I går var eg på kino, som vanlig. Me går ofte på kino her i Kolding, det er tross alt eit greit tidsfordriv. Filmen me såg var Woman In Black, den nyaste filmen til han der Harry Potter-fyren. Eg hadde ingen anelse om at det var ein skrekkfilm, MEN DET VAR DET! Eg HATER skrekkfilmer, og det er grunnen til at eg ikkje har sett skrekkfilm på omlag fem år. Eg har ingen interesse av å venne meg til det heller, for kvar einaste muskelcelle i kroppen min stritter i mot, og eg våkner opp med gangsperr i kroppen dagen etterpå. I tillegg var filmen drittdårlig, vertfall dei ti minutta eg såg før eg trakk jakka over hovudet og stakk fingrane i øyrene. Det var to timer av livet mitt eg aldri får tilbake.

Forrige gang eg såg skrekkfilm på kino var faktisk når eg var på ein first date, og heller ikkje den gongen var eg klar over at det var ein skrekkfilm me skulle sjå. Det han kanskje trudde skulle føre til at eg klamra meg til han, endte med at eg satt med jakka over hovudet, musikk i øyrene og spelte spel på telefonen gjennom heile filmen. Det blei aldri ein date nummer to, for å sei det sånn...

I dag har vore ein lat dag. Rettelse: nok ein lat dag. Helgene er alltid kjedelige her, det er ingen aktiviteter her då. Og eg er latterlig dårleg på å aktivisere meg sjølv. Eg har riktig nok fått gjort litt skulearbeid, så slepp eg vertfall å ha dårleg samvittighet for det.


Eg har tatt teikneferdighetane mine til eit nytt nivå.


Heldigvis samla me ein gjeng og gjekk på Jensens Bøfhus på ettermiddagen, så middag vart det. Og dessert. Alt i alt ein fin avslutning på veka.


Og ja.. Whitney Houston er død. Eg leste i VG at "Superstjernen fikk livet ødelagt av dop", noko eg er heilt uenig i. Eg ville formulert det annleis, meir i retning av "Superstjernen ødela livet sitt med dop". Når alt kjem til alt så er det personen som gjer feilen, kvar einaste gong, det er aldri dopet som tvinger seg på deg. Det blir som med våpen. Det er ikkje våpen som drep mennesker, det er mennesker som drep mennesker. Men det er likevel våpen me forbyr..

Dagens sang:
Gotye - Eyes Wide Open

Før eg reiste var eg bombesikker på at dette kom til å bli ti ganske tunge veker vekke fra klinikken eg har blitt så glad i, kombinert med at språkøyra mitt var forberedt på å faile fullstendig med tanke på det eg såg på som et grusomt, mumlende språk. Det einaste som faila var forventningane mine. Eg elsker Danmark, dansker, kulturen og språket! Eg elsker å bu på et internat med folk og aktiviteter overalt, der nordmenn og dansker (og et par svensker som ikkje forstår noko som helst av verken norsk eller dansk) glir sammen i ei felles interesse.


Dei første dagene forstod eg absolutt ingenting av det som blei sagt, og mykje informasjon gjekk meg nok hus forbi, det at det ikkje er lov å drikke alkohol på rommene veit eg f.eks ingenting om. Det tok ganske nøyaktig tre dager før eg forstod alt, uten at eg veit korleis det gjekk til. Skulen er forresten ein dyrehage, which I love. Det er riktig nok et par ganske tunge fag, men det går over all forventning.

Eg blei kjent med seks-sju herlige nordmenn allerede første dagen, mykje fordi me samla oss for å få bekrefta at ingen andre heller forstod det som blei sagt. Me har blitt ein solid gjeng som bur på rekke og rad i det som blir kalla D-gården, og me er det eg vil kalla oversosiale. Eg er vanligvis veldig avhengig av privatliv, men eg innrømmer at dette er bedre. Eg har funne tilbake til der eg var tidlig på videregående, då eg elska å bli kjent med nye folk, eg hadde nesten glømt kor forfriskende det er.








Eg går i ein herlig klasse med mange forskjellige personligheter, som alle bidrar til at ting fungerer godt. Etter kvart har eg og blitt kjent med mange dansker, og dei er fantastiske folk. De kaller meg stort sett "dumme nordmand", men det kan eg godt leve med. Heller dum nordmann enn dansk. HAH.



Me har hatt et par turer i byen, AKA downtown Kolding. Stort sett ender me opp på ein plass som hette Crazy Daisy, og der er det alltid ganske crazy. Danskene er ville å feste med, men de tåler irriterende mykje alkohol, i motsetning til visse nordmenn. Så et par pinlige episoder har det blitt, Norge har rett og slett ikkje ein drikkekultur som kan måle seg. Lost case.





Mitt største problem her nede er nok maten. Eg er i utgangspunktet ikkje særlig glad i mat, det tok meg tross alt ca. 22 år å bli vant til norsk mat, så å komme ned her har vært drastisk for appetitten min. Eg rekner med at det går over, men eg savner Norvegia og Toro tomatsuppe kvar einaste dag. Men slapp av mamma, eg overlever.

