falkenstjerna

en egen planet

Tue, 27 Apr 2010 17:05:11 GMT

Dele en flaske vin på trappa ved Sacre - Ceur, gå fire mil under varmende sol på rene fortauskanter, spise salat og dele (enda en) flaske vin i Jardin de Luxenburg og spise pain au chocolate står i sterk kontrast til to knekkebrød med brunost, sjokomelk og å dra treningsbagen sin etter seg gjennom Grønland klokken halv åtte på morgenen. Men det er flest hverdager, så en får bare lære seg å like dem først som sist. Hvis jeg skal være helt ærlig syns jeg faktisk knekkebrødene var en velsignelse etter fire dager med croissanter. Og trening er tross alt frivillig.

Det er nå alvoret starter, det er iallefall det jeg har hørt rykter om. Det heter eksamen. Og det kommer alltid brått på. Det blir stadig flærre på treningssenteret, mens lesesalene ikke lenger er folketomme. Ikke at jeg har vært der. Ennå. Men jeg skal ikke være eplekjekk, før eller siden kommer jeg til å sitte der heseblesende i indre oppløsning med nedbitte neglebånd, koffeinhøy og i Stalingrad-stemningsleie.

little less conversation

Thu, 22 Apr 2010 08:08:07 GMT

"Try again. Fail again. Fail better."

- Samuel Beckett-

Siden jeg i påvente av markisemannen plutselig fant meg selv i det pretensiøse hjørnet pågrunn av et ganske fint dikt av Boye, besluttet jeg å dra meg selv ned til jorden ved hjelp av blogg. Det pleier å være omvendt for de aller fleste. At de drar seg opp fra jorden og inn i et slags alternativt glamunivers ved hjelp av blogg. Det nærmeste jeg kommer glam er billig Cava.

Men det kan ha noe med kravene å gjøre. For den som krever - den får. Den sympatiske vinklingen av denne påstanden, altså den sosialdemokratiske versjonen, er at den som krever av seg selv - den får resultater. Mens i virkeligheten er det egentlig bare sånn at den som krever penger av de rette folka, den får penga. Jeg ser ikke noen annen grunn til at Gjerdrem tjener 1,7 millioner. kanskje ikke et svimlende beløp i seg selv, men når han får dekt bil, telefon, forsikringer og egen pensjonsavtale .. så er han jo hva farmor ville kalt en velholden mann. Helge Lund, sjef for Statoil tjener beskjedne 10 millioner kroner, og det kan det jo føles som en stressende dag på jobben kan være verdt det noen ganger. Men jeg klarer allikevel ikke å få tankene vekk fra de på barneskolen som alltid lette etter den største bollen når noen hadde bursdag, eller som alltid var på jakt etter glasset med mest Cola.

Jeg skal ikke dra den evige sykepleiersammenligningen, du vet, den om at sykepleiere har ansvar for liv, har et stress uten like og kanskje kunne trenge litt ekstra motivasjon i form av noen millioner. Det er jo en klisjee. Men greia med klisjeer er jo at de er sannheter sagt mange ganger (med forbehold om noen unntak - hadde jeg sagt noe annet ville Camara sakte men sikkert massakrert meg neste gang)

Nå skal jeg ta meg en pust i bakken. I Paris. Kanke tenke meg et bedre sted å ta en pust i bakken. Og når jeg kommer hjem skal jeg begynne å blogge om andre ting. Foreksempel mine innerste følelser og hva jeg spiser til frokost på fredager.

kilde: Dagsavisen

milkshake

Mon, 19 Apr 2010 13:30:37 GMT

U-hjelp har blitt en industri som alle andre industrier. Det er veldig slitsomt å tenke på at selv vestens gode gjerning, den som rettferdiggjorde skyhøye forsvarsbudsjett og systematisk neglisjering i WTO - sammenhenger, er blitt big business. Eller, det slitsomme er vel egentlig at noen forteller det til oss, det er brysomt når Bill Clinton i et anfall av dårlig samvittighet innrømmer at han kanskje ikke har vært helt stuerein. i forhold til Haiti den gang han var president Jeg mener, kan vi ikke bare sende avgårde 1% av BNP da og handle sukker og bomull med god samvittighet?

Bill Clinton forsøker iallefall å gjøre det godt igjen da...... han har lyse ideer og klare visjoner ,og operer i liberalismens navn. For. som seg hør og bør må Haiti utnytte sitt komparative fortrinn, og Haiti sitt komparative fortrinn er ifølge Clinton råvarer og billig arbeidskraft. Med andre ord skal Haiti bygges opp til å bli et fremragende U land, som kan føye seg inn i rekken av alle de andre U landene som kan levere billige råvarer til I-landene, for deretter å kjøpe våre ferdigforedlede varer senere. Et konkret eksempel som jeg har skrevet om tidligere er hvordan Haiti ikke har lov til å produsere sitt eget sukker for det vil resultere i at en av deres største kjøpere av sukkerrør, Dan sukker, dropper dem som kunde.

Men det føles ikke like feil hvis en kan kompensere for det hele ved hjelp av litt velment U hjelp. Eller kanskje en støttekonsert. Og la meg henvise til Øystein Sunde (merker at jeg ikke gjør det så ofte) for er det ikke kjekt at disse støttekonsertene alltid sammenfaller med plateslippene til de artistene som deltar?

Nei, det er tøffe tider for oss med flaks.

