Det er vondt å sitte slik og det forferdelig kjedelig alltid være den som sitter med tårene når slike ting skjer.. Men nå har det skjedd så mange ganger at jeg faktisk ikke ofrer mere tårer.. Tårene har gått over til sinne og det er ikke slik jeg ønsker å ha det.. Men det er det visst bare jeg som ser.. 

Det å være voksen innebærer også voksne handlinger.. Det innebærer og holde løfter, det innbærer og holde avtaler osv. Så klart hender det seg at noe skjer og ikke alt går etter planen men da har man som regel en god grunn og ikke bare en tåpelig unnskyldning, og i hvertfall ikke hver eneste gang.. Som voksen skal man være et forbilde, man skal lære de neste osv. Ikke lære videre at det er greit å lyve seg unna ting eller bare å stikke unna når man ikke "gidder" noe annet.. Det er ikke slik livet fungerer og jeg skulle så inderlig gjerne ønske at jeg kunne videre formidle dette men jeg har prøvd så mange ganger at jeg rett og slett gir opp.. 

1 sjanse gitt, 2 sjanser gitt, 3 sjanser gitt og den 4 er gitt.. Hvor mange flere skam man måtte gi? Hvor mange flere skal jeg gidde å gi? Det burde vel egentlig stoppet for lenge siden, men hva faen gjør man ikke for den kjærligheten.. Men det man ikke skjønner er at etter så mange ganger så svekker den kjærligheten litt etter litt og til slutt så er den helt borte, da er det ikke mere igjen og da er det over.. Litt og litt svekkes jeg ned og litt etter litt så blir ikke ting så vondt lenger og den dagen det overhodet ikke gjør vondt når en løgn blir meg fortalt, når jeg bare kan snu meg rundt og si til meg at "jeg gir faen", den dagen er det over.. For den dagen er det ikke mere hos meg og hente og sakte men sikkert så kommer jeg til den dagen og sakte men sikkert så svekkes du bort.. Og det har du klart helt på egen hånd, ingen andre enn du selv.. 

De siste dagene så har jeg lest en bok som heter Regines bok.. Jeg har lest mye bøker men denne må jeg innrømme er den som har satt sine spor mest.. Jeg kan ikke få fortalt nok hvor sterk jeg syns denne boken var.. Jeg klarte ikke legge den fra meg når jeg leste og ble sittende i timer og lese denne om kvelden.. Jeg er både imponert og sterkt rørt over måten hun klarte å fortelle tusen vis av lesere om sin situasjon og smerte og følelser gjennom hele sykdoms perioden sin.. Hun holdt bloggen sin gående med oppdateringer om sitt liv helt frem til bare noen dager før hun døde og bare det viser hvor et sterkt menneske hun var.. Hun rørte tusen vis av mennesker gjennom sin blogg og fikk utrolig mye støtte fra mange mennesker som daglig både leste og kommenterte hennes innlegg... Det var mange mange mennesker som hver dag ba for Regine og som håpet og ventet på innlegget om at hun nå var frisk... Hun fikk jo også oppleve å bli frisk men bare for en kortere periode noe som er så utrolig leit.. Hun skulle få oppleve så mange flere år og leve så mye lenger.. 

Men Regine fikk også mye godt ut av den tiden hun hadde her.. Mange hjalp til slik at hun kunne få være hjemme mest mulig under sykdoms perioden og hun fikk delta på konserter og festivaler som hun likte veldig godt.. Hun trosset sykdommen sin for å gjøre disse tingene som gledet hennes så mye og jeg vet ikke om jeg ville klart det om jeg var hennes i sko.. Men jeg skal jo så klart ikke si sikkert for jeg har ikke vært i hennes sko og jeg har ikke opplevd hennes tanker, hennes frykt og hennes kamp.. Som hun så ofte skrev i sin blogg så skal man være glad for det man har, være glad for at man har livet og leve det fult ut på den beste måten.. Regine satte virkelig sine spor i meg gjennom boka si og hun er for meg blitt en person med stor respekt.. Jeg fulgte dessverre ikke hennes blogg når hun var i live og det syns jeg er veldig synd at jeg ikke fikk gjort, men jeg syns det var stort og få lese boken hennes og se bildene både av henne privat og bildene hun tok.. 

