Jeg har masse å gjøre for tiden og jeg liker det godt. Jeg driver promotering for Det Grøne Treet restaurant og bar, er web- og kommunikasjonsansvarlig i Studenttinget i Volda, har praksis på skolen hvor jeg lager kampanje for Volda Ørsta flyklubb og prøver å få skrevet litt for skoleavisen i ny og ne! Også jobber jeg teknisk på Rokken da!

Alt dette driver jeg altså på med for tiden. Og mot alle odds. Du skjønner det, at flaksen min har tatt en ganske brå sving til helvete etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg har fått skikkelig Donalds-flaks.

Her forleden forstuet jeg foten og måtte gå på krykker, og hadde jeg ikke mer enn lagt fra meg krykkene så satte influensaen inn! I tillegg var jeg i en liten trafikkulykke i går. Det gikk heldigvis bra. Jeg har også hatt et bortimot tosifret antall besøk til Volda legevakt og sykehus av varierende årsaker. (Uflaks er vel kanskje paraplybetegnelsen)

Pappa blir faktisk engstelig når jeg ringer fordi det alltid er noe bedritent som har hendt.

Jeg føler ihvertfall at jeg er på rett plass og har masse å sette fingrene i! Og nå må jeg egentig tilbake til arbeidet.

- Alexander "Plakatmannen" Slotten

The Morning Benders ? Excuses

60-tallet. Sommer. Sol. Strender. Chill.

Alle ting jeg tilber, samlet i en og samme sang. Den fantastiske atmosfæren, nydelige stemmen, geniale produksjonen, alt er bare så perfekt.

Det var egentlig aldri noen tvil om førsteplassen. Den var satt fra det sekundet jeg hørte åpningssporet til det fantastiske albumet Big Echo av The Morning Benders tidlig i år.

Chris Taylor fra Grizzly Bear er produsent og det hører man godt! Men om Grizzly Bear er høst, så er dette sommer. Produksjonen er lik, stemningen er helt forskjellig.

En interessant ting er at listen over band The Morning Benders har turnert med høres ut som en oppramsning av alle mine favorittband. Broken Bells, Grizzly Bear, Two Door Cinema Club, MGMT, Death Cab for Cutie, Grand Archives, Yeasayer, Ra Ra Riot... Det er nesten skummelt!

Denne sangen transporterer meg akkurat dit jeg vil være. På stranden med en kald drink, kule venner og god musikk, på 1960-tallet. En av mine all-time favorittsanger, og et band jeg skal holde stødig øye med i fremtiden.

Surfer Blood ? Floating Vibes

Jeg liker musikk som transporterer deg til en annen plass og en annen sinsstemning. Når man hører på Surfer Blood kan man ikke annet enn å drømme seg bort til strand, shorts, bølgebrus og sol, cool og chill stemning, og generell ungdomsidyll.

Når musikken i tillegg er såpass stilig og chill er det bare å legge seg flat.

Åpningssporet på denne fantastiske platen fra dette drittkule bandet får 2. plassen, men det er bare så vidt. Swim, Anchorage og Catholic Pagans er hakk i hæl.

Det er lite som skiller denne og vinnersporet, som jeg skal avsløre i morgen. Men begge har til felles at de transporterer meg vekk fra hverdagen og bort til et idyllisk sted stappet med kule folk, digg musikk, strender og sol.

Band of Horses ? For Annabelle

Band of Horses er mer country enn noengang på deres nyeste album, Infinite Arms. Og det må virkelig et band av dette kaliberet til for å gjøre country kult.

Men det klarer de altså. Kudos!

Jeg elsker Band of Horses, og det har jeg gjort siden jeg hørte gjennom det andre albumet deres i 2. klassen på Akademiet. De var, sammen med Wintersleep og Vampire Weekend, bandet som virkelig gjorde meg interessert i indiemusikk. Hver gang jeg hører stemmen til Ben Bridwell blir jeg transportert tilbake til den tiden hvor musikk plutselig var nytt og spennende, og jeg endelig fant en sjanger jeg kunne identifisere meg med!

