http://sockerdrickstradet.blogg.no/ no 393058 http://sockerdrickstradet.blogg.no/ Sockerdricksträdet http://static.blogsoft.no/img/profiles/375453_1240417620685.png http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&pf_id=275253 http://static.blogsoft.no/img/profiles/375453_1240417620685.png http://sockerdrickstradet.blogg.no/ Thu, 28 Jan 2010 08:54:02 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1264668842_28_januar_2002.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1264668842_28_januar_2002.html
Takk for alt du ga oss. Heldigvis kan vi lese bøkene dine fremdeles.]]> 8 Tue, 29 Dec 2009 14:18:45 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1262096325_hur_vi_firar_jul_i_bu.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1262096325_hur_vi_firar_jul_i_bu.html


Julen får meg alltid til å tenke på Bullerbyn, eller Bakkebygrenda som det heter på norsk. Julefeiringen i Bullerbyn er superkoselig.

I boken "Mera om oss barn i Bullerbyn" kan man lese kapitlet "Hur vi firar jul i Bullerbyn". Jeg blar forsiktig i min 1949-utgave av boken og finner at Lisa forteller at julefeiringen i Bullerbyn startet når man satte i gang med pepperkakebaking:

""Då har vi närapå lika roligt som på julafton. Lasse och Bosse och jag får var sin stora kluns av pepparkaksdeg, som vi får baka vad vi vil av. Tänk, den dan när vi skulle baka pepparkakorna nu sist, så glömde Lasse bort det och följde med pappa till skogen efter ved! Men mitt ute i skogen kom han ihåg vad det var för en dag, och då rände han iväg hem så att snön yrde omkring honom, sa pappa."

"Oj, vad han fick brått att baka ifatt oss! När vi hade bakat närapå färdigt, la vi ihop våra allra sista små degbitar till en stor kluns och gjorde en pristävlingskaka, det gör vi alltid. Och på eftermiddagen, när alla kakorna hade kommit ut ut ugnen, la vi 322 ärter i en flaska och sen gick vi runt i hela Bullerbyn, och alla fick gissa, hur många ärter som fanns i flaskan. Den, som gissade bäst, skulle få pristävlingskakan" (s.9-11).

Kvelden før julaften var Lisa redd for at moren og Agda ikke skulle rekke å få alt ferdig til julaften, men det var unødvendig av henne:

"På julaftonens morgon vaknade jag tidigt och sprang ned i köket i bara nattskjortan och - oj, vad där var fint!"

Etter å ha gått med julegaver til folk, kom de hjem og pyntet julegranen.

Etter lang tids venting ble det endelig kveld:

"Efteråt satte vi oss i salen. Granen var tänd, och det var ljus på bordet där också.Jag frös i skinnet det gjör jag alltid, när det är så där vackert och spännande" og etterpå åpnet de gaver og danset rundt jueltreet - og da kom også alle fra Norrgården og Sörgården:

"Farfar kom också, fast han kunde inte dansa. Jag tror, att vi dansade "Nu är det jul igen" och "Skära, skära havre" åtminstone tjugo gånger.

På kvällen la jag alla mina julklappar på bordet brevid min säng, så att jag skulle kunna se dom precis medsamma, när jag vaknade.

Det är bra härligt, när det är jul. Det är egentligen synd, att det inte är jul lite oftare." (s.19).

Ja, det kan man jo være enig med Lisai! Julen er fantastis koselig tid. Særlig når man er så heldig å oppleve et perfekt julevær!

Det er så kaldt her hos oss nå at vi har isroser på vinduene på soverommet. Kaldt, men vakkert:





God jul alle sammen - og godt nytt år!]]> 1 http://bloggfiler.no/sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-8-1262096300849.jpg Sat, 14 Nov 2009 12:09:42 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1258200582_allrakraste_astrid.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1258200582_allrakraste_astrid.html


Hennes foreldre hadde ett barn fra før, Gunnar. Etter Astrid fikk de to døtre til; Stina og Ingegjerd. Astrid og hennes søsken vokste opp i et trygt og godt hjem. Vi lekte og vi lekte og vi lekte, fortalte Astrid og fortsatte: Det er et under at vi ikke lekte oss ihjel.

Astrid Lindgrens fortellinger har betydd utrolig mye for veldig mange mennesker, inkludert meg selv. Hva hadde barndommen vært uten Pippi eller Emil? Eller Madicken, Bakkebygrenda eller Ronja Røverdatter for å nevne noen.?Jeg vil påstå at Astrid Lindgrens forfatterskap har definert barndommen for mange. Pippi, Emil og de andre figurene er en del av oss.

Og historiene har vi fortsatt. Nye generasjoner kan lese Astrids bøker, selv om hun døde for noen år siden. Heldigvis er det slik.


Det er mye glede, lek, moro, spenning og godhet i hennes litteratur.  Og det får meg til å tenke på noe Emil sa: "Det gjorde jag väl av min godhet".


I kveld skal jeg sette på en lydbok der Astrid leser. Og jeg er takknemlig for at barndommen min ble preget i så stor grad av Astrid Lindgrens univers.]]> 0 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-9-1258199913767.jpg Thu, 12 Nov 2009 09:45:16 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1258019116_astrid_lindgrenkonfer.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1258019116_astrid_lindgrenkonfer.html
Her finner du mer informasjon om konferansen:

http://www.vimmerby.se/templates/www_page____12230.aspx

Det blir dessuten årsmøte i Astrid Lindgren-sällskapet samme helg.