Jeg har selv mistet familie medlemmer til kreften og føler virkelig med hennes familie og venner.. Jeg har en datter på snart 5 år og kan ikke som mor en klarer å tenke tanken på å miste henne og derfor som mor så gir jeg mine dypeste og varmeste tanker til Regine sin mamma som så alt for tidlig måtte miste sin unge datter, og som store søster til to brødre så sender jeg også lille søsteren til Regine mine tanker.. Men jeg glemmer jo heller ikke pappaen hennes og beste foreldre.. Det finnes ikke noen ord som kan beskrive den smerten alle disse menneskene har måtte gå igjennom i tapet av Regine.. Men gjennom bloggen sin så ble hun et stort menneske og hun oppnådde mere enn mange av oss andre klarer på et helt liv.. Hun samlet inn masse penger ved hjelp av andre mennesker og hun oppfordret tusenvis til å bli både blodgivere og donorer og mange gjorde dette takket være hennes oppfordring.. Så selv om hun ikke er her lenger så oppnådde hun mye som fremdeles er blandt oss og som er kunn takket være henne.. 

Ære være Regine Stokke for den personen hun var og den personen hun vil bli husket som.... 

Og til slutt så vil jeg atter en gang anbefale alle som ikke har lest boken hennes om å lese den, det vil dere ikke angre på... 

Jeg håper du forstår at det er så mange mennesker rundt deg som er glad i deg og som bryr seg om deg og som så gjerne skulle bytte ut sitt eget liv for deg om det hadde hjulpet.. Selv om du føler deg alene så er du aldri alene.. Om vi er like ved eller langt unna så er vi alltid der og du vet at jeg kommer med en gang om du trenger meg.. Jeg holdt din hånd som liten og jeg vil alltid være der for å holde hånden din selv om du nå er voksen.. 

Mitt håp for deg er at du ikke gir opp, ikke la de vonde følelsene vinne.. Kjemp i mot dem og kom deg på bena og vis alle sammen at du er den sterke personen vi vet at du er.. 

Det tyngste for meg er å tenke at du om kvelden sitter alene og gråte tårene dine alene, uten noen der til å trøste deg.. At du sitter og lar alt komme frem når ingen ser deg eller kan høre deg.. Du har alltid vært en slik person at ingen skal se deg gråte, ingen skal se deg svak.. Men selv om du gråter så er du ikke svak, det beviser bare at du er menneskelig med følelser som alle andre.. 

Du er for meg som vannet en blomst behøver for å overleve, uten vannet visner den bort og er ikke mere.. Du betyr mere for enn ord kan beskrive og jeg håper så inderlig at du klarer å overvinne denne kampen med deg selv og at du igjen vil få oppleve de gode dagene og at vi får se det gode humøret vi alle er så glad i.. 

Glem aldri at jeg er glad i deg og unasett hvor langt, eller uansett hvor sent så er jeg der når du skulle behøve meg.. Glem aldri det ... 

Ingen er feil frie og jeg kan ha masse vis av feil og jeg gjør ikke alltid ting på riktig måte.. Men jeg har vel egentlig lært at jeg må komme meg ut av denne onde sirkelen og prøve og slutte på en evige jakten etter feil og unnskyldninger og heller konsentrere meg om det som faktisk er bra.. Jeg har det forferdelig bra med den personen som betyr så utrolig mye for meg, så hvorfor skal jeg ødelegge det med slike ting.. Han har så utrolig mye bra og by på og jeg må lære meg å fokusere på det og ikke alt det negative.. Lære seg å stole på et menneske er en stor ting... Etter mye nedturer har jeg nok mye å lære på nytt, men jeg er en lære villig person og med litt tid så har jeg trua på at dette er et problem for meg som kan fikses ; ) 

Så mitt budskap i dag er : Se ikke bare feilene hos andre men lær deg også å se dine egne ; ) 

Når jeg gråter så ønsker jeg at du skal stryke meg over kinnet .. 

Når jeg blir sint så ønsker jeg at du skal klemme meg og si at alt blir bra .. 

Når jeg vrir meg om natten fordi jeg har vonde drømmer så ønsker jeg at du skal stryke meg over håret og fortelle meg at det er bare en vond drøm .. 

Når jeg ønsker å gå fordi jeg ikke orker å fortsette så vil jeg du skal gi meg en grunn til å bli .. 

Men du og jeg er nå du og jeg <3 

Life is a bitch sometimes, but we have to live with it ... 