10.apr.2010

Sat, 10 Apr 2010 21:58:08 GMT

jeg er litt syk, akkurat så syk at en kan være på jobb, lese, vaske verandaen, drikke litt kaffe og gå en tur, bare for å ligge furet værbitt resten av dagen. Men det funker det. Og Kjærst rydder, han vasker, han lager mat og han skjenker kaffe. Og han dreper de solsikkene som ikke nådde opp. survival of the fittest.

yo george

Tue, 30 Mar 2010 12:51:54 GMT

Forstå meg rett, jeg skjønner selv at jeg skulle ha blogget om foreksempel kullkraftverksaken i Sør Afrika, hvor det alltid tilbakevendende utvikling vs. miljø nok en gang gjør seg gjeldende. Men så gjør jeg ikke det. Fordi jeg er som nordmenn flest, ferie er ferie, og når det er ferie skal vi koooooooose oss, så da er det meg rivende likegyldig om Sør Korea svir av halve Asia eller folk dør i Afrika. Nå er det viktigere ting som står for døren: valg av riktig skismøring, hvorvidt en skal spise lam eller svinefileet, om en skal stoppe på Shell eller Statoil og hvem som skal ha vorsen.

For min del ble det ferie for akkurat 27 minutter siden da jeg leste konklusjonen på Natasjas bachelor. Før det hadde jeg omsider gjort meg ferdig med Wergeland, for all fremtid forhåpentligvis. Forutenom at jeg skal bruke påsken til å lese litt om Døperen Johannes i Bibelen Kjærst fikk til konfirmasjonen, har på følelsen at den boka ikke akkurat er bladd ihjel.

For de som ikke skal lese "Kongens fald" og Bibelen i påsken skal jeg komme med noen anbefalinger, jeg liker nemlig å late som om jeg har lesere, altså, forutenom Kristin, kjærst og et og annet spredt familiemedlem som klikker innom i sympati. Jeg foreslår Alberte triologien hvis du har god tid, Mengele Zoo hvis du er lei av meningsløs chick - lit, Sult hvis du ikke har lest den, Kristin Lavransdatter hvis du er singel.Dostojevskji hvis du tror du selv har det ille og Vente,Blinke hvis du savner å være 16 år og hellig overbevist om at du er et uoppdaget funn. Bare uansett hva du gjør, hold deg for all del unna Skram. Jeg hater Skram.

the books of right - on

Sat, 27 Mar 2010 11:06:52 GMT

FN har et menneskerettsråd. Som navnet insinuerer er det er råd som forvalter menneskerettighetene. Her i den vestlige verden trenger jeg ikke gå noe videre innpå menneskerettighetene, vi vet godt hva de er, vi påberoper oss dem til enhver tid, feks når vi vil ta silikon eller fordømme homofile. Nå om dagen er det ytringsfriheten som står øverst på menneskerettsrådets agenda, etter at Organisasjonen av Islamske stater har lagt frem forslaget om at alle angrep på religion skal fordømmes. Slik en fordømmer "rasistiske, nasjonalistiske eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering. fiendtlighet eller vold" (Anders Heger) Altså. Med tanke på at religiøst hat er forbudt allerede, er det resten av utspillene, innspillene og innvendingene religionene skal beskyttes mot, altså er det den kritiske og frie ytring. som skal bekjempes i Jesus, Allah og Guds navn.

Greit nok at jeg er en ikke - troende liberal ung dame i verdens rikeste land, med jeg har allikevel et visst begrep om viktigheten av religion i mange menneskers liv. Det er så. Men, det er ikke de denne loven handler om, det er ikke den dypt religiøse gamle damen i slummen i Peru ,den unge gutten på moskeeskole i Pakistan eller jenta på min alder som velger bort allkohol og sex til fordel for noe som er større enn henne. Deres tro er urokkelig helt uavhengig av hva som blir ytret i de store forum i verden. For mange av dem er det deres lys i tilværelsen og deres flik av håp, det er sterkt og det tåler en støyt, fordi det er noe mellom dem selv og deres Gud - og min hyling berører ikke deres tro. Hvis jeg har forstått det rett.

Denne loven handler om makt! Den handler om freding av tyrannisk styre, det handler om beskyttelse for uhumane lover, det handler om steining, utbytte og mord i religionens navn. Det handler om de store gutta, som trenger hjelp av noe større enn seg selv fordi de er så små selv. For uansett hvor forståelsesfull og nordisk en er, så kan en ikke se bort ifra at religionen er et av de mest effektive metodene for å holde menneskene i ro, enten i ren hybris eller grufull angst. Det handler ikke engang om legitimering av makt, det handler om å frata verktøy for å angripe makt.

Religionen har så stor plass i mange menneskers liv, den styrer så mange livsvalg og er så fremtrendene i hvordan mennesker danner sine meninger, at vi må aldri slutte å diskutere religion. Aldri. Men er man usikker på det en selv mener, vil ethvert argument eller tankerekke som bryter med det du selv tror elle vil tro, føles som et angrep.Statsledere uten gode argumenter vil ikke delta i debatt. Det er derfor debatten må holdes hellig.

Manboy

Mon, 22 Mar 2010 15:50:32 GMT

Jeg elsker når feministen i rutete mannebukser, nedlesset av buttons, bukseseler og besluttsomhet, våkner i meg. Jeg savner nemlig å ha den selvsagte syndebukken for hånden når noe går meg i mot: nemlig mannen, hjernen bak nynorsken, IMFog sonetten. Tilværelsens kompleksitet er som regel så sammensatt at det er vanskelig å vite hvilken retning en skal sparke, det pleier å ende med at jeg sparker så mange ulike veier at jeg bommer.

