Edit: Nå har det seg også slik at kokken, som på død og liv skulle tilberede kveldsmaten, har gått fra fisk til en-eller-annen usmakt poserett fra frysa. Poserett, liksom!? Protest!!!

(Noen blir aldri helt fornøyde)

Edit 2: Poserett var ikke bra nok for kokken heller. Så nå blir det fisk. Laks!

Presenter et ryddig hjem - Det er som regel av interesse å spre et best mulig inntrykk av seg selv, interiørsmak og ryddevaner. Hjemmet må ryddes, men ikke nødvendigvis mer enn at rotet skjules i skuffer og skap for en liten stund. Bad og kjøkken bør være relativt nyvasket, men ellers kan resten av gulvet se ut som en slagmark allerede før festen begynner, for det må tross alt skrubbes hardt dagen derpå
Ha alt, ha nok - Det er visse ting som er essensielle for å få opp godstemningen. Musikk og lydanlegg slår alltid godt an. Og foruten snacks, kan lime (til drinken) og tørkepapir (til drinken) også komme godt med. Spybøtter og vaskefille bør heller ikke undervurderes.
Toalettpapiret - Hvis noen i det hele tatt kommer til å huske detaljer fra sammenkomsten, kan det være lurt å legge fram Lambi toalettpapir for anledningen. Det er ingenting som definerer deg så mye, som hvilket merke du tørker med.

Med alle forberedelsene på plass, er det fristende å si hæla i taket... men har du parkett kan det være enda bedre om du ber hælene bli igjen i gangen (eller få trampemerker over hele gulvet). Til sist, så får man det aldri mer moro, enn man lager sjøl!

Hæler løftes fort opp mot taket...

De har reist verden rundt, utforsket og opplevd. Flere av dem har kommet inn på gode skoler og er i ferd med å legge grunnlaget for framtiden, for en karriere og resten av sitt liv. Muligheten til å kunne gjøre og velge akkurat det man selv vil, har blitt en realitet. De er i ferd med å bli journalister, fotografer, høyt utdannede, framtidens kjendiser. Og beviser ikke minst at man kan komme dit man vil, bare man vil, og jobber hardt for det.

Men hva med meg? Hvor ble det av meg, da verden åpnet seg og jeg kunne velge og vrake blant valg? Studere, reise, friår, jobbe? Men... Alle drømmeyrker er lagt på hylla, ambisjoner om karriere lagt død. Mens jevnaldrende flest knapt er i gang med utdannelsen de så gjerne vil ha, er jeg snart ferdig med min, den som kan brukes til så mangt og ingenting. En bachelor i sosiologi er på mange måter nyttig, og samtidig så verdiløs. Ingen (eller i det minste svært få) i samme forelesningssal vet hva det kan bli ut av dem, og i hvertfall ikke jeg!

Fortsettelse følger...

Fra venstre: Karen får til alt hun bestemmer seg for. Hun har kommet inn på den prestisjetunge filmlinja på Westerdals, og blir nok en av framtidens TV-makere (kanskje heller foran kamera, enn bak?). Lotte har flyttet til Wales for å gå foto på universitetet der, hun skal bli fotograf! Listen over vellykkede venner er lang...

Alle som menger seg med Karen, blir smittet av hennes suksess. Lise med kaffekoppen kan tenne på ting lovlig, og er en dyktig filmer! Det er hun som skal filme Karen, når hun blir programleder/komiker i eget TV-show.

Nordbyen, som en gang i tiden var et lite senter, har vokst langt mer enn hva jeg har gjort de siste årene. Ja, det er så stort der, at jeg tok på de pent brukte joggeskoene for å kunne ferdes over de lange avstandene som er mellom de ulike kjøttdiskene. Og vi fylte handlevogna etter beste evne, med bacon og honning og alt hva man trenger, men kom ikke i nærheten av å nå den verste harryfaktoren. Du vet, de som reiser jevnlig over med en sliten stasjonsvogn, og fyller den til randen med svenskevarer. Selv dopapiret må kjøpes på andre siden av grensa. Vi fylte knapt bagasjerommet på Polo. Man skal da også støtte norsk næring. Ikke helt harry - enda...

