Synne Marie

Reiseblogg

Mon, 28 Jun 2010 16:50:43 GMT

Jeg har bestemt meg for å opprette egen reiseblogg/folkehøgskoleblogg for året 2010/2011. På den måten slipper jeg å oppdatere alle og enhver, og venner og familie som er interesserte i å følge med på hva jeg gjør, kan bare stikke innom der til tider. Bloggen blir å finne her.

Useriøst selvportrettsøyeblikk fra en oppgave i vår.
Tjohei!

Global oppvarming, kom til meg

Sun, 27 Jun 2010 19:41:36 GMT

Jeg trenger seriøst et kurs i hvordan en bretter sammen et tørkestativ:

...for jeg får det ikke til. Nei, det skjer ikke særlig mye i dag. "Alle" er i syden og slikker sol, mens regnet gjør sitt beste for å vaske Bodø av kartet. Global oppvarming med 5 grader som sommertemperatur er kraftig oppskrytt. Bit fra deg litt'a!

Jeg er ikke dum, bare naiv

Sat, 26 Jun 2010 14:24:22 GMT

Hvis noen fortalte meg at jorda var firkantet på en overbevisende nok måte, hadde jeg begynt å lete etter hjørnene på globusen. Jeg kan gjerne le av amerikanske turister som saksøkte Hurtigruten fordi de ble skuffet over at midnattsola ikke var en annen sol, men hadde jeg vært amerikaner hadde jeg garantert trodd det selv. Som jeg så mange ganger har sagt når jeg har blitt konfrontert med denne... Eh, mangelen på basiskunnskap; man kan jo ikke vite det når man ikke har hørt det før?

Men dette, dette her... Det blir bare for dumt;

Høhøhø... Trykk på bildet for å komme til saken.

Stupid stupid stupid stupid STUPID

Thu, 24 Jun 2010 12:22:36 GMT

Litt sånn føles livet akkurat nå:

(Bildet er, ironisk nok, fra superheltdagen i ståkuka)
Litt blått, litt grått, litt emo og litt svart og hvitt. Jeg liker ikke eksamensresultater, og er ikke særlig fan av avskjeder heller. Det er så mye som skjer for tida, alle skal hvert til sitt... Selv om jeg er en av dem som drar, føles det veldig vemodig å bare forlate de jeg er glad i. Samtidig føler jeg meg kraftig bortskjemt som sitter og henger med hodet over en sånn "filleting" som at livet går videre. Man må jo vokse opp på etellerannet tidspunkt, men jeg synes ikke det beste tidspunktet er nå. Ahrg, cry me a river.

JEG ER FERDIG!!!

Thu, 24 Jun 2010 00:35:39 GMT

Med videregående! For evig og alltid! Aldri mer tidlige, mørke novembermåneder med tunge mattetimer, novelletolkninger eller analyser. Ferdig, finito, done, the end!

På en annen side er det en gjeng jeg kommer til å savne noe helt grusomt mye. Det slo meg plutselig i dag, da noen minnet meg på hvilket freakshow vi egentlig er. Det har foregått så mye latter, show, sang, dans og andre sprell i det klasserommet i hele år. Jeg har blitt så vant til det at jeg ikke tenker over det to ganger når jeg entrer døra, og det står to stykker og danser i det ene hjørnet, og ei som turner i det andre. Noen springer rundt i gangsterklær eller med bananer de har tegnet på, mens andre leter opp lyrics og melodi til glemte sanger fra 90-tallet, og synger på den eller leter den opp på youtube. Jeg vil ikke betegne det som bråk eller manglende arbeidsro, for vi er back on track på det faglige på null komma niks (eller fem minutter fra eller til, details, details). Jeg vil heller betegne det som liv og engasjement. Miljøet er rett og slett livlig. Har aldri følt meg så hjemme i en klasse som de tre siste årene, takk skal dere ha for det, fantastiske folk.

Wake up-call

Mon, 21 Jun 2010 12:35:16 GMT

Jeg var nettopp innom min gamle blogg (her), for første gang på evigheter. Nå må jeg bare spørre meg selv hva som har skjedd med skrivinga mi siden den gang?! Nå er den alt for akademisk. Og upersonlig. Og jeg blir så opptatt av å bruke korrekte formuleringer, at det jeg egentlig vil si gjemmes bort. Sånn skal det sikkert være i formelle brev og offentlige dokumenter, men her inne? Nei.