Uansett. Det har seg sånn at Natasja og meg selv har trådt inn i en av mannens siste hellige sfærer, et rom som er åpent for selvhevdelse og påfølgende selvdyrkelse - et sted hvor Darwin har satt standarden og sosialdemokratiets evige gnukking om like spilleregler ikke teller, nemlig styrkerommet på Blindern! Om vi kommer ut derfra levende er annen sak. Iallefall nå som vi har begynt med benkpress, det er ikke fritt for at den stanga kan gjøre kort prosess med meg, men den tid den sorg - da dør jeg iallefall med en dvask bulk, som til forveksling er veldig lik fett, på overarmen.
Benkpress er selve manndomsprøven, og vi er nok hva den svenske grand prix finalisten betegner som "Manboy" - men jeg syns vi skal ha for innsatsen.

Men selve episoden som gjorde at jeg unnlot å shave armhulene inntraff på butikken etter trening. På jakt etter vår daglige dose sjokolademelk støtte Natasja på mannen som vasker på trenings"studioet" og da han fikk se Natasja bare måtte han fortelle henne at hun tok benkpress feil. Noe hun ikke gjør. Hun tar benkpress helt fullstendig riktig, Hadde han sagt det til en gutt tror du?

Nettopp. At han kan være en helt vanlig fyr på jakt etter kontakt har enda ikke slått meg. Jeg tviholder på bildet av den vaskeekte slask.

karma police

Wed, 10 Mar 2010 17:34:54 GMT

En boks med hermetiserte pærer fra Rema 1000. Pærer svømmende i sukkerlake på boks. Spises med gaffel, direkte, med hodet hengende over vasken.

Det er slikt som skjer når pensumet ditt handler om geometriske figurers følelsesmessige appeller, eller om at sonettens form egentlig danner rektangler og trekanter, som til sammen er uttrykk for en romlighet som henspiller på de greske templene. Og dette er eksempler fra to forskjellige fag! Når alt blir abstrakt, og alt det abstrakte blir gitt mening, så er det så sykt deilig å kaste seg over det konkrete. Og lite er så konkret som en boks med hermetiserte pærer. Eller å løfte vekter. Min nye hobby. Som, hvis vi ser veldig poetisk på det kan tenkes å være en reaksjon på alt dette abstrakte og svevende som paradoksalt nok virker tyngende på en helt usaklig måte. Eller så er det bare noe så helt konkret som at jeg syns det er helt ok.

Altså, det mangler ikke på konkrete ting å forholde seg til, jeg mener oppvask, husleie og innleveringsfrister er ikke relative.

Altså.
Jeg avslutter. Her.
Lyrikkens liv, en bok på pensum
har tydeligvis ødelagt min emne til å skrive normale innlegg.
Helt konkret.

happy birthday

Tue, 09 Mar 2010 16:08:18 GMT

Barnebarnet til Hamsun dukket opp i pensumboka mi, som forøvrig ser ut som en gavebok en dame over 60 år ønsker seg til jul: delikalt innbundet, pinlig pålitelig og med en merkverdig form som stikker seg ut fra de andre i bokhyllen, og forsåvidt ut fra alle fornuftige vesker og sekker.

Jeg pleier som regel å være totalt kompromissløs når det kommer til bloggen, men idag skal jeg gjøre et unntak. Kjærst har nemlig bursdag. Og da han er i Trondheim frem til fredag har jeg ikke muligheten til å lage pannekaker med nonstop og is, spandere sjokolade på kino (som han betaler) eller overrekke den perfekt gave. Isteden har jeg brukt tre timer av livet til å skrive om påskesekken, påskeegget, påskelysene, påskeserviettene, påskeøksene osv mens jeg har trykket i meg alt som var å finne i skapene. Mens kjærst mest sannsynlig er offer for pretensiøse middelaldrende menn med SUV` er med skibokser på taket og milelange utlegninger nedlesset av ord du er heldig hvis du treffer på i fremmedordboka i et forsøk på å fremstå akkurat passe avslappet intelligent, velartikulert og profesjonell. Det har alltid forundret meg, og etter at jeg begynte på Uio forundrer det meg hver eneste dag, at ikke oppegående mennesker forstår at god kommunikasjon ikke er så si det vanskeligst mulig. Det blir ikke mer korrekt fordi en sier det så vanskelig som mulig, sannsynligheten for at det blir forstått feil er faktisk større enn hvis en bare hadde sagt det som det er.

Uansett. Kjærst har bursdag, verdens beste kjærst. Kjærst er av godt stoff, som Nedreaas ville sagt. Og jeg forstår som regel hvor heldig jeg er som har han, iallefall etter at jeg har spist frokost og fått kaffe (alt er galt før frokost og kaffe) Så kjærst, gratulere med dagen. Hver dag sammen med deg er en fryd! Jeg skal sørge for at resten av bursdagene dine blir fine og minnerike, iallfall frem til du blir 25 år (etter det går det bare nedover) siden du gjør hver eneste dag så fin og innholdsrik for meg (shit, dette er svulstig. men at det er svulstig betyr ikke at det ikke er sant) Haha dessuten slår det meg at det er relativt urettferdig at jeg er super-snill mot han en gang i året, mens han er snil. mot meg de 364 andre.

Uansett HIPP HIPP HURRA FOR KJÆRST

was the son of a preacher man

Wed, 03 Mar 2010 09:24:35 GMT

"Hijab er som Ku Klux Klan. " sitat Christian Tybring - Gjedde.

Du kan ikke noe annet enn å klappe dem på hodet,. Menn får slik et fremstående behov for å markere seg når de kommer til femtiårene og alt annet begynner å svikte: dressen passer ikke, håret faller av, tåneglene blir gule og vitsene blir gamle, ja, da er det lett til å ty til de fjerneste uttalelser for å få oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld. Men det skal han ha, han gjør det i "kvinnefrigjøringens navn"
Det funker som bare faen som sjekketriks.......