Jeg håper vi etter hvert klarer og finne ut hva som skjedde oppi alt og kanskje finne tilbake som de vennene vi var.. Vi hadde begge to en tung periode i livet og det var kanskje det som gjorde at ting ble som de ble, at vi kanskje ikke lenger visste hva vi kunne gjøre forandre.. Men jeg håper du vet at uansett hva det er så er jeg alltid her.. Om vi ikke prater med hverandre på 5 år så er jeg alltid der om du trenger meg, om det er et menneske jeg er villig til å gå gjennom ild og vann for så er du en av de, og det håper jeg du vet.. Vi har ikke pratet på nesten 1 år og du skal vite at jeg den dag i dag er villig til å forsvare deg med nebb og klør om jeg hører noe eller noen sier noe til meg, for ingen, absolutt ingen får lov av meg til å sverte deg som person for jeg kjenner deg og vet hva du er god for og de menneskene som har deg i livet sitt skulle visst hvor heldige de er for du er gull verdt og det håper de vet.. 

Jeg håper du har det bra og at du en dag blir klar for å prate med meg igjen og den dagen da sitter jeg her... : ) 

Innimellom kan jeg sette meg tilbake og tenke på deg og la fantasien fly litt, om hvordan vi kunne hatt det sammen om du var her.. Men uansett hvor grusom og vond sannheten er og smerten vil alltid ligge under der men på et vis så har vi måtte lære oss å leve med den.. Vi legger den aldri bort og de minnene vi rakk å få er der og vil alltid være der.. Det vondeste med det hele er at vi må sette oss opp et bilde av hvordan du ville vært i dag for vi har ingen.. Ville du vært lys i håret som meg eller ville du vært mørk som mamma.. Ville du vært høy eller lav.. Det er så mye sånne spørsmål vi alle sitter med som vi aldri kommer til å få noe svar på.. Men alltid vil du være en del av oss og alltid vil en del av oss være hos deg.. 

Vi tørker tårene våres i savnet etter deg og vi tenker på deg... 

Gratulerer med dagen som var <3 

Sjalusi er en vanlig ting.. Når man er sjalu så kan man ofte bli en person som " gnåler " hele tiden.. Det verste man gjøre i en slik situasjon er å begynne å la de stygge ordene hagle i frustrasjon.. Noen ganger kan tempraturen bli høy og da kan det være lurt å vente med å prate til sårhet og sinne har lagt seg.. Det er veldig viktig at man klarer å fortelle den andre parten hvordan man føler det og viktig at den andre parten klarer å fortelle hvordan den oppfatter og føler overfor situasjonen.. Men en ting som kan være viktig å vite er at det er ikke alltid nåtiden som påvirker hvor sjalu du er, følelsene dukker ofte opp fordi man er blitt skuffet tidligere.. En "skadet " person vil være mere var på ting og leter mere etter problemer.. Det er ingen som ønsker å være sjalu, og det er mange som ikke vet eller skjønner hvor vondt noe slikt kan være.. Men det er også ofte veldig viktig at den parten som er sjalu møter forståelse av den andre parten og at man klarer å jobbe med dette sammen.. 

Jeg selv vet hvor vondt sjalusi kan være, for noen år tilbake var jeg i et forhold som foråsaket at sjalusi ble et stort problem for meg.. Jeg hadde ikke hatt dette problemet før men utroskap og løgner gjorde slik at det dukket opp.. Og etter dette har dette vært et stort problem hos meg, jeg blir lett sjalu og jeg har store problemer med å stole på den jeg er med.. Dette er en vond følelse og midt oppi alle følelsene så kan man lett si ting man ikke mener og angre seg etterpå og føle seg ille.. Men heldigvis så har jeg endelig funnet en partner som klarer å holde ut med meg og heller jobbe med problemet sammen med meg og som ser forståelse for at jeg føler det slik jeg gjør.. Det er godt å ha en slik person rundt seg som viser forståelse, da blir også ting lettere og jobbe med.. 

Men man skal ikke glemme at det finnes alltid en løsning på ting : ) 

Vi skal ikke banne så mye, vi skal bli flinkere til å hjelpe til, vi skal ikke skulke unna skole/ jobb, vi skal ikke juge osv. osv.. 

Alltid veldig moro å sitte og prate om slike ting og om hva vi såå gjerne skulle ha forandret på i året som kommer og alle håpene og ønskene vi har.. Men jeg har funnet ut en ting, uansett hvor mye jeg ønsker og håper så blir det kommende året slik det er ment til å bli uansett ; ) Feil fritt blir det nok ikke, uten konflikter blir det nok ikke, uten kranlger og uenigheter blir det nok ikke, at jeg ikke blir såret i 2012 det skjer nok ikke.. At vi alle blir 1 år eldre, det skjer, at vi lærer en masse nye ting det skjer, at vi lærer nye ting om oss selv og andre det vil nok skje..

