Hei. 

Husker du meg? 

Siden sist har det, som dere sikker bekjent, vært jul. Som i fjor hadde pappa utnyttet takhøyden til det maksimale og investert i alle juletrærs hellige mor. Og ikke kom trekkende med det juletreet på Oslo S nå, det er faktisk bare EN KJEGLE MED KVISTER PÅ. Ble så skuffet da jeg oppdaget det, følget mitt måtte dra meg bort fra treet mens jeg gråtende knuget om en av de digre, løgnaktige julekulene. Altså. Her er treet vårt. Jeg er 1,74 høy. Det der kalles et juletre, ass.

 

Jul er kos, da, dere. Gaver og fet mat og familie og kosemoseoverdose. Også er det en årlig begivenhet at døde fugler trekker fra fryseboksen vår til varmere breddegrader på kjøkkenbenken. Det er liksom ikke jul uten at pappa har drept deler av menyen.

Julen er kosemose, mens nyttårsaften derimot, er landets ekleste helligdag. Overhypa faenskap. Kan ikke noen snart si at nyttårsaften er teit og "last year" og at vi slutter å feire den? Digger ikke nyttårsaften.

Men så kom jo Lily, da. Vi tilbrakte ikke nyttårsaften i leiligheten min mens vi drakk oss sørpe på rom & cola fra mummikopper. Neida. Aldri. 

Vi videoblogget. Selvfølgelig. Og vi så ut som idioter. Selvfølgelig. Og jeg skal nå poste "morsomme", beskjærte printscreens fra den episke storfilmet om Själva Livet. Selvfølgelig. 

Dette skjedde: 

Jeg var like sjarmerende som alltid.

 

Lily uttrykte følelser.

  

Jeg anla den sedvanlige dreadsbarten i den tro at "jøjje meg, dette er fremragende videobloggmateriale! Nå skal jeg bli superstjerne!"

 

...og Lily rapte.

  

- Kommer snart til et mareritt i hodet ditt. 


Etter nyttårsaften gikk livet selvfølgelig videre siden NYTTÅRSAFTEN FAKTISK ER EN HELT VANLIG DAG KAN DERE BRÅKE OG BLI FULLE PÅ EN ANNEN PLANET. Ja. Dere skjønner. I anledning "livet" farget jeg håret, og i anledning at jeg farget håret lagde jeg aliminiumsfoliehatt! 

Veldig stilig, dessuten har jeg hørt at det beskytter mot romvesener! Altså at romvesener ikke kan lese tankene mine! Flotte ting. Tenk om ondsinnede romvesener hadde hørt tankene mens jeg farget håret, oppdaget hvor usedvanlig intelligent og dyp og kompleks og uutgrunnelig jeg er og utslettet hele jorden i frykt for at alle er som meg og dermed er konkurrenter i verdensrommet? Nei, glad jeg har aliminiumshatt når jeg farger håret. Selv om jeg tror jeg staver aliminiumshatt feil.

Før jeg visste ordet av det måtte jeg være sosial også i det nye året, og pyntet meg derfor med denne enorme hodepynten jeg fikk i pakkekalenderen av mamma. Etter alle blikkene jeg fikk på toget symatiserer jeg nå med Mette-Marit.

Jeg dro selvfølgelig på besøk til bohemen. Linda bor hos bohemen. Hei Linda.

Linda sovnet fordi hun er en døll bohem, og jeg måtte være våken alene og... selvfølgelig, ta bilder av meg selv i Photbooth.

Dette bildet uttrykker ingenting. Dette bildet er et bilde på bloggen min. Den uttrykker ingenting. 

05:20 på en mandag, fortsatt våken, og hva gjør jeg? Jeg blogger. For dere. Dere... tre stykker, som har sagt at dere liker bloggen min og vil at jeg skal blogge oftere. Dette er min gave til dere. Dere tre for alltid, liksom. <3 

SE! EN GIF! Som jeg klarte å lage helt selv! Snart klarer jeg vel å forstå smart-telefonen min, liksom. Det blir tider, det. Med denne GIF'en ønsker jeg å uttrykke gleden over min fine, nye lue. Den minner litt om en fillerye og er god og varm og får plass til dreadsa mine.

Nå kom jeg til å tenke på teksten til "My Space" av Evelyn Evelyn. "Everybody looking for a GIF to share." Vel, nå har dere denne. Del den gjerne med dine nærmeste. 

Nå kom jeg til å tenke på musikk, og at jeg skal se Timbuktu & Damn! på Rockefeller på onsdag! Det blir fantastisk. Jeg klarer ikke slutte å høre på "Sagolandet". Du burde sjekke ut den skiva, yo. Fordi han er SKÅNSK og han har BART og er skikkelig YO og  LAGER RARE R'ER OG OG OG OG OG HALLO LIKSOM! Der kom caps lock, ja. Sånn blir det gjerne nå når klokken har blitt... 05:29 på en mandag! Nå føler jeg at det er på tide med et bilde av meg selv, hva tror du? 

 
Dette bildet er fra Slottsfjell i år. Det var på Slottsfjell i 2007 at jeg så Timbuktu & Damn! første gang. Det var veldig stilig. Ser dere nå hvor relevant dette bildet er? Øl og sigg er dessuten elementer som kommer til å være tilstede på onsdagens konsert. Hvis noen mot formodning skulle gjenkjenne meg på konserten må dere komme bort og danse med meg. Elsker mennesker som danser med meg. Spesielt når jeg er full og lykkelig. Da elsker jeg mennesker som danser med meg så høyt at jeg noen ganger spør om de vil være med meg hjem. 

Dette er et kjedelig blogginnlegg, er det ikke? Det skal jeg prøve å gjøre noe med. 

Se, et bilde av en lama.  

Hva er det egentlig et morsomt blogginnlegg skal inneholde? Et artig bilde jeg har tatt med telefonen min, kanskje?  

Fra den lokale barnehagen. Egentlig skal det jo stå "Lukk porten", men så har noen tatt bort r'en, slik at det står "Lukk poten". "Pot" som i dop, sant. Hehehe. Heh. E. H. He. Hoiii.

Meg: "Hehehe, sjekk, jeg blogger, er jeg ikke artig!" 

Meg: "Kristine, du... du er faktisk ikke spesielt festlig. Selv JEG synes ikke du er morsom nå, da er det ille" 

Meg: "Men ved Allah, kvinne, hva skal jeg gjøre? Jeg vil så gjerne blogge noe artig og få gratis hudpleieprodukter i posten!" 

Meg: "Da må du være litt mer toppblogger, Kristine. Post et fint bilde av deg selv tatt med speilrefleks, det er ofte en slager blant kidza" 

Meg: "God idè!" 

Meg: "N... nei, Kristine. Nei. Bare. Nei. Hvorfor gjør du dette mot deg selv?" 

Meg: "JEG GIR AV MEG SELV OK????!!!" 

Meg: "Kristine, det der... det der burde du faktisk ikke gi noen. Ingen fortjener det der. Serr" 

Meg: "Hva.. HVA I ALL VERDEN. JEG ER EN EKTE KVINNE MED EKTE SJARM. Det delvis lobotomerte blikket og den sjarmerende dobbelthaka er det som kommer til å tiltrekke seg drømmemannen, skal jeg si deg" 

Meg: "Kristine... du forelsker deg stort sett i menn som er dobbelt så gamle deg og gjerne bor i andre land. Eller enda bedre: fiksjonelle menn. Hvor mange imaginære campingferier har du hatt med Nathan Young, liksom? Dere har sett hele svenskekysten i campingvogn, jo. Inni hodet ditt. Det æ'kke sunt"  

Meg: "Hei, jeg og Nathan kunne hatt matchende grilldresser og drukket oss sørpings på svenskeöl og vært SÅ LYKKELIGE"  

Meg: "Kristine, kanskje du skal avslutte dette blogginnlegget før du dummer deg ut enda mer? Føler du ikke at du gjør det nok i virkeligheten og på Twitter? Trenger du virkelig å spy ut dine trivielle tanker via nok et sosialt medium?" 

Meg: "Men... jeg har jo altfor mye fritid. Det vet du jo. Du er jo meg. Jeg er deg. Hva er det som har skjedd her, forøvrig, er det en blogg-relatert personlighetssplittelse eller noe? Det pleier ikke være sånn her" 

Meg: "Vet ikke, jeg tror du prøver å gjøre noe litt sært og kult" 

Meg: "Åh. Jeg må skaffe meg en hobby"  

... til dette:

I praksis feirer vi altså at jeg lærte å sminke meg og fikk venner som kan Photoshop. 

I anledning bursdagen min tenkte jeg å utnytte twitterfølgerne mine og be om bilder av mine mannlige fans i bar overkropp. Jeg fikk veldig mange fine bilder. Det ble noen bilder fra kvinnelige fans også, og et par bilder hentet fra Google. Jeg overlever. Tror jeg skal lage en enorm collage og klistre den til skapdøra mi.  

SÅ MYE KJÆRLIGHET! (Ok, nå må jeg bare lage veldig mange hjerter fordi jeg ikke har ord som kan beskrive hvor glad dette gjorde meg) <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3  <3< 3<3 <3 <3 <3<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 

Dessuten fikk jeg sutret til meg en gratulasjon fra Bjørn Eidsvåg! 

Tusen takk, Internett. Dere gjorde dagen min.

Jeg måtte se meg om etter ting å gjøre som ikke inkluderer bruk av internett. Da bestemoren min bodde ute på hytta, så hun masse på den fine utsikten. 