Hands up I love you

Mon, 01 Mar 2010 14:07:04 GMT

Bildet er Dree Hemingway. Hvor er barnebarnet til Hamsun sier nå jeg.

Ja ok, jeg skal slutte å være så ufattelig pretensiøs i blogginnlegga mine. Men det er så deilig å kunne sitte helt stille i sin egen (eventuelt sin samboers) behagelige ikke-ikea sofa og skusle med verdensproblemer mens en drikker fairtrade kaffe. Det er så lett å være dyp og engasjert i verden idag, det er kun å la være å skrive om hva en spiste til frokost og Alexander Wang veska en ønsker seg. Og hvis du i tillegg vet at alt er IMF og Verdensbanken sin skyld, så er du å regnes som smakfult radikal og passende i enhver sammenheng, forutenom den høyreorienterte tenketanken Minerva - som tross alt mener at kapitalismen er moralsk. Altså, kapitalismen er kjekk for deg og meg, fordi den gir oss tilgang på superbillige bomullsklær (som bruker opp grunnvann og fører den idiske landsbygda til enten sultedøden eller selvmord, men som tross alt gir haugevis av barn tilgang til jobb fra treårsalderen - aldri så gærent at det ikke er godt for noe) og billige turer til Thailand hvor vi kan ri på elefanter, det er jo tross alt blitt så vanskelig i Norge etter at vi har forbudt dyrehold på cirkus fordi det er dyremishandling. Men at kapitalismen er moralsk, det er det kun de med mastergrad i økonomi som greier å overbevise seg selv om.

Når det er sagt så burde du lese "På fesjaa" av Vinje. Ikke nok med at det sikkert gir kred på de riktige stedene, selv om jeg ikke riktig greier å sette fingeren på hvilke. Men det er faktisk ganske underholdende lesestoff ...

Blackout

Wed, 24 Feb 2010 19:29:15 GMT

Det hender at folk forsvinner. Men de dukker som regel opp igjen, kanskje bare et lite ubetydelig øyeblilkk senere - og da som regel men en halvliter eller en pakke kjeks eller med tom blære. Som regel tar det litt lengre tid. Llitt lengre tid fra du ser ryggen deres forsvinne inn i t- banevognen, før de kommer til syne igjen idet de runder hushjørnet, ramler inn døren eller stresser inn på en kafe hvor du har sittet og ventet en liten stund. Ofte alt for lenge, iallefall med tanke på at en aldri vet når en skal dø og at det kan inntreffe idet du krysser veien.Det eneste som er sikkert er at du aldr veti når en pakistans taxisjåfør kan komme til å skvise deg mot asfalten.

Noen mennesker gleder du deg til å se. Atter andre skulle du ønske du aldri trengte å se igjen. Og mange har definert ensomhet som en tilstand hvor du ikke gleder deg til å se noen, og ingen gleder seg til å se deg. Da er det på tide å få seg hund.

Hver dag forsvinner mennesker fra hverandre.Ofte for å se hverandre igjen noen timer senere. Og da kan det kanskje ikke kalles en forsvinning, kanskje er det bedre å kalle det for en liten utflukt, et naturlig pusterom, en pause eller bare rett og slett jobb.Forsvinne. Svinne hen. En ekte forsvinning finner sted når ingen vet hvor du er, når ingen finner deg der du er. Men er det en forsvinning når ingen riktig bryr seg med å lete? Når det egentlig ikke betyr noe hvor du befinner deg eller hva du tar deg til? Er du forsvunnet først når noen andre har mistet deg og vil ha deg tilbake?

Ifjor forsvant det 94 mindreårige enslige asylsøker fra asylmottak i Norge. 35 av dem kom senere til rette. Hvis en kan bruke det uttrykket "til rette." Personlig mener jeg at barn ikke hører hjemme på asylmottak, det er ikke rett, det er urimelig. Kanskje var det slik at de barna de aldri fant igjen var de som sluttet å være forsvunnet, kanskje er det ikke norske myndigheter som kan definere hvorvidt en person er der den bør og skal være, men det er de velkjente stemmene, de myke hendene og rufsingen i håret når du har vært ute som sier at du er på riktig sted. Eller kanskje er disse barna mer forsvunnet enn noensinne. Kanskje er de sexslaver, gratis arbeidskraft eller organiserte tiggere et sted du aldri har vært, av den enkle grunn at du ikke har lyst til å være der. Kanskje er de forlengst lemlestede og døde. Kanskje de ikke vet hvorvidt de er forsvunnet eller ei fordi de ikke riktig husker hvor de hører hjemme, eller vet om noen som savner dem.

Hvem vet. Det er ingen som har tatt seg bryet med å lete.

grand island

Sun, 21 Feb 2010 21:35:56 GMT

bilde: Crissie Miller, Elle

Altså. Jeg har alltid betalt min TV- lisens med glede. Jeg er en sånn en, en sånn hellig overbevist sosialist som med glede overlever staten penger slik at de kan forvalte dem til mitt eget beste. Og jeg kan med glede være med å sponse 8 timer lange program om Bergensbanen, dressjakka til Jon Almaas og millionlønna til Bjerkaas . Nå skal det sies at de pengene jeg lever på om dagen er det staten som har gitt meg, men de skal nedbetales med renter senere i livet så jeg tillater meg å kalle dem mine. Jeg er en sånn en som ikke sniker på trikken, fordi jeg jo tross alt tar den. Og aldri har jeg klaga på skatten. Jeg syns det er tåpelig å klage på skatten når en har fått gratis skolegang og billig helsetjeneste hele livet.Altså, jeg er ii beste fall naiv, i verste fall dum.