Kanskje det startet med fordypningsemnet mitt? Jeg hadde om blogging, og ble så opptatt av å ikke bli som disse typiske rosabloggerne. De som blogger om hvilken neglelakk de bruker og hva de spiser til frokost, og hvorfor det er teit med 18-årsgrense på solarium. Jeg kunne jo for all del ikke bli som dem, herregud. Problemet er jo bare at dersom man skal ha en blogg, må man også kunne ha noe å skrive. Det man skal skrive bør ha en viss underholdningsverdi, og hvis det ikke har det verken for den som leser eller den som skriver, har man muligens et ørlite problem. Nøyaktig hvem det er et problem for vet jeg ikke helt. Likevel skjønner tilogmed jeg at det er lite vits i å skrive noe ingen kommer til å lese, eller lese noe ingen egentlig burde ha skrevet.

Jeg liker absolutt å skrive; det har vært en del av meg så lenge jeg kan huske. Det startet med en historie (som jeg skrev da jeg var fire år) om en bjørn som spiste kveldsmat, og som holdt på å bli spist av en krokodille da han skulle følge vennen sin hjem. Jeg tror intelligensnivået har steget et par hakk siden da, men på en annen side var bjørnehistorien garantert mer fengende og mer interessant enn mange av disse innleggene. Samtidig har jeg rett og slett ikke hatt så mye interessant å fortelle det siste året, da det stort sett bare har dreid seg om skole. Jeg har satt av så mye tid og krefter på å få gode karakterer, og å henge med på den sinnssyke arbeidsmengden, at alt annet har kommet i andre rekke. Det ga resultater, da; 5,0 i snitt for denne vårterminen. Happyface!

Men NÅ er jeg ferdig med å være akademisk for en stund. Til høsten skal livet bare handle om Folkehøgskole og reising, og etter hvordan jeg har forstått det, handler Folkehøgskole om livet. Ikke forvirrende noen plass, det der altså. Jeg skal prøve å bli litt flinkere til å skrive det jeg selv vil få fram, og ikke det jeg tror folk vil høre... I fordypningsemnejobbingen min fant jeg nemlig også ut at blogg ikke hadde noen målgruppe, så jeg kan jo ikke feile på den...

Fra gammelbloggen;

Slående bytting mellom 1. og 3. person, og fortid og nåtid...

Random, tilfeldig, whatever

Sat, 29 May 2010 22:53:04 GMT

Da er jeg back on track og ferdig med alle skriftlige eksamener. Nesten. Jeg har én 17. juni, men den er praktisk-muntlig og får i mitt hode ikke nevnes før om to uker. NÅ er jeg på Halsa og nyter et fantastisk sommervær. Gresset er grønt, trærne risler med bladene sine i vinden og nabobonden smiler og ler mens han sprer møkka utover store deler av jordene. Her snakker vi hardcore, lagra kumøkk som han har spart på i hele vinter. Dette fører til at det lukter supergodt overalt og jeg kan ikke sove med vinduet åpent i natt.

Bilturen hit gikk for det meste ut på å erte lillebror for å ha sagt "toende juni" da han ringte en kamerat for å fortelle at det ble streik på onsdag. Han vekslet deretter mellom å geipe og se stygt på meg, før han bestemte seg for å bruke meg som armlene. Da jeg protesterte begynte han å trøstespise pizza. Selvfølgelig måtte han plukke av all pepperonien, og la den på skinnveska til mamma. Jeg himlet med øynene og forsøkte å hinte forsiktig til mamma om at en av oss måtte være adoptert, men hun blånektet. Familie...

Jeg skulle forresten lære ham å klippe gresset da vi kom fram, men han skulle være macho og gjøre det selv:

Intelligensnivået er til å ta og føle på...

Anywho, siden det nå er sommer betyr det også at de koselige, kravlende insektene er tilbake. Nå nettopp kom jeg lykkelig uvitende hoppende opp trappa og skulle inn ytterdøra. Jeg rakk akkurat å trykke ned håndtaket, før jeg oppdaget en stor, stygg edderkopp 30 centimeter unna handa mi. Reaksjonen kom selvfølgelig umiddelbart, og jeg rev opp døra samtidig som jeg foretok et slags dårlig forsøk på baklengs salto nedover trappa. Siden jeg hadde kameraet i hendene turte jeg etterhvert å nærme meg for å ta noen bilder da jeg var ferdig med å ha hjerteattakk:

Den var DIGER!