Og ein siste ting.. Danskene er fullstendig inkompetente når det kjem til snø. Me snakker stenging av veier, ein ekstrem form for salting osv. Dei "brøyter" veiene med små trucker, og piggdekk er ikkje lov. Full panikk pga. dette:



Det var det for i dag. Det er ikkje alltid like lett å holde kontakten med alle der heime, så sjå på dette som ei utstrakt hånd. Eg savner dåke alle sammen, men nei, eg vil absolutt ikkje heim. VI HYGGER OSS!

Dagens sang:
Gillian Welch - Everything Is Free

Når eg våkna i dag fekk eg lyst til å ta på meg shorts og t-skjorta, for så fint vær var da faktisk. Men eg gjorde det ikkje. Men eg droppa jakke, fordi eg er så bad ass. Siden eg kom heim klokka 20.30 har eg dusja to ganger, fordi eg er så forbanna kald. Eg kjenner vinteren komma langt inne i beinmargen, og kan ikkje sei at eg gleder meg.

To dager på Geilo var nok til å minna meg på kor mykje eg hater frost, snø og kulde, hovedsakelig fordi eg hater at bilen er stivfrossen om morgenen, og at eg må måke av vinduet. Eg trur vertfall det er derfor. Og fordi alt er så mørkt og kjipt og glatt.

By the way, eg elsker knok. Sikkert fordi eg er så sjukt god. Og tru da eller ei, men sånn ser ein vinnar ut etter ei ikkje så edru helg.

Nevnte eg at eg vant? For eg gjorde faktisk da. PS: Eg har fremdeles vondt, og eg har mest sannsynlig knekt minst 20 bein. Verdt det.

Ein anna ting eg har gjort siden eg har flytta til Haugesund er å gå tur. Oh yeah, du hørte/leste rett. Eg har gått turer. Jepp. Fleirtall. SKJØNNER DU KOR MYKJE EG KJEDER MEG????? Og neida, vanlige turer på vanlig vei med vanlig lys er ikkje heilt mi greia. Inn i verdens mørkaste skog, uten vei og uten lys - der finner du meg. Eller nei, du hadde nok ikkje funne meg, for da er så mørkt der at da går ikkje ann å sjå mer enn ein halv meter fram. På et tidspunkt måtte Siv, som eg gjekk med, bære schæferen sin.  Nytt motto: Go hard, or go to hell. (Funfact: Eg har faktisk meir energi. Jada mamma, eg veit at du alltid har sagt da)

Sånn såg skoene og sokkane mine ut. Eg har forresten funne den beste måten å vaska sko på, og nei, da er ikkje i vaskemaskinen. Eg dusja rett og slett med sko, og seriøst, dei har aldri vært reinare. Dusjen har kanskje aldri vært eklare, men who cares, det er ikkje min dusj.

Dagens sang:
Sivert Høyem - Blown Away

Nåken fekk kanskje med seg kor mykje eg hata å bu i Bergen da førsta halvåret. Eg hadde ingenting å gjer på, ingen venner (utenom roomien selvfølgelig, men ho budde jo på skulen) og ingen motivasjon. Og sjøl om byen Haugesund er ein trist trist plass, så har eg motivasjon her, eg har ein god grunn til å faktisk stå opp om morgenen.









Jobben begynner kl. 08.45 kvar morgen, så eg ligger og drar meg til 08.40 før eg springer ut døra. Eg ser vanligvis ut som et helvete uansett, ingen bryr seg. Digg. Eg reiser heim kvar fredag, for klinikken er stengt i helgene, og ka skal man gjer på aleina i Haugesund ei heil helg? Ta sjølmord, kutta meg sjøl, slå meg sjøl i knok, skjære av meg alle tærne med ein sløv kjøkkenkniv og riva av meg alt håret er jo sikkert veldig kjekt, og absolutt gode alternativ visst eg mot alle odds skulle finna på å bli her ei helg, men nei. Senga mi på Stord er way better enn den i Haugesund.

Well well.. Litt korte updates:

Eg har vært i syden med mamma. Nærmere bestemt Tyrkia. Da var digg.


Malin har fått unge. Name: Tilda. Supersøt!

Eg har vært på Geilo ein tur. Med bil. Tok ein 360 i snøstormen på vidda på vei heim. NOT FUN.

Eg har besøkt Hege i Bergen. Hurra!


Eg har vært på Halloweenfest. Bestemte meg for å møta sexy dress up-forventningane, og stilte derfor som banan. (Norsk halloweenfeiring er fremdeles da teitaste eg veit, man damn, det var gøy!)

Og eg har drukke ein heil del av de her: Best. thing. ever. #mojito

Og de her #aloevera:


For et interessant liv eg har. Eg lærer stadig nye ting om meg sjølv, bl.a. at eg er kattekvinnen. Oh wait, da visste eg jo allerede.

Visst du nåken gong har følt at du er akkurat der det er meininga at du skal ver, så veit du korleis eg har det. For kanskje første gang siden.. forever. Ikkje bokstavelig talt forever, men på lang lang tid. Eg kan seriøst ikkje huska sist eg var på rett plass.