Veldig fin utsikt. Pratet mye med utsikten mens jeg satt ute og røyka. Utsikten er en sånn taus, vakker type. Sier ikke mye. 

Jeg og utsikten. Starten på et vakkert eventyr. 

Etter at jeg gikk lei av å snakke med utsikten, tenkte jeg «Men jeg har jo telefon! Og jeg har jo venner!», så jeg bestemte meg for å ringe Mats for å slå av en prat. Det gikk litt á la det her:

Meg (entusiastisk): Hallooooo

Mats: Hei

....

Mats: Så... ka vil du?

Meg: Bare snakke litt! Hva skjer???

Mats: eg ska lage meg pizza

Meg: Kult, jeg har spist fårikål!!

Mats: ....

Etter dette er jeg sikker på at min observasjon av at jeg har en telefon er riktig. Det med vennene er jeg ikke helt sikker på.   

jeg var alene

i mørket 

jeg var alene

i fargeblynteffekten til Photo Booth 

MEN SÅ KOM KARINE PÅ BESØK!!! 

Vi ble kjempefulle. 

Vi dro på stranda!!! 

Og vi spøy. Men det snakker vi ikke om. 

TV-KRISTINE

Men alt som er bra forsvinner slik at alt blir like MØKK KJEDELIG som ellers. Karine dro, med andre ord. Så jeg begynte å se på TV. Det har jeg ikke der hvor jeg bor, så jeg hadde nesten glemt hvordan det ser ut.

På TV så jeg Karlson på taket. Jeg har aldri sett Karlson på taket. Jeg har fått med meg at det er en småtjukk kis med propell på ryggen, men det er alt. Jeg har nesten ikke sett på Barne-TV, for jeg har to storebrødre som heller ville se James Bond. Jeg tapte alltid kampen om fjernkontrollen. No, mr. Bond. I expect you to die.

Jeg stusset forøvrig litt over at denne Karlson har fryktelig mørk stemme. Suspekt, lubben kis med propell på ryggen som flyr inn vinduet til unge gutter. Foretrekker James Bond. Så gjemte Karlson seg plutselig i et skap, og det eneste jeg tenkte var

HE'S CLIMBING IN YO WINDOW

SNATHING YO PEOPLE UP

HIDE UR KIDS

HIDE UR WIFE

Så innså jeg at Karlson på taket liksom er svensk, og så ga det mye mer mening.

Deretter så jeg «Ung, dum og bortskjemt». Der var det en ufattelig irriterende jente som begynte å grine fordi hun satt fast i søla. Jeg bare... ok, selv ikke JEG begynner å grine fordi jeg setter meg fast i søle, og jeg er jenta som begynte å hylgrine da jeg ikke klarte å starte gressklipperen en sommer.

Så begynte jeg å tenke på den sommeren jeg ikke klarte å starte gressklipperen. Måtte ta meg en sigg og snakke litt med utsikten for å roe meg ned. 

Tilbake foran TV'en svitsjet jeg innom The Voice. Jeg elsker The Voice. Det er den beste humorkanalen i Norge. På The Voice viste de en musikkvideo med Gym Class Hereos og jeg bare HERREGUD JEG HADDE HELT GLEMT HVOR SYKT DEILIG TRAVIS MCCOY ER.

Da jeg ikke brukte all energien min på å stirre og sikle, la jeg merke til lyden og så skjønte jeg at HERREGUD SÅ SYKT DÅRLIG MUSIKK DETTE ER. Så muta jeg og så på og smilte. Travis McCoy har dreads. Da jeg var seksten forelsket jeg meg i alle gutter med hanekam eller dreads. Jeg fyller tyve om noen dager, og nå har jeg dreads. Ligger litt på etterskudd, kan man si.

BBC viste et veldig spennende program kalt «Empire of the desert ants». Det handlet om livet som maur. Jeg vil være en maur. De gjorde mer spennende ting enn jeg pleier å gjøre, liksom. Dessuten kalte kommentatoren dronningmauren for «The founding queen». Girlpowerrrr.

Så kom et slemt insekt og drepte en maur. Jeg klarte ikke helt leve meg inn i det. Lurer på om jeg er deprimert, jeg følte liksom ingenting, og jeg pleier å bli kjempelei meg når jeg ser dyr som dør på TV. «Spenningen stiger når dronningene sloss om å få være den dominerende dronningen» sa TV-stemmen, men jeg så bare to maur som pirket borti hverandre. Don't believe the hype. Så jeg gikk ut og tok meg en sigg. 

Ute var det veldig sterk vind. "Jaja" tenkte jeg, "da kan jeg ta noen gøye selvportretter med mobilkamera, da!" 

Dette bildet syntes jeg var veldig artig. Etter et døgn uten internett er det dette humoren min reduseres til. Fra asken til ilden, kan man si.

Etter å ha røyket en tjuepakning sammen med utsikten i et desperat forsøk på å gjøre ende på min internettløse tilværelse, oppdaget jeg lørdag kveld, plutselig, som lys fra klar himmel, at INTERNETT VAR TILBAKE. 

Jeg hadde internett. Jeg var lykkelig. For å toppe det hele fikk jeg besøk av Pål på søndagen. Jeg hadde et IRL-liv og et internettliv SAMTIDIG.  

Det gikk ikke så veldig bra, da. Jeg ble så glad av å få besøk av en gutt at det første jeg gjorde var å kaste meg over ham og forsøke å sette meg på hodet hans. Han var ikke så keen, viste det seg.  Men det gikk ingen busser hjem, så han måtte leke med meg hele dagen likevel, hihi. 

Internett, jeg elsker deg. Jeg vil alltid ha deg med meg. I ditt fravær skriver jeg usammenhengende blogginnlegg og ser på TV. Din for alltid, xoxo Kristine.

Sånn så jeg ut på håret i dag. 

I dag har jeg vært i Oslo og gjort spennende ting. Da jeg skulle gå av toget var det en person i rullestol som også skulle av toget. Folk burde egentlig skjønne såpass at når man sitter i rullestol og ikke kvalifiserer til rullestolversjonen av Pacific Blue, så trenger man assistanse. I dette eksempelet fra togkonduktøren. Dette tar plass.

 En av de tingene som gir meg lyst til å gå agurk med et balltre, er når folk står tettpakka rundt togdøren og ikke flytter seg for folk som skal ut. Det har seg nemlig slik at når jeg går av toget ønsker jeg å... (trommehvirvel) faktisk gå av toget. Gå av toget. Ikke "gni meg inntil vilt fremmede, illeluktende mennesker". Ikke "sjekke ånden til en middelaldrende mann". Jeg vil gå. av. toget. Det er nok det de aller fleste ønsker. Likevel står det altså en liten armé lettere tilbakestående mennesker og presser seg om døråpningen for å få være de første som går på toget. Nyhet: det er ikke ti kilo med gull som venter den første personen som går på toget. Det er en sitteplass.  

Når det så er en person i rullestol som skal av toget, skulle en tro at alle med såpass i IQ at de klarer å kle på seg selv og gå ned til toget, faktisk skjønner at de må flytte seg. Ikke oppdage en hittil ukjent struktur i elektronets oppbygning. Ikke konstruere en rakett. Ikke stå på hodet og vifte med tærne og synge Slovakias nasjonalsang. Det er snakk om å flytte seg en meter eller to. 

 Men gjør de det? NEI. Hva er galt med sånne mennesker? Stekte foreldrene deres dem på svak varme ved et uhell da de var barn, som medførte at grunnleggende sosiale antenner smeltet? Har de en eller annen unnskyldning som gjør det enklere for meg å dempe min sterke trang til å stappe hver og én av dem ned i avstanden mellom tog og plattform?  

Dette bildet illustrerer mine følelser rundt dette temmelig godt. Jeg hater det samtidig som jeg er myk og fluffy og gjerne sover i sofaen din. 

Over til noe mer hyggelig (og dermed mye mindre interessant): 

JEG HAR KJØPT EN GAVE TIL MEG SELV. Jeg feirer at jeg er... tjue om en måned? Kanskje? God unnskyldning? Ja?  

Den nye EON-boka! Dette betyr selvfølgelig at jeg skal campe på toalettet og lese tegneserier. Fordi det er slike sexy ting som utgjør hverdagen min. Den kosta 329 kroner. TREHUNDREOGTJUENI. Æ'kke rart jeg har dårlig kosthold når jeg prioriterer tegneserier over mat. 

APROPOS TEGNESERIER! (egentlig er det ikke apropos i det hele tatt, jeg tenke ikke på at det er en sammenheng her før jeg hadde skrevet nesten alt) 

Har dere sett det nye profilbildet mitt på Twitter, eller? Jeg bryr meg veldig mye om Twitter. Og når jeg sier "veldig mye", så mener jeg "dersom jeg hadde gått til en psykolog hadde hun/han sagt at jeg har et direkte usunt forhold til Twitter". Men jeg går jo ikke til psykolog, det har jeg Twitter til. Så da er vi jo like langt igjen.  

Supersøteflinkekjekketalentfullefantastiskefinrumpe-Eirik har tegnet meg! 

Jeg fikk en ENHJØRNING og en FLYGENDE TAMPONG. En tampong! Med vinger! Min humor. 