Så alt i alt så forlater vi et velykket år med masse nye ting vi har lært, en masse tanker om hva vi helst vil slippe i det nye året, men allikevel et år vi alle sikkert har lært en hel del nye ting.. : ) 

Så derfor takker jeg familie, gamle venner og nye venner for det året som er gått og håper alle får i hvert fall noe av det de ønsker i det kommende året : ) 

Godt nyttår alle sammen : ) 

So look out for me flying up with the stars tonight feeling like a superhero.. 

This is so much more than I ever could fantasized, some things just happen when you least expect it.. It's not always black and white.. 

If I'm dreaming don't shake me, don't try to wake me, this is gonna be the night of my life.. 

: ) : ) : ) : ) 

If I'm an eagel then you're my wings, you keep me up, you are my everything.. 

Maybe it's to soon to be telling you, but I don't care, I'll put it all on the line.. Cause I never felt, and I've never seen nobody else that I can't get out off my mind.. 

You trip, you fall, I'll be there trough it all..  I'll give never take, I'll bend never break... 

At all times, this you deserve <3 

I'm always a day too late ....... 

I'm done I know, for waiting this long.. There's no explanation, for letting you go.. And you were right all along, I missed you bad when you're gone.. I finally opened my eyes and now I'm standing alone.. But you ran to me, I didn't want to be bothered, but now I finally see that you've moved on to another.. Now honestly I get the reason why you left, but damn I wish I had you back... 

So ..... I'm always a day too late ....... 

Vi går snart over i 2012 og en ting som bare blir vanligere og vanligere er stoff misbruk.. Jeg dømmer ingen og vi alle er mennesker, men hva skjer liksom ?? Virker jo som om det er normalt å stå å røyke seg en "rev" i pausen på jobben eller på skolen liksom.. Hva er dette ?? 

Har vi alle mistet den sunne fornuften ?? 

Virker rett og slett som om vi snart ikke vet forskjellen mellom rett og galt og det er jo en skremmende tanke.. Jeg syns det er sykt skremmende hvor "normalt" dette begynner å bli.. Uansett hvor du bor eller hvor du går, jobber eller går på skole og ligger dette problemet til rette.. Men lite blir også gjort.. Jeg har fulgt med på dette en liten stund, fordi dette er en problemmatikk som interesserer meg.. Jeg ser ofte "brukere" som fungerer som normalt i hverdagen men jeg ser også ofte de som ikke fungerer i hele tatt og som raver ned gatene og nesten ikke vet hvor de er og hvor de bor hen selv om de kan stå 5 meter unna utgangs døra si.. Jeg blir lei meg når jeg ser slike mennesker, det gjør meg vondt å se at noen klarer å ødelegge livet sitt så utrolig at de rett og slett ofte nesten blir som små barn igjen.. Og det blir mere og mere normalt.. 

Bygda jeg bor i er lita og alle kjenner alle og alle vet liksom alt, de fleste trur hvertfall det selv.. Og det er ikke til å skyve under en stol at her er "bruk" et stort problem både hos ungdommen og de litt eldre.. Vi har noe vi kaller "de gode gamle", det er de voksne her som har vært brukere siden før mange av oss her ble født.. Det er de som ikke gjør en flue fortred og som man nesten ikke ser og som lar andre mennesker være i fred, og disse er det liten sjanse for at man klarer å få rus frie.. For disse vet ikke om noe annet liv lenger.. Det er kjempe leit men dessverre slik det er.. Men så har vi den yngre generasjonen som faktisk ofte blir et problem.. Jeg mener ikke at det bare er ungdommen som er et problem men ofte så er det disse som lager oppstyret.. De stjeler, de lusker rundt og trur ingen ser dem eller vet hva de driver med, men sannheten er at alle vet det og det verste er at det finnes ikke nok støtte aparat nå i dag slik at disse kan få hjelp.. Er du under 18 år og har et rus problem så blir du enten satt på et avrusnings anstalt eller i et foster hjem.. Så fyller du 18 år og du blir rett og slett sparket ut i verden og systemet krever plutselig at du skal stå på egne ben og klare deg selv og ikke minst holde deg rusfri.. Dette ser jeg på som et stort problem.. For jeg trur at dette er grunnen til at mange ungdommer "detter"  ut igjen.. De står trygt en liten stund også plutselig står de i den store og ofte ikke så hyggelige verden og skal for første gang mestre alt alene og her trur jeg det ryker for mange, mange syns det blir for mye og trekker tilbake til sine kjente og "trygge" omgivelser og dermed er det gjort.. Barnevernet kan ikke gjøre noe så sant du er fylt 18 år, og hjelp er det vanskelig å få for det de som jobber innenfor "systemet" har for mye å gjøre.. Det er i hvertfall slik vi opplever det i bygda her vi bor og det er absolutt her vi kunne trengt en stabilt og bra støtte aparat for akkurat slike mennesker.. 