Når det nye albumet i tillegg ble sluppet midt i russetiden er det få band jeg har så mange fantatiske opplevelser knyttet til!

Av alle de nye sangene på Infinite Arms synes jeg denne er den beste. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor. Jeg tror nok det har med assosiasjon å gjøre.

Og fordi den er så utrolig avslappende og deilig å høre på.

Det kanadiske bandet Wintersleep er mitt favorittband i hele verden. Rett og slett.

Og deres forrige album, "Welcome to the Night Sky" er (i følge undertegnede) det beste, mest stemningsfulle og nydeligste albumet som noengang er laget. Forventningene mine var altså mildt sagt høye da de skulle slippe nytt album i år.

En måned før albumet ble sluppet la de denne sangen ut på hjemmesiden sin. Etter å ha hørt den, slappet jeg helt av. Wintersleep hadde tydeligvis ikke mistet grepet. Tvert imot!

Denne sangen er mer upbeat enn det meste man finner på Welcome to the Night Sky, men det betyr ikke at det er noen gladsang. Den har fantastiske lyrics (i likhet med alt winterlseep har laget), og er skikkelig deilig å lytte til, gjerne gjentatte ganger. Den er det fjerde sporet på platen, forran og bak de to andre kandidatene til denne plassen, nemlig Blood Collection og Black Camera.

Sangen kom også midt i russefeiringen, så det er selvfølgelig også mange veldig gode minner knyttet til den.

En av mine yndlingssanger fra en av mine favorittartister.

Girls ? Carolina

Siden jeg kom hjem til Bergen har jeg utelukkende hørt på ett band. Og det bandet heter Girls. De er et helvete å google, og enda verre å bli fan av på Facebook.

De kom ut med et album i fjor som het, vel, Album. Dette gikk meg hus forbi, dessverre. I år kom de ut med en EP som heter Broken Dreams Club. En samling med seks sanger, som jeg nesten tørr påstå er helt perfekt. Jeg kan høre gjennom dem igjen og igjen. Og igjen.

Den siste sangen på EP-en heter Carolina. Den åpner veldig treigt. Bygger stemningen. Blir mørkere og mørkere. Plutselig, etter over fire minutter med oppbygning, bryter vokalisten igjennom med en fantastisk setning som bare har satt seg på hjernen min.

Jeg liker band med en skikkelig historie. Det er kanskje derfor jeg er så ekstremt glad i Beatles. Girls er i den kategorien. Forhistorien til vokalisten er en bok verdig! Alikevel synger han veldig sjelden selvbiografisk.

Denne sangen minner meg litt om en av mine absolutte favorittsanger, nemlig Miasmal Smoke and the Yellow Bellied Freaks, av Wintersleep. Begge to lar deg vente lenge, bygger opp stemningen, før den endelig gir deg en liten men fantastisk mengde med tekst som bare blåser deg avsted. Og på grunn av ventingen blir det så mye bedre. Litt som julaften. (Som også er det denne sangen minner meg mest om nå, merkelig nok.)

Jeg var veldig usikker på om dette hørte hjemme på listen. Kanskje er jeg lei av dem innen neste uke. Men akkurat nå er dette det albumet, den artisten og den sangen jeg hører aller mest på.

Og jeg er mektig imponert.

Two Door Cinema Club ? Something Good Can Work

Enda en sang som minner meg om Hove. Denne sangen fikk jeg høre på iPoden til Karoline mens jeg lå og chillet utenfor teltet samme dagen som de skulle ha konsert. Jeg lå i sikkert en time og drakk vann og hørte på denne i repeat mens jeg nøt varmen og livet generelt.

Jeg har også gjenoppdaget den i vintermørket i Volda, og den har absolutt lyst opp noen skikkelig mørke og triste vinterdager.

Perfekt for late sommerdager og triste vinterdager.

