"You have three choices in life. Give up. Give in. Or Give it your all.
So remember that falling down is part of life and picking yourself up is part of living".

God fastelaven, alle sammen! :)

Fastelaven betyr fastelavensboller, og de ble jo ganske fine, selvom det ble mye klin for å få de ferdig. De smakte veldig godt også, og jeg er glad jeg laget noen uten vaniljekrem også, så jeg kunne spise de. Neste gang skal jeg lage vaniljekremen med rismelk, så kan jeg spise skolebrød også. ;) Jeg gleder meg til vi skal benke oss foran TVen i kveld, og kose oss :)

Anyway.. Det er mye som har skjedd i hverdagen den siste tiden, så jeg har rett og slett ikke rukket å blogge, men jeg skal prøve å oppsummere så godt jeg kan.
Jeg har slutta og røyke for to uker siden, og det går overraskende bra. Selvom det virker som røyksuget blir verre og verre for hver dag som går, så klarer jeg å holde det i sjakk og jeg er så stolt av meg selv. Nå har jeg informert hele facebook, familien, assistentene og andre nære om røykeslutten, så nå er det forsent å snu. Ikke vil jeg snu heller, for det er bedre å spare 1000-2000 kr i måneden som jeg kan bruke på alt annet enn røyk. Det spennende blir om jeg klarer en festivalsommer med masse øl, bare uten røyken. Men vi satser på at det går bra. Jeg var på kino i går og er ganske stolt av at jeg gikk forbi mange med røyk i hånda, suget kom for fullt, men jeg gikk ikke inn å kjøpe meg røyk selv! Kampen er fortsatt hard, men foreløpig leder jeg fortsatt overlegent ;)

Jeg var på sykehuset denne uka også. Legen skrev henvisning til en avdeling på sykehuset som visstnok kan hjelpe meg med vektnedgang osv, vi får bare håpe jeg får plass der! Jeg har blitt kjempeflink til å drikke vann, forresten. Drikker vel ett til to glass saft i ny og ne + at jeg på det meste spiser godis og drikker brus to ganger i uka (bare lørdag og søndag). Og det er kjempebra til å være meg! Det er mange som har kommentert at "oi, du har gått ned i vekt, Silje!" i det siste, men jeg har tenkt at det sikkert bare er forandringen på sittestillingen min fra gammel til ny rullestol som har gjort det- at det bare ser ut som jeg har gått ned. Men, i går tok jeg på meg en strømpebukse som før var så trang at jeg ikke fikk den ordentlig over rumpa, men nå var den litt lettere å få på! ;) Så kanskje jeg har gått ned litt?! Dumt at jeg ikke fikk veid meg på sykehuset denne gangen, men jeg gleder meg til å se om 3-4 måneder hvor mye jeg har gått ned da, for da må jeg ha kommet igang med trening også. :) 

Apropos trening.. Fylkesmannen skrev jo i vedtaket mitt at bydelen måtte tildele meg flere timer til trening osv, så på tirsdag skal jeg i møte med en sosionom fra sykehuset som skal hjelpe meg med dette. Jeg er så glad for at jeg har flinke leger til å støtte meg i ryggen, så jeg håper jeg klarer å komme opp i 95 timer til slutt og får det innvilget av bydelen. Men jeg tør ikke å glede meg for mye. Kryss fingrene for at ting går min vei til slutt, vær så snill! :)

På jobbfronten går det heller ikke så veldig bra, men jeg gir ikke opp. Jeg har vel bare tenkt mye på at det å starte eget firma er skummelt, fordi jeg ikke kan matte og det er så mye økonomisk man skal passe på. Det er heller ikke fast inntekt, så jeg vil vel egentlig bli ansatt av en arbeidsgiver der jeg vet at jeg får lønn hver måned og sånn ca hvor mye. Derfor tenker jeg på om jeg skal søke på praksisplass hos Det Nye igjen, men jeg er usikker fordi jeg må konse på vektnedgang og trening, og vet ikke om jeg klarer å yte like bra med jobb og trening samtidig. Mamma spurte jo om jeg kunne maile henne noen av de beste arbeidene mine til henne i dag, jeg spurte hvorfor, men hun lo hemmelighetsfullt og sa at "det kan vi snakke om senere. Bare send meg de, du, for jeg vil gjerne se de igjen". Så nå grubler jeg på om hun kanskje har funnet jobb til meg?! ;) 