Ja ja.. Visst du er i Haugesund, nåke som er lite sannsynlig, ring meg. Eg kan garantera deg, etter klokko 19.00, då kjeder eg meg. Hade.

Dagens sang:
Joseph Arthur - Honey And The Moon
 

22.07.2011 var tydeligvis dagen. Din dag. Dagen du skulle bli verdenskjent. Dagen du, "nasjonalisten", skulle redda Norge fra ei forferdelig framtid. For deg var da uforståelig at me nordmenn kunne ta innvandrere og folk med anna hudfarge enn oss sjølv inn i varmen. Og ja, eg innrømmer da, du lurte meg, men bare et øyeblikk. Eg, som mange andre, antok først at da var ein terrororganisasjon e.l. som stod bak eksplosjonen i Oslo. Herregud så feil eg tok. Eg gjer aldri den feilen igjen. Ingen terrororganisasjon kler seg i politiuniform og skyter ungdommer på den måten. Du utnytta den gode, flotte naiviteten til norsk ungdom, når dei trudde du kom for å hjelpa og informera dei. Bare et fortapt menneske uten framtid gjer sånt. Nei, ikkje dei ein gong. Bare du.


Eg skulle ønska eg ikkje hadde gjort da, men nysgjerrigheten vant. Nysgjerrigheten etter å prøva å finna ut kva som foregjekk i håve ditt, kva du egentlig tenkte. Og etter å ha lest manifestet ditt på 1516 sider finnes da ikkje ei cella i kroppen min som tviler på at du var ved dine fulle fem. Du mangla bare da viktigaste: Innsikt. I ni år har du planlagt detta grufulla angrepet. Da skremmer meg, mer enn litt. Men samtidig fryder da meg. Du skal ikkje på ein instutisjon for sinnsjuke mennesker, der ingen er friske nok til å dømma deg for da svinet du er. Du skal i fengsel for alltid, omringa av folk som hater deg nok til å bli der inne for alltid på grunn av deg. Og visst du nokon gong skulle sleppa ut, så veit du at du ikkje er velkommen. Ingen frykter deg, alle bare avskyr deg for det du har gjort. All den smerten du har påført landet vårt. Folket vårt.

Du seier at du er klar over kva du har gjort. Du har ingen anelse. Takket være deg står Norge, uansett kulturell og religiøs bakgrunn, mer samla enn nokon gong. Var da virkelig da du hadde planlagt? Å forena alle nordmenn i eit einaste stort smell? Skulle me gå mot kvarandre fordi DU drepte våre foreldre, barn, søsken og venner? DU oppnådde ingenting, da var da me som gjorde, i skyggen av alle dine offer. Aldri før har eg sett maken til nestekjærlighet, på tross av etnesitet.


Folk samles overalt i landet, me sørger i lag. Me sørger over dei som har gått bort, og dei som står igjen, merka for livet. Ingens auge er retta mot deg, du kommer til å få din straff, da veit me. Statsministeren vår blir hylla av det norske folk, han har vist sin storhet. Regjeringa står samla, da finnes ingen høgre-og venstreside no, alle har møtt kvarandre på midten. Ingen har blitt inspirert av deg, ingen beundrer deg. 

Du undervurderte det norske folk. 

Dagens sang:
Maria Mena - Mitt Lille Land

Heilt siden eg var liten har eg tilbrakt påsken i Danmark, nærmare bestemt i Fredrikshavn. Rødspætte Cup har alltid vært et av årets høydepunkt, ei heil veka i håndballparadis. I couldn't wish for more. Men ikkje i år altså. Da er visstnok på tide å voksa da av seg. Bare sånn til informasjon.. Da går ikkje ann å voksa av seg engasjement.

Sjøl om da ikkje blei Danmark på meg i år, så skal eg ærlig innrømma at påsken har vært fantastisk. For det første: the stray dogs, Ida og Maren, har endelig komt til rette! Hade verden, hei verdens navle (Stord)! Me overraska dei på Kontoret, da blei ein sukkersøt kveld.




Mandag 11. april kjørte Hege og eg til Haugesund for å henta Cathina på flyplassen. Da var magisk, me var plutselig whole again. Catta flytta umiddelbart inn hos oss, og flagget blei heist. Da var ein vakker dag med vakre mennesker. I kjolevær. Eg kunne seriøst ikkje hatt da bedre enn når me satt på Frugård og et lite øyeblikk blei kasta et år tilbake i tid.

Eg har ikkje innsett kor forbanna kjedelig eg har vært detta året her. Vanligvis er eg jo ganske "ustabil"/gøy, men når Cathina forsvant, var da nesten som om litt av meg og forsvant. Er Cathina da som gjer meg gøy? Herregud, da hadde vært trist.

Anyways.. Utover kvelden slo me til med bilgjømsel, i over tre timer. Seriously, kem gjer sånt? Ingen. Bare me.

Solo/Kvikklunsj-deal på Esso! Hurra!