Så her har vi noe å glede oss til!
]]> 0 Sat, 31 Oct 2009 16:52:20 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1257007940_pippi_p_polsk.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1257007940_pippi_p_polsk.html
Jeg var spent på om det ville by på like store problemer å skaffe en bok av Astrid Lindgren i Krakow, slik jeg opplevde det i Dublin tidligere i år (les "Astrid Lindgren på irsk!" fra juli). Men det var det heldigvis ikke. For allerede i den første (og eneste) bokhandelen jeg besøkte, fant jeg det jeg lette etter. Og ikke fant jeg bare en tittel heller. Neida, det var relativt mange titler å velge mellom. Jeg endte opp i kassa med "Pippi Långstrump", den første boken om Pippi. Og på polsk blir det: Pippi Ponczoszanka.  Til min store glede har boken originale illustrasjoner av Ingrid Vang-Nyman!

Visste du forresten at det er en kobling mellom Polen og Astrid Lindgren? Og da tenker jeg ikke på at hun har blitt oversatt til polsk. Astrid Lindgren fikk i sin tid et æresdoktorat ved Universitetet i Warszawa. Så nå vet du det.]]> 0 Thu, 24 Sep 2009 18:23:24 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1253816604_kurs_i_astrid_lindgre.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1253816604_kurs_i_astrid_lindgre.html
http://glada.oru.se/studieinformation/VisaKursplan?kurskod=LI1004&termin=20092&sprak=sv

Denne uken har vi skrevet oppgave om genre, motiv og mønster i Pippi-bøkene. Har lært en god del. Vi leser Vivi Edströms bok "Barnbokens form", og der står det masse interessant og lærerikt. Det er spennende å lære om historiske genre slik som folkeeventyret, fabelen og legenden - for å nevne noen. Og ikke minst se spor av disse i ulike bøker. For det er det massevis av! Kanskje dette er kurset for deg? Forhåpentligvis vil det være mulig å ta kurset neste år også.]]> 1 Sat, 15 Aug 2009 14:48:15 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1250347695_vimmerby.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1250347695_vimmerby.html
Etter at det siste toget tøffet avgårde fra Linköping, fant jeg ut at toget faktisk skulle stoppe på stasjonen Astrid Lindgrens Värld, hvilket var der vi skulle bo. Jeg hadde bestilt en liten campingstuga ved Astrid Lindgrens Värld. Så da slapp vi å måtte gå av i sentrum av byen, for så å komme oss videre derfra igjen. Enklere kunne det ikke bli.

Da toget annonserte at neste stopp var Astrid Lindgrens Värld, kunne jeg kjenne følelsene dukke opp. Det var rart, men herlig. Vi gikk av og stod rett foran campingen og kunne bare rusle et lite stykke bort til hytta.


Min kjære svenske venninne, Sabina, skulle komme og være sammen med oss. Og allerede mens vi sjekket inn, stod hun der. Hun har vært en trillion ganger i Vimmerby og Astrid Lindgrens Värld (ALV), men ville gjerne komme likevel. Er man fan, så er man fan.

Etter å ha innlosjert oss, dro vi avgårde i Sabinas bil. Dagens mål var Sevedstorp (der ALs far bodde som barn og der Bullerbynfilmene ble spilt inn) og ALs grav. Men vi var så sultne på middagsmat at vi først måtte ose innom et spisested. Vi fant oss et gatekjøkken og heiv i oss diverse.

Det å komme til graven, visste jeg ville bli emosjonelt. Og det var veldig sterkt. Allrakäraste Astrid, som du er savnet. Her er graven (AL er gravlagt ved siden av sine foreldre og to av søsknene sine):






Det står en fin, liten benk ved siden av graven, og der satte vi oss litt. Det ble en stille stund. Noen hadde lagt en liten stein påskrevet en hilsen ved siden av gravstøtten til AL. Og det står en postkasse der, slik at folk kan legge brev fra seg der (hvem leser disse brevene? Trolig noen familiemedlemmer).

Så tuslet vi videre nedover til parkeringsplassen. Nå hadde vi lyst til å dra innom Sevedstorp utenfor byen. Dette stedet er godt kjent gjennom filmene om Bakkebygrenda (Bullerbyn), men mindre kjent er nok at Astrids far, Samuel August Ericsson, bodde der som barn.

Det tok ikke så veldig lang tid, en liten halvtime kanskje, før vi var fremme. Et nydelig sted.





Hadde ikke hatt noen problemer med å bo her, for å si det slik. Sukk, for en idyll.




Min sønn ble entusiastisk over stedet også . Her var det kaniner, høns og - huske!







Så var det på tide å snu nesa mot Vimmerby og campingen på ALV. Morgendagen hadde vi store planer for, så det var best å være uthvilt.

Neste dag spiste vi frokost inne på ALV - i Linas kök. Sammen med mange andre. Det er helt tydelig en meget populær park. Vi startet vårt besøk i parken med å ta Saltkråkantoget. Dette toget går innendørs og man får se utstillinger fra kjente scener fra TV-serien og filmene. Det var lagt original lyd fra dialoger fra Saltkråken, så her kunne vi høre både Tjorven, Malin, farbror Melker, Pelle, Stina mfl. En kjempefin installasjon. Dette toget ville forresten sønnen min ta igjen neste dag, noe han selvsagt fikk!

Dernest gikk vi ut i bilen for å dra ut til "Lønneberga" - Emils hus. Dette var også en liten halvstimes kjøretur fra sentrum av byen. Og dette måtte vi  jo bare ha med oss! Utrolig artig å se dette stedet som er så kjent fra filmene.