Hva synes du om storavl av verdens søteste kjæledyr?

Men det løste seg, også denne gangen. Antrekket ble funnet fram, litt etter litt. Syttende mai ble en ypperlig anledning til å feire grunnlovsdagen, og bruke de plagg og tilbehør jeg nesten hadde glemt at jeg eide. Så der stod jeg, i rødt, hvitt og blått. Det ble altfor store mengder av kake, søtt og is, selvfølgelig! Ja vi elsker dette landet!





Første konkurransehelg er vel overstått, uten større skader eller traumer, enn en forslått tommel som aldri blir bra. Mye veiving med armer og ben, for ikke å snakke om vekslinger som kommer i full fart, store gjenstander som skal plasseres i den lille hånden min. Jeg har kommet fram til at selv om bevegelighet til tommel aldri blir på topp igjen, er det viktigste at den bare er der, og støtter meg. Heller en dårlig tommel, enn ingen tommel! Nå blir det full fokus på trening, konkurranser og utvikling de neste månedene. Sommerhalvåret er så altfor kort!

Hvis du forresten lurer på hva som egentlig er min villmannssport, så dreier det seg for det meste rundt det å ri stafett på ponnier (æsj!!!). Det er underlig hvilke interesser som kan slå rot og vokse til besettelse i mennesker som meg. Aller helst skulle jeg vært langrennsløper, eller snowboardjente, kunstisløper, eller kanskje korpsentusiast...

Dette bildet er en god illustrasjon på at det som ser ut til å ga veldig galt, for det meste ender mirakuløst bra (heldigvis)! Venninne Karen smaker sand.



Dette er forøvrig også en sport preget av sosiale tupper, som gjerne betaler en formue fra sin egen tomme lomme, for å reise verden rundt og konkurrere. Det kan jo også nevnes at Norge ikke gjør seg spesielt markert på resultatlista, foreløpig...

Siste eksamensperiode poppet det opp nærmest daglige innlegg. En sjeldenhet på denne nettadressen, det har du kanskje merket. Men, selv om jeg da hadde spart opp mesteparten av pensum til de siste ukene, og bruke store deler av dagen på å spamme andre blogger - ga gjennomtenkte idekart på farget papir resultater. Jeg klatret opp fra E-D området, til B-C. Kvinner gjør ting best, når det er mange av dem på samme tid!

For hver eksamen, bobler dem fram et veldig monster av en samling tankekart. Det hever karakteren betraktelig, og gleder både mor og far!



Ingrediensene ble blandet, og røren lagt utover et stekebrett med bakepapir på. Enkelt og grei, så langt. Etter angitt tid i stekeovnen (med inspirasjon fra matprat.no), ble det velduftende bakverket løftet ut. Det var en magefølelse som sa at noe var mektig galt, og jeg prøvde å rulle den - som skal gjøres mens den enda er varm. Resultatet ble middels. Rullekaka rullet dårlig. Den hadde nok stått for lenge i ovnen, og for denne gang ble bakeseansen en fiasko.

 Bedre lykke neste gang...?

Etter andre dagen holdt jeg på å omkomme av heteslag, og bestemte at tiden var inne for å kaste lange tights og genser, og heller sprade rundt i shorts og singlet. Og kanskje bli litt brun. Men så ble jeg heller rød, solen der nede er så sterk at de selger solfaktor 100 på apoteket. De neste dagene gikk ut på å flasse av solbrent hud (æsj), før jeg igjen kunne jobbe med brunfargen. Vi fikk sett et par delfiner, og desto flere sauer og kuer som har beflokket hele øya! På roadtrip rundt Nord-øya (?) fikk vi se storslagen natur og fantastiske strender, og overalt fantes det en sau som beitet. Idyllisk. Jeg fikk prøve spa, massasje, spise utallige måltider på SUBWAY og hadde det ganske flott. Innimellom tok jeg en is også, det er lov når det er varmt. Siste dagen ble det også strandtur i bikini, i nydelig vær! Litt trist å reise hjemover, men også litt spennende å komme hjem til hverdagen (og alt som venter der...)