Men nå er jeg jævelig lei. Jeg er lei av OL. Jeg er lei av sport. Jeg er lei av sutrete voksne mennesker i trikoter som whiner om vær og forkjølelse og hverandre. Jeg er lei av store sportsarrangement som får fattige land til å bruke alle pengene sine på glassfiberrekkverk og ergonomiske trappetrinn for å imøtekomme kravene fra overbetalte selvsentrerte toppidrettsutøvere (altså, ikke alle idrettsutøvere, men de av dem som er det... for å være politisk korrekt) Vancouver la ned kontoret for oppklaring av barnedrap muligens som en konsekvens av budsjettoverskridelser ved forberedelsene til OL. Sør Afrika bruker vannvittige summer før fotball VM, og vi husker vel alle Kina? Fattige blir måkt i hopetall ut av bybildet slik at lompene journalister og turister skal slippe å se dem, det svekker nemlig den søte smaken av gevinst å se fattige utskudd. De som drar seg gjennom byen i skinnet fra neonlysene og glansede plakater som roper "Just do it" og "Get on that" står i veien for den ekte gleden; følelsen av å være best!
Jeg mener ikke at vi skal slutte å arrangere ting fordi det finnes fattige. Men jeg mener at vi skal slutte å arrangere ting som gjør de fattige fattigere.

Når det er sagt, så kan jeg lilke godt fortsette. Med et paradoks. Jeg studerer et kommunikasjonsfag, et av de mange fagene på Universitetet som bunner ut i... i beste fall en egendefinert stilling på det samme universitet, i verste fall absolutt ingenting. I dette faget har jeg en lærer, og jeg vil ikke nevne navn, for dette er en type som garantert avslutter dagen med å google seg selv. Denne mannen er professor, ikke en av disse bebrillede med hjemmestrikka genser fra forrige århundre og fortformssko, som krampeløper mot hjertestopp på tredemølla på domus i for korte blå fotballshortser fra den gang de var den beste spissen på Stabæks andre lag. Nei, denne fyren er så kul, så hipp, så riktig, så fresh, så kulturelt avslappa, så velbevandret, så hipsteropplest og menigsberettiget som ingen annen mann i dette ganske land. Også er han klin lik Atle Antonsen, nå Atle Antonsen spiller ond... paradokset er at denne mannen, professoren ikke kommunikasjon, ikke klarer å kommunisere. Det er med andre ord riktig det jeg alltid har fryktet, attitude er alt.

queen of the world

Tue, 09 Feb 2010 20:18:31 GMT

Mens jeg vasket hadde jeg på Oprah. Oprah hadde et program om lykkelige kvinner på andre steder i verden enn USA. Altså, jeg syns muligens det hadde vært mer politisk korrekt å ha et program om ulykkelige kvinner. De kunne foreksempel snakket med ei pakistansk eller indisk jente fra landsbygda, ei av de som tilbringer hele sitt korte liv innestengt på et kjøkken vel vitende om at det finnes bedre alternativer. Jeg sier kort liv, fordi det er stor sannsynlighet for at den jenta skal ta livet av seg, det forteller statistikkene oss. Og gjør ikke hun det, er det ofte noen andre som gjør det. Eller hva med en sør afrikansk kvinne, som hver dag risikerer sin egen psykiske og fysiske helse bare ved å befinne seg i sitt eget hjemland. En av tre kvinner opplever å bli voldtatt minst en gang iløpet av livet i Sør Afrika. Overalt er det ulykkelige kvinner som ikke eier sin egen skjebne.

Men ja, en kan bli deprimert av mindre. Så la oss snakke med de lykkelige kvinnene, som definerer lykke som det å finne balansen mellom fritid og karriere. De som har funnet balansen mellom vintage og moderne. Balansen mellom venner og kjærlighet. Mellom barn og trening. Sunnhet og livsglede. Primer og foundation.
Det var i denne anledningen at Oprah satt ulastelig antrukket i knæsjrosa bak et skrivebord den amerikanske presidenten verdig. Også spurte hun to balanserte danske kvinner, to som sto står støtt mellom den skandinaviske casualiteten og den amerikanskje ambisiøsiteten....

Oprah: men, Danmark er sosialistisk ikke sant? Staten tar vare på folk.
Dansk kvinne: Vi kaller ikke det sosialistisk, vi kaller det sivilisert.

Også likte jeg svaret. Helt til jeg kom på at Danmark nekter å importere ferdig raffinert sukker fra U land, av den enkle grunn at råvarer er billig, og det innebærer at de kan selge ferdig raffinert sukker tilbake til Haiti for dobbelt av den prisen de kjøpte den for. Det er det vi kaller sivilisert.