Og her er vi foreviget:



Underlig å være nettopp der. Det føltes som om Emil kunne komme løpende ut av huset med sin far i hælene hvert øyeblikk. Emil er en av mine favoritter. En hjerteknuser som havner oppi mye rart - ofte utav godhet, tross alt.

Vi handlet en Emilbørse  og en kopp i handelsboden på stedet, før vi igjen satte oss i bilen. Jeg er utrolig takknemlig for at Sabina stilte opp med bil. Hadde ikke hun kommet, vet jeg sannelig ikke om vi hadde kommet oss til Katthult. Vi hadde garantert ikke rukket å se så mye som vi gjorde.

Neste mål var årets høydepunkt. Näs! For de av dere som ikke vet hva Näs er (!), kan jeg fortelle at det er ALs barndomshjem:



I dette huset ble Astrid og hennes søsken fødd, her lekte de "inte stöta golvet" og "sicken blås" og her løp de rundt utendørs og lekte og lekte og lekte. Og som Astrid jo sa - det var rart at de ikke lekte seg i hjel. En fantastisk barndom fortalte hun om.

Vi var så heldige å få plass på en omvisning inne i huset, og enda mer heldige var vi med guiden vår - en fantastisk guide! Her er guiden til venstre:



Så tusen, tusen takk enda en gang! En stor opplevelse å få komme inn og titte på kjøkkenet, soverommet og finstua. Huset er møblert slik det opprinnelig var.

Ved siden av dette røde huset, står et annet hus. Her flyttet familien inn da Astrid var 13-14 år:



Og ved siden av står nå også Kulturcenteret Astrid Lindgrens Näs:



Her likte jeg meg veldig godt! Utstillingen om Astrid Lindgrens liv og virke ("Hela världens Astrid Lindgren") var nydelig. Jeg sørget selvsagt for å kjøpe med meg boken om utstillingen.  Videre fikk vi sett en film om AL i kinosalen der inne. Og det var mange bøker å få kjøpt - på flere språk.

Hit vil jeg gjerne tilbake!

Etter en deilig lunsj på Näs, bega vi oss til ALV. Nå var det på tide å få sett parken! Og jammen var det en flott park. Min sønn var så lykkelig der inne at han gikk og nynnet og smilte og smilte. Helt herlig.

Det er mye å se på og gjøre der inne. Vi hadde to dagers billett, men kunne gjerne vært der lengre. Vi så på skuespill og mye mer.

Her er fra den utrolig flotte forestillingen om Ronja Rövardotter:






Her fra Madicken:





Det var masse moro for barna der. Lekestativer og det ene med det andre.  Forresten veldig moro for de voksne også ;-):





FANTASTISK å være der. Synd at Vimmerby er så langt unna. Kunne gjerne tenkt å vært i parken så ofte som mulig.

Men vi kan se tilbake på noen fabelaktige dager.

Jeg kan nesten si som Astrid: vi lekte og vi lekte og vi lekte. Det var et under at vi ikke lekte ihjel oss!



]]> 3 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-4-1250347581381-n400.jpg Sat, 25 Jul 2009 12:04:49 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1248522134_vimmerby__here_we_com.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1248522134_vimmerby__here_we_com.html
På onsdag morgen kl. 07.25 tøffer toget ut fra Oslo S og vi er fremme i 17-tiden. Så det er snakk om en ganske lang reise, men da er det bare å ha med seg godt med proviant, både av det en og det andre slaget. Det verste med å dra så tidlig, er at dette er dagen ettter at jeg (ganske sikkert) kommer sent hjem. Jeg skal nemlig på Madonnakonsert kvelden før...(det er faktisk første gang Madonna holder konsert i Norge).

Jeg har ordnet med campingstuga inne i Astrid Lindgren Värld (ALV) og 2-dagers billetter til meg og min sønn. I tillegg kommer min nyvunne venninne fra Sverige og besøker oss, så det blir skikkelig trivelig. Hun er også medlem av Astrid Lindgren-sällskapet og like tussete som meg når det gjelder AL.

På torsdagen skal vi til Näs, gården og huset der AL vokste opp, og vi har bestilt guidet omvisning. Det er jo klart! Drar ikke hele veien dit ned uten å se Näs. No way.

AL ligger gravlagt i Vimmerby, og jeg kommer garantert til å besøke den. Det kommer til å bli en følelsesladet opplevelse. men jeg vil selvsagt dra dit.

Min venninne har bil så jeg regner med at vi i tillegg får svingt innom både Katthult (der Emil ble filmet) og Bullerbyn (som faktisk er der hvor ALs far vokste opp og hvor de filmet Bullerbyn).

Du kan regne med at det kommer reisebrev på denne bloggen!


ENGLISH TEXT:

Finally I got the opportunity to travel to Vimmerby, Astrid Lindgren's birthplace. And I am really looking forward to it! I have been wanting to do this for some years now, but I didn't have the opportunity - untill NOW!

Wednesday morning the train leaves at 7.25 from the centralstation in Oslo and we will arrive in Vimmerby around 5 PM: So it is quite a long trip. But then you just hav eto be smart and bring lots of food, books, games etc. The worst part of leaving this early is that I (most certainly) will be home late the evening before. You see, I am going on a Madonna concert the day before (it is actually the first concert Madonna has here in Norway).

I have booked a tiny cottage inside the Astrid Lindgren World (ALV) and 2-day tickets to the park for me and my son.And on top of that my new swedish girl friend will come and visit us, and it will be wonderful. She is also a member of the Astrid Lindgren society, and is just as geeky as I am in terms of Astrid Lindgren.