Såå fint.

Så, plutselig, ut av da blå, bestemte Lene seg for å komma heim óg! Sjøl om ho egentlig skulle ver i Oslo å lesa til eksamen, så blei fristelsen for stor. LYKKE!


Så blei da fest! Og då måtte me kjøpa øl! Og litt mat..



Naboen stakk innom..

På onsdagen inviterte KK til fest, og der blei me ein god del folk. Kvelden blei aldri så vill som me hadde trudd og håpa, men når eg la meg torsdags morgen var da likavel med ein ganske god følelse.

Å våkna på torsdagen uten å ver fyllasjuk var utrulig digg, og heilt sikkert på grunn av min gåtur i løpet av natta. Om eg var heilt edru når eg våkna er ein anna sak, for eg åt frukost, og da gjer eg vanligvis aldri frivillig.




Så bestemte Cathina og eg oss for å arrangere Påskeleker2011. Og planlegging krever pølser, og et par ekstra hjerner. Pølser blei da, og ekstra hjerner, men planlegginga gjekk heller dårlig. Me gjorde da me gjer best: slappa av og utsatte ting.

Ifølge Norland hadde me nok pølser til å fore ein heil landsby i Afrika. Ikkje overraskande var da kun et par igjen.

Vennene mine ville bare sova på terrassen, så eg tok bilder av meg sjøl og spelte Tetris.


Torsdag kveld skulle me tilbringa hos Maren. Me skulle bare drikka vin og holda oss der heile kvelden, men sånn blei da ikkje. Plutselig blei me informert om at da var Kontorsdag (hallo, helligdag!), men me blei hos Maren heilt til klokka var nærmare halv tolv. Då var me alle svært fulle, noko som resulterte i at kvelden blei svært kjekk. Da var stappfullt på Kontorsdag, og me fekk ikkje sitteplasser eingong. Da gjorde overhode ingenting.





Detta blei et helvetes langt innlegg. Kjekt da, lol. Dei ekstremt vellykka Påskelekane2011 kommer i et eget innlegg seinare.

Dagens sang:
The Decemberists - Rox In The Box

Stort sett heile lørdagen gjekk i rydding og vasking, nåke som ikkje har blitt gjort skikkelig her siden me flytta inn i august i fjor. Så da var digg å kunna gå på gulvet uten sko for once, så lenge da varte.


Nåken kom allerede klokka 14, andre kom ikkje før 22. Fellesnevneren var at ALLE hadde med seg ein eller anna form for kake. Neida, ikkje alle. Men ein del. Da var så mykje kaker her på et tidspunkt at me nesten havna på sjukehuset med/i sukkersjokk heile gjengen.

Vegar si brownIS-kake. Ein herlig kombinasjon av brownies og heimelaga is. Mildt sagt imponerande.

Anna sine nydelige, førstegangs-cupcakes. All kinds!

Mølja/kjøttpuddingen til Helena. Til tross for utseende så var den faktisk veldig god.

Diverse greier.

Mine(Gilde sine) karbonadeKAKER på ei seng av hurtigris. Hold kjeft mothafuckers.

I tillegg så hadde me kanskje nærmare 100 geléshots (no kidding). Dei var jækla gode, og forsvant rimelig fort.

Da var ein over gjennomsnittet kjekk kveld. Eg trur folk hadde da gøy, da hadde vertfall eg med øl og Minttuen min. NAM for faen!




Me tok buss til byn litt over tolv, og alle (utenom Vegar, som var "for full") gjekk på Scotsman. 

Plutselig, drittidlig, bestemte Vedøy at me skulle på nachspiel oppe med kirka. Da var heilt rævva, så eg stakk derfra etter ca. 2 minutt, med Marte hakk i hel. Da var bare masse rare halvnarkomaner der, med et par unntak. Dermed blei da nachspiel hos oss istedenfor. Når me kom heim var da allerede folk der, for huset var ulåst. Kjekt da. Da endte ca. sånn som detta:

Bare hyggelig.

Dagens sang:
The Strokes - Games

Fredag var dagen eg skulle på møte med BKK ang. min nye jobb. Eg møtte Alida i byen kl. 11.30, og me tok bussen sammen til Danmarksplass. For da førsta så varte møtet forever, og da var bare masse bla bla bla. Eg gjespa konstant. Når me endelig var ferdige der fekk me beskjed om å komma oss til Krokstad, der me skulle bli tatt bilde av, sånn at me skulle få ID-kort. Me hadde ingenting bedre å finna på, så da var jo greit nok.

