Øyetest: Testen er kjent som The Draize Eye Test, og blir brukt for å fastslå irritasjonen av et stoff når det påføres direkte på øyet. Vanligvis blir tre voksne albinokaniner brukt per stoff som testes. Stoffet dryppes inn i et av kaninens øyne (mens den er våken og bevisst) mens den som oftest er fastspent og ikke har mulighet til å vri seg unna. Kaniner gråter ikke på samme måten som oss mennesker, og de er derfor foretrukket til denne testen da den påførte substansen ikke renner ut gjennom tårer. Kaniner har også dårlig blunkerefleks, noe som gjør det enklere å påføre det ofte smertefulle stoffet. Etter at stoffet har blitt påført registreres endringer i øyet slik som rødhet, hevelse, blemmedannelse, uklarheter o.l. over en periode. Kaninene får oftest ikke smertestillende under testingen.

Hudirritasjonstest: Disse testene brukes for å undersøke giftigheten av substanser påført huden. Her brukes tre voksne albinokaniner eller marsvin per substans som testes. Testingen involverer barbering og oppskraping av et hudområde på dyrets rygg, før stoffet påføres. Deretter observeres utviklingen av rødhet, hevelse, betennelse, hudsprekker og sår- og blemmedannelse. Normalt får ikke dyrene smertestillende under testen.

Giftighetstest: Det er mange typer giftighetstester. En av dem er å undersøke giftigheten av en dose substans på hele kroppen. Testen inkluderer normalt 15-30 rotter per substans og disse blir tvunget til å svelge eller inhalere stoffet, eller det blir injisert i dem. Normalt får ikke dyrene smertestillende. Dyr som blir dosert gjennom svelging blir også sultet før testingen. Symptomer kan inkludere forandringer i blodtrykket, vekttap, overflødig spyttproduksjon, skading av indre organer, åndedrettsforstyrrelser, krampeanfall, skjelving, blødning fra øyne, nese eller anus, diaré, koma og i noen tilfeller død. Alle dyr drepes og obduseres når testen er avsluttet.

  

Forsøksdyrene

Forsøksdyr som mus, rotte, hamster, marsvin, hund og kanin lever hele livet i små bur. I burene har de for liten plass til å kunne oppføre seg slik det er normalt for dem. For eksempel har de ikke plass til å løpe, svømme eller klatre. Burene er sjelden miljøberiket, så dyrene har ikke mulighet for å grave, utforske nye steder eller objekter, eller jobbe for å skaffe seg mat. Det stillesittende, unaturlige livet gjør at dyrene blir frustrerte.
  
Kilde: Dyretesting.no
Se på de stakkars dyrene! Før så tenkte jeg ikke så mye på dyretesting, men etter å ha lest om det på en annen blogg, fikk jeg lyst til å lese om det og finne ut hva folk gjør med dyrene. Det er jo helt forferdelig å vite hva folk gjør!
Jeg håper du fikk en liten wake up call!