On Thursday we will go and visit Näs in Vimmerby, which is the actual house where Astrid grew up, and I have also booked a guided tour inside the house. Of course! I don't go all the way and then NOT visiting Näs. No way.

Her grave is in the city centre and you bet I will go there. It will be an emotional thing, but I want to do it, of course.

My swedish friend has a car so I think we will be able to visit Katthult (where they filmed the Emil series) and Bullerbyn (where Astrid Lindgrens father grew up and where they filmed the Bullerbyn series).

I will definetely post a letter and photos from this trip when I am back!]]> 1 Mon, 13 Jul 2009 15:57:41 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1247500237_p_bokjakt_i_dublin.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1247500237_p_bokjakt_i_dublin.html
Det var i det hele tatt lite irsk å høre i Dublin. Man snakker engelsk, men jeg fikk vite at det prates irsk utenfor Dublin, særlig rundt Cork.

Senere fikk jeg av en irsk venn jeg traff der nede vite at det utgis lite oversatt litteratur på irsk. Det går mest i irske fortellinger og irske forfattere.

Men jeg fikk i alle fall tak i Pippi Longstocking!]]> 2 Thu, 09 Jul 2009 15:09:35 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1247151333_astrid_lindgren_p_irs.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1247151333_astrid_lindgren_p_irs.html
Jeg kom til å tenke på dette i dag av den grunn at jeg skal Irland i morgen. Det er første gangen jeg skal til denne grønne øya. Irland har to offisielle språk; irsk og engelsk. Og selvsagt er allrakäraste Astrid oversatt til begge!

Her kan du forøvrig se den imponerende listen over oversettelser av ALs bøker:

http://www.astridlindgrensallskapet.se/default.aspx?pageId=20

Jeg skal se om jeg klarer å komme hjem med en av hennes bøker på irsk!



]]> 0 Thu, 11 Jun 2009 16:27:11 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1244733235_astrid_lindgren__elsa.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1244733235_astrid_lindgren__elsa.html
Her har du Medborgarplatsens bibliotek:



Midt mellom flaggstengene står et monument over avdøde utenriksminister Anna Lindh. Det var her hun holdt sin siste tale. Det er ikke så lett å se det for det er laget av glass. Her kan du se litt nærmere:



Det ble en litt spesiell følelse å stå der. Et flott minnesmerke var det virkelig.

Bakgrunnen for at jeg dro til Medborgarplatsens bibliotek  var at jeg tilfeldigvis fant info om samlingen på internett.  Det er en helt spesiell boksamling. Den består av Astrid Lindgrens bøker på ca 60 ullike språk. Hoveddelen av samlingen ble gitt av Elsa Olenius i 1981. Hun var en venninne av Astrid Lindgren, og fikk førsteutgaver med dedikasjoner. Man kan ikke låne bøker fra samlingen, men det er lov å titte på dem, slik jeg gjorde denne dagen. I første rekke er den ment til bruk i forskning. Det var fint å få se alle disse gamle bøkene, slik som den første Pippi-boka:




Jeg ble godt tatt i mot og fikk bruke lang tid på å glane på alle tingene de hadde der inne.













På dette skapet er det hengt opp bilder fra åpningen av rommet, tipper det var på slutten av 90-tallet. Du kan se Astrid på bildene, selv om det kanskje er litt utydelig:




I og med at jeg dagen etter skulle ut på på Norröra der Saltkråkan er spilt inn, var det ekstra artig å finne denne engelske utgaven av "Vi på Saltkråkan":




Og selvsagt skrev jeg i gjesteboka (de som hadde vært der før meg, noen måneder tidligere, var studenter fra Bergen):




Og på veggen hang et flott innrammet fotografi av de to venninnene (for totalt uinnvidde kan opplyses at Astrid er til venstre og Elsa Olenius til høyre):




Elsa Olenius ble født i 1896 og var dermed 11 år eldre enn Astrid, men Elsa døde først. Det var i 1984. Elsa Olenius arbeidet i mange år som barne- og ungdomsbibliotekar ved Stockholms stadsbibliotek på Södermalm. Hun startet bokklubber, arrangerte eventyrstunder for barn og lot barn få dramatisere scener fra ulike bøker. Ut fra dette ble i 1942 Vår Teater startet opp, som var Sveriges første barneteater i kommunal regi. Teateret holder på den dag i dag, og de har kontor inne i Medborgarplatsens bibliotek. Elsa Olenius satt i juryen for flickboktevlingen der Astrid vant andreplass med det som ble hennes debutbok "Britt-Mari lättar sitt hjärta". Siden dengang var de nære venner for resten av livet.

Medborgarplatsens bibliotek er for øvrig et meget flott bibliotek. Astrid Lindgren - Elsa Olenius rummet holder til her, men det er ikke helt fritt tilgjengelig. Man kan få komme inn dersom man har en avtale. Det virket ikke så veldig vanskelig å få passere. Jeg kontaktet dem som sagt på forhånd, og sånn var det i boks. Det er mulig det hjalp at jeg fortalte at jeg er medlem i Astrid Lindgren-sällskapet.

Utenfor rommet stod det noen oppslagstavler om Medborgarplatsens barnbibliotek:







Denne samlingen er virkelig en unik perle.  Så tusen takk til de snille og imøtekommende ansatte ved Medborgarplatsens bibliotek!