Sånn så den ut når den rørte på et bein og jeg skvatt...

Sånn ellers har jeg vært på en kul revy der publikum måtte hysjes på og programheftet inneholdt smileys og var skrevet på dialekt. Folk møtte opp i støvletter og sandaler. Lenge leve bygdelivet?

Silcar

Thu, 27 May 2010 14:48:35 GMT

Gikk over noen bilder på gamlemaskinen, og fant noen fra den tiden jeg var hestepasser på Silcar. Søting!

Forever and ever and ever and ever until "ever" totally becomes a strange word

Sun, 23 May 2010 10:51:09 GMT

Jeg fikk en kommentar der noen ba meg skrive et innlegg om vennene mine. Jeg følger ikke nøyaktig ordre, men henter litt inspirasjon derfra. Allright?

Jeg skal begynne med å være så tørr og akademisk at jeg henter inn beskrivelsen jeg fikk opp da jeg søkte på "venn" på Wikipedia:

"Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et flokkdyr er viktig å ha noen ved selskap. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer."

Jeg var i gang med en lang forklaring på hvorfor jeg var glad i vennene mine og på hvilket grunnlag, men fjernet det. Jeg innså at de ikke trenger å lese gjennom en haug med klissete tekst for å forstå hva jeg vil fram til.
Når det gjelder mine venner:

Dere er fantastiske på hver deres måte og dere får meg til å smile på ekte hver eneste dag. Hjerte.

Eksamensnerver?

Thu, 20 May 2010 15:32:24 GMT

Jeg hadde forventet at jeg skulle være et hyperstressa nervevrak i påvente av den store norsk-eksamenen. Den går av stabelen i morgen, fredag 21. mai, og vår kjære lærer har mast ørene våre såre om eksamen siden dag én i høst. Kanskje det er derfor jeg er så forberedt, istedet for å kjenne at magen knyter seg av redsel for å ikke prestere godt nok... Det er tross alt bare fem timer av livet mitt som skal brukes til å jatte ned noe smart i et dokument (la meg beholde den visjonen inntil videre, takk).

Ja, også har jeg fått meg nytt skjerf, fin ettervekst og et nytt, superintelligent uttrykk jeg kan bruke på bilder. It's totally a winner, right?

Der ser dere hva som skjer når dere absolutt skal ha jevnlige updates, og jeg egentlig ikke har noe interessant å fortelle...

Riste på hodet over norske flyselskaper

Tue, 18 May 2010 18:17:43 GMT

Long story short; jeg har kommet inn på Borgund Folkehøgskole i Ålesund, og skal reise til Island og Sør-Amerika til neste år. Samtidig har jeg blitt invitert på besøk til Spania i høstferien av en venninne som skal studere der, og etter litt trøbling har jeg da endelig funnet ut når høstferien er. Har regnet med å betale ca. 3-4000,- for flybilletter, og går lykkelig uvitende inn på SAS sine sider. Der får jeg sjokk. 6514,- for t/r Ålesund - Malaga! Om jeg vil reise i september blir det 2300,- t/r.

HERREJESUSKRISTUSOGSÅVIDERE så dårlig gjort det er av SAS å utnytte at folk har ferie! 6514,- minus 2300,- er lik... Veldig, veldig mye penger i forskjell. Jeg hadde skjønt det dersom prisen hadde steget med noen hundre kroner, eller kanskje en tusenlapp, men FIRE TUSEN kroner? Norwegian er ikke bedre, der koster det over 3000 per vei og inkluderer noen hundre stopp før man omsider havner dit man skal. Widerøe skal ha 4500 for å bruke 25 timer på å fly meg fra Ålesund til Malaga.

Jeg skal skaffe meg vinger og fly selv, det er sikkert både billigere og raskere.

Russetull

Tue, 18 May 2010 16:03:03 GMT

Forsida på Avisa Nordland så slik ut i dag;

Vi, som i RUSS 2010, bestemte oss for å gjøre et stunt i årets borgertog. I stedet for å gå bakerst og ta den vanlige ruta, startet vi der toget skulle ende, og gikk mot det. Planen var å møte toget på halvveien, ta helomvending og gå foran hele veien. Det gikk ikke helt som planlagt...