Tiden får vise hva som skjer med alt, men jeg prøver iallefall å være mest mulig positiv oppi det hele, og glede meg over de små ting i hverdagen. :) Jeg håper det synes :)

Ønsker alle en fin uke, så blogges vi nok snart igjen! :)
Hva skjer i deres liv om dagen? :)

Jeg er flau av hvordan jeg satt i stolen for ett år siden. Selvom jeg smilte, så ser man at jeg ser ut som en potetsekk og anstrenger meg for å sitte oppreist. At ikke fagfolk har grepet inn og hørt på meg før for 4 måneder siden er helt utrolig, for dere må ikke tro at jeg ikke har ringt og mast. Å joda, jeg har klaget over smerter pga at jeg har sittet helt feil og at både armlenene er knekt og stolryggen er løs. Likevel skjedde det ikke noe før for 4 måneder siden. 

Det å vente 4 måneder på en ny stol er jo også altfor lenge. Jeg tror alltid at det aldri skal ta så lang tid, og alltid blir jeg like sinna når den ikke er på døra fort nok. Og alltid får fagfolkene like mye hakeslepp hver gang de kommer på hjemmebesøk og ser hvor slitt rullestolen min er. Men dette smilet og denne gleden jeg føler i dag var verdt hele ventetiden, selvom det alltid er et "men" :) Nå skal jeg bare nyte at jeg slipper smerter i hofta, sitter mye rettere - ja, alt er mye lettere! :) Enda lettere blir det når jeg får riktig pute, men alt kan ikke gå rundt like lett, når ting skal gjennom så mange ledd for å komme til meg.

Tommel opp og god helg! :) 

Jeg har drømmer og mål med livet, men akkurat nå stiller jeg meg heller spørsmålene... Kommer jeg noen gang til å nå dem? Når skal kommunen forstå? Det er så ille at jeg velger å sette begrensninger for mitt eget liv, og det skremmer meg.

En annen ting er at det virker så kjedlig å ha sitt eget navn som firmanavn. Det sier liksom ikke så mye om meg. Eller, altså, det sier jo noe om meg, men ikke noe mer enn hva jeg heter. Jeg vil ha et firmanavn som beskriver mer av min personlighet, og herfra overlater jeg alt til dere, kjære lesere.

Hva skal firma mitt hete?

Dette er den siste eksamensoppgaven min fra NKF i Stavanger. Jeg laget en bok om streetart i Stavanger, der boka inneholder mest bilder av streetart i byen, men også litt historie om kunstformen o.l.

Dette er en plakat laget kun av typografi med inspirasjon fra grunge/punkstilen.



Logoen min.

Dette er også en skoleoppgave. En brosjyre jeg lagde til et fiktivt jazzarrangement i Stavanger.

En typografisk plakat som beskriver hvem Hemingway var. 

Visittkort forside og bakside til et fiktivt reklamebyrå i Stavanger.

Her fikk jeg i oppgave å lage en plakat med et budskap og en font som passet til. Så her har jeg tatt en eksisterende font og laget den til min egen. 

Dette er forsider til et fiktivt magasin jeg laget på skolen. Magasinet ble laget med tanke på å få bort en del diskriminering og usikkerhet rundt funksjonshemmede - et møtested mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske. Derfor ville jeg lage noen forsider som feiret oss som funksjoshemmede og hvem vi er. Mye humor og selvironi bak dette. Bildene er tatt av Fotograf Ruth Adele Eltervåg.

Her får dere et lite innblikk av innsidene i magasinet. Inspirasjon er tatt fra Handikapnytt og CP-bladet. Jeg ville lage et mer ungdommelig blad for ungdommer og unge voksene med friskere farger, som er mer interessant å lese. Se mer av magasinet HER.

Brosjyre for en fiktiv musikkfestival på cruise.

Design til forskjellige blogger:

Headerdesign til bloggen til Eivor og Maren.

Header til bloggen til Melanie.