to skritt frem og ett tilbake

Thu, 04 Feb 2010 13:28:21 GMT

Sier navnet Almquist deg noe?
Det gjør det sikkert ikke. Særlig ikke når jeg legger til at det ikke er partysvensken som bor på andre siden av gangen.
Det er ikke det at denne bloggen skal bli noen litteraturblogg, iallefall ikke om romantisk realisme i Sverige på midten av attenhundretallet. Det er greit nok at bloggverden er et overfladisk og overbefolket sted, men slik kan virkelig de litt særere forumene også virke, bare en kommer nærme nok. Når det er sagt, tror jeg nok Almqust hadde vært en paparazzienesmann hadde han levd i dag. For foruten å muligens ha drept en pantelåner med arsenikk etter at pantelåneren hadde lurt ham for penger, for deretter å flykte fra kone og fødeland, dro mannen til USA og giftet seg på nytt. På den tiden var ikke skilsmisse et alternativ, så mannen ble intet mindre enn bigamist, snakker om å be om trøbbel.Før dette hadde han forsøkt å leve som "den ideele bonde" (kan Pol Pot ha hentet noe inspirasjon herfra senere mon tro?) men måte avbryte forsøket, som kan minne om realityprogrammet Farmen, fordii han holdt på å dø av sult. Det endte med at mannen flyktet fra sin nye kone til Bremen, der han døde.
Men, det er ikke det som er interessant. Det er litteraturen som er interessant, og med det mener jeg ikke at du skal lese den, for det er virkelig en langdrygelig og smertefull prosess. Men du skal vite at denne mannen skrev en bok ved navn "Det går an" (høres ut som en trimbok av Kari Jaqusson) omkring 1830 et sted, hvor han ytret at "hver kvinne skal være myndig og ha politiske rettigheter" Og dette var noen år før Camilla Collett skrev om kvinners (egentlig menneskers) rett til å gifte seg med den de elsker, og om oppdragelsen som innelåste kvinnen i skadelige konvensjoner.

Almquist var altså en av de første kvinneforkjemperne, iallefall når det kommer til politiske rettigheter. I boka heter en av hovedpersonene Sara,. På den tiden måtte alle som ville gifte seg kunne sin Bibelhistorie, og når det kom til selve ekteskapet var historien om Abraham og hans kone Sara spesielt viktig, fordi Sara erklærer sin underdanighet til Abraham i ekteskapet. Almquist tenkte seg at bokens Sara kunne være symbol for den nye kvinnerollen.

Almquist ble tatt seriøst. Veldig seriøst. Så seriøst at han mistet alle vennene sine, kom i økonomisk uføre, som igjen gjorde han til drapsmann. Det mest besnærende er allikevel at enda kjempes det for kvinners politiske rettigheter rundt omkring i verden, noe sier meg at kvinnene som har kommet etter Almquist ikke er blitt tatt like seriøst. Nei, en må nok være mann. Eller slutte å tro at feminisme handler om retten til å gå på høye hæler.

I`m lost in the tango

Sun, 24 Jan 2010 15:40:45 GMT

Det er mye som har glimret med sitt fravær de siste dagene. Blant annet penger og motivasjon. Men det store spørsmålet er allikevel hvor Tjostolv Moland og Joshua French har gjort av seg. De var jo veldig tilstedeværene en periode, i allefall med tanke på at de igrunnen var svimlende langt unna på alle måter. Var det biodisel saken som avløste dem? Er det Haiti jordskjelvet som er spikeren i kista for deres del? Vanskelig å si. Men det er mye som tyder på at min antagelske om at Joshua French og Tjostolv Moland skulle bli fraktet hjem ved hjelp av Rimi - Hagen og Røkke, for siden å få sin egen programpost (kanskje et litt politisk reiseprogram) på TV2, eventuelt et talk-showTV NORGE, er feil. Men ei bok blir det nok uansett, om den så må rables med penn og papir mot jordgulvet i Kongo. Vi slipper aldri unna biografiene, selv Aylar Lie har gitt oss dyp (og avskrekkende) informasjon som en glamourmodells hverdag. Særlig ikke nå som Knausgårdbølgen har skyllet inn over landet, den mannen er ikke stort bedre enn Mia Gundersen, han er bare litt bedre på å si det. Det nye er at en ikke skal legge livet sitt i hendene på en Se og Hør journalist, DIY (do it yourself) er nå det nye innefor offentlig avkledning.

Ikke for å være ufin, men hvis Tjostolv Moland er i samme hjørne som siste vi hørte fra ham, så kan den biografien bli over gjennomsnittlig underholdende. Det er nok av folk før han som har trodd de har vært Jesus uten å være verdt skoa de står i (ironisk nok hadde mange av de svært dyre sko, så de var kanskje verdt akkurat halvparten hvis vi skal økonomisk rettferdige og kapitalistisk orienterte, som vi jo alle er) Men det er ikke mange som har trodd at kompisen sin har vært Moses. Det kommer til å bli det mest surrealistiske siden Pia og Jasmine sin realitydating på TV3.
Joshua French sin biografi har jeg ikke store forventninger til, jeg er ikke engang sikker på om mannen kan snakke. Men at den kommer, det er jeg sikker på.

21.jan.2010

Thu, 21 Jan 2010 12:27:28 GMT

so much depends
upon

a red wheel
barrow

glazed with rain
water

beside the white
chickens.
(Williams)

"Hvis denne dagen var en fisk og jeg fikk den på kroken, ville jeg kastet den tilbake igjen"- Oleg

Og hvis denne dagen var en ulv hadde jeg skyti den. Selv om jeg er imot å skyte ulver, det sier litt. Sengen var usedvanlig varm og god, ute regn-snødde det og kaffen smakte overkokt, sånn den gjør når den har stått for lenge. Jeg gjorde det allikevel. Jeg sto opp, jeg spiste en ynkelig frokost og tenkte at jeg var flink som tok den ene fridagen min denne uken på alvor. T banen var bare en uunnselig del av dagen, jeg tenkte ikke noe særlig over det. Ikke før det var billettkontroll. Men jeg tenkte ikke spesielt på det da heller siden jeg jo som alle andre studenter har månedskort. Men så viste det seg at idioten meg ikke hadde stemplet det. Og det er egentlig så kjipt at jeg ikke har noe veldig festlig å si om det. Men det var jo veldedig gjort at jeg kunne velge mellom å betale 750 kroner nå eller 900 senere. Og med det forsvant pensumbøkene "LItteraturens veje" og "samlede dikt", samt ca all oppspart moro resten av måneden. Nå har jeg akkurat til vann og brød, med tanke på at vannet der jeg bor ikke koster noe.