Ingen av oss visste kor Krokstad var, men me ringte litt rundt og fant ut ka busser me skulle ta. Me tok bybanen fra Danmarksplass til Nesttun, eller rettare sagt, da var da som var planen. Eg tar ikkje bybanen til vanlig, så eg var overhode ikkje klar over at da var billettkontroller der heile tida, og i og med at eg ikkje har busskort så kom da som et sjokk når kontrollørane plutselig kom fra begge sider. Eg kjente panikken bre seg i kroppen, og eg klarte å kviskra til Alida at eg ikkje hadde billett. Ho bare såg på meg med et "er du heilt forbanna idiot"-blikk. Alt eg tenkte på var at eg er blakk, og kor jævlig flaut da kom til å vær bli tatt. Alida derimot, hadde andre planer. Me var på ein lang strekning uten holdeplasser, og eg såg overhode ingen mulighet til å komma meg av, men eg fekk beskjed av Alida om å bare følga etter ho. Plutselig reiste ho seg, og eg hadde ikkje nåke anna valg enn å følga etter. I samme sekund som bybanen stoppa og kontrollørane rakk bort til oss, hoppa me ut. Eg har aldri hatt så flaks - ever. Detta resulterte i at me måtte gå resten av veien til Nesttun, men da var HEILT GREIT. Adrenalinet strømma gjennom kroppen, og me var begge ganske shaky i fleire timer etterpå.
 

Når me endelig kom fram til Nesttun måtte me ta ein ny ringerunde for å finna ut kor me skulle vidare. Plutselig satt me på ein buss på vei langt til helvete ut i ødemarka. Da var ingen hus, og me kjørte på nåke som ligna ein traktorvei. Og neida, all of a sudden så skulle ikkje den bussen lenger. Så stod me der då, heilt til nåken faktisk fortalte oss ka buss me skulle setta oss på, og kati me skulle av. Endelig kom me fram til BKK-bygget på Krokstad, og me hadde ikkje brukt mindre enn to timer på å komma dit. Glade og fornøyde gjekk me inn og fortalte koffor me var komt, og kim som hadde sendt oss.

Dama som satt i skranken skjønte ingenting. Ho hadde ikkje hørt nåke om at me skulle komma, og da hadde heller ikkje dei ho ringte til. Til slutt dikta ho opp nåke om at dei hadde tekniske problem, og at da var heilt umulig å få tatt dei bildene. All lufta gikk ut av oss. Me hadde brukt ein heil dag på fuckings kollektivtransport, som er på mi topp3-lista over ting eg avskyr. Så der stod me då, midt i ødemarka. Me hadde ikkje nåke anna valg enn å ta den samme muppet kollektivveien tilbake. For å sei da sånn - eg kjøpte billett.

Dagens sang:
The Naked And Famous - Young Blood 

Me dro til byen utover kvelden, og etter mykje fram og tilbake, og diskutering av kor me skulle gå - endte flesteparten opp på Jacob Aalls. Der var da ekstremt mykje folk, og da tok ekstremt lang tid å kjøpa drikka. Men kjekt var da!









Me arrangerte nachspiel i Lille Damsgårdsvei. Johannes, Inghild og meg, og ein random fyr (Karl Petter) som me møtte i taxikøen. Definitivt da mest vellykka nachspielet ever for min del. Den fremmede diska opp med Baileys og kaffi, og når klokko nærma seg 07.30 stelte Inghild og eg i stand taco. Kaffien gjorde at eg og Johannes var ganske våkne, men dei to andre: not so much.



Klokko 09.30 gjekk Inghild på loppemarked, og klokko 10.00 gjekk Johannes og Karl Petter heim. Då var eg i koma, og eg bokstavelig talt stupte i seng. No er døgnet snudd på håve, men da går seg vel til.

I dag har me hatt nåken timer biologi, lunsj på Zupperia og så litt småshopping.

Maten på Zupperia var god, men me fekk tidenes mest forjævlig dårlige bestikk - den kniven hadde ikkje klart å skjæra gjennom varmt smør eingong! 

PS: Eg HATER paprika.

Dagens sang:
PJ Harvey - Let England Shake

Klokko to møtte eg André på Logehaven (les: Losjen). Da var faktisk så deilig vær at da var duka for årets første utepils. Hurra hurra hurra!

Etter ei stund kom Marte og bidrog til å heva stemningen ytterligare.


Standardbilde - må jo visa ølen

Eg veit ikkje heilt kva klokka var når me bevegde på oss. Først ein kjapp tur innom McDonald's, så gjekk turen vidare til Handelshøgskulen, der me møtte Torstein(formannen), Are, Simon F, Simon H, André, Martha, Therese og ein-to til som eg sikkert har glømt. Eg hadde aldri vært der før, men da var utrulig koselig. Da blei ein del biljardspeling og billig øl, da var heilt prima!


Når klokko blei 18 rulla supporterbussen inn på plassen, og dei største og mest ekta supporterane av dei alle (oss, visst da var nåken som ikkje forsto da), gjorde sin entré.

Da var god stemning i bussen ut til Fyllingsdalen. Da var ein god del Stordsupportera som hadde tatt turen til Bergen denna fantastiske dagen, og sjøl om Stord gjorde ein helvetes dårlig innsats på banen, så GRUSTE me Fyllingensupporterane på tribunen.


Eg husker ikkje heilt ka resultatet blei eg, men Stord gjekk på et skikkelig tap. Da var likavel veldig kjekt å møta mykje folk på Stordkamp, og vaktane hadde hendene fulle med å holda psykosupporterane (les: Raymond) under kontroll.