Sånn, da håper jeg dere har fått litt innblikk i hva jeg kan. Som sagt, så er jeg flinkest med trykksaker (plakater, visittkort, konvolutter, brevark, innbydelser osv). Jeg har ikke jobbet så mye for kunder eller andre enda, og har nå mitt første oppdrag hvor jeg skal forholde meg til et trykkeri. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempebra, og jeg håper at flere vil kontakte meg med nye oppdrag i fremtiden. Jeg trenger å øve meg og få en smakebit på hvordan det faktisk er å jobbe som designer :)

"Creativity is inventing, experimenting, growing, taking risks, breaking rules, making mistakes, and having fun." 
- Mary Lou Cook

I mellomtiden koser jeg meg med et privat oppdrag, og tar gjerne imot flere :) Jeg tilbyr å lage visittkort, brevark, konvolutter, logo, annonser, innbydelser, takkekort m.m, så bare ta kontakt med meg hvis du vil jeg skal gjøre noe for deg. Jeg blir glad for alle oppdrag, og har masse tid, siden jeg ikke har jobb. :)

For noen dager siden fikk jeg også mail fra NHF med denne beskjeden:

"Du får denne henvendelsen fordi du er blitt nominert som deltaker enten fra din region, landsforening eller NHFU. Og det betyr jo at du ses på som et talent som forbundet ønsker å bruke ekstra ressurser på."

Og jeg ble så glad i dag når de ringte og skulle snakke mer med meg, da jeg oppdaget at det ikke var skummelt i det hele tatt.. :) Jeg gleder meg bare til samlingen i mars, og en til høsten + to i 2013. Jeg har hørt at det er flere av de som skal være med som har kreativ bakgrunn, så jeg håper at jeg kan få brukt utdannelsen min for å fronte Norges handikapforbunds saker. Uansett så er det en ære at jeg skal få lov å dele mine erfaringer, meninger og det jeg kan. Jeg har gått rundt og vært HappySiljus i hele dag, for det gir meg så mye at folk sier de har behov for meg.
Dette blir bare utrolig spennende og noe jeg ser veldig frem til! :)

Noen dager senere la jeg merke til en gutt som hadde vært innom profilen min sikkert 10 ganger pr dag uten å hilse på en gang. Til slutt fikk jeg nok og skrev "Du kan iallefall si hei når du er innom meg så mange ganger om dagen, for noe interessant må det jo være med meg?! ;)" Jeg sendte den, og noen dager etterpå hadde jeg plutselig fått svar gitt. Det eneste som var dumt var at jeg matte betale for å skrive beskjeder der, og det hadde ikke jeg råd til. Derfor sendte jeg han en melding og sa at han matte skrive til meg på facebook hvis han fortsatt ville ha kontakt. Etter dette sjekket jeg facebook mange ganger til dagen, og til alle døgnets tider I håp om et svar fra denne sjarmerende gutten. Det gikk mange dager (3-4, iallefall, men det virket som uker og ikke dager...) der jeg ikke hørte noe og jeg la han fra meg og tenkte "neinei, da får jeg bare ta tiden til hjelp, så dukker nok kjærligheten opp snart". Hele den dagen var jeg nedfor og lei meg, røyka en hel 20-pakning og ville ikke snakke med så mange. "Han svarer ikke", sa jeg til assistenten min. "Joda, ikke gi opp, sa hun tilbake og noe sa meg at jeg heller ikke ville gi opp - innerst inne. Jeg sjekket facebook rett før leggetid og plutselig hadde jeg fått brev, gitt. Ett langt ett også. Jeg ble varm inni meg etterhvert som jeg leste, og herfra skrev vi til hverandre via nettet, skrev sms og ringte til hverandre uansett om klokka var 08 på morgenen eller 05 på natta. Vi snakket om alt mulig, og jeg tenkte ikke på annet enn han.

Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at jeg bare MÅTTE møte han. 3.januar 2011 var dagen, Egon på Oslo S var stedet, og jeg må bare understreke at jeg er utrolig glad for at jeg tok steget og møtte han den dagen, for i dag ett år etter sitter han hos meg enda :) Jeg husker hvor nervøs jeg var. Kim prøvde å tilby meg mat, men jeg ville ikke ha, fordi jeg var redd for å søle på meg. Det var så vidt jeg ville ha et glass pepsi, og jeg brukte ikke mindre enn hvertfall 40 minutter på å drikke opp det lille glasset. Jeg så kun på han, smilte, så ut av vinduet og lo. Men samtidig ville jeg ikke gå derfra heller, for jeg visste at dette kom til å gå bra. Jeg husker han spurte meg om han kunne gå på do, og jeg sa ja. Plutselig kysset vi idet han gikk forby meg. Mens han var borte og jeg satt ved bordet husker jeg at jeg tenkte at det kysset gjerne kunne gjenta seg ;) hehe.. Og jammen gjorde det ikke det også. Vi klinte til i heisen på Oslo S også, vi. Jeg blir litt flau når jeg tenker på det nå i ettertid, men det er en morsom detalj å ha med til historien våres. På vei hjem sendte vi sms frem og tilbake, vi kan vel trygt si at telefonen gikk varm den første tiden og hvertfall etter den meldingen hvor vi bestemte at vi var sammen.