Det er rart hvordan en kan forvandle rent skjær sinne, spesielt et slikt sinne som en ikke kan rette mot noen andre enn seg selv, til en utmattende treningsøkt som forsåvidt spolerte alle leseplaner. Det eneste jeg mangler nå er perspektiv, og det tror jeg Haiti kan hjelpe meg med.

balloon ranger

Wed, 20 Jan 2010 09:37:39 GMT

Ok. Jeg begynner å bli gammel. Ikke bare har jeg en potensiell rynke på overleppa og sparekonto i tilfelle dårlige tider, jeg har også dårlig syn. Og det går fort nedover. Fra august til nå har synet mitt fått en ekstra 1-. Og jeg som har vaska av glasset på brillene mine fordi jeg trodde de var dugga, så viser det seg at det er jeg som er den bedugga. Derfor var det som et mirakel da jeg omsider, med makt, hadde klart å kjempe på meg linsene og alt ble klart og betydelig. Iallefall klart. Og jeg feirer det hele med et ekstra lag maskara.

Dessuten har vi ny fisk. Han heter Markus. Og han er særdeles overvektig og feilproposjonert. Her snakker vi om å flyte på flesket, for de stakkars bittesmå finnene er ikke mye til hjelp annet enn for å holde balansen. Han blir til gjengjeld veldig rask når det kommer til mat, og det ser ut til at han har satt en real støkk i Turbo. Virkelig en klisjee fisk.

Også er jeg irritert fordi Rød Ungdom kom meg i forkjøpet. Det er ikke så ofte Rød Ungdom og meg kommer hverandre i forkjøpet, for å si det sånn. Og siden de kom meg i forkjøpet kan jeg bare koste på meg en liten notis angående den evige debatten om lekser. Altså, nyere forskning viser at lekser ikke fører til bedre læring, men derimot øker forskjellene mellom folk. Hvor da Mette Hanekamphaug, frps kulturforkjemper (hva er FRPs definisjon på kultur egentlig, fotball?), går ut og sier at FRP selvfølgelig er mot lekser og det har de alltid vært, fordi FRP er veldig for sosial utjevning. Det var det jeg visste! Jeg visste at FRP umulig kunne være for karakterer allerede i 5.klasse og mindre skatt., altså sosial forskjelliggjøring fra tidlig tidspunkt. Takk og lov at FRP har Mette Hanekamphaug som kan gjøre alt så mye klarere for oss.

18.jan.2010

Mon, 18 Jan 2010 19:04:10 GMT

altså, dette skrev jeg for fire år siden. det er bare litt flaut. Festlig å se at det intense hatet mot rike menn som ikke betaler skatt har vedvart selv om jeg har begynt å betale skatt

mandag, mai 15, 2006

en mann har forlatt sitt land (vi roper så fornøyd som vi kan)

Det er kanskje gammelt nytt; men skipsreder og mange milliardær (mer spesifert eier av 24 av dem) John Fredriksen har blitt kypriot - altså fått statsborgerskap i Kypros for dere som lurte. Jeg syns kanskje det var like greit jeg! For jeg syns ikke John virker som en koslig kar - dessuten har han jo for det meste oppholdt seg i London de siste årene så vi har ikke hatt noen særlig glede av han. I London er det nemlig slik at du kun skatter av inntektene du gjør mens du bor der, og ikke av formuen din. For oss vanlige mennesker hadde det kanskje lønnet seg, men John må ha angst for å bidra - enda mere enn Carl I Hagen har - ved å skatte. Så han likte seg temmelig godt der, men desto bedre i Kypros altså. Og jeg tror ikke det har med temperaturen å gjøre eller at han har et spesielt ønske om å bidra til å forbedre eldreomsorgen på Kypros. Selv om John har vært norsk statsborger frem til nå, betalte han kun 124 KRONER i skatt til den norske stat i fjor. Oppsummering; mannen eier 24 milliarder, og skatter 124 kroner. Jeg lurer på om det høres logisk ut for andre enn Fredriksen, eller den rød grønne regjeringen som lovte at de rike måtte skatte mer da de hang på Soria Moria? Dessuten må vi ta med i betraktningen at John fikk ganske mye penger av den norske stat da han startet sin karriere nede i Midtøsten. og helt til slutt skal det nevnes at mannen tok seg råd til å drite ut en uteligger for åpent kamera - noe jeg syns var temmelig billig gjort. Det hadde vært mer sympatisk av John å sette seg på mannen. Eller betale skatten sin. Og hans evige argument om at han skaper arbeidsplasser blir bare latterlig når det dreier seg om underbetalte Filipinnere. Nei, jeg syns det var fint at John Fredriksen dro jeg. Han bare tok opp plass uansett.

