Jeg er nemlig både lat og energisk, a-menneske og b-menneske, kjei og glad, sliten og våken, godtemonster og grønnsaksspisende, strukturert og rotete, konsentrert og fjern, hensysnfull og egoistisk, og kanskje litt humørsvingende.

Jeg KAN ord som motsetninger, varierende, kontraster, og ikke minst forvrring.

Denne uken er stikk motsatt fra forrige uke. Forrige uke sto jeg opp klokken syv hver morgen, trente før jobb, spiste sunn mat, ryddet, jobbet iherdig med studiene og var opptatt fra morgen til kveld. Denne uken står jeg helst ikke opp før klokken ti, har ikke tiltak til å dra treningsbuksa opp beina, og synes at smågodt og tv er to fine oppfinnelser. Og jeg som var så godt i gang da gitt!

Skjerpings!

Men egentlig klarer jeg ikke helt å bry meg heller... Kjenner jeg meg rett, snur det nok til neste uke uansett :-)

Jeg reiser til Afrika om fire måneder, og utstyr jeg trenger til den turen sniker seg helt klart høyest på den lista. Selv om jeg i grunnen ikke har det så værst, er jeg ikke den mest velfødde kjærringa i landet heller.

Derfor lager jeg ei slik ei liste og håper på at mine kjære ser den, og supplerer meg med mine mangler:

♦ Økonomiske midler til et superdupert kamera jeg har kikket på (jeg er kresen vet dere) - så kan jeg lagre minnene med gode fotografier for all fremtid - OG gi dere et godt innblikk i hva jeg har vært en del av
♦ Web-kamera slik at jeg kan ringe kjente og kjære over skype
♦ Små, solide og romslige usb minnebrikker til bilder og skolearbeid / backup som jeg kan gjemme (når jeg blir ranet og mister alt det attraktive jeg eier)

Og hvis du mot formodning mener at jeg ikke har brukt til slikt, men heller burde vie en tanke til det faktum at jeg er ei jente, så er du velkommen til å sponse meg med slikt vi jenter trenger:

♦ Accesories til bekledninger
♦ Homespa og kroppsprodukter
♦ Gavekort på klær, frisørtimer, and so on
♦ Godteri, vin, filmer
♦ Opplevelser

Men det er bare fordi jeg er en materialist.

Takk for oppmerksomheten.

Både ja og nei.

Internett, facebook og private oppdateringer ble et samtaleemne i lunsjen i dag. Vi har vel alle lest "nå skal jeg legge meg" eller "har gått en tur i dag, spist sjokolade og hatt det gøy på skolen". Antageligvis har mange aktive fjes-brukere skrevet lignende oppdateringer selv. Meg inkludert.

Men det er jo alltid en tanke bak det - jeg kan bare snakke for meg selv..

Men tenker man ikke at det er en form for kommunikasjon med de nærmeste bekjente som er interesserte? Hva da med de som absolutt ikke har noen interesse av hvor du var forrige helg? Eller hva med det fyllebildet hvor du danser på bordet sammen med tredve ølskvettglass, bokser og en faretruende falleferdig gardinstang? Det kan hende du ikke egentlig ville vist det frem til alle på vennelisten.

Så er det blogg da. Et steg videre enn facebook. Åpent for absolutt hele verden. Hvem er det egentlig som leser den? Man har faktisk absolutt ingen kontroll.

Og det er her jeg tenker både ja og nei. Ja, det er en form for kommunikasjon med min omverden. Jeg regner med at det er mine bekjente som leser den, og at de er interesserte i hva jeg foretar meg, hvordan jeg har det og hva jeg tenker på. Dessuten sier bilder mer enn tusen ord. Samtidig tenker jeg at det skal være såpass at mennesker jeg ikke kjenner skal kunne lese den uten å få for mye informasjon om det absolutte private. Og hvorfor skulle vel mennesker som ikke interesserer seg for det bloggen min har å komme med, bry seg med å lese den?

Jeg har i snitt ti lesere om dagen med spenn opp i tjuetallet og ned til ingen. Antagelig ikke fler enn spesielt interesserte.

Faktisk er bloggen en utvidelse av facebookstatusen min. Og de vennene der kan lese den om de vil. Faktisk er jeg nesten værre av de værste når det kommer til de oppdateringene jeg nevnte tidligere - om man tenker på linkingen hit, vel og merke.

Og selv om jeg har alle disse tankene, så velger jeg å fortsette allikevel. Jeg vet ikke egentlig hvorfor.

Men jeg vet at jeg er en kreativ person, jeg har et ønske om å være ærlig og åpen, jeg er glad i å skrive, og jeg trenger å reflektere og samle noen rammer rundt meg selv. Hvorfor jeg ikke gjør det i en privat dagbok vet jeg ikke, men kanskje jeg vil holde denne formen for kommunikasjon (monolog) med mine bekjente, vise frem livet mitt og få en kommentar i ny og ne. Noen ganger ønsker jeg bare å underholde, andre ganger å dokumentere en hendelse til glede for meg selv og gjeldende omgangskrets.

Hvor langt den private grensen strekker seg er alltid vanskelig å si. Men generasjon er trolig mer åpen for denne formen. Den eldre generasjonen (enn meg) trolig ikke fullt så mye. Vi tenker jo alle ulikt.

Jeg er åpen for diskusjon på området, og det er interessant med andres synspunkter.
Kommenter gjerne (for vi bloggere liker jo kommentarer)!

- Hva tenker du om slik offentliggjøring?
- Horfor leser du egentlig bloggen?
- Hvem leser bloggen - hvem er du?

Denne helgen:


> smiile


> smile sånn?


> ok, vi tar en "marsvin"


> in action


> vurderer å skaffe sånne briller! Også vettu - SVART stor iloveodalen tskjorte ;D 
Jeg ønsker meg det til bursdagen min altså


> hellbillies


< 3