Yeasayer ? I Remember

I år var året da jeg for alvor begynte å like slalom! Og da jeg tok mine beste slalomturer, så var det med Yeasayer sitt nye album trygt på ørene.

Denne sangen minner meg om å ligge med hodet mot vinduet på bussen og slappe av på vei hjem, etter en lang dag i skibakken. Jeg elsker lyricsene til sangen også, og synes generelt Yeasayer er et av de bedre indiebandene som finnes. Anbefales debut albumet deres, All Hour Cymbals, også. Selv om det ikke minner om dette albumet i det hele tatt! Spesielt sangen 2080, som er en av mine all-time favoritter.

Det uttales forresten JEI-sayer.

Department Of Eagles ? While We're Young

Da jeg kom til Volda hadde jeg Arcade Fire og Julian Casablancas på ørene konstant. Men jeg synes ingen av de artistene fanget essensen av det stedet jeg nå bodde. The Suburbs gir meg følelsen av å være i utkanten av en storby, noe jeg overhodet ikke var. Det hadde en for urban feel i forhold til den lille bygden jeg nå var stuck i. Og Julian Casablancas med sitt retrofuturistiske soloalbum gir meg egentlig bare følelsen av urbant natteliv.Fantastisk musikk, men ikke helt Volda Sountrack.

Enter Department of Eagles sitt nye album.

Department of Eagles består av et av hovedmedlemmene i Grizzly Bear (ett av mine favorittband) nemlig Daniel Rossen, og en kompis av han. Grizzly Bear har alltid hatt en ganske woodsy feel over seg, og om jeg ikke hadde hørt i stykker det aller meste de har produsert, så hadde jeg nok hørt på dem konstant de første månedene i Volda.

På det nye albumet til Department of Eagles finner man masse demoer og også noen helt geniale sanger. Den beste av dem heter "While We´re Young". Den er det perfekte soundtracket til den lille bygden jeg kaller hjem, og den minner meg om den fantastiske naturen Volda har å tilby hver gang jeg hører på den. Pluss at den er en av de mer "rockede" sangene deres, noe jeg synes de kler ganske godt.

Også må det jo nevnes: Department of Eagles - kuleste band-navnet EVER!

(Ikke tilgjengelig på spotify)

Et av de bandene jeg har tilbrakt desidert mest tid med dette halvåret er Ra Ra Riot. De kan minne litt om Vampire Weekend på mange måter, og etter å ha hørt Vampire Weekend ihjel i vaken av Contra, trengte jeg akkurat dette.

Jeg synes ikke det nye albumet deres kan måle seg helt med debuten deres, The Rhumb Line, men sangene Shadowcasting og Boy skilte seg ut. Av de to må jeg nesten gi plassen til den sangen jeg har hørt mest på av de to, nemlig Shadowcasting.

Hører stadig på den mens jeg dusjer om morgenen, for å gi meg en god start på dagen.

Anbefales varmt!

Nå er jeg hjemme igjen i Bergen. Det føles helt fantastisk. Jeg elsker denne byen.

Siden jeg kom hjem har jeg egentlig bare ladet batteriene. De trenger så sårt å lades. Har en døgnrytme som ville fått en ugle til å rødme, og eksamensfesten i seg selv tok virkelig på! Men den var vel verdt å rydde til klokken syv om morgenen for.

LEGENDARISK kveld!

De syv timerne på bussen som fulgte neste dag, fyllesyk og jævlig, var ikke fullt så gøy.

Håper VIRKELIG jeg består eksamene mine. Jeg mener ærlig talt at jeg har svart så godt jeg kunne, håper sensor er enig!

Det har vært et fantastisk semester i Volda, og jeg er skikkelig glad i byen og alle de fantastiske nye vennene mine! Kjenner savnet på kroppen allerede.

Men NÅ skal Bergen nytes for full maskin, og jeg må derfor komme meg i seng!