og... en til fra 4.juni 2006

Kjære "landsmenn" i Spania
Selv om jeg nødig vil kalle dere landsmenn.Dere bor teknisk sett ikke i samme land som meg, og jeg er ikke overbevist om at jeg vil at det skal stå samme land på passet vårt. Det er vanskelig, kanskje vanskeligst, for meg å forstå at FRP kniper med å kalle diverse etniske nordmenn for landsmenn men at de med brede smil og ekte glede vil kalle dere det. Nå er det på tide at dere tar deres svette hender fra cabrioletrattet og deres rødmusssede ansikter opp fra de norske avisene og tar med deres tykke statsstøtta lommebøker med hjem og slutter og diskriminere alle spanjolene, fornorske omgivelsene med egne hyller i butikken og 17.mai tog og lar det spanske barnevernet få slippe alle de updragne og forlatte norske barna. Eller trekker en romslig shorts over speedoen. Det er mange grunner til å komme hjem nemlig, og det er mer rettferdig at vi må slite med dere enn at spanjolene må det.Vil dere kanskje møte større forståelse for manglende oppførsel her oppe, da vi alle er barn av oljeformuen og har ditto manglende forståelse for alt annet enn penger? Dessuten er det er det en fin fanskare av FRP her oppe, og det er jo lettere å nyte denne friske privatiserings politikken og den sunne FRP ånden på norsk jord. Det er ganske mange grunner til å komme hjem også faktisk. Hva med en, to, tre, fire øl på Prommen? Eller en "dyp" diskusjon om Dali med Camara (selv om hudfargen hennes kanskje ikke er å foretrekke?) Er det slik som de sier, ingen er norskere enn nordmenn i Spania? Dere kan iallefall øve dere på å snakke norsk igjen, om dere da i det hele tatt kan si noe annet en Cerveza på spansk.Isåfall forslår jeg at Spania gjør som Danmark - innvandringsstopp! Integreringen går så altfor sakte.....

Med vennlig hilsen Cornelia
(se dokumentaren "Nordmenn i Spania")

I wanna dance with somebody

Mon, 11 Jan 2010 21:14:55 GMT

Hvorfor er jeg alltid den dusten som velger det bråkete treningsapparatet?

Uansett. Har du hørt om Bilderberggruppen? Tenkte meg det. La meg opplyse deg, siden så få aviser gjør det (grunnen er at de er medlemmer også) om *fanfare* Bildeberggruppen!!!! . Bilderberg-gruppen/konferansen blir definert, av Wikipedia, som noe så unseelig som en uformell samling av 130 av verdens mektigste personer (som helt tilfeldig viser seg å komme fra Europa og Nord - Amerika, altså, i verdenssammenheng så er det vel en gammel kjensgjerning at det som oftest er derfra de smålig fetladne dressbekledde eldre herremenn med makt kommer ifra). Jeg kjenner konspirasjonsantenne reise seg ett sted under hårmanken. Det fantastiske i konspirasjonsammenheng er at en ikke engang trenger å komme med fjerne antagelser om gjemte bombebiler, hemmelige kontrakter og lysskye affærer i Bilderbergsammenheng, neida, det er vedtatt og erkjent at disse er de slemme mennene raddiser elsker å hate. Det er bare det at de har makt nok til å ikke bry seg. De driver ikke med demokrati på lissom engang.....

Bilderberggruppen har vært siden 1954, og ble i tidligere tider sponset av Ford - stiftelsen, men nå er konferansene visstnok sponset av selskaper i vertslandene. "Bilderberg-konferansene foregår ikke i hemmelighet, men er likevel unndratt offentlighetens innsyn, og er omgitt av tunge sikkerhetstiltak" med andre ord, det foregår i hemmelighet. Eller altså, alt som en har en viss sjanse til å finne ut av, blir ansett for å ikke være hemmelig i denne verdenen. Og med google kan en i prinsippet finne ut om alt. Så hvorvidt folk faktisk kjenner til navnet/navnene betyr ikke noe. Og det faktum at ingen, annet enn de 130 menneskene, vet hva det egentlig snakkes om på disse konferansene er ikke oppsiktsvekkende, for det er jo ikke hemmelig, det er bare det at tilfeldigvis er det ingen andre som vet det.

Men er det tilfeldig at en rekke topp-politikere har deltatt på konferansene året før de ble valgt som ledere av sine respektive land? Er det et festlig demokratisk sammentreff at Bill Clinton, Tony Blair , de senere årenes presidenter for EU kommisjonen og Bush ikke bare var pengemennes favoritter, men også folkets favoritter?

De påstår selv at de kun er "et fleksibelt, uformelt og uoffsielt forum hvor forskjellige synspunkter kan drøftes og felles forståelse kan fremmes" (Wikipedia).Men hvor uformelt kan de egentlig tillate seg å være i kraft av at de heter Condolezza Rice, Robert McNamara,Margaret Tatcher og Beatrix av Nederland (?) Er ikke alle disse, forutenom Beatrix av Nederland som jeg igrunnen ikk har noen særlige tanker om, mennesker som har hyllet demokratiet? Er det ikke Rice som skulle bringe den til Irak og Afghanistan? Er det ikke McNamara (hvis det er den McNamaren jeg tro) som sto midt den kalde krigen klar til å gå til krig for demokrati, er det ikke Tatcher som hylte om frihandel og statlig avreguleringer i frihetens navn? Demokrati går jævelig dårlig overens med en stor klubb av rike og mektige.Det er grunnet disse menneskene vi er velsignet med GATT, Verdensbanken og IMF, hurra for alle de sultne barna i Afrika.

I 1982 var Bilderberggruppen i Sandefjord, verdens navle. Jeg ser for meg hvordan Donald Rumsfeld titter ned på HValfangsmonumentet som i tradisjonens tro alltid blir offer for Zaloangrep hver 16.mai, hvordan David Rockefeller vandrer sin lille ettermiddagstur i Badeparken til lyden av syv fulle og to skeive.

Også er det en ting jeg lurer skikkelig på, og det er hva i all verden Olav Brundtland gjør i Bilderberggruppen? Butler?