Dette er selvfølgelig mitt nye profilbilde overalt. Med "overalt" mener jeg Twitter og Facebook, men vurderer å legge det ved fremtidige jobbsøknader. Nå holdt jeg på å skrive "bloggsøknader". Enspora_jenta_91 

<3 <3 <3 Eirik <3 <3 <3 Eirik er flink! Eirik er barsk! Eirik er flink til å tegne! Akkurat du burde følge Eirik på Twitter! Om jeg maste meg til tegningen med den gode, gamle "jeg kan tvitre og blogge om deg, så får du mange følgere!"-linja? Ja. Men seriøst. Han er morsom. Følg ham, eller føl min vrede. Jeg sender tampongen min etter deg. 

 Ya Allah, livet mitt er spennende. Snart skal jeg skrive en biografi. "Kristines liv: et manifest om mensen med håpløse illustrasjonsbilder fra Google." 

Inntil da: 

VI TVITRES.

(Jeg sier faktisk "vi tvitres" i virkeligheten. Det burde alle andre si også, slik at jeg ikke virker så nerdete)

En morgen i August, nærmere bestemt på en onsdag, skulle jeg på jobb. Klokken 07:30, etter et par timers søvn. Jeg følte meg særdeles ufresh, men hardbarka som jeg er klinte jeg på meg et ansikt, gjorde noe med håret, og dro på meg "Jeg har ikke sovet tre timer i natt og kommer ikke til å kollapse på kjøkkenbenken i det hele tatt"-looken min. Sånn ser den ut: 

"Vil du ha mer fløte i kaffen din, Rigmor?" 

Selv når jeg er sliten blir jeg skikkelig blid og våken når jeg kommer på jobb. Jeg jobber innimellom på sykehjem, og det er faktisk veldig koselig. Det er en veldig fin jobb. Jeg var et par minutter forsinket og deiset andpusten inn på vaktrommet i løpetights, syrefarget treningsjakke og sandaler. Alle så rart på meg. "Jøss, denne jakka er mer speisa enn jeg trodde!" tenkte jeg. "Du skal ikke jobbe i dag", sa de. Og jeg bare:  

KØDDER 

DU

MED

MEG 

Så gikk jeg hjem og sov til klokka fire.  

Edit2: Lily har fikset det!! En måned etter jeg skrev det, men likevel

Dette er et langt innlegg. Omtrent like langt som den kinesiske mur. Eller bokserien til Karl Ove Knausgård. Derfor følger en liten innholdsfortegnelse.

- Spalten min i Det Nye og hva den handlet om
- Hva Sophie Elise skrev om meg
- Hva som skjedde på Twitter 
- #Teamfestbrems - mobbing, morro, eller begge deler?
- Et par korreksjoner av feil fakta 

Aller først ønsker jeg å poengtere at alt jeg foretar meg på Internett gjør jeg som privatperson, og ikke på vegne av Det Nye. Dette blir litt som å skrive "Tvitrer ikke på vegne av jobben min", hvilket jeg mener er meningsløst fordi alle med såpass vett i skolten at de klarer å skrive "twitter.com" inn i søkefeltet burde skjønne såpass. Det har hersket en del feilinformasjon på Twitter, og jeg ønsker å forhåpentligvis oppklare en del ting, og også forklare min stilling til det hele. La oss rocke løs.

I denne utgaven av Det Nye (i salg frem til 9. september, forresten) skriver jeg om rosablogger i spalten min. Og med «skriver om» mener jeg vel egentlig «disser». I den anledning sjekket jeg ut utallige rosablogger for å sette meg litt inn i konseptet. I kjølvannet av publiseringen forventet jeg et par sinte e-poster, et oversminket hestehode i senga, og/eller et par outfitposter dedikert utelukkende til meg. Sophie Elise (som forøvrig ligger på tredjeplass på blogg.no's toppliste, hvor kult er ikke det?) postet følgende bilde og tekst om emnet. Hun var ikke nevnt med navn i spalten min, ei heller var det deler av den som var spesifikt rettet mot henne.

"Lest en artikkel om rosabloggere i DETNYE, og har ikke så mye annet å si enn at det i alle fall ikke er rosabloggere som er dumme i dette tilfellet, haha! Latterlig. Men hey, jeg er glad det ikke er jeg som er 19 år og bitter!"

Før jeg fortsetter ønsker jeg å spørre om det virkelig er så tydelig at jeg er 19 år og bitter?! Jeg som legger enorme ressurser i å fremstå som den yndige rosen jeg er i virkeligheten? NÅ blir jeg faktisk bitter. Dette er det selvfølgelig ingenting å si på. Jeg bruker selv mye av min tid på Internett på å uttrykke min misnøye for omverdenen, og har følgelig ingen problemer med at noen velger å uttrykke misnøye over meg. At en (per min definisjon) rosablogger ble provosert av spalten min er jo dessuten et tegn på at den traff akkurat der jeg siktet - rett i hjertet. Eller sminkepungen, som de kaller det. Det jeg imidlertig opplever som et overgrep er at i samme innlegget som jeg er nevnt, rett etter bildet av spalten min, er det postet bilder av filmen til MILEY CYRUS. Finnes det ingen lov mot dette? Hvor er Amnesty? Hvor er FN? Hvor er Anonymous? Jeg føler meg så... skitten. 

Jeg og Miley Cyrus er to ting som ikke hører sammen. Det blir som sylteagurk og makrell-i-tomat. En dødelig kombinasjon.

(Bilder og sitatet er hentet herfra) Jeg kommenterte bloggen og fortalte at jeg forløpende tvitret om det, fordi jeg selv satte enorm pris på å bli underrettet om at hun hadde skrevet om meg. Det er jo kjekt å kunne få med seg hva som blir skrevet om en selv på Internett. I samme slengen dristet jeg meg til spørre om hun kunne lenke twitterkontoen min fra bloggen sin, fordi det virkelig er fantastisk PR.  I anledning at jeg simpelten elsket situasjonen og ikke fikk sove på to timer søndag kveld fordi jeg var så gira, tvitret jeg om det. Dette resulterte i at nevnte blogger (hold på trusene, folkens) VIDEOBLOGGET. OM MEG (fra 1:10).

Vel, mest om urinveisinfeksjon, puppene sine, og hva hun hadde på seg, men også litt om meg! Vi har egentlig ganske mye til felles, oppdaget jeg: urinveisinfeksjoner og puppesnakk. Jenta kunne faktisk gjort det stort på Twitter. Jeg tilgir henne derfor Miley Cyrus-bildepostingen og ønsker henne alt vel i fremtiden. I videobloggen bestemmer hun seg for å ikke gi meg oppmerksomhet, fordi det er det jeg er ute etter (jeg må jobbe litt med å ikke være så gjennomsiktig). Og så kommer det såre punktet... hun husker ikke navnet mitt. Og jeg bare...

I anledning at jeg synes dette var helt fantastisk, og at jeg også har et enormt formidlingsbehov, postet jeg lenke til det på Twitter og fulgte lidenskapelig med på alt som ble skrevet i kommentarfeltet. Her oppdaget jeg en kommentar som mildt sagt ga meg bakoversveis.

Det presserende spørsmålet her er jo HVA VET HUN OM HULLET MITT OG HVORVIDT DET ER STYGT ELLER FINT?! Hvem har sladra?!

Senere blogget Sophie Elie om meg igjen (alle gode ting er...fire, fem?), her stod det: "Har blitt 100% avhengig av twitteren til @festbrems, haha. Gøy å lese dritt om meg selv! Nå ble det mye PR på henne, kanskje jeg skal gi henne et solkort på 150 + kroner? Siden hun er kjendis nå, liksom. Ps; forventer å bli nevnt i neste DET NYE spalte med bloggnavn, som takk for all gratisreklamen jeg har gitt deg! Klemzzz" 

HVOR KULT, HÆ?! Jeg synes dette er kjempemorsomt, jeg! Og jeg tror hun også trekker litt på smilebåndet.

#Teamfestbrems

Videre var det noen som kommenterte at de av tilhengerne hennes som er på Twitter burde lage en hashtag: #Teamsophieelise. Det syntes jeg også var veldig kult, og postet det selvfølgelig på Twitter. Noen av mine følgere bestemte seg for å opprette #Teamfestbrems som en egen hashtag, og det er her det tok av for alvor. Det skal sies at jeg sjelden har følt meg kulere. Ok, det var en underdrivelse. Den eneste gangen jeg har følt meg kulere var da Sophie Elise blogget om meg! Hashtagen ble, slik jeg opplevde det, en hashtag for å få ut misnøye ovenfor rosabloggere, og ikke spesifikt Sophie Elise. At det hele startet med henne er ikke til å stikke under en stol, ei heller at flere av tweetene med hastagen var rettet mot henne. Men jevnt over følte jeg ikke at det var et personangrep på henne, men på rosabloggere generelt.

Jeg er ikke ansvarlig for alt som ble skrevet under #teamfestbrems-taggen, eller på hvilke måter andre mennesker håndterte situasjonen, like lite som Sophie Elise skal holdes til ansvar for at hennes lesere skriver slemme ting om hullet mitt. Problematiseringen av situasjonen ligger i følgende: Var dette mobbing? Var det over streken? Etter å ha lest gjennom alt jeg hadde tvitret og retweetet om saken, følte jeg meg veldig trygg på at jeg selv hadde holdt meg innenfor anstendighetens rammer. Jeg syntes det hele var utrolig morsomt, og alt jeg skrev var ment som humor fra min side, selv om det kanskje ikke var like tydelig som jeg hadde ønsket.