- alex out

OH! Jeg har forresten laget en online portefølje med MASSE tegninger: www.slotten.carbonmade.com

Check it out!

Jeg er så ferdig at det halve kunne vært nok. Og bra er det!

Now I can finally

Jeg har øvd og øvd og øvd og lært og pugget i to uker! Jeg kan hele boken utenatt. Hele. Boken.

Men så fikk jeg nesten ikke brukt det jeg lærte føler jeg. Det gikk veldig bra på eksamen, det er ikke det! Men nå kan jeg så mye jeg ikke trenger å kunne.

For hver symmetrimodell og hvert offentlige kommunikasjonsmål dyttes noe viktig ut at hodet mitt og blir erstattet med denne ubrukelige kunnskapen.

Åh, forresten! Gjett om iPhonen min bestemte seg for å streike DAGEN før eksamen.

iPhonen min funket alså ikke ikke, dermed hadde jeg ikke vekkerklokke! Så jeg måtte få Chris-Håvard, den HELTEN, til å vekke meg klokken 8 i dag. Jeg var så anspent at da vekkerklokken hans ringte i det andre rommet spratt jeg ut av sengen og løp i dusjen, men ikke før jeg stakk hodet inn på rommet hans og ba han legge seg igjen. Så grunnen til at jeg fikk gjennomført eksamen: CHRIS-HÅVARD BERGE. Takk takk takk!!!

- Taaaakk!!

- alex out

PS. Her er et album jeg anbefaler svært varmt i vinterkulden: Wild Nothing ? Gemini

Uansett! Jeg har i løpet av få måneder gått fra å knapt kunne brette sammen en genser, til å vaske mine egne klær, ta oppvask, rydde og stelle for meg selv, og ikke minst; LAGE MAT. Men hold på buksene folkens, for det er fremdeles en lang vei å gå før jeg kan anses som "Helt OK selvstendig". Men forbedringer er blitt gjort.

Avbildet: forbedringer.

Da jeg kom hit til denne vakre lille byen langt borte fra alt og alle, hadde jeg så vidt kjenskap til hvordan man stekte et speilegg. Og selv der var det rom for tabber. Nå kan jeg lage både speilegg, kokte egg og kjøttdeig. Og pytt i panne har jeg da saktens dristet meg til en gang. Også klarte jeg å steike noen karbonader en gang, men de ble litt svidd. FORBEDRINGER, folkens!

Jeg har et stort hus nå, som jeg deler med Toff og Chris-Håvard fra gamleklassen min på Akademiet. Det er utrolig kult skal jeg si dere. Men for tiden så er det grøsselig kaldt i casa'n. Tror rommet mitt holder stabilt 12 minusgrader om natten. Det er rim på INNSIDEN av ruten. Når jeg trør på gulvet om morgenen må jeg kjempe mot alt som heter instinkter og reflekser for ikke å KASTE meg under dynen min igjen og bli der. For apropos dyne, jeg har fått meg en skikkelig dundyne av moderen, spesialdesignet for å holde meg i sengen til langt på dag. Den fungerer som min personlige iglo i dette isødet av ett hus.

Jeg bare blir her jeg.

Men mitt nye liv i Volda har ikke bare vært en dans på roser skal jeg si dere, nei så men. Det har involvert sin fair share med legebesøk, fylleangst og i seinere tid: eksamensangst. De siste to ukene har jeg tilbrakt mer tid på biblioteket enn i resten av mitt nitten år lange liv, sammenlagt. (Dette kan komme av at jeg har fryktet Bergens offentlige bibliotek som pesten etter at jeg lånte de 12 bøkene om scripting som jeg aldri leverte tilbake. For tre år siden. Jeg lover dere, de har en WANTED plakat av meg inne på bibliotekar-værelse. Men NOK OM DET.)

En siste ting som bør nevnes: jeg har fått en haug med nye, fantastiske venner! Hvem skulle trodd at det var så mye fantastiske folk på et så lite sted? Sykt flaks.

- alex out