Det blir satt i gang prosjekter og kurs for å holde de sysselsatt så de i hvertfall skal ha noe å gjøre.. Men så kommer mitt spørsmål, når man setter en gjeng på 20 ungdom sammen i et rom der kanskje 8 av de er rusfrie og resten er brukere, hva skjer da ?? Jo det er å skape problemer.. For det første så burde det ikke være slik at man setter  de med rus problemer på samme sted, og i hvertfall ikke sammen med ungdommen som ikke har dette problemet.. Man setter ungdom inn i et miljø de ikke burde bli presentert for i første omgang.. Jeg skal innrømme at disse tingene er en ting som tar mye av mine tanker, men jeg vet også at det dessverre er lite jeg får gjort, annet enn å håpe på en lettere framtid for alle disse menneskene... Og at en dag, kanskje en dag får vi nok støtte aparater i Norge til å virkelig hjelpe disse menneskene som trenger det så sårt.. 

Jula er i full gang om ikke lenge, for noen er den kanskje vært i gang lenge og for andre så setter den snart inn for fult.. Her hos oss har den i grunn vært i gang siden 1 desember :p Vi er en familie med masse tradisjoner og alt skal gjøres sånn og sånn og i år er ingen unntak fra andre.. Forskjellen i år er at mamma er med sin nye samboer og feirer der sammen med han og min yngste lille bror og jeg og mine feirer her hos meg sammen med min mellomste bror.. Så for første gang skal jeg stå for absolutt alt selv, det er litt uvant og litt dyrer enn jeg er vant med :p men nå begynner ting å komme i boks.. Hadde siste inn handel i dag og nå er ting klart for en super jule feiring, det eneste som står igjen på lista er juletre.. Har trua på at dette kommer til å bli bra, litt trist uten mamma og lille bror blir det men er vel nå en gang slik det er å bli voksen og ha egen familie.. Men heldigvis så er ikke mamma så langt unna så jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å se henne flere ganger i jula og det er jo en stoor trøst : ) 

Meen nå får jeg hive meg tilbake og pakke inn litt flere julegaver nå mens minste frøken ligger i senga : ) 

Jeg kan ofte kreve mye og aldri bli fornøyd, jeg kan ha et humør som kan skifte fortere enn noen innimellom rekker å snu seg.. Men du holder ut med meg trass i alt dette... Du klarer allikevel og smile til meg og si du er glad i meg.. Du mister aldri huet overfor meg selv om jeg kan gjøre det overfor deg.. Du klemmerm meg heller og sier at ting ordner seg, og ofte er det akkurat det jeg trenger.. Selv om jeg kan gå å legge meg og være litt sint og lei meg så kryper du inntil og gir meg den gode følelsen tilbake.. Du gir meg alt det jeg trenger selv om jeg innimellom kan være en sann hunn djevel å være med.. Det finnes ingen som har taklet mine "ting" på den måten du gjør, som regel får jeg døra i trynet og et " takk for meg " ..

Jeg anser meg selv som et utrolig heldig menneske som har en person som faktisk er så glad i meg og mitt at du holder ut med meg i de vanskelig tidene.. Ingenting er bedre enn å vite at man har et slikt rundt seg..  Ofte jeg sitter å tenker at "bare om jeg hadde møtt deg først", så mye ville helt sikkert være anderledes.. Om jeg bare visste den gangen det jeg vet nå.. Mange kan mene det de vil, men det er også så mange som ikke "ser" det de egentlig burde, eller vet det de egentlig burde vite.. Da hadde mange øyne og meninger snudd helt om, det vet jeg.. Det er sine nedturer men hva er vel de nedturene når de gode veier over dem..