Et par Sophie Elise-lesere med twitterkonto tvitret til meg, der de stort sett kalte meg stygg og luftet teorier om at det hele bunnet i bunnløs misunnelse fra min side. Interessant lesing. Blant disse var det spesielt én jente som skrev mye til meg. Jeg retweetet mye av det hun skrev fordi jeg syntes det var artig. Dette var ikke ment som en oppfordring til å «ta henne» fra min side på noen som helst måte.

Jeg føler selv at jeg var høflig med jenta, men etter en stund fikk jeg beskjed om at hun hadde slettet kontoen sin. Akkurat hva eventuelle andre hadde skrevet til henne eller som hadde skjedd er jeg ikke sikker på, men hun følte seg visstnok mobbet. Og det, mine venner, synes jeg er veldig trist. Så @Sophieandjuliet: om du mot formodning leser dette vil jeg beklage dersom du opplevde det som mobbing. Ved å retweete deg var det ikke meningen å oppmuntre til adferd som skulle få deg til å slette kontoen din. Jeg er oppriktig lei for at du opplevde meg og/eller andre som så ekle at du ikke ville være på Twitter mer. Jeg har nok en litt for naiv innstilling om at når man legger seg ut med andre, både i virkeligheten og på Internett, så tåler man også å møte motstand tilbake. Dette stemmer ikke nødvendigvis, spesielt ikke om det er snakk om barn. Dette var jeg ikke var nok på, og jeg skal bli flinkere til å fange opp slikt. 

Hvorvidt alt som ble skrevet på Twitter klassifiserer som mobbing, er det delte meninger om. Jeg ønsker å påpeke at definisjonsmessig skal mobbing foregå over lengre tid. Dette foregikk i et par timer, og jeg la ballen død mandag kveld. At Sophie Elise ikke har tatt seg videre nær av det hele er jeg ganske sikker på. Hun sier jo selv i videobloggen sin at hun synes slikt er artig, fordi hun ikke har noe liv. Igjen et likhetstrekk mellom oss, dere. Det er ikke så stor forskjell på mensentvitrere og rosabloggere som en skulle tro! Dersom hun føler seg mobbet er det selvfølgelig beklagelig.

Det var virkelig ikke meningen å mobbe. Av det lille jeg har lest av bloggen hennes virker det som om hun har en god porsjon humor, og håper hun har syntes dette var like morsomt som meg. Videre ønsker jeg å avkrefte et par ting: 1) Jeg har aldri kalt Sophie Elise hore o.l.
3) Det er utrolig barnslig av meg å påpeke dette, men jeg sier det likevel: jeg hadde aldri snakket om/med eller nevnt Sophie Elise tidligere. Spalten min er ikke spesifikt rettet mot henne, og hun er heller ikke nevnt der.
4) Jeg mente aldri å «starte en krig». Jeg synes det var kjempemorsomt at hun blogget om meg, hvilket jeg tvitret om, og fikk respons på det. At andre mennesker også så underholdningsverdien i dette synes jeg ikke er rart.
5) Det var ikke jeg som opprettet #Teamfestbrems-taggen. Jeg blåste godt på glørne og var med på å gjøre det til et bål, men initiativet kom ikke i utgangspunktet fra meg.
6) Jeg har ingen ønsker om å fysisk skade hverken Sophie Elise eller andre rosabloggere. Jeg forbeholder meg retten til å mislike hva jeg vil - og gi uttrykk for det - men «hat» er et veldig sterkt ord som ikke er på sin plass her.
7) Dette har ikke vært ment som mobbing fra min side.

At svært mange (overrepresentert på Twitter, men dog) ikke liker rosablogger og ønsket å formidle dette, er etter min mening helt greit. På samme måte som flere av Sophie Elises lesere har skrevet i kommentarfeltet at de synes jeg er dum/teit/lite morsom/stygg/ekkel, etc. Er man med på leken må man tåle steken, og denne steken smakte god. 

Jenta som slettet twitterkontoen sin var IKKE Sophie Elise. Jeg hadde satt pris på om dere ikke skrev slikt uten å være 100% sikre, å gå fra å være kjent for å tvitre om mensen til å være "hun som mobbet en toppblogger vekk fra Twitter" er ukult. Ikke at det er noe kulere at dere tror jeg mobbet en vanlig jente fra Twitter, heller.  ...og det var vel alt jeg hadde å si om den saken. «Alt» begrenset seg altså til en mindre avhandling, komplett med bilder og varierende font. Dersom du har lest alt dette burde du komme hjem til meg, så skal du få en klem, og jeg kan klappe deg på hodet. Fred, koz, klem & kjærlighet.

Nuss, Kristine/@festbrems

 Fredag! Fjorden Baby!, yeah! Var mæd gira, de spilte Himmelen, vi hipsterdanset, jeg var lykkelig. 

Sånn ser jeg altså ut når jeg er mæd gira.  

Sånn ser Fjorden Baby! ut. Jeg er forelsket i typ alle bandmedlemmene. Så vet dere hva dere skal gi meg til jul i år.

Så

Øyas ubestridte høydepunkt etter Kanye West: 

GATASGATASGATASGATASGATASGATASGATASGATASGATASGATASGATAS

Gatas Parlament. Gatas hadde tidligere på kvelden hatt konkurranse på Twitter der man kunne retweete og vinne billet. Jeg deltok som bare pokker og tvitret i caps lock og var så gira. Og så, to timer etter at jeg hadde kjøpt billett, fikk jeg DM om at jeg hadde vunnet. Jeg vinner jo aldri noe som helst! Solgte billetten til venninna mi, og har aldri følt meg kulere enn da jeg stod på gjesteliste som «Kristine Trampoline». Vi loka inn, møtte på en fyr jeg har... spilt ludo med før, snakka litt med ham, kjøpte øl, og stelte oss foran. Her presterte jeg å velte ølen til en fyr, pluss min egen, men så fikk jeg øl av en annen kis og var generelt veldig gira.   

I anledning hip-hop-konsert og at jeg ønsket å være så yo som overhodet mulig, kjøpte jeg den heftigste blingen jeg fant på Youngstorget. Her har Anton lånt det og prøver å leke yo, men hvem er det han prøver å lure, gutten er fra Tromsø.

Så, eh, så stod jeg på første rad, og det smerter meg å måtte meddele at jeg... tvitret. Til mitt forsvar var jeg rimelig påseilet, og følte av en eller annen grunn at det var svært viktig å tvitre at jeg burde bytte tampong. Hvilket jeg forsåvidt fortsatt ikke gjorde på en god stund. Til tross for hva Aslak mener, stod jeg slettes ikke med nesen i telefonen hele konserten (selv om jeg gjorde det tre-fire ganger, og det burde jeg ikke, jeg tar selvkritikk for dette og slår meg hardt i trynet når jeg tenker på det, det var det desidert flaueste jeg gjorde under hele festivalen, og jeg driter meg jo ut på regelmessig basis).

OG SÅ DA. Dere vet, siden jeg og Aslak er twitterhomies og snakker om mensen sammen og sånt, og spesielt fordi det var siste konserten hans med Gatas, så var det hele veldig vemodig. Uansett, ja, da han hoppet ned fra scenen dro jeg tak i skjortekragen hans bakfra - på mitt sedvanlige sjarmerende vis - og fikk klem og nuss på kinnet. Gode tider. Også spilte de Asfaltevangeliet, de hadde med seg Promoe, de hadde med seg Magdi, og de hadde meg seg hele publikum. God deal.


Videre trodde jeg at jeg så Magdi etter konserten og gikk bort og brølte «SÅ FLINK DU VAR» inn i øret hans. Så oppdaget jeg at kisen jeg hadde armen rundt var... hvit, brølte «OOOOPS» inn i øret hans, og løp min vei. 

Dere. skulle. ha. vært. der.

 LØRDAG!

Ok, husker nesten ikke noe av den dagen, dette er det jeg skrev ikke så lenge etter Øya:

 Ser litt av Kvelertak, aller mest fordi den ene gitaristen følger meg på Twitter. Aner ikke hvem av dem det var. Vurderer å begynne å følge med.

 Senere møter jeg Snorre og Martine, og fusker til meg øl mot twittermentions. Vurderer å starte en bedrift som bygger på konseptet at folk gir meg øl mot at jeg tvitrer om dem. Etterhvert kommer samtlige av medlemmene i LLfinger, et band, og slik som folk som spiller i band ofte er, er de tøffe og litt frika. Danny, trommisen deres, var kjempekjekk, og da han satt i dyp samtale med Karina sendte jeg henne tekstmelding:

Meg: «Denne Danny er sånn passe kjekk, da!»
Hun: «Homse :(«

 Seriøst, verden. Seriøst.

I anledning å møte kule folk, poster jeg bilder som Karina tok: 

Dette er meg og Mats. Mats er typ verdens søteste, og hadde det ikke vært for at han er ginger hadde vi vært gift nå. Dessuten lager han spaghetti til meg og holder ut med.... vel, meg. <3 Mats <3 

Dette er et bilde av hun kule som spiller i LLfinger, Karina, og den mad kjekke trommisen som desverre ser litt ut som en trønder på dette bildet. 

Dette er et bilde av meg, som Karina mener at er veldig fint. Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Nå var det like før jeg spurte "Hva synes du?", men da blir jeg vel faktisk toppblogger.


Videre er ting litt tåkete. Tror jeg løp ut i parken for å drikke. Igjen. Løper inn igjen for å se Mari Boine aka verdens fineste same, men jeg fikk bare med meg de to siste sangene (jeg er så sint på meg selv for det. Og sint på øl. Mest sint på øl). Hun joiket for Utøya, det var vakkert og vondt.