]]> 0 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-5-1244736095265-n400.jpg Tue, 02 Jun 2009 19:10:28 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243969410_astrid_lindgren_memor.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243969410_astrid_lindgren_memor.html
Årets vinner er Tamer institute for Community Education (Tamerinstituttet) i Ramallah.  Det er en organisasjon som driver med lesefremmende opplæring til barn og ungdommer på Vestbredden og i Gaza.

Les mer om vinneren og prisen, samt de tidligere vinnerne på ALMA-prisens hjemmeside. Se lenke på høyre side.

Vi river i en sockerdricka og gratulerer Tamerinstituttet!]]> 2 Mon, 01 Jun 2009 13:39:42 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243858203_saltkrkan.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243858203_saltkrkan.html
Lørdag morgen kl. 9 tøffet den hvite båten Sjöbris ut fra Strömkajen i Stockholm i retning Saltkråkan. (Øya heter egentlig Norröra). Og hilket vær det var! Skyfri himmel og varmt allerede fra morgenen av. Jeg hadde bestilt vekking på hotellet kl. 7. Jeg våknet klokka halv fire etter et mareritt. Jeg drømte at jeg våknet lenge etter at båten hadde dratt...For et mareritt. Jeg var jo kommet hit ens ærend. Men heldigvis gikk alt etter planen. Selv om jeg ble litt betenkt da jeg ankom kaia like etter halv ni og oppdaget den lange køen. Den var så lang at jeg var litt bekymret for om alle kunne få plass. Det hadde vært morsomt! Å stå igjen på brygga med halen mellom beina... Men heldigvis var det godt om plass.

Etter tre timer og et kvarter kunne vi endelig se Saltkråkan:



Spennende å snart være framme. Vi nærmer oss stadig:



Var det Tjorven som stod der tro? Nei...ser ikke Båtsmann heller...Men Ann-Marie Karlsson står der til høyre, og Nisse, som bor på øya. De er vårt vertskap. I det vi ankommer Saltkråkan tenker jeg på hvordan familien Melkerson opplevde det da de kom dit "En dag i juni". Det regnet da de kom. Det er vi så heldige å slippe.

Malin skriver i sin dagbok:

"Malin, Malin, var har du varit så länge? Den här ön har legat och väntat på dig, lungt och stilla har den legat här ute i havsbandet med sina rörande små sjöbodar, sin gamla bygata, sina gamla bryggor och fiskebåtar och med all sin hjärtslitande skönhet, och har du inte ens vetat det, är det inte hemskt? Jag undrar vad Gud tänkte när han gjorde den här ön? "Jag vill ha  lite blandning" tänkte han nog. "Kargt ska det vara, skrovliga grå klippor vill jag ha. Vänt ska det vara, gröna träd, ekar och björkar, blomsterängar och blomstersnår, jo, för jag vill att hela ön ska flyta av skära törnrosor och vit hagtorn i stora drivor den junidag om tusen millioner år, när Malin Melkerson kommer dit". Ja, kära Johan och Niklas, jag vet vad ni tänker om ni tjuvläser det här, men det låter ni bli: Får man vara så inbilsk? Nej, jag är inte inbilsk, jag är bara glad, forstår ni, för att Gud hittade på att göra Saltkråkan just så här och inte annorlunda och för att han sen hittade på att lägga ner den som en juvel längst ute i havsbandet, där den har fått vara i fred och forbli sig lik ungefär som han hade tänkt den och för att jag har fått komma hit." (Vi på Saltkråkan, s. 17)

Ja, hvor har jeg vært så lenge?

Vi kom oss i land og her ser du meg på den berømte brygga (skiltet var byttet ut med et Saltkråkanskilt under innspillingene på 60-tallet):





Første punkt på dagsordenen var selve årsmøtet. Det skulle holdes i kapellet. Etterpå bar det bort til Snickargården der det var lunsj. Snickargården er sommerhuset til familien Melkerson. Kjenner du det igjen? Det står akkurat slik det var:



Det er nesten så jeg venter å treffe på noen fra Melkersons eller Tjorven med sitt: "Vet du vad?" Eller for ikke å glemme kjæreste Båtsman.

Vi fikk en deilig salat til lunsj og vi satt der på Snickargården og spiste og pratet og bare koste oss. Det var varmt. Det eneste dumme var at myggene også hadde årsmøte der...men pytt, pytt.

Det var ekstra hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Jeg kommer til å bli med på årsmøtet neste år også. For det er så trivelig!

Etter lunsjen fikk vi en omvisning av Maud Sjöblom, som er bosatt på øya og som var med som statist under innspillingene av Saltkråkan:



Hun var en meget dyktig forteller med masse kunnskap om innspillingene og om lokalhistorien forøvrig. Hun sa blant annet at filmteamet var veldig hyggelige og at Torsten Lilliecrona (Melker Melkersson) var helt fantastisk. Man fikk lyst til å klemme han hele tiden.

Vi lyttet med glede og interesse, og her står jeg og noterer (Karin Nyman til venstre):





En annen interessant opplysning guiden vår kom med, var at det finnes en norsk gruppe som digger Saltkråkan og som har vært der. De pleier å ha filmkvelder der de ser Saltkråkan sammen. Kjenner du til hvem disse personene er, vær snill og ta kontakt med meg!

Maud viste oss farbror Södermans hus (Stinas morfar):



Det var her Hoppiland-Kalle satt. Hoppiland-Kalle er farbror Södermans ravn. Han er nok i de evige jaktmarker, sammen med Båtsmann.