Nå kommer det til å strømme på med en serie mer eller mindre seriøse argumenter for hvorfor saken på forsida på AN var en fullstendig latterlig oppblåsning:

1. I Mosjøen skjedde det i helga en tragisk ulykke. Fire turgåere omkom i et ras, tre av dem var søstre. Hele lokalsamfunnet er sterkt preget av det som har skjedd. Så vidt jeg kan se har AN tildelt denne saken en liten plass nederst til høyre, mens de blåser opp det sårede egoet til de som følte seg støtt av russesprellet i Borgertoget over hele forsida. Slående prioritering... Kondolerer til pårørende.

2. For å komme til selve saken; Borgertoget er i mine øyne en hundre tusen år gammel tradisjon som skriker etter mer liv og røre. Det er de samme gamle folkene, de samme foreningene, de samme stuntene hvert bidige år. Danseklubben danser, turneklubben turner og Flaggborgen bærer den samme gamle fana og de samme flaggene. Russen har fått kritikk for å ikke gjøre noe annet enn å hoppe rundt hverandre bakerst i toget og fløyte. I år gjorde vi derfor noe nytt, noe vi aldri har gjort før. Hva skjer da? Det blir ramaskrik! Dramalamamama! ÆÆÆ, DET ER NOEN SOM GJØR NOE NYTT! Hvordan takler vi det, da?

3. ...vi takler det ikke særlig bra. Politiet reagerte med å holde igjen Borgertoget helt til russen hadde nådd fram til det egentlige utgangspunktet. Der ble vi kommandert inn i toget, men før vi hadde kommet oss på plass bestemte de seg for å la hele toget begynne å gå likevel. Dette midt i en mengde med russ, som nettopp hadde fått beskjed av politiet om å gå inn i toget. Kaos? Jepp. Kommunikasjonssvikt? Jepp. Gøy? Jepp. Får russen all skylda?

Wait for it...

Jepp.

3. Vær forsiktig med hva du ønsker deg. Som jeg allerede har nevnt, har russen fått kritikk for å være kjedelige og tamme i Borgertoget de siste årene. Vi er ikke samfunnsengasjerte nok, kreative nok, morsomme nok. Hvorfor ikke? Fordi vi ikke får ha annet enn sparkesykler og trillebårer med oss i toget (superoriginalt, forresten). Vi får uttrykke oss gjennom kostymer, plakater og slagord, men alt dette har vi sett før. I år ville vi bryte med tradisjonen. Vi uttrykte da sannelig vår mening tydelig nok, da vi gikk mot hele borgertoget?

Kanskje det ikke bare handlet om å lage kvalme og bråk, men å vise at vi ville bryte med en tradisjon som har blitt så inngrodd at jeg får grå hår bare av å tenke på det. Hvis ikke dét er samfunnsengasjement med bred betydning, så vet ikke jeg.

been there, done that, messed around!

Sun, 02 May 2010 21:49:19 GMT

RUSS 2010 er nå offisielt i gang og det startet med heidundrende russedåp på parkeringsplassen utenfor Bodø vgs. Der strødde Røde Kors utover en haug med kondomer og glidemiddel og forventet på et eller annet magisk grunnlag at russen skulle rydde opp. Ikke det at jeg var der, for jeg var på jobb. Men jeg angrer ikke, FY så gøy det var! Artikkel fra jobb på lørdag; HER.
Jeg befinner meg bak kameraet helt til venstre i bildet, og foran kameraet på scenen befant det seg en hel del herlige (og noen kjente) mennesker. Jeg elsker den jobben!

Uansett, nå starter russetida mi også for fullt, og de to neste ukene blir forhåpentligvis fylt med knuter, krav og russesprell sammen med enda flere herlige folk. Dette forutsetter selvfølgelig at jeg får gjort unna skolearbeidet først, så jeg bør vel teknisk sett gjøre det i stedet for å sitte her og glede meg over russetida. Men jeg er rastløøøs!

This time baby, I'll be bulletproof!