I april flyttet Kim inn til meg i leiligheten i Stavanger, og selvom det var veldig koselig er det siste gang vi skal ha soverom i stua og en hard sovesofa til seng. ;) Siden den gang har det gått slag i slag. Plutselig ble det juni og jeg fikk levert siste eksamen på NKF I Stavanger. Endelig kunne vi begynne å pakke ned livene våre I pappesker og starte et liv sammen I leiligheten min I Oslo :D

Det er faktisk et halvt år siden, og det er helt sykt å tenke på. Ting har gått fort oss imellom, vi har ikke hatt det som en dans på roser hele tiden, men Kim- jeg kunne ikke vært deg foruten heller <3
Det er ved motgang at et forhold blir sterkere og jeg vet at vi kan lære av hverandre og vokse. Jeg vet at jeg elsker deg og at du elsker meg, og det er det viktigste.

Takk for et kjempefint år. Takk for at du er deg! <3 Sammen skal vi vanne kjærligheten slik at den blir større og sterkere. Jeg håper at 2012 blir et enda bedre år for oss, og jeg håper på mange flere år med deg. Jeg elsker deg, Kimmen min <3

Kyss fra jenta di! :D

PS: og takk til den assistenten som fikk meg til å ta sjansen... :)

Nå har vi endelig kommet hjem fra en kjempefin helg på nyttårscruise med god mat og god drikke :) Det var litt rart å ikke se raketter, men det viktigste var tiden jeg fikk alene med min kjære :) Den har mye å si når vi ellers er rundt assistentene mine hver dag. :) 

Jeg syns jo nyttårsaften er ganske oppskrytt, men dette var en spennende og morsom vri på feiring :) Det må gjentas, syns jeg ;) En annen ting er jo nyttårsforsett... Alle sier jo "når det nye året ringer inn skal jeg...", men det skjer jo ingenting. Så jeg har ikke lovet noen noe dette året, bortsett fra at jeg er åpen for forandringer. Jeg er den personen jeg alltid har vært, jeg er stolt av hvem jeg er og jeg nekter å forandre meg. Jeg kan heller love at forandringer blir det.. :)

Håper alle har hatt en like fin nyttårsfeiring som meg. Takk til alle som har støttet meg når jeg har trengt det, takk til alle som har delt gleder, sorger og opplevelser med meg. Takk til alle som har gitt meg et spark i ræva når jeg har trengt det. Jeg gleder meg til å blogge mer i 2012 og kanskje kommer det flere eller en overraskelse også ;)

Ønsker dere alle et fantastisk 2012 :D

Hva syns dere jeg skal blogge mer eller mindre om? :)

I går leverte vi Nemi til pappa! Hun skal være der denne helgen, for i dag går ferden til Fredrikshavn med Kimmen min! Jeg er ikke så glad i nyttårsaften, men visste at jeg ville være sammen med kjæresten bare oss to. Så da bestemte vi oss for tur med Stenaline for en stund tilbake! :) Håper det blir en koselig tur, og en fin avslutning på 2011. Dette året har vært fylt med både oppturer og nedturer, gode og onde dager. 

Dette er hendelser fra 2011 jeg ser tilbake på med et smil:

• 3.januar ble jeg sammen med Kim <3
• I april overrasket han meg og hadde kjørt hele natta fra Sandefjord til Stavanger for å flytte inn hos meg <3
• 15.juni leverte jeg siste eksamen på Norges kreative fagskole i Stavanger og kunne endelig skryte av at jeg er grafisk designer :)
• 30.juni satt jeg meg på flyet fra Sola til Gardermoen - jeg skulle endelig komme hjem til Oslo igjen :)
• 1.juli våknet vi i leiligheten i Oslo og kunne begynne å pakke ut av alle pappeskene
• Øyafestivalen
• I oktober fikk jeg ny bil
• Selvtillitskurs med NHFU ved Gardermoen
• Animasjonsfilmkurs med NHFU i Stavanger
• Familiemiddager sammen med Kim
• "Harrytur" til Sverige med Kim
• Julen 2011

Hva er dine hendelser fra 2011 som du husker ekstra godt?