Til årsmøtet kom også Karin og Carl Olof Nyman. Karin er Astrids datter. Hun var virkelig snill. De fortalte under årsmøtet at vi var velkommen til å bli med inn i Astrids sommerbolig på Furusund. Furusund ligger på fastlandet, og dit skulle vi innom på veien tilbake til byen. For en overraskelse! Det var virkelig en bonus!

Vi tok båten "Viggen" fra Saltkråkan og over til Furusund. Her ankommer vi:



Og så - rett ved brygga, på venstre hånd, kunne vi med en gang se Astrids sommerbolig:



Et vakkert sted! Tenkt å få være her --

dette stedet har jeg tidligere bare sett på ulike bilder. Magisk og rørende.

Her er noen flere bilder derfra:







Jeg kunne føle Astrids nærvær. Her ferierte hun siden 40-tallet, da hennes svigerforeldre kjøpte stedet for kr 10.000.

Så snilt av Karin og Carl Olof å ta oss med hit. På toppen av det hele lot de oss komme inn og se. Og vi som altså var rundt 50 personer. Storartet!

Jeg ønsker å takke familien Nyman av hele mitt hjerte!

Dette var virkelig toppen av kransekaka. Jeg hadde jo store forventninger til denne turen i utgangspunktet, og da kan man jo risikere å bli skuffet. Men jeg må si at turen overgikk alt!

Dette er noe jeg kan leve lenge på. Årets vitamininnsprøytning. Fy søren så kult å være med i Astrid Lindgren-sällskapet!]]> 4 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-2-1243863249239-n400.jpg Thu, 28 May 2009 16:17:00 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243526865_endelig_rsmte.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1243526865_endelig_rsmte.html
Vi skal reise i samlet flokk fra Strömkajen i Stockholm. Båt hele veien ut. Det tar ca 3 timer. Og så blir det årsmøte rett etter ankomst. Etter lunsj skal vi være så heldige å få en guidet tur rundt på øya. Tenk om Båtsmann dukket opp! Han er så skjønn. Eller rettere sagt var; han er vel helt sikkert død nå, den søtnosen. FIlmene ble jo spilt inn på 60-tallet, så vi snakker minst 40 år tilbake i tid.

Og på søndagen er det visning av Astrid Lindgrens leilighet igjen. Jeg har skrevet om mitt forrige besøk dit. Det var i oktober. Jeg ser frem til å komme dit igjen. Og Lena Törnqvist er en så dyktig guide, med massevis av kunnskap om Astrid, så jeg er sikker på at jeg kommer til å lære noe nytt denne gangen også.

Over helgen er det en annen stor happening i Sverige. ALMA-priset deles ut til Tamer institute den 2.juni. Lenke til ALMA-priset finner du på bloggen.

Dette blir en utrolig spennende helg! Neste uke skriver jeg reisebrev. Nå kan jeg bare håpe på fint vær. Men bading blir vel for mye å håpe på - -

- - bare det ikke blir "med kläderna på" da...]]> 1 Thu, 21 May 2009 11:04:15 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1242903432_er_det_noen_som_har_s.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1242903432_er_det_noen_som_har_s.html
Har du noen opplysninger om innspillingen på Røros, er det bare å sende meg en e-post til h-c-blo@online.no eller poste en kommentar på bloggen. Er det for eksempel noen som vet om Astrid Lindgren var på Røros? Jeg vet at hun var tilstede på noen av innspillingene.

Og er det noen som har annen interessant informasjon om Astrid Lindgren, smått eller stort, er det bare å gi lyd fra seg. Alt er av interesse. Nøl ikke med å kontakte meg. Jeg blir bare veldig glad.]]> 0 Thu, 14 May 2009 18:01:34 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1242320959_en_reise_i_pippis_fot.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1242320959_en_reise_i_pippis_fot.html
For svenske lesere kan det være greit å avklare hvor i Norges land vi befinner oss. Røros er en liten by i fylket Sør-Trøndelag, i Midt-Norge, sør-øst for Trondheim. Røros ligger faktisk bare 4-5 mil fra Sverige. Opprinnelig var det gruvedrift på Røros og den er en av Europas eldste bevarte trebyer. Den er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Den verneverdige delen av byen er meget flott. Og Røros kirke er et kjent landemerke:



Røros er dessuten hjemsted og inspirasjonskilde til forfatteren Johan Falkberget.

I denne byen har Inger Nilsson og de andre skuespillerne vært. I den norske avisen Dagsavisen har jeg kunnet lese et intervju med Inger Nilsson der hun sier følgende:

"Faktisk var det her i Norge det hele begynte for meg. De første scenene vi spilte inn, de hvor Pippi feirer jul, ble nemlig tatt opp på Røros, sier hun. Det var i 1969, da Nilsson var ni år." (Dagsavisen nettutgaven, 25.5.07: http://www.dagsavisen.no/kultur/article293295.ece). For å være pirkete, kan jeg informere om at korrekt år var 1968.

Så da kan du tenke deg hvor glad jeg ble over at vårt jobbseminar skulle holdes nettopp på dette stedet!

På hotellet fikk jeg tak i et lite hefte som heter "Rørosguide 2009-2010", og jeg startet umiddelbart å bla igjennom sidene. Kunne det stå noe om innspillingen? Og, til slutt fant jeg dette på side 14: "Hva med å (...) besøke Sleggveien der både Pippi og Blåfjell er spilt inn?" (Blåfjell er en norsk barnetv-serie). Dette var mer enn jeg hadde turt å håpe på. Slik fikk jeg altså vite eksakt sted for innspillingen. Dette var mandag kveld. Planen for neste dag (bortsett fra å delta på det obligatoriske jobbseminaret) var klar: Å spasere bort til Sleggveien. Heldigvis var veien avmerket på det lille kartet i heftet, og jeg så at det ikke kunne være særlig langt å gå. Røros sentrum er i grunn ganske så lite.