Etter at kampen var ferdig kjørte bussen oss tilbake til byen, og me gjekk tilbake på Høgskulen. Da var da øl og konjakk og god stemning.





Me gjekk aldri ut. Me bare blei der heile kvelden/natta. Hege skulle jo egentlig sova hos meg, men da hadde vært brann i bygningen til Mari, så dei måtte ta inn på hotell.

Dagen etterpå hadde eg et par tunge timer på skulen, før eg møtte Hege, Mari og Kristi på Zupperia. Mari hadde nok å dra på, for å sei da sånn.

Flyttelasset til den huslause

I dag har eg sett Torsdag Kveld Fra Nydalen og vært på Danielsen og spelt volleyball og fotball. Fysisk aktivitet, FML. Neida, da var gøy, sjøl om eg blei svett.

Dagens sang:
Beady Eye - The Roller

Eg møtte Alida i byen ca. 13.00, og me var på Dickens med nåken BKK-folk og åt ein bedre lunsj. Maten min inneholdt dessverre løk, men når du ete med folk du ikkje kjenner er da ikkje lov å ver kresen. Så då åt eg løken då, løk som eg har vært "allergisk" mot i alle desse åra. I dag er eg allergisk igjen, så det blir lenge til neste gang.

Etter lunsj var Alida i shoppehumør, som vanlig. Eg hadde bare ein ting å kjøpa, og da var et blikkskilt på Black Design. Dei har mange. Love it. Så fant me ein globus. Verdens kulaste. "Visst du har globus så blir du automatisk smart" er da et ordtak som hette. Ikkje? Neivel, men da burde da. Da er ingen inkjevetter som har globus. Så eg droppa da.


Alida var ikkje interessert i å kjøpa små ting. Ho ville ha stoler og bord og skrivepulter og hundesenger. Lykke til på bybanen sa eg, så ho droppa da, og kjøpte ei tvangstrøye istedenfor (les: trenchcoat).

Møbler. Drep meg.

Ein flott stol som ho bare MÅTTE ha. Neida. Joda.

I går var ein bra dag. I dag blir bedre. I dag er da Fyllingen-Stord i Framohallen, og eg skal ver hooligan. Seriøst. Ølet står allerede på bordet, eg er klar for å kasta diverse ting på Fältnäs. Han kan bare holda kjeft.

Og ja. Eg får besøk. Av Hege. Eller, ho skal på Pete-konsert då, men ho skal sova hos meg. Jippi!

Dagens sang:
The Vaccined - Post Break-Up Sex

Eg reiste heim på onsdag av den enkle grunnen at Stord hadde Elverum på heimabane. Eg trur hjernen min må ha vært syltetøy i gjerningsøyeblikket, for da finnes ingen god grunn til å sjå bunnlag mot topplag, vertfall ikkje når bunnlaget er laget i ditt hjerte. Så da var unødvendig.

Eg skulle uansett heim på torsdagen, for å jobba. Så no har eg jobba torsdag, fredag og lørdag = gangsperr. Når du er i såpass ubrukelig fysisk form som eg er akkurat no, så er da å stå/gå i 6-7 timer ein rimelig stor påkjenning. Og da var salg!





På torsdag var eg på #Kontorsdag med verdens kjekkaste Malin og verdens kjekkaste Ingunn. Dessverre hadde dei bestemt seg for å ver verdens tristaste akkurat denna kvelden, og dei gjekk faktisk heim før quizen var ferdig. TRIST. Heldigvis var da et par andre kjekkingar der, men da forandrer ikkje da faktumet at Malin og Ingunn forlot meg.






På fredag var da først ein lang jobbedag, før eg sank ned i ein god stol i Eldøyveien 14. Da er vel mildt sagt lenge siden eg har hatt ein rolig kveld med Stine, så da var deilig.

Lørdag.. Eg kom faktisk nesten tidsnok på jobb. Hurra! Da blei ein lang dag, med ein enda lengre lunsj.


På Arena/Blå Time var da 100dagar og full fest, så ut på livet blei da for min del óg. Men kjekt, da var da egentlig ikkje. Vorspiel for meg og Marte heima hos meg, med landskamp og Earth Hour - da var koselig.


Men på Frugård var da totalt barnehagenivå, og etter ei flaske Baileys og et par øl hadde eg fått mer enn nok. Den einaste som var mulig å kommunisera med var June.


Som takk for ein "edru" lørdag, var formen på søndag relativt ok. Mormor fiksa middag, mamma diska opp med sjokoladefondant til dessert, og livet var fint.



På onsdag skal eg/me på Fyllingen - Stord i Framohallen. Da blir storslått. Mest sannsynlig blir da tap, så då er da greit å ta et par øl i godt lag før kampen! Joy!

EG SAVNER IDA OG MAREN! 

Dagens sang:
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros - Home

Number one:


Number two:


Number three:


Number four:

Number five:

Hot. Hot hot. Eller hot hot hot. Alle.