Med dette ønsker jeg alle: GODT NYTTÅR! Kos dere masse i dag! Vi blogges til neste år! :D

Denne sangen forklarer vel det meste av hva jeg føler i dag og de dagene humøret ikke er på topp. Det er så skremmende hvordan du blir påvirket av hva andre sier til deg. Det hjelper ikke hvor mange egne meninger du har, eller hvor høyt du skriker for å dele dem med andre. Det andre mener er ofte det som teller mest og får deg til å ta en avgjørelse uansett. Det er rart det der. Det virker liksom som folk tror at jeg må bli overtalt, men jeg trenger ikke det. Det hjelper ikke å høre det samme gang på gang, for da blir det som om dere kjefter på meg. Jeg trenger ikke å vite noe jeg allerede vet. La meg gjøre det på min måte og i mitt tempo. Hører dere? 

Det gir meg mye mer å gi gaver enn å få gaver, men det er også morsomt å ønske seg gaver fra øverste hylle og se at de kommer i oppfyllelse! :) Selvom vi ikke fikk hvit jul i år heller var gårsdagens julekveld helt fantastisk. Ribba smakte ekstra godt i år, sammen med alt tilbehør. Mamma og stefar er verdens beste som klarer å ha 12 stk til bords og lage så god mat. Det er så koselig at på denne ene dagen i året er alle i familien samlet, det er godt å ha en så stor og fin familie som stråler like mye alle sammen! Den kjærligheten familien min gir meg er helt fantastisk. For meg var det også en ekstra spesiell julefeiring i år, siden jeg feiret den sammen med Kim hjemme hos mamma! Det er første gangen jeg er sammen med kjæresten min på julekvelden, og også første julen vi er samboere! Snart har vi vært sammen i ett år - helt sykt hvor fort tiden har gått. Og jeg gleder meg til flere år sammen med Kim som innebærer både 17.mai, påske, jul, bursdager, oppturer og nedturer! :)

Dette ønsket jeg meg som jeg fikk til jul:

• Mobil, samsung galaxy S 2 Black 
• Jul i Skomakergata på DVD 
• CD med Jarle Bernhoft 
• Svarte conversesko med fór inni
• seng
• penger

Ellers fikk jeg:

• Klær
• Skjerf
• CD med Melissa Horn
• Sengesett
• armbånd
• Skjerf
• Blackboard avtaletavle med tusjer
• Undertøy
• Brødkurv
• Tacosett
• Hodejegerne på DVD
• Kit Kat sjokolade (bare så utrolig synd at jeg har melkeallergi og ikke kan spise den, men jeg ble så utrolig glad)
• Telysestaker
• En liten bok om inspirasjon
• Blomster
• Gavekort
• Sjokolade uten melk

....bare for å nevne noe, og jeg vet at det er flere gaver der ute som venter på meg, siden jeg ikke har fått møtt alle og byttet gaver før jul! Tuuusen tuuusen takk for alle gaver, jeg er evig takknemlig for alt jeg/vi fikk i går. Jeg bare elsker jula! <3 Gleder meg til flere fine julekvelder med familien, for å ikke snakke om nyttårscruise med verdens beste samboer til Fredrikshavn nyttårshelga! :)

Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fredfull juletid. God jul og godt nyttår! :) 
Med disse ord vil jeg gjerne gi alle mine lesere en ekstra gave litt på etterskudd:

Den er dessverre uten lyd, men jeg håper dere fikk litt julestemning likevel! :)
Juleklemmer sendes deres vei! <3

1. Jeg har vondt i muskler og ledd, det er tungt å bevege seg
2. jeg står i fare for å få diabetes
3. jeg har et slags hormon-syndrom (som faktisk gjør slik at jeg legger på meg, og det er jo en trøst at ikke bare jeg er skyld i vektøkningen, men likevel- det hjelper ikke å være overvektig)