VIDERE! Løper jeg opp i Ølparadiset. Der møter jeg Tonje og Alexandra. Tonje er hipsterfotograf. Jeg får øl av henne og bestemmer meg for å elske hipsterfotografer. Er fornøyd.

Her er et av hipsterbildene hun tok. Det ser ut som om jeg har downs, men jeg prøver å være hipster. 

KRISTINE MØTER KONGEN

Så løper jeg bort for å se om Elv-- jeg mener, Halvor er i den kleine Pepsi Max-bloggerseksjonen. Han er der ikke. Jeg løper tilbake. Så kommer Halvor, og plutselig blir den teite bloggerseksjonen til den kule bloggerseksjonen! Jeg koser meg litt med twitterkontoen hans mens han kjøper øl, og mamma kaller ham en snørrvalp på Twitter. Er sykt stolt. De andre jentene i bloggerseksjonen er tynne, blonde og sure. Jeg passer inn i to av disse kategoriene, men er desverre så gira at ingen av dem vil snakke med meg. Dessuten har jeg ingen spiseforstyrrelse.

Bare for å skryte: Halvor følger meg på Twitter. Halvor følger 70 stykker. Halvor følger meg. Dette begrunnet han med at han synes jeg er morsom (noen synes jeg er morsom, og han er i tillegg kjekk!!!), og at tvitringen min har masse personlighet og sånt, og jeg døde inni meg. Nå er det like før jeg liker Halvor like mye som jeg liker katten hans, og det sier ganske mye, for jeg elsker Rambo.

Det er altså ekstremt viktig for meg å poengtere hvor kul dette gjør meg, da jeg etter sigende IKKE ER MED I TWITTERELITEN LENGER. Men Halvor følger meg, da. Håper han spør om vi skal lage barn snart. 

Videre husker jeg ikke så mye. Vi dro først på nach, så skulle de ut, og jeg orket ikke Luna, så vi stakk hjem. 

 Her ønsker jeg å lime inn noe jeg skrev i Text Edit den kvelden jeg kom hjem:

 «stikker. forpulte trikken er møkkfull og hva faen er galt med dere jævla idioter TRIKKEN ER FULLERE ENN DERE, IKKE GÅ PÅ FOR SATAN. blir sur. mister mats. mister charlotte. mister toget. finner dem igjen. de spiser. skal ta buss. feil holdeplass. løper som faen. rekker det. er kleine på bussen. hjemme. ligger blomster på trappa. tror jeg har fått meg kjæreste. de er til pappa. hater livet.»

Her er jeg og Mats kjempesøte på bussen hjem. Rundt vesken har jeg en pysjbukse som en fremmed jente fra London ga meg på trikken. Hun hadde visst stjålet den. På t-skjorten jeg har på meg står det forresten "Joik har større kraft enn krutt". Mari Boine, you know. Den tilhører egentlig Mats, men siden jeg røyka den inn under festivalen, så fikk jeg den! Nok en grunn til å like Mats, altså.

Og det. Det var Øya. Men det var mye bedre enn det virker utifra innlegget mitt. Og jeg så faktisk flere konserter, jeg var ikke bare full. Jeg lover.

Sees neste år, Øya.

Dag 1.

Har to tanker i hodet: Skal se Kanye West. Skal stå foran. Står limt fast i gjerdet ved Enga ganske tidlig, og lider meg gjennom Lukestar. Var flink pike og klappet og geipet ikke til bandet eller noe, det er jo ikke deres feil at hjernen min prøvde å ta kverken på seg selv av å høre musikken deres.

SÅ. Kom Sharon Jones & the Dap-Kings. Sharon Jones var en godt voksen kvinne av tydelig afrikansk opprinnelse, og fra øyeblikket hun kom på scenen stod jeg bare og gliste som en idiot. Hjertet mitt ble til rosa sommerfugler som flagret rundt der inne, jeg lover, det var en aldeles fantastisk konsert. Sharon Jones, afrodiva, danset fugledansen på scenen. FUGLEDANSEN. Når jeg blir stor skal jeg bli negresse og ha blåsere i bandet mitt og danse fugledansen. Dette er en plan jeg liker bedre enn «ta utdannelse», mtp at jeg egentlig er for dum for universitet. 

Så søt ser jeg altså ut når innvollene mine blir til sommerfugler!

Så kom Kanye. Eller Kanyeeeeah. Hehehihihahaha, fant på den der helt selv! Vi stod selvfølgelig forrest, og som Charlotte så passende beskrev oss: «We're the blackest white bitches alive». Kanye West var så utrolig at jeg ikke helt har ord. Da han spilte Runaway ville jeg bare klatre opp på scenen og kose på ham. Det var bare magisk, og sier du noe annet er du dum, og hvis du ikke var der burde du grine. Ok, hvem stemmer på meg som musikkanmelder?! .



Foto: Charlotte


Øya dag 2, torsdag.

Wiz Khalifa. Enda publikum var blenda-hvitt er det noe med små, visne negere med blekk over hele kroppen og tøff musikk som får frem min indre gangster. DJ'en virket... til tider rytmedøv, men bare jeg fikk sikle på Wiz Khalifa var jeg godt fornøyd. Det er dessuten ingenting som å se en gruppe pastellkledde pappagutter brøle «I FUCKED YOUR BITCH». Wiz Khalifa, u da man.

 Så løp jeg vel rundt og... drakk. Mellom «Øya» og «øl» er det jo bare to konsonanter forskjell, minus en vokal. Når jeg sier «drakk» mener jeg selvfølgelig «ble sørpings». Ingen mellomting, ingen ære. Aphex Twin var superkult (hvilket mye av æren for tilfaller nevnte alkoholinntak). Jeg fikk dessuten med meg slutten av Kaizers, og klarte å tvinge til meg et kyss til Maestro. 

Meg: «JEG VIL KYSSE!!»
Han: «Nei, du er full» 
Meg: «KYSSE!!!!» 

Han: «Tro'kke det akkurat».

 Endte med at jeg klarte å presse trynet mitt mot hans i et sekund eller to. Men han har ikke slettet meg fra Facebook, da, så kanskje han bare syntes jeg var sjarmerende. Ja? Ja. Da sier vi det.   

Det finnes visst ingen bilder av meg som beviser at jeg faktisk var på festivalområdet den dagen, men her er et bilde av Charlotte og Thea: 

Foto: Charlotte

...så dro vi hjem og ble fulle, og jeg kom nesten i puberteten og fikk pupper! 




 

Synne er et av de fineste menneskene jeg har møtt. Synne var savnet i flere dager etter hendelsen på Utøya, og jeg bærte på et ørlite håp om at kanskje, kanskje hun hadde kommet seg unna. Det hadde hun ikke. De fant henne i går. Det er vondt. Det gjør vondt.

(til 18-års dagen hennes ville jeg kjøpe champagne og blomst, siden hun kalte seg champagneblomst på Twitter. Jeg hadde ikke råd, så hun fikk liksomchampagne og en brokkoli. Det er jo en blomst. Hun ble minst like glad som om det hadde vært ordentlig champagne og blomster fra en blomsterbutikk).  

-

Kjærlighet til Synne

Synne likte kjærlighet. Bare noen måneder før hun dro på Utøya, tatoverte hun det ordet på armen, og skrev et kjempefint blogginnlegg om hvorfor, og hva som er kjærlighet for henne.  

"Hva gleder meg? Hva gir meg livslyst? Hva holder meg igjen her? Hva er det som får tærne mine til å krype sammen, huden min til å nuppe seg og kinnene mine til å rødme?"

Det jeg ønsker meg aller mest nå, er at du som leser dette, uansett om du kjente Synne eller ikke, kan skrive et ord eller en setning i kommentarfeltet om hva som er kjærlighet for deg. Avslutt gjerne med «hilsen (navn)», dersom du ønsker det. Jeg tenker å skrive ned all den kjærligheten dere kommer med, legge i en konvolutt, og legge ved blomstene hennes når hun begraves. For selv om alle som kjente henne, og mange som ikke kjente henne, tenker på henne med kjærlighet, så kan man aldri få for mye kjærlighet. Og jeg tror Synne hadde likt det. Litt ekstra kjærlighet istedenfor kondolanser. Som hun ofte skrev i slutten av bloggposter: «Fortell meg noe fint». Så fortell meg noe av det fineste du vet om, fortell Synne hva som er kjærlighet for deg.

Å plukke et blad, rive det opp i små firkanter, kaste de i lufta og lukte natur av hendene etterpå. Hilsen Kristine. 

å åpne avocado 

smilerynkene rundt øynene til pappa 

fra nå av: brokkoli

Synne 

Foto: Synne Røyneland  

I gamle dager, da jeg faktisk kunne skrive, skrev jeg et innlegg om Slottsfjell 09. Det kan du lese her. Anbefaler deg å gjøre det, og ikke kaste bort mer tid på dette innlegget. Etter å ha lest gjennom det vil jeg grave meg ned, og fatter ikke at jeg i noen tilfeller får betalt for å skrive. Skulle du likevel bry deg, les. Hjerte, hjerte.