Dagens sang:
Gypsy And The Cat - Sight Of A Tear

Detta kunne fort blitt et sinnsvakt langt innlegg, men da trenger ikkje å bli da. Eg er nemlig smart, og tolking er subjektivt.

Her har du meg for to år siden. Veldig fin og flott, absolutt kjæreste-emne. Eg trenger vel ikkje å minna deg på å legga merke til at eg ikkje har øyenbryn. Eg er født sånn, født som ein kreftpasient. Ikkje at da er da størsta problemet..

..og her er meg i dag. På da øversta eter eg min daglige porsjon med havregryn. Bortsett fra at eg har pittelitt øyenbryn så er vel alt som før. På da nedersta er me liksom tilbake til my glory days. Sånn ser da vertfall ut, i og med at eg holder ein ball. Men da er bare for å visa at eg har lite å gjer på. Så eg sitter og ser på Hotel Cæsar samtidig som eg kaster ein ball i veggen. Kvar dag. Resten av livet. 


PS: Klokka er 04.19, så ikkje døm/mobb/le av utsjånaden min.

Ut i fra detta så er vel saken klar. Eg har overhode ikkje forandra meg dei siste to åra, bortsett fra at eg nekter å gå ut uten øyenbryn. Ja, eg er svært forfengelig.

Neida, eg har forandra meg masse dei siste to åra. Eg veit ikkje heilt i ka retning, men eg vil tippa typ nordøst.. Da er litt positivt.

Dagens sang:
Paper Route - You Kill Me

Eg kan ikkje skriva om ein av favorittseriene mine, for eg har så uendelig mange. Eg er seriefreak, her går da i absolutt alt. Så da eg kan gjer er å ramsa opp seriene eg ser/har sett/liker, med forbehold om at eg garantert kommer til å glømma et par. Detta er ingen form for kronologisk rekkefølge.

• Grey's Anatomy
• Friends
• One Tree Hill
• Gossip Girl
• 90210
• Private Practice
  
• Desperate Housewives
• Hotel Cæsar
• Criminal Minds
• How I Met Your Mother
• Entourage
• Ugly Betty
• Big Bang Theory
• Two And A Half Men (Charlie Sheen<3)
  
• Californication
• Melrose Place
• Sex And The City
• Vampire Diaries
• Black Books
• The West Wing
• The O.C
• Weeds
• Gilmore Girls
• Veronica Mars
  
• Heroes
• The Wire
• Lipstick Jungle
• Numbers
• Prison Break
• Friday Night Lights
• My Name Is Earl
• Cougar Town
• Skins
• Scrubs
• Pretty Little Liars
• Smallville
• Supernatural

Eg veit ikkje om desse to gjelder

• Farmen
• Paradise Hotel
  
  
  Som du sikkert skjønner har eg nok å ta meg til.

Dagens sang:
Oscar Danielson - Besvärjelse

Standardmaten på ferja er chips(skruer) og sjokomelk, men i dag blei da ein oppgradering. Komla. NAM! FETT!

Pappa henta meg på Sandvikvåg. Mission acomplished: Bergen - Stord - 0 kr. Minus komla, då.

Så var da rett på herrekamp. Stord - Elvereum; sjølve grunnen til den spontane heimreisa. Da var ikkje akkurat verdt da, banens beste var Vidar, og han var på banen i tre minutt og tolv sekund. Da seier litt. Stortap. Hello førstedivisjon.

No blir eg på Stord til søndag. Eg skal jobba torsdag, fredag og lørdag, men jaggu skal eg kosa meg óg. Imåro skal eg på Kontorsdag å jukse meg til seier med mykje godtfolk, og på fredag og lørdag er det vel 100 dagar-arangement på Arena/Blå Time. Blir ei finfin langhelg!

Dagens sang:
Lykke Li - I Know Places

Stort spørsmål. Og som store spørsmål flest: kjedelig.

Utdanning er sikkert veldig vikig. Vertfall visst du bur i et u-land. Her i Norge opplever du jo støtt og stadig at inkompetente folk er i jobb, så nei, eg vil ikkje påstå at da er veldig viktig. Faktisk. Utdanning er ein klar fordel, uten tvil, men ikkje livsviktig.


Du får deg alltids ein jobb. Du trenger ikkje ein bachelorgrad i nåke som helst for å klara og sitta i kassen på Rema eller servera pizza på Peppes. Kim som helst kan gjer da, men for all del, da trengs jo folk til da og. Kjedelig as fuck though, men da kommer jo ann på arbeidstakeren da.

For meg er jobb jobb. Jobb er forjævlig kjedelig uansett, men uten jobb har du ingen penger, og uten penger ingen mat og uten mat så dør du. You see? Men eg skal ha meg ein utdanning. Nåke som interesserer meg. Mest fordi eg er 21 år og overhode ikkje klar for nåke arbeidsliv.


Folk pleier alltid å sei til meg at eg kan bli ka eg vil. Bare sånn at da er sagt så er eg fullstendig klar over da, eg lever tross alt i et fritt land. MEN....! Ja, da er et stort men her. Ikkje alle har lyst til å bli lege og gå seks-sju år på skule. Klart, da er ikkje nåke problem å utdanna seg til lege visst da er du vil, da er bare til å ta opp fag hundre ganger å flytta til Polen da, så skal da alltids bli lege av deg. Men er da verdt da? Ikkje for kim som helst, da nekter eg å tru.