I seminarets første lange pause tirsdag denne uka, tok jeg med meg kartet og kameraet mitt. Oppdrag: Sleggveien. Først kom jeg til Kjerkgata med Røros kirke i bakgrunnen:



Så var det bare å følge denne veien tre kvartaler opp, og dernest ta til høyre og følge veien "Rauveta" over en liten bro. Og så var det første til venstre. Da kom man hit (og bak venstre hjørnet er Sleggveien):



Dernest runde hjørnet og ---

vips! Der var Sleggveien:





En nydelig og bitteliten gate:









Og tårene var selvsagt i øyenkroken...et rørende øyeblikk å være akkurat her.

Jeg kunne veldig gjerne tenke meg en tur tilbake til Røros, gjerne om vinteren. Så kan jeg jo lage meg en stor snøball og holde over hodet.

Men en så stor snøball som Pippi klarte å bære på strake armer, regner jeg ikke med å få til. Det gjør absolutt ingenting ---

for det morsomste er å vandre i Pippis fotspor!]]> 1 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-5-1242323377175-n400.jpg Thu, 07 May 2009 16:14:27 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1241711212_det_r_vr_tnk_att_det_.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1241711212_det_r_vr_tnk_att_det_.html
En annen ting å feire er at Inger Nilsson, som spilte Pippi, feiret 50-årsdag  mandag denne uka, den 4.mai.  Det leste jeg på Kjell Åke Hanssons blogg (du finner lenken til høyre). GRATULERER så mye! Sockerdricksträdet feirer med en brus (sockerdricka!) og er evig takknemlig for hennes fremstilling av Pippi - som jeg er så veldig glad i!

Det er mange ting som skjer denne våren. I neste uke skal jeg på jobbseminar på Røros. Men hva har dette med Astrid Lindgren å gjøre? Følg med på bloggen i neste uke, så får dere vite det. Men for alt jeg vet er dette peanuts for dere...

En ting jeg gleder meg virkelig til er å dra på årsmøtet i Astrid Lindgren-sällskapet. Den 30.mai ute på Norröra i Stockholms skjærgård. Norröra er øya der Saltkråkan ble filmet. Så nå vorser jeg med å se på Saltkråkan på dvd. Det er skikkelig feelgood!

Og som prikken over i-en har jeg bestilt tur til Vimmerby i slutten av juli! Der skal jeg og Andreas besøke Astrid Lindgren-värld, barndomshjemmet Näs og kirkegården. Og får jeg ånden over meg, hiver vi oss inn i en leiebil og oser bort til Lønneberga og Bullerbyn, like utenfor Vimmerby. Så det kommer til å bli noen flere reisebrev utover året.

Ja, det er jammen herlig med vår! Varenda gång!]]> 9 Thu, 30 Apr 2009 17:18:46 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1241106668_den_strste_re__en_rei.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1241106668_den_strste_re__en_rei.html
Det var et nydelig høstvær. Bladene på trærne i Vasaparken var i sin skjønneste høstdrakt. Det er noe av det vakreste jeg vet. Bladene er skjønne fargeklatter i spraglete gulrødt. Andreas, min yngste sønn, og jeg var ankommet Stockholm kvelden før. Vi hadde innlosjert oss i et rom på Hotel Tegnèrlunden.

Denne lørdagsmorgenen, etter frokosten i hotellets toppetasje med utsikt over Vasastaden, bega vi oss ut i Vasastaden for aller første gang. Det var utrolig spennende å gå gjennom de gater der jeg vet at Astrid gikk mang en gang i løpet av sitt lange, fantastiske liv. Vi stoppet i Tegnerlunden ved den vakre bysten av allrakäraste Astrid:

Gjennom Tegnerlunden pleide Astrid å gå når hun skulle på arbeidet sitt som barnebokredaktør i Rabèn & Sjögren.  Ved siden av bysten står en benk. Her satt Bo Vilhelm Olsson i Mio, min Mio.

"Jag kände meg så ensam. Jag gikk och satte mig på en bänk i Tegnèrlunden".

Astrid Lindgren fikk ideen til fortellingen etter å ha sett en gutt sitte der. Han så bedrøvet ut, og Astrid kunne ikke glemme ham. Ut fra dette vokste boken Mio, min Mio. En meget vakker fortelling.

Deretter spaserte vi bortover til Dalagatan 46. Vi var tidlig ute. Den guidede turen i regi av Astrid Lindgren-sällskapet skulle ikke starte før kl. 12, og vi var minst en time før tiden. Men jeg klarte ikke å vente. Og --

--endelig! Der var leiligheten! Andreas tok bilde av meg foran inngangen:



Dette var et rørende øyeblikk, og vi som ikke var kommet innendørs engang...Her er noen flere bilder (hun bodde i andre etasje):







Deretter spaserte vi gjennom Vasaparken og ned til St:Eriks plan. Jeg ville nemlig også ta en titt på de stedene Astrid bodde før hun flyttet inn i Dalagatan. Jeg vet at den 9. mai skal det være en guidet tur for å se disse stedene, og jeg skulle selvsagt ha vært med på dette. Men det er ikke lett få det med seg når man bor så langt unna. Og i slutten av mai skal jeg dessuten en tur til Stockholm for å delta på årsmøtet i Astrid Lindgren-sällskapet.