I'm not brave

Sun, 25 Apr 2010 21:56:09 GMT

Du vet når du finner en sang du bare vet er din? Når teksten bare graver seg langt inn i sjelen og gjør at du skjønner hva hver eneste setning handler om, og hva som ligger bak hvert ord? Jeg fant min, jeg. "Brave" av Leona Lewis, som egentlig handler om å være det motsatte. Beklager klisjeen, nå kan jeg gå tilbake til å være kjedelig igjen og fortelle dere hva som skjer for tida. Meget spennende... ~~Spesielt siden jeg kan meddele at jeg kommer til å bli tidenes dårligste russ.~~

Russetida nærmer seg som sagt med stormskritt, noe som vil si at vi nettopp har fullført ståkuka. Eller, noen har det. Jeg forsov meg to dager på rad og hoppet derfor elegant over hore/hallik-dagen og styggdag. What a shame! Grilldagen ble også en tanke slapp, da jeg tok "the easy way out" og møtte opp i OnePiece som alternativ grilldress. Skal sies at jeg kom tidsnok på skola ~~sånn ca.~~ begge dagene, og at jeg i prinsippet valgte skole foran russetradisjoner. ~~Når jeg leser over dette, ser jeg hvor lame jeg egentlig er.~~

Da jeg var på jobb på friluftsmessa i helga fikk jeg forresten øye på to fjortenåringer som vandret rundt i OnePiece. ~~Jeg vurderte umiddelbart å brenne min egen etterpå, men tanken på hvor herlig den er på late søndager fikk meg fra det.~~ Den skal i alle fall aldri brukes utenfor husets fire vegger igjen - med mindre man vil assosieres med en stor, rosa teletubby. Det ser helt idiotisk ut.

Beklager digresjonen. Torsdag jobbet vi med street photography, og jeg elsker det! Fange øyeblikk av tilfeldige mennesker og situasjoner på gata, helst uten at de vet at de blir fotografert.

Kan dessverre bare poste et der de hadde ryggen til, fordi jeg ikke er sikker på hva loven sier om offentlig publisering av objekter som ikke vet at de blir tatt bilde av. For øvrig hadde de en litt morsom formasjon på beina sine, og selv om ansiktene ikke vises er det mange detaljer som forteller. Jeg syntes i alle fall det var litt interessant!

Marri knipsa et av meg også, på biblioteket på Høgskola:

Jeg velger å kalle det dobbel snikfotografering, da hun egentlig skulle fotografere de bak meg, mens de bak meg uvitende trodde hun skulle fotografere meg. Ikke forvirrende noen plass.

Hva kaller jeg dette, da? Trippel snikfotografering?

Og til slutt løp vi rundt som James Bond langs veggene med kameraet trykket til brystet og skjøt på intetanende sivile samfunnsborgere. Jeg tuller bare nesten. Ha en fin dag.

Ståkuka

Tue, 20 Apr 2010 17:19:55 GMT

Jess, dobbeltbetydningen er et faktum og vi starter våre første "sprell" som russ denne uka. Moro, men uka kom totalt i bakholdsangrep for meg som ikke begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre ut av temaene før... alt for sent. Mandag var jeg emo. En ganske dårlig en, i grunnen. Dro den ikke særlig langt, tok ingen bilder; men jeg deltok da i alle fall! I dag var det superhelt/kjendis-dag, og den var virkelig en nøtt. Jeg har ingen superhelt. Etter en lang diskusjon og rådføring gjennom facebook (faktisk!) landet de fleste forslagene på Kylie Minogue, da det ryktes at jeg er en av hennes lookalikes. Greit det, men hun er på ingen måte mitt forbilde eller yndlingskjendis. Valget falt på henne likevel, med det grunnlag at hun er aktiv i kampen mot kreft og blir på den måten en slags superhelt for mange. Mitt lille egenlagde tema ble da Kylie Minogue - kick cancer.

Jeg gadd ikke legge en masse arbeid i å ta på kjole og høye hæler, så jeg lette rundt på nettet og fant forskjellige stiluttrykk fra henne opp gjennom tidene, og samlet dem i ett. Resultatet ble egentlig en ganske dårlig imitasjon, da alle trodde jeg var Ke$ha. Fail. Bilder ble etterlyst, så lillebror knipsa:

Her ser jeg egentlig mer wannabe emo ut enn superhelt, da...

Let's kick cancer! (Jeg glemte prikken over i'en. Det ødela på en måte litt av stemninga.)

Seriøsitet som ikke varer så alt for lenge, kronologisk rekkefølgeee.

