Kjenner det gnager i alle hjørner i hele kroppen og at nervene krøller seg sammen når jeg tenker på det. 

Noe jeg heller ikke tåler om morgenen er personer som lyser opp og stråler av positivitet og entusiasme. Slike personer går meg på nervene til alle døgnets tider, men om morgenen er det som de prøver å drepe meg. Læreren vår idag var en slik perosn. Idag har vi ikke gjort noe annet på skolen enn å leke. I to og en halv time har vi lært enkel photoshop. Noe som også er sykt irriterende, siden jeg lett hadde klart å finne ut av de tingene selv. Jeg har lagt en sint grønnsaksmann av delene på bildet under. Læreren min sa jeg var flink.

Grønnsaksdelene.

Jeg ser på Cougar Town 24/7 og craver etter rødvin dagen lang. Jeg liker egentlig ikke rødvin en gang. Men nå gjør jeg det. Jeg er sint på meg selv. Idag, da jeg var på vei til trening, var det en fyr som gikk forbi meg som mistet en 100-lapp på bakken.

Meg (uten å tenke meg om) : - Hey! Du mistet en peng!
Han: - Åja, takk for at du sa ifra! 

Faen! Faen at jeg må være så snill. Den 100-lappen kunne komt godt med. Jeg kunne gått på vinmonopolet og kjøpt meg en vinflaske. Eller jeg kunne lagt den i sparebøssen min. Oppsparing til min egen "Big Joe" eller "Big Carl". Et sånt stort vinglass som Jules har, som det nesten går en halv vinflaske oppi. Eller to.

Men NEIDA! Jeg må alltid være så jævla ærlig og grei at jeg sier ifra i ren refleks. Skulle ønske underbevisstheten min var like egoistisk som meg. Da hadde livet vært hærlig. Jeg blir så oppgitt over meg selv. 

Haha <3 Sånn, da er vi ferdigutdannet TV-journalister?

Hei, dette var sura før hun skulle på spinning idag. Jeg er veldig flink til å tvinge meg selv ut av døren. Når det er gjort, er det ikke så ille å trene likevel. I morgen er siste dagen på skolen før helgen, og jeg tar turen hjem til Stord. Etter jeg har hatt enda en spinningstime, så klart. Tar med meg joggeskoene og håper på at jeg får til noen joggeturer der. Trening gjør meg glad. :)

Noe som også gjør meg lettere til sinns er at vi er kommet så langt at det går rett vei. Det går mot sommer. Jeg har allerede lagt merke til å det er noen minutter lysere hver dag. Halvveis gjennom vinteren, så ser jeg at jeg kommer til å overleve i år også.

Idag fikk jeg endelig karakteren på mappeeksamenen jeg leverte i desember. Storfornøyd! Drømmen er ikke knust enda!

Og jeg synes ikke det er flaut at folk synger bursdagssangen til meg. Jeg fikk de jeg var med + noen tilfeldige, som nesten var frivillige, til å synge tostemt for meg ute på gaten. Det var et fint øyeblikk.

Jeg vant over Silje to av to ganger i basketball på xbox. Da ble hun så sur at hun gikk hjem. :) Alt var stille klokken 8 i dagmorges. Da jeg våknet i sted, var hele stuen ryddet. Luksus! 

Da jeg kom hjem ble jeg kjempeglad! To av dem jeg bor med hadde med seg en kjegle til meg i bursdagsgave! Jeg satt den på stuebordet til pynt.

Hattefolkene.