Jeg hadde funnet fram til tre adresser. Aller første leilighet (hybel) hun hadde i Vasastaden var i Atlasgatan 9. Der flyttet hun inn i februar 1929, og slik ser huset ut:






I følge boken "Astrids bilder" (av Forsell, Ersèus og Strömstedt) bodde hun hele 73 år i Vasastaden. Hun var 21 år da hun kom hit. Her bodde hun frem til hun flyttet til St:Eriksplan 5, et steinkast unna:



Etter at Sture Lindgren og Astrid giftet seg i Vimmerby påskeaften 1931, flyttet de inn i Vulcanusgatan 12, også bare et steinkast unna. Sture hadde bodd i en hybel i samme oppgang, men nå flyttet de inn i en liten leilighet sammen. Og her bodde de helt til oktober 1941, da de flyttet til Dalagatan 46. Her er et bilde fra Vulcanusgatan 12:



Vi hadde fortsatt litt tid til overs før vi skulle møte opp, og stoppet i Vasaparken der det lekte mange barn denne lørdags formiddagen. Andreas hoppet og hoppet og hoppet på de flotte trampolinene i parken. Og, jada, jeg hoppet jeg også! For en super ting å ha i en park!




Men--
så var klokken straks 12 og vi tuslet oppover mot møtestedet på Astrid Lindgrens terrass:



Her møtte vi for første gang andre medlemmer og det var en hyggelig opplevelse. Vår eminente guide, Lena Törnqvist, fortalte litt innledningsvis før vi bega oss inn i leiligheten. Jeg har ikke tillatelse til å legge ut bilder jeg fikk ta der inne, men her kan man ta en titt:

http://www.astridlindgren.se/

Som jeg har nevnt her på bloggen tidligere var dette en meget sterk opplevelse. Særlig det å få stå ved hennes seng der hun døde...jeg måtte klype meg i hånden for at ikke tårene skulle sile. En FANTASTISK opplevelse. Alt i leiligheten er uforandret. Det var som om hun skulle bo der ennå. I gangen hang jakka...det var sterkt og flott!

Vi fikk sitte ned og Lena Törnqvist fortalte en god stund om Astrid. Hun var en meget god guide med masse kunnskap om Astrid. Det var veldig spennende å høre henne fortelle. Jeg kunne sittet og hørt på henne i timesvis.

Etterpå tok Lena oss med til Tegnerlunden der hun viste oss bysten og benken. Her er noen bilder av oss:










Og her forteller Lena:


TIl slutt endte vi opp utenfor de gamle lokalene til Rabèn & Sjögren, der Astrid arbeidet i mange år:



Tusen takk, Lena, for en superduper omvisning! Dette kommer jeg aldri til å glemme.

Vi møtes igjen --

i Vasastaden!]]> 3 http://sockerdrickstradet.blogg.no/images/393058-2-1241111783472-n400.jpg Fri, 24 Apr 2009 08:17:59 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1240561035_astrid_lindgrensllska.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1240561035_astrid_lindgrensllska.html
http://www.astridlindgrensallskapet.se/default.aspx?pageId=1

Yngstesønnen min, på nå 12 år, er også medlem, men det var av rent praktiske årsaker. Han har nok ikke like stort engasjement for Astrid Lindgren og hennes litteratur som meg. Som medlem fikk jeg raskt et tilbud om å bli med på en eksklusiv visning av Astrid Lindgrens leilighet i Stockholm, og det hadde jeg veldig lyst til å bli med på. Det ville sønnen min også. Jeg er ikke sikker på hvor interessert han var i å se selve leiligheten, men jeg tipper at en utenlandstur var det som egentlig lokket. Men skitt au. Så jeg meldte oss på begge to. Det stod i invitasjonen at kun medlemmer kunne bli med på visningen, så da måtte han bli medlem også. Vi fikk forøvrig en fantastisk tur, og det å få komme inn i boligen hennes, var en meget sterk opplevelse. Det har jeg tenkt til å fortelle om neste gang. So stay tuned!]]> 0 Fri, 24 Apr 2009 08:15:40 GMT http://sockerdrickstradet.blogg.no/1240559400_astrid_lindgrensllska.html http://sockerdrickstradet.blogg.no/1240559400_astrid_lindgrensllska.html Den offisielle nettsiden til Astrid Lindgren er blitt oppgradert, og den kan ikke fullroses nok. Jeg ble utrolig glad da jeg tok en titt første gang i forrige uke. Siden har blitt endret til det mye bedre. Et helt nytt og vakkert design! Prikken over i-en er at den er laget slik at man kan, på virituelt vis, gå inn i Astrid Lindgrens leilighet, fra rom til rom. Så da jeg gikk inn i den virituelle leiligheten, fikk jeg en stor opplevelse enda en gang. Jeg er nemlig så heldig at jeg i oktober fikk æren av å bli med på en visning av leiligheten. Visningen var for medlemmer av Astrid Lindgren-sällskapet. Da jeg klikket meg inn i de ulike rommene, var det nesten som å være der på nytt. Det holder minnene levende. Jeg kommer nok til å stikke innom det virituelle Dalagatan 46 både titt og ofte. Men aller mest håper jeg at jeg senere en gang kan få æren av å besøke leiligheten enda en gang i virkeligheten. Jeg vet at sällskapet arrangerer slike visninger av og til.

Her kan du selv se den nye hjemmesiden, og bevege deg inn i den virituelle visningen og se hvordan kjæreste Astrid Lindgren bodde mesteparten av sitt liv. God fornøyelse!

http://www.astridlindgren.se/]]> 0