Toothless

Sat, 10 Apr 2010 23:13:19 GMT

Jeg skulle eeegentlig sette av nok en lørdagskveld til skolearbeid (trøster meg med at de to forrige lørdagene ble brukt til fullstendig fritid, en i nydelige Paris og en i amatørstudio) men endte opp med å tegne noe helt usaklig da jeg først var i gang. Dragen Toothless fra How To Train Your Dragon ble målet, og jeg merker at jeg ikke har tegnet for hand på evigheter...

Grovskisse med litt skyggelegging med gråblyant:

Ser egentlig ut som om det er en unge som har tegnet det, men jeg er litt ute av trening.
Ooog, hva kan jeg ha i bakgrunnen?

(Forresten, en liten rettelse dedikert til Marte og eventuelt Torgeir; jeg har jobbet med skissene også, kjære dere! :-* )

High school years

Sat, 03 Apr 2010 21:59:49 GMT

Jeg var som vanlig inne og leste på Heather B. Armstrongs blogg, og et av de nyeste innleggene fanget spesielt min oppmerksomhet. Der tok hun for seg hvordan det at hun mottok en invitasjon til et arrangement i Det Hvite Hus hadde ført til drittslenging på diverse nettforum (blant annet Twitter), og kom med en kraftig "skjennepreken" til dem som ikke kunne unne andre suksess. All ære til Mrs. Armstrong for solid, kraftig "burn" på sine hatere og sjalu tilhengere, men det som fikk meg til å stoppe opp, var følgende kommentar:

For å være ærlig; I don't think we do. Nå vil jeg bare informere om at når jeg tenker på den beryktede, typisk amerikanske "high school", tenker jeg ungdomsskole. Dette av den simple grunn at videregående har vært en blomstringstid for min del, og seriøs mobbing er noe jeg ser svært sjeldent rundt meg i hverdagen der. Misforstå meg rett; jeg var aldri mobbeoffer på u.skolen, men fenomenet var vel hverdagskost for alle? Alle visste jo om noen som visste om noen som... Dere skjønner tegninga.

I slutten av tiende klasse kunne man lettet legge bak seg disse ungdomsskoleårene som hadde vært fylt med mer drama, sjalusi, bitching, baksnakking og drittslenging enn man hadde lyst til å takle (jeg VET at du som leser har vært der en gang i tida), og de verste tenårene var over. Vi har alle vært på fjortis-stadiet i en eller annen grad, men jeg er litt glad for å kunne si at jeg ikke stakk meg noe særlig ut i mengden. Kjedelig å være verken populær eller upopulær, kanskje, men jeg angrer ikke et gram på at jeg ikke løp rundt med et tonn brunkrem i ansiktet og lekte dramaqueen med stringtrusa oppe ved skuldrene.

Da jeg startet på videregående gikk det helt smertefritt og bedre enn forventet. Bedre på den måten at min klasse ble behandlet som ansvarsfulle, voksne mennesker (i forhold til det jeg var vant med fra u.skolen, i alle fall), og det ble forventet at vi skulle oppføre oss deretter. Resultatet ble en fantastisk snill og grei klasse som ikke kunne hatt et bedre miljø. Den behagelige tanken om at "ah, dette er videregående. Folk har vokst fra fjortis-stadiet og kan oppføre seg siviliserte mot hverandre, uansett underliggende meninger" dukket opp i hodet mitt og ble værende der. Det vil si, helt til vi traff på en allmenn-klasse i gymgarderoben nå i tredjeklassen.

Jeg kødder ikke når jeg sier at det å være der inne var som å ha ramlet ned i et hull i gulvet som brakte deg fire år tilbake i tid. Detaljer trenger jeg ikke gå inn på, og det var egentlig ikke noe som skjedde i den forstand, men herrefredogfaderogjeminiogsåvidere at det er mulig å være atten år gammel, og fortsatt henge igjen på stier jeg trodde var gjengrodde for lengst.

Min reaksjon er selvfølgelig å himle med øynene og tenke i baner som "VOKS OPP!" eller "GET OVER YOURSELF!", noe som i bunn og grunn ikke gjør meg så mye bedre. Forskjellen på kloke mennesker og disse som gravde hullet ned til niende klasse, er derimot at kloke mennesker ikke sier det høyt, og graverne får mindre å gå etter. Problemet er bare at det likevel fører til en ond sirkel av unødvendig drama.