Slottsfjell Superfestival. Jeg anser den som mer "min" festival enn de fleste andres, fordi jeg nå har vært der fem år på rad, altså omtrent siden jeg ble gammel nok til å dra på festival, og elsker den av hele mitt hjerte. Derfor skal alle fjortis- og/eller hipsterhorer vite at hvis de kommer og ekler til og prøver å gjøre Slottsfjell til Hove skal jeg kaste syre på kjønnsorganenen deres og sette fyr på hele området og brøle min vrede mot måne-- ok, hvor var jeg, jo, Slottsfjell. 

I år som i alle andre år, så jeg sexy ut før jeg dro:



Èn times overgangstid i Oslo går bra når jeg skal kjøre buss med Phil. Phil utgjør omtrent halve Slottsfjell for meg. Vi drar sammen hvert år, og folk kjenner oss igjen fra tidligere år og tror vi er kjærester. Skjønner ikke hvorfor, vi bare drar sammen hvert år, bor i telt sammen hvert år, er sammen omtrent hele tiden, og hviner "Glad i deg" til hverandre i tide og utide. Og vi er begge to single. Snodig. Slik så jeg og Phil ut første året vi var på Slottsfjell sammen (altså i 2007): 


Det året så vi Zeromancer. Jeg brukte nagler og var hardcore og husker jeg hadde verdens største kvise ved nesa og mente det var en katastrofe av galaktisk betydelighet som romtrubadurer ville synge om i lysår.  

Men jo. I år. I år var. Så. Bra. Ble sørpe første kvelden og spøy på et tre og sovnet halv tre. Det var litt stilig, for jeg hadde drukket øl og vin og øl og vin, og det kom opp i omvendt rekkefølge og jeg tenkte at jammen kan det være litt artig å spy! Phil ga meg en pose som jeg spydde i, som han så kastet, ga meg en ny, og løp ut i natten med de andre barna. De ravet og Phil falt på et partytelt, en begivenhet alle syntes var mer minneverdig enn vin-øl-vin-øl-vin-oppkastet mitt. Skjønner ikke.  

Torsdagen så jeg såvidt på Doctor Midnight and the Mercy Cult og konstaterte at Hank von Helvete er veldig søt, selv om han høres ut som en blanding av Eivind Hellstrøm og Alex Rosén. Gikk ned til campen igjen og fortalte pinlige sex-anekdoter i campen, før vi tusla opp til Röyksopp. De er ikke helt min greie live, men hei, dansing er dansing. Helt til jeg oppdaget akkurat hvor mye jeg måtte tisse og helt seriøst vurderte å sette meg ned midt i publikum og satse på at ingen rundt meg fulgte meg på Twitter. Da jeg ble edru var jeg glad for at jeg ikke gjorde det. 

Fredag!  Fredag var kjekk. Alle var slitne på morgenen bortsett fra meg, som jo hadde sovet søtt siden halv tre og, takk gud, snorket gjennom natten totalt uanfektet av sexen i naboteltet. En dag er forøvrig ikke god før den starter med at Odd-Reza sier "Kristine, i natt låg eg med någen du kjenner igjen!".  Den eneste konserten jeg egentlig så på fredagen var Madcon, som var ekstra kos siden vi så de i 2008 og det var en skikkelig fin konsert. Horete av Slottsfjell at alt jeg ville se gikk på lørdag og de to andre dagene ble tilbrakt som Phils hale, men hei, jeg overlevde. Vi groovet og danset, og Glow ble som vanlig bare et virrvarr av armer, bein og spytt. Madcon-style. Yo. 

LØRDAG.  Lørdag får caps lock fordi det var en beste dagen. Best vær, best folk, og de beste artistene. For det første så jeg Jarle Bernhoft. Og ja, fyren er talentfull som få og er teknisk veldig flink og hablahablahbala, men det treffer meg ikke. Det var likevel ikke ordentlig Slottsfjell før jeg så en fin konsert på Kongescenen midt på dagen og nippet øl i solen og bare bugget lett på rumpa i gresset. Festivalen er ikke komplett uten en sånn konsert. Så tusen takk, Bernhoft. 

Og så, SÅ, DERE, SÅ SÅ JEG DATAROCK. For tredje gang, men jeg har vært såpass påseilet de andre gangene at jeg har hatt det kult, men ikke husket noe. I år stilte jeg derfor klinkende edru i Datarock-hoodie og var klar for å slippe rockefoten løs. Helt foran stod selvfølgelig en liten vegg av kaizersfans. Vi spurte pent om vi, dersom de ikke i utgangspunktet ville se Datarock, kunne få plassene deres, også kunne de få dem tilbake etterpå. Vi ble møtt med samme blikk som psykologen til Amy Winehouse får når han ber henne slutte å drikke. No way, José. Og jeg bare:



Og ville egentlig brøle "FUCK YOU" á la Liam Kyle Sullivan, men telte til ti og smilte stivt. Vi stelte oss bak. 

(Og greit, dere står forrest på en konstert fordi dere vil se det neste bandet som spiller, og det er helt ok. Vært der, gjort det. Det hadde likevel vært hyggelig gjort av dere, der dere står på første rad med t-skjorter av det neste bandet som kommer på, å ihvertfall ikke stå stive som stokker og glane opp på scenen som imbesile gorillaer under hele konserten. Det hadde gjort det hele litt mindre kleint både for bandet og kameramennene som bøyer seg over dere for å filme publikummere som ikke ser ut som lobotomikandidater. Sånn. Takk for meg.)

Datarock eide. Punktum. Noe av det morsomste jeg har vært vitne til var forøvrig under det første stagedivet, når fyren kaster seg ut i en crowd i stor grad bestående av benskjøre fjortenåringer og folk velter overende som dominobrikker og fyren synker en halvmeter ned i publikum. Senere tok de i bruk en gummibåt, og jeg tenkte som så at "Ah, de har lært".  
Siden alle har vært FITTER og ingen har anmeldt konserten, har jeg heller ikke snoket frem noen konsertfotos av meg (ikke av bandet, hallo, de ser jo alltid like ut). Min venninne Stine hadde heldigvis sett meg et stykke fra scenen og tatt dette snikfotografiet av meg:



Jeg knuser herved alle illusjoner om at jeg er en yndig, liten rose, og kan videre formidle at jeg ikke hadde sex under Slottsfjell i år. Nok et mysterium.

Ok, jeg gidder ikke blogge mer. Jeg er lat. Og en dårlig blogger. Her er en liten videosnutt fra søndagen jeg kom hjem som stort sett oppsummerer sinnstilstanden min de siste dagene:

 

Og jeg glemte å si at midnattskonsert med Mari Boine var magisk, jeg grein nesten, hun er den vakreste samen som finnes og, og, og, ok, jeg kan virkelig ikke dette med blogg men <3 <3 <3 <3 MARI BOINE JEG ELSKER DEG <3 <3 <3. 

Nå må jeg gå og skyte meg selv i hodet. Eventuelt legge meg.

(P.S: @gietlitevink og @rosapille 
P.P.S @tirilguttorm) 

Den siste kvelden jeg var ute i Trondheim, var det eksamensfest. Og eksamensfest = flatfyll, det er noe alle vet. "En øl" betyr flatfyll. "Rolig kveld" betyr flatfyll. "Hvit kveld" betyr flatfyll. Det meste oversettes til flatfyll når man er student. Er litt som om Google Translate har hengt seg opp.

På vors hører man på musikk. Det er en greie. Med promille i blodet tør jeg alltid sette på musikk jeg skammer meg over å like når jeg er edru. Går mye i Admiral P, Aqua, Jason Derulo, og dårlig 90-tallsmusikk. Her har jeg tatt bilde av Thira. Jeg velger å tro at hun gir spillelisten min tommelen opp. Den forpinte gingeren ved siden av er Mats. Han var ikke like begeistret for spillelisten min.

 Så danset vi og sånt. Så fant jeg noe teip, som jeg tenkte at jeg skulle ha rundt hodet. Hun andre jenta på bildet er Karine. Vi har bodd sammen et helt år uten hate hverandre. Ekte vennskap. 

Siden det var eksamensfest og jeg hadde på meg gullkjole og BH og deodorant og sånn, hadde jeg også på meg høye hæler. Veldig høye hæler. De var like høye som promillen, liksom. Så da falt jeg, da. Etter å ha gått femti meter til bussen. På asfalt. Veldig stilig. 


Istedenfor å ta bilde av vennene mine eller andre fulle folk eller meg selv, så følte jeg at kneet mitt var veldig viktig å dokumentere gjennom hele kvelden. Kanskje jeg skal saksøke Trondheim for å ha altfor hard asfalt. Her, for eksempel, tar jeg bilde av kneet mitt med blitz: 
 

Her er et utydelig bilde av kneet mitt, med tommelen opp. Mulig tommelen tilhører meg. Man vet aldri, jeg viste frem kneet til alle jeg møtte og sa "Jeg falt!" mens jeg lagde furteleppe og prøvde å få noen til å spandere øl på meg. Funket dårlig.
 

Her er et bilde der man ser litt mer av beina mine. Tror jeg er på vei hjem her. Må ha sett passe dust ut der jeg stod og tok bilde av mine egne bein, men såvidt jeg fikk med meg, så blottet jeg ihvertfall ikke trusa da jeg bøyde meg fram, og det er jo positivt. 

Siden Trondheim ligger i en dump og det er oppoverbakke alle veier, er det slitsomt å gå hjem fra byen. Så vi satte oss på en benk for å slappe av litt i det fine været. "Vi" er altså jeg og Karine. Ble ingen kjærester på oss den kvelden. Skjønner ikke. Siden kneet mitt nå var på et helt nytt sted, måtte jeg ta et nytt bilde. Tommelen tilhører denne gangen Karine. 