Og ja, bare ein siste ting. NEI, eg vil ikkje bli journalist bare fordi eg liker å skriva. Eg liker å skriva på ein betingelse, og da er da at eg får skriva om akkurat da eg vil, når eg vil. Deadlines o.l. har aldri vært mi greia.

Dagens sang:
The Rumour Said Fire - Comfort To The Dalai Lama

Naboane har irritert seg over den høge musikken eg har spelt, og eg har elska da. Ein heilt vanlig dag i Lille Damsgårdsvei 29 - leiligheten uten postkasse, men med 14 forskjellige søppeldunker med likt innhold.

Eg skal ærlig innrømma at detta har vært ein lite stressande dag. Som resten av livet mitt. Da mest stressande eg gjer er vel å drikka alkohol. Sjøl om vasking kan ta på, så er da vel å overdriva og sei at å putta et par laken, dynetrekk og putetrekk i vaskemaskinen er hardt arbeid. Ikkje særlig gjennomtenkt though, i og med at da ikkje finnes funksjonelle tørkestativ her i huset.


Med tanke på temperaturen i leiligheten er dei vel frosset by tomorrow, og tørre og fine innen mai-juni. Passer fint, siden da er då eg har tenkt å skifta sengetøy neste gang.

I går såg eg forresten nåke forundelig. Og litt komisk. Ein aldri så liten trafikk-kork på grunn av denne lysgreia som har falt ned. Eg måtte bare le, i og med at den grønne pila viser feil retning. Sjøl om eg håpte på ein monsterkrasj, så måtte eg klara meg med et par nestenkrasj.


Dagens sang:
Karpe Diem - Tusen Tegninger

Uansett! Fredag var Arnfinn, Simon, Kim og eg ute og feira Arnfinn sin 22. bursdag. Me var først på Piren, ein hestepub eg aldri har vore på før, men ølen kosta typ 26 kr, så who cares. Ikkje eg. Da var veldig koselig der. Serr.






Etter at me hadde vært på Piren og drukket "gratis" øl i ein del timer, gjekk turen vidare til Wahiki. Da var rett over gata, og der var vertfall alt gratis! Vertfall for meg, for Arnfinn hadde bursdag! Forstå da den som kan.


Så møtte me Ørjan. Han er bar-manager elns på Wahiki, og då blei vertfall alt gratis. Flott!

Plutselig gjekk me fra Wahiki til Contra for å møta Latter On Tour-gjengen, som hadde hatt ny forestilling på Ricks denna kvelden. Der var da så mykje folk at me orka ikkje å ver der så lenge, så me bestemte oss for å gå på Luux istedenfor. Ja, ME bestemte oss for å gå på Luux, men når "me" sto utenfor inngangen oppdaga eg at da var bare MEG der. Alle dei andre var vekk. Så eg bestemte meg (apperantly) for å ta bilder istedenfor å gå inn aleine.




Eg husker at da såg ut som folk stod i kø på vei inn i ein konsentrasjonsleir på detta bildet, da syns eg vertfall på fredag, så der skulle eg vertfall IKKJE inn! Så då gjekk eg ikkje inn der.

Så møtte eg Fredrik (som hater McDonalds) og OJ (min gamle nabo). Me dansa! Da var gøy! Og litt ekkelt, i og med at eg ser ut som nåke som absolutt ikkje hørre heima på et dansegulv. Jaja, who gives a fuck med 14 i promille!

Dagens sang:
Lykke Li - I Follow Rivers

Jaja.. Forrige veka var ei fin veka! På onsdag var Arnfinn og eg på Ricks og såg på Sigrid Bonde Tusvik og co, for dei var der med Latter On Tour. Planen var egentlig å ta et par øl, men som eg har sagt tidligare: da skjer aldri her i Bergen. Og onsdag var ikkje nåke unntak. Etter showet blei me sittande på Ricks ei stund, før turen gjekk vidare til et lugubert sted kalla Biskopen. Martha Pedersen varta, ikkje uventa, opp med stort gitarspel og sang.

Eg veit egentlig ikkje kor Martha blei av, men har i ettertid fått veta at ho blei grøftefull, og at Annie tok ho med seg heim.

Nede i kjellaren på Biskopen var koselig nok. Vertfall ei stund.



Når me gjekk fra Biskopen stakk Martha, Anny, Sigrid og Lege-Jonas. André og Jonna var fast bestemt på dans og fest, så då blei da Metro. Og champagne. Eg hater champagne. Hadde lyst til å spy, men gjorde ikkje da.


Plutselig - som vanlig - gjekk eg heim. Eller, heim til Helena er vel mer rett. Stakkars Helena. Stakkars meg som blei vekka 08.00 dagen etterpå. Anyways, a great night!

Dagens sang:
Chris Medina - What Are Words