Så, nei. Jeg tror ikke vi kommer til å forlate "high school" med det første. Ikke før vi blir kvitt denne oppmerksomhetssyke trangen til å uttrykke vår mening om alt og alle. Og ikke før vi kan unne andre suksess og lykke uten å gå på veggen av sjalusi.

Anne Jorid 19 år!

Sat, 03 Apr 2010 21:28:27 GMT

I dag fyller min gode venninne Anne Jorid 19 år!
Hipp hurra!

Jeg er glad i deg <3

Jeg er i live

Tue, 23 Mar 2010 21:56:23 GMT

Bare sånn i tilfelle mine få faste lesere skulle begynne å lure på hvorfor jeg har forsvunnet herfra en periode, kan jeg jo meddele at det er fordi jeg har hatt fantastisk mye skolearbeid å gjøre. Skolearbeidsklagingen min kan bli litt for mye i lengden, så tanken var vel egentlig å spare dere for den. Værsågod.

I helga har jeg "utfordret livet" (i kraftige anførselsestegn) ved å stå på slalom i Sverige. Jeg er omtrent like snartenkt i slalombakken som jeg er ellers, noe som tilsier at jeg kan være en liten fare for meg selv i enkelte situasjoner. Jeg fant det nemlig underholdende å yppe meg på en snøskavl (er det sånn det skrives?) som tydeligvis mente jeg var litt for tøff i trynet. Den sendte meg videre med hodet først, og herligheten fortsatte i et par rundkast før jeg ble stoppet av snøskavl nr. 2 og fikk tumlet meg på beina. Forhåpentligvis var det ingen som fikk med seg den lille episoden, noe som veier litt opp for diverse forslåtte kroppsdeler. What doesn't kill you makes you stronger? Resten av helga forløp forøvrig uten videre uønsket action.

Jeg klarer ikke unngå skolearbeidsklaging likevel. Sorry. De lyse hodene som konkluderte med at reportasje var en egnet aktivitet for stressede skoleelever, kan for min del grave seg et hull og hoppe ned i det. JEG FÅR IKKE TIL.

Why do we miss what we never had

Sun, 28 Feb 2010 00:49:57 GMT

Jeg satte ny rekord i dag; hentet seks hester én for én inn fra gjerdet, fôret kvelds til alle, skiftet dekken på fire av dem OG møkket og ordnet fôr til en av dem på til sammen tjue minutter. Med feber og kraftig forkjølelse. Siden jeg er kjent for å være treig, så er det der nærmest sensasjonelt. Be proud! Resten av dagen har forøvrig blitt brukt til å ligge på sofaen og kjede meg halvveis til døde (jeg hater å være syk...) og å hjelpe noen i klassen med nynorsk. Frivillig nynorsk på en lørdagskveld sender kanskje signaler om at jeg ikke har et liv, men jeg skylder på feberen.

Feberen gjorde også at jeg har bladd rundt på random nettsteder og funnet noen artikler som fikk meg til å heve øyenbrynene:

Les saken her.
Sist jeg sjekket, brukte man å kalle slikt for "ulykke" eller "tragedie" og ikke "drap". "Drapshvalen" er et drøyt ordvalg, og i artikkelen blir hvalen fremstilt som en eller annen psykopatisk seriemorder som "slapp unna" fordi ingenting kunne bevises.

"Tidligere har Tilikum vært involvert i to dødsfall. I 1991 var han en av tre spekkhoggere som var involvert i drukningen av en instruktør ved et akvarium i Victoria i Canada, men det ble aldri slått fast at det var hans skyld.

Åtte år senere, etter at han hadde flyttet til Orlando, ble en død, naken mann funnet på Tilikums rygg. Etterforskningen viste at mannen hadde sneket seg inn til akvariet midt på natten. Nøyaktig hvordan mannen døde vet man ikke. Dermed kom tvilen Tilikum til gode igjen."

Hallaaais...

Latterlig hysterisk artikkel som stort sett omhandler at det ikke finnes håp for dem som, av en eller annen grunn, skulle ville slanke seg, men samtidig spise det som anses som sunn og god mat. Hamburger er forresten farlig usunt uansett hva du har på den, og hvis du hadde håp om å kunne spise sunn variant av wrap/tortilla, så kan du bare la den ideen gå i glemmeboka. Bare wrap'en i seg selv inneholder nemlig hele TRE HUNDRE kalorier. Who knew...