Etterhvert tuslet Karine hjem, mens jeg ville bli på benken og titte på himmelen og kose med kneet mitt og greier. Og så! Så fant jeg en tulipan! Riktignok i et blomsterbed, men likevel. Det var en skikkelig stor tulipan, og jeg hadde ikke kjøpt meg noe nattmat, så jeg smakte litt på den. Det er altså slik jeg holder meg tynn: driter i kebab, eter tulipan.  

Men så kom jeg på at "Herregud Kristine, du ser helt dass ut og vil sikkert poste bilde av deg og tulipanen på Internett ved en senere anledning. Ta bilde fra siden og dekk til trynet ditt". 
 

Som ofte ellers når jeg drikker, har jeg et ekstremt formidlingsbehov. "Jeg må fortelle DJ'en hvilke sanger han burde spille!", tenker jeg. "Hun jenta der borte har tusj i trynet, det burde noen fortelle henne", tenker jeg. "Han fyren som mobber homofile burde få høre hva for en stygg dritt han er, også burde noen spytte pommes frites i trynet hans!", tenker jeg. På vei hjem fra byen liker jeg å ringe folk for å fortelle om kveldens strabaser. Etter å ha pratet med kveldens offer i et par minutter, måtte jeg kjapt legge på og si at jeg ringte ham opp igjen, fordi jeg møtte dette: 



Det første bildet ble utydelig. På dette er det lettere å se hva det er, nemlig en PUDDELBARBERT KATT! 


Snakk om dyremishandling! Innimellom latteranfallene ble katten plutselig helt lys. Mistenker at det var en puddelbarbert spøkelseskatt. Eller en av kattene til Gud. Sjekk, da. Lyser opp asfalten som en diskokule.
 

Og da tenkte jeg "Stakkars han kjekke fyren som ikke ville kjøpe øl til meg og bli med meg hjem! Han går glipp av å se den puddelbarberte katten gni seg mot en stein. Haha, taper!"
 

Etterhvert ble det ganske instenst mellom katten og steinen. 


Og katten bare "Mjaaau, jeg og steinen, mmmm, yeeeah, gnir meg hardt mot den, mmmmhmmm". 


Så jeg bare:  



Og gikk. 
 

Så ringte jeg offeret mitt igjen og snakket om mitt møte med den puddelbarberte katten i en drøy halvtime. Fin kveld. 



 

Vet du at du ligner mer på Eleanor Jackson enn på Robyn?
Vet du, at det fikk jeg høre hele tiden da jeg hadde rødlig hår og hadde for vane å trekke i paljettjakke. Jeg synes jo Elly er superkul og tok det som et kompliment, til jeg la merke til at halvparten av alle kommentarene på La Roux-videoer på Youtube er av typen «oh man she so ugly lol».

Dette var slik en gylden anledning til å poste et bilde av meg selv med rødlig hår, så da gjør jeg det, jeg.  

1) Dette er faktisk et outfitbilde, dere, og 
2) SE SÅ JÆVLIG SPESIELL JEG SÅ UT, HÆ? 
Sånn, ferdig.

Hvordan pleier du å sminke deg? (bildeSERIE)
Jeg angrep dette spørsmålet på følgende måte: 
1) Begynte å pønske ut en sminkebildeserie.
2) Skjønte at hallo, det gidder jeg jo ikke.
3) Prøvde å finne et bilde av meg der jeg smører gjørme i ansiktet.
4) Fant ikke noe. Gadd ikke ta et. Lagde denne lista.
5) Men assa. For de som skulle bry seg: jeg bruker kompaktpudder...greie i fargen "white as cocaine", så et sånt matte-pudder oppå (ikke at det hjelper noe særlig, har så fet hud at det ser ut som om jeg marinerer meg i babyolje hver natt), mascara og øyenbrynsblyant. Noen ganger, hvis jeg for eksempel skal møte kjekke gutter, så slår jeg til med litt eyeliner også. For de ville kveldene, liksom.

Også kan du vise fram yndlingsdansen din
Prøvde å laste inn GIF-en. Fikk det ikke til. De som vil kan trykke her, HER, altså, HER, ja, for å se.

Kan du vise med et bilde hvor på kroppen tattoveringen din er?

Foto: Karina Rønning
 

Gjør du deg til på twitter/bloggen eller er du like kul på ekte åsså?
Mamma mener ihvertfall at jeg er hyggeligere i virkelighetene enn på Twitter.

Kjem du nokon gong til å få ein utleigar frå himmelen?
Skal teknisk sett leie av mor og far nå, så kanskje?

følger deg på twitter :) følge meg? Solhe1m
Hvis du unnskylder meg, så skal jeg gjemme meg i skapet mitt og håpe at denne kleinheten aldri finner meg igjen.

Hvor mange ganger i måneden har du mensen?
Fire ganger ? hver lørdag!

Tror du begrepet Chim egentlig stammer fra sangen chim chim cheree fra Mary poppins?
Hallo, kan folk følge med? Det kommer jo fra Kongsvik Ungdomsskole. Folk, ass. 

Sjekk a! Jeg svarte på alle spørsmålene deres! På bare... èn måned? Og folk kaller meg en quitter, HAHA, tåpelig! Ok, hadet.

hvordan ble du twitter-famous?
Hvordan bli Twitter-famous på 1-2-3:

1. Vær en yndig rose, slik som meg 
2. Vær megaekkel, slik som meg
3. Bli retweetet av ekte twitterkjendiser, slik som @DagfinnNordbo 

hvorfor er du så awesome?
Fordi det føles så bra!

hvordan ble du awesome?
Jeg ble ihvertfall ikke født sånn, for jeg var en sykt sær unge som ikke var spesielt awesome. Bortsett fra på dette bildet, da, her er jeg awesome (han gutten som ser ut som en ape på valium er den ene broren min. Han heter Kristian. Jeg heter Kristine. Så kreative var foreldrene våre, ja)



favorittprogram?
Kan jeg velge flere? Ja? Så kult: Sex & the City, Doctor Who, Breaking Bad, Desperate Housewives, Black Books.

Favorittmusikk?
Veldig mye rart. For tiden går det veldig mye i Lady Gaga og Amanda Palmer.

hva er det du studerer egentlig?
Begynte på fransk årsstudium forrige semester, hatet det, og har nå tatt tre åpne emner i geografi, statsvitenskap og psykologi for å finne ut av hva jeg vil.

hva vil du bli i livet?
Det eneste jeg vil er å ha det fett. Ehe. Eh. Heh. Neida, jeg vil helst bli voksen og klare å ha en tilnærmet normal døgnrytme og være lykkelig og greier.

Hvem er den hotteste du følger på twitter? B-D
Det er nå jeg skulle ønske jeg hadde hatt sex med noen jeg følger på Twitter, så hadde svaret vært enkelt. Med mindre det hadde vært katastrofe-sex, da, da hadde det bare vært kleint når jeg hadde svart noen andre. Nå prater jeg meg bort for å slippe å svare, er det ikke effektivt, SE, EN KATT MED EN VANNMELON PÅ HODET:

(Puh, lurte meg unna den, ja)

 Våffår sluttet du med vaskeball på hodet og våffår må du flytte fra Tråndhjem?
Fårrdi atte jæi savner Oslo åsså hater jeg Dragvoll så mye at jæi vil sphy. </3

Hvorfor er det så mange dyslektikere som kommenterer på bloggen din?
Fordi haters gonna hate.

Hvordan har du det?
Ganske bra. 

Kan du turne? (bilde)
Var ganske god til å turne før, da jeg var alternativ. Følte at turning var en god måte å rebellere mot samfunnet og greier. 

Her henger jeg i en sånn stang i taket på T-banen i Wien. Det var en markering mot.. noe. Og dessuten for å vise min totale forakt mot matchende tøy.

 
Her har jeg en merkelig positur mot et gelender i Vigelandsparken. Ta den, nakne-mennesker-statuer!


Her hopper jeg bukk over en emo-venninne. 


Her hopper jeg og ser ut som et anoretisk flyve-ekorn. 


Hva er BMIen din?
18. I gamle dager hadde jeg sånn, 16 og 17. Tror kanskje jeg har kommet i puberteten eller noe sånt.

Hvor mange gode venner har du?
Jeg har ekstremt høye krav til hva jeg kaller en venn, og i hvertfall gode venner, men per dags dato kan jeg vel telle de på èn hånd. 

Har du faktisk evnen til å selvdetonere?
Ja, men bare når jeg er naken. Da er jeg en sexbombe. Hehehe. Heh. Eh. Oi. Kleint. 

om noen virkelig ville torturere deg, hva skulle de gjort da?
Isopor mot vinduer og gullenker ned i frekk skjorteåpning på menn. Argh, smerten.

kan du ta tunga opp til nesa? om du kan: bildebevis! om du ikke kan, men kan gjøre noe annet tøft: bildebevis

Jeg kan bøye tommelen min ganske mye. Småfrekt.
 

Hvor store pupper har du? Bilde plz

du er awesome! men hvorfor blogger du på blogg.no?
Fordi jeg ville ha gøyal bakgrunn og ikke fikk det til på Blogspot eller Wordpress. Heh.

hva gjør du når du ikke tvitrer?
Drikker øl og prøver å få meg kjæreste. Er ikke helt god på det derre flørte-greiene enda. 

"Hei, jeg heter Kristine, skal vi ta på magene til hverandre? Hva heter du? Kan du ha på deg bunad i bryllupet?"