Hadde jeg kunne gitt deg alt du ønsket deg i gjengjeld for det du gjør for meg så skulle jeg gjort det, men det jeg vet jeg kan gi er min tilitt, kjærlighet og forståelse i dine "dårlige" dager.. Men jeg vet også at for deg så er det mere enn nok og det er også en av tingene som gjør at jeg er så ufattelig glad i deg..

Måtte ingen eller noe klare å dra deg vekk fra meg/ oss ...

Hvordan kan det ha blitt sånn her? At vi overser betydningen av visdom.. Jeg skulle likt å se dem vise meg, og legge fram no fakta og bevis, men nei... De bare tenker at det er like greit å stenge folk inne der dem ikke liker seg.. Ja, vi skjønner at penger er makt og jeg har skjønt dere syns alt jeg sa var vemmelig sagt, og at jeg ses med forakt, det kan ingen nekte for.. Det er lettere sett enn sagt..

Det bare plager meg at voksne folk tror de er bedre for at barnet ikke vokser opp sånn som de har planlagt og avtalt fra tidligere tid.. Så de gir faen i om avtalen snyter et liv.. Men nå er det bare blitt sånn.. Foreldrene glemmer hvordan det var å være et barn som ikke bare sikta etter å bli rikere, men heller går på spikere enn å menges med svikere.. Jeg skjønner at dem misforstår, jeg skjønner at dem glemmer etter triste år, jeg skjønner at dem ikke ved bedre enn å glemme, og heller sender unga til et hjem enn å ha dem hjemme..

When everyone burdens you with problems, keep your chin up, knowing that you're not alone.. Nothing can ever be accomplished without faith, for if you belive, it won't happen, you're digging you're grave.. And if you think that everyone has forgotten you're name, remember that a million other people feel the same..

Sunshine will come after the rain.. Rainbows will help erase the pain..

When you're sick of it and you had enough, think about it, when there's a big down there's always a bigger up.. That journey ahead has many obstacles to pass, it doesn't matter if you come last.. But you have to remeber, you know it's true, tough times don't last but tough people do....

Remember ....

Don't try to understand everything, because sometimes it is not meant to be understood, but rather to be accepted...

Du står på kjøkkenet og tør nesten ikke snu deg rundt og se ut av vinduet når mørket er der for du er redd for hva du vil se på ut siden av vinduet.. Prøver å fortelle deg selv at dette må stoppe for dette ødelegger deg men du merker på kroppen at disse "anfallene" blir verre og verre og du vet på et punkt ikke lenger hvordan du skal gjøre dette.. Du roper om hjelp inni deg men ingen hører for du får ikke ropene ut til de menneskene du vil skal høre dem..

Du legger hodet på puta om kvelden og er så sliten at øynene renner og hodet vet ikke til eller fra men du jobber så hardt du kan med å holde deg våken for du vet at når du sovner når vil det dukke opp i drømmene dine og du vil våkne midt på natta liv redd, tåre våt og svett og gjentatte ganger i mørket må fortelle deg selv at personen er ikke her, at det var kunn en drøm.. Til slutt tør du nesten ikke legge deg alene å sove for du vet hva som vil skje.. Det føles som et mareritt som aldri blir borte eller som ikke lar deg våkne..

Forteller deg selv igjen, etter så mange år at dette går over og at ting vil bli bedre.. Men innerst inne trur du snart ikke på det lenger fordi du gjennom så mange år har vært nødt til å klare deg gjennom dette at du nesten et øyeblikk trur det alltid vil være der og du lurer på hvordan du de neste årene skal klare dette...

Du innser at det svaret har du ikke .............

Det er ikke alltid like lett å være ærlig og fortelle om ting som er litt "ømme" eller pinlige men jeg lært for ikke lenge siden at det faktisk lønner seg, og at hjelpen kommer ikke så sant man ikke ber om den og jeg fant motet og ba om den og jeg har aldri følt meg bedre.. Det er så godt og se ting fra en lys side og ikke bare den mørke der alt faller .. Og også vite at nå kan ting bare gå en vei så lenge jeg sørger for at ting ikke faller igjen og det kommer jeg til å gjøre alt for at ikke skal skje.. For så godt som jeg har det inni meg nå, den følelsene vil jeg ikke skal forsvinne..

Jeg skal være så selv god og si at jeg syns jeg fortjener dette nå, vært mye tunge tak og mye tull og derfor gjør det ekstra godt å kunne lene seg tilbake og føle på det gode : ) Og jeg kommer nok til å takke hver dag for at jeg endelig får kjenne denne siden av livet..

Livet er virkelig verdt å leve nå ; )