Jeg er bare så lei meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette her. Legene på sykehuset har sagt at de skal henvise meg til ernæringsfysiolog og at de skal skrive et skriv på hva slags trening/behandlingsopplegg jeg trenger og hva de anbefaler. Det høres så fint ut, og det høres ut som om jeg skal klare det.. Men, ord blir mye større enn handlinger her. Jeg vet jo at jeg må kutte ut brus, spise mindre og oftere, mer frukt, grønnsaker og drikke vann. Det er veldig enkelt å si det, men det er det å gjøre det. Jeg har motivasjonen, samtidig som jeg sier til meg selv at jeg ikke er sterk nok. Alt ved meg er et "men", og jeg hater det. Jeg hater at jeg alltid må ned på bunnen før jeg kommer meg opp igjen. Hvorfor er det alltid sånn? Nå finner jeg jo bare alt mulig negativt med denne situasjonen, og det gjør det ikke bedre at det er julaften om fire dager... Hurra! Ser for meg at jeg sitter der med en eller annen diett, eller et sunnere alternativ, mens alle andre stapper i seg ribbe, julepølse, surkål, drikker øl og alt mulig annet.. Æsj.
Jeg vil ikke bli avhengig av en diett heller, og hvertfall ikke pulver.. Æsj, æsj og mere æsj. 

2012 skal bli et bedre år. Og jeg skal bli en bedre person. Fysio to ganger i uka og svømming en gang i uka + sunn mat. Oppskriften er jo enkel, men... ja. Jeg skal bli en bedre person. Kanskje jeg skal kjøpe VG Vektklubb abonnement til meg selv i julegave?

Jeg er fortsatt like tom for ord, kompis. Jeg tenker tilbake på de to årene på videregående og bare smiler. I dag var det begravelse og minnestund for deg i Vålerenga kirke. Det var så vondt, helt uvirkelig å sitte der og se utover en fullsatt kirke, men samtidig var det så utrolig godt å være der. Jeg vil bare takke deg for de to årene på skolen som vi fikk sammen. Takk for at du gjorde det gøy å gå på skolen. Takk for støtten og takk for at du alltid hadde troen på meg. Takk for at du var deg, og lærte meg å ikke være redd for noe- heller leve! :) Selv om vi ikke hadde særlig kontakt utenfor skoletiden eller etter videregående, annet enn via facebook skal du vite at jeg satt stor pris på deg og har alltid sett opp til deg! Jeg er utrolig glad for at jeg møtte opp i kirken i dag og fikk sagt ordentlig farvell med deg, nå har jeg litt mer ro i sjelen. Vi er utrolig mange som savner deg og er glad i deg, kompis.. Jeg håper du vet det, og at du har det bra hvor enn du er nå.. <3
Minnene vil jeg alltid ha gjemt i hjertet mitt, og ingen vil noen gang glemme smilet ditt, latteren din eller rampestrekene dine.. Du var en fantastisk person, Mats. Sov godt nå.. <3

Mange varme tanker og gode klemmer til deg, dine venner og familie! <3

Jeg har gruet meg til denne dagen lenge.. Nå har jeg kun assistanse 09:30-15:00 og 18:00-23:00. Det vil si at jeg må stresse så sykt med å få gjort ting.. I dag tidlig når assistenten kom var jeg så stiv i beina og vond i kroppen at jeg måtte ligge litt til.. Plutselig bråvåknet jeg og tenkte at "faen, jeg må stå opp, for assistenten skal gå kl tre i dag". Jeg hater å føle meg stressa, og ikke kunne gjøre ting i mitt tempo. Blir jeg stressa, får jeg bare mer vondt i kroppen. Er det det bydelen vil?

Nei, huff.. Jeg søkte hvertfall flere jobber i går og håper jeg får noe å gjøre snart, for da skal jeg søke flere assistenttimer, for da har jeg visst grunnlag for å si at hjelpebehovet mitt har forandret seg. Det er bare så synd at det skal til for å få det man har rett på. Jeg håper bare alle assistentene blir i jobben, selvom jeg ikke kan tilby så mange timer som jeg hadde håpet på. Kommunen tenker jo ikke på at jeg sliter med å rekrutere assistenter nå som jeg har så få timer. 

"Jeg gjør i hvert fall min gjerning i tro på fremtiden,
og at det positive skal seire over det negative."

- Jens Bjørneboe -

 Tenk på den, dere... :) Jeg tror iallefall ikke dette er slutten, og jeg er klar til ny kamp om å få det livet jeg har krav på! :)