 

er det noen steder du ikke tvitrer? (bilde) 
Same as above. 

hvem har du crush på?
Alle kjekke, skjeggete gutter jeg ser. Seriøst. Er så våryr at jeg får litt vondt av meg selv. Burde kanskje sterilisere meg, er jo det man gjør med hunder når de ikke klarer å gå tur uten å tilte i vinkel. 

hvem har du twittercrush på?
Verdens fineste pus, vel!

blogg mer! :)
(igjen, ikke et spørsmål, bare tok det med fordi det er så kos)

Hvor hypp er du på en skala fra 1 til 267 på å henge litt i sommer, når jeg kommer hjem fra australia? Jeg er nemlig relativt hypp på å fotografere deg :)
Er vel omtrent hypp tilsvarende 268, Arja. Hjerte.

Og, hvem er den teiteste bloggeren du veit om? Helst med bildebevis.
Her skrev jeg egentlig noe om en viss FrP-tvitrer, men så tenkte jeg at det var sikkert mobbing, så tok det bort. Men et metaforisk bilde på denne personen er dette: 

(Nå kan jo dere bare tenke på den teiteste FrP-tvitreren dere vet om, de er jo litt av samme ulla, alle sammen)

Hvor mange har du hatt sex med? Illustrer med et bilde. 




Hva skal du gjøre når du flytter tilbake til Oslo?
Studere, sove og drikke.

HAR DU KONTINURELIG MENSEN???!!!
Nei, men har relativt korte sykluser.

Syns du Christina Hendricks er digg ? :)
Nå måtte jeg google «Christina Hendricks» og ser at det er den ufattelig irriterende dama fra like ufattelig irriterende Mad Men. Så nei, jeg synes ikke hun er digg.

Hvorfor har vi ikke pult, egentlig? Vet jo du synes jeg er så jævlig deilig

Kjære Odd-Reza. Vi har ikke hatt sex fordi:
1. Du har ligget med halve bekjentskapskretsen min. Jeg hopper ikke på den klamydiakarusellen der.
2. Du har tre stjerner tatovert over tissen.
3. Mener bestemt å huske at du var litt lav.

Får vi snart se puppene dine i fri utfoldelse?
Okei, da!
 
"Det er puppene mine, og de er glade for å se'rææææ"  
(De som ikke tok Mulan-referansen kan gå hjem og vogge)

Når fikk du mensen første gang og hvordan reagerte du? 

Husker ikke helt når jeg fikk det, men reagerte vel noe à la dette:



Hey! Hva synes du er det pheeeteste utestedet i Trondheim? Og hvis jeg møter deg ute på Supa/BrukBar og spør etter autografen din, skriver du den i panna på meg??
Hei! Bodegaen på Samfundet, vel. De har sånn, Dj Petter og greier (og er omtrent det eneste stedet jeg kommer inn på). Ellers liker jeg meg på Fru Lundgreen. Selvfølgelig får du autografen min i fjeset ditt. Hvis du gir meg en øl kan du få den på rumpa.  


Og det var alt for denne gang, folkens! Dere aner ikke hvor lang tid jeg bruker på å pønske ut vittige ting å skrive, og google bilder av han ski-mannen og speilegg og fuglene vet hva. Håper dere vet å sette pris på denne utsøkte og meget gjennomtenkte bloggingen.

Koziii fra Kristine.  

Analkuler eller svette tyrkere? Hva foretrekker du på en fuktig lørdagskveld? Og ikke kom med morsomheter, jeg vet at du jevnlig benytter deg av begge. 
Da jeg har en forkjærlighet for skjeggete menn med store neser (nei, jeg tuller ikke, store tiss-- vent, neser ja, ruler verdenen min).  Svett tyrker hver lørdag. 

hey bitsj how you doin? 
u kno homboi im doin mattafakkin excelleent

hvorfor giraff i basseng? får de plass? blir det ikke fotbad? liker du fotbad? vil du ha grønnsåpe eller zalo i vannet? 
Fordi en giraff uten basseng er som en kvinne uten mann som er som en fisk uten sykkel, vel. Jeg liker fotbad litt, men digger ikke skrukkehud. Liker det når jeg er helt ren under tåneglene, da. Jeg vil helst ikke ha hverken grønnsåpe eller zalo i vannet, om det går bra.

Hvordan skal likestillingskampen vinnes? (svar med bilde) 




Hvor mange lesere har du på bloggen? 

Jeg vet ikke helt. 25 følger bloggen min på Bloglovin (jeg visste ikke engang at bloggen min var på bloglovin', litt kult), men når jeg poster lenker på Twitter ramler leserne inn som perler på en snor.

Hvordan reagerer du (ansiktsuttrykk) når de er utsolgt for favorittgodteriet ditt på butikken?   

Dette skjer i tre stadier. Tillat meg å illustrere.

1) Først føler jeg smerten bre seg i hvert fiber i kroppen min og føler verden rase og håpløsheten fylle magesekken som et ullent teppe dynket i tusen gråtende barns tårer:


 2) Slemme-Kristine kommer frem. Slemme-Kristine vil suge ut sjelen din og fortære den som en pose Smash! før du har rukket å få sagt "hadde ikke du en annen hårfarge for to sekunder siden?".

3) Avsky.


 

Hva synes du om telefonselgere og telefonintervjuere? (la det være kjent at jeg jobber som sistnevnte)
Jeg synes synd på telefonselgere og synd på telefonintervjuere (har også jobbet som sistnevnte selv), men jeg er alltid hyggelig når de ringer og svarer om jeg har tid fordi jeg vet hvor jævlig det er å ringe og plage folk.

Hvor mange følgere har du på twitter?
Overraskende mange.

Har du sett 2 girls 1 cup?  
Nei. Men jeg tror den handler om jenter som bæsjer i en kopp og spiser det, så jeg er ikke så voldsomt keen på å se den i det hele tatt.  

hvorfor blogger du ikke så mye lenger?
Fordi jeg tvitrer istedenfor. Føler at jeg klarer å ikke drite meg ut like mye når jeg bare har 140 tegn til rådighet.

hvordan kommer du på alt det morsomme du skriver?
Jeg vet ikke helt. Plutselig bare ER jeg morsom, jeg kan rett og slett ikke noe for det. Det er litt sånn som når jeg raper, plutselig bare gjør jeg det, og noen ganger er det tilfeldigvis en Mac i nærheten (ok, dette ga ingen mening, men jeg er fyllesyk).

vet du at du ligner på robyn?

Det er ordet på gata, ja. Synes selv ikke jeg ligner i det hele tatt, minus sveisen, men motsier aldri når folk sier det, for det føles veldig fint å bli assosiert med en så vakker kvinne. Dette bildet, f. eks. puslet han her sammen. Ja, det er han som tegnet Mille, husker dere han? Han har liksom, gjort noe, lagt litt ressurser i noe som involverer et bilde av meg. Mille-mannen altså. Hallo. Får skryte litt av sånt. 

(Fikk litt kjeft av Knut fordi han fremstår som en stalker her. Bakgrunnen for denne bildesammensetningen var altså at han skulle tegne meg, og bildet var en del av "resercahen", som han kaller det (han tegnet meg forresten mye tjukkere enn jeg er, tusen takk, megakoslig. Nei). Så. Nå tenker dere sikkert ikke at han er stalker likevel? Eller?)



elsker bloggen din!!!!
(dette er ikke et spørsmål, men tok det med likevel fordi det var så koslig)

har du noen talent?
Ja. Sexy dansing. Bare se her: 




Sånn, nå...orker jeg ikke mer for denne gang. Bildene er mine og ikke stjel de eller utgi deg for å være meg og sånt. Spesiell tillatelse gis til lagring og printing av bilder hvis det går til et lite alter du har bygget til meg i sokkeskuffen med duftlys og potetgull og hjerteformede klistremerker og engleglansbilder. 

KOSER OG KLEMSER, DA! 

(OK, egentlig stjal jeg det bare fordi jeg er lat og tok det første bildet som kom opp når man googler "spørsmålsrunde"). 

En spørsmålsrunde fungerer slik at dere kan stille meg spørsmål (helst om meg), også kan jeg svare i et eget blogginnlegg. Spennende, sant? Videoblogg er desverre uaktuelt da jeg 1) er ubrukelig og 2) har skikkelig pipestemme. La oss gjøre dette skriftlig, folkens. Derfor skal dere nå stille meg masse spørsmål. Tror det er vanligst å spørre om hva slags sminke man bruker og sånt, men dere kan selvfølgelig spørre om mensen og utflod og urinveisinfeksjoner om dere ønsker det. 


Seriøst. Spør meg om noe, ellers så må jeg bare stille meg selv spørsmål i kommentarfeltet, og det er så innmari kleint. 


P.S 
Still meg gjerne spørsmål hvor jeg kan svare med bilder av meg selv. Det hadde vært kjekt. 

P.P.S 
Her er et bilde av meg. Måtte jo ha med et bilde av meg. Det er en sånn lov når man blogger. Dette bildet er til og med photoshopet, det er ganske bloggete, eller hva? Var Karina som gjorde det da, ikke jeg. Jeg skjønner ikke photoshop, jeg. 




P.P.S 

Til de av dere som skal spørre "er du gutt?" er svaret NEI, men jeg har små pupper og når jeg ligger på ryggen mens jeg strekker på armene endrer jeg automatisk navn til frøken Pannekake, OK?

Tuddelu, bloggen!