Flyturen hjem var betydelig flere hakk verre enn ned. For det første skulle vi hjem til kulda, og vi ble plassert like ved toalettet (som brukes flittig...). Døgnrytmen ble et eneste rot, og måltidene hulter til bulter. Det føltes som en evighet før vi var hjemme, men egentlig bare noenogførti timer med reising. Opplevelsesrikt! Det var kortversjonen av turen, og de som vil høre mer kan komme på besøk for te og kaker, og storslagen bildeframvisning!

Vakker natur, sauer og kuer er NZ kort oppsummert!

Turen ned tar nesten to dager, og innebærer noenogtyve timer på fly, mellomlandinger og venting. Der nede venter forhåpentligvis mildvær og sol, det er sommer det og kanskje får jeg luftet leggene mine og brukt bikinien igjen. Jeg gleder meg stort til å sitte inaktiv på rompa i altfor mange timer og halvsove gjennom alle filmene på flyet!Forrige gang jeg reiste jorda rundt, den gang i Australia!

Men her om dagen dukket det opp noe som faktisk fanget min interesse, ettersom jeg stadig tråler gjennom de lokale stillingsannonsene. Jeg som trodde håpet var borte. En jobb som både var praktisk, krevde kreativitet og logistikk og innenfor egne interesser. Det er nesten så jeg fikk lyst til å søke, men studiene kommer vel først (har ikke fått stort nok studielån enda!!). Forhåpentligvis dukker det opp en lignende jobb når jeg er ferdig med skole...

Ser lyst på fremtida!

De neste 12 månedene skal fylles med opplevelser og minner. Alt kan skje, selv det mest utenkelige. Det beste er kanskje å være uvitende om hvilken retning livet, på godt og vondt, vil ta. Det er et nytt år, med flere ambisjoner og nye muligheter til å oppnå noe. Januar er bare begynnelsen. Den eneste som kan oppfylle forventnigene om at 2011 skal overgå det tilbakelagte året, det er deg (og meg). Januar er bare begynnelsen.

Dette er fyrverkeri/stjerneskudd-velkomsten vi gav det nye året!

Og med gavene på plass, kommer byttemonsteret snikende. Er det utakknemlighet? Det er ikke alle som treffer smak, størrelse og behov like godt, og der bør kanskje ikke heller den dårlige samvittigheten slå til i det jakken byttes inn i en man faktisk har lyst til å bruke. Samtidig er det mennesker som har gjort sitt beste for å kjøpe nyttige gaver... Men byttemonsteret tar nok overhånd for min del. Jeg er allergisk mot å ha ting som ikke har noen bruksverdi, og foretrekker derfor heller å bruke plassen til noe jeg (tror) kommer til å bruke, en gang....

Årets ønskeliste:
Sokker - korte, lange, i ull eller bomull. De gamle har forsvunnet et eller annet sted.
Duftlys - badet lukter fortsatt av kloakk, så her trengs drastiske tiltak.
Vinglass - så samlingen med ølglass, whiskyglass, kaffeglass, shotteglass osv. blir komplett.
Massasjeolje - og selvfølgelig tilhørende heltids massør.
Plastikkblomster - for jeg er tydeligvis veldig flink til å overvanne, eller bare la være...
Fotobøker - siden jeg sov i alle fototimene på skolen, og lærte dermed svært lite.
Undertøy - fordi jeg aldri går uten.
Sokker - flere sokker...

Blir spennende å se hva som ligger under treet i år!

Jeg vil ha kaffekaker. Kakene som verken inneholder eller smaker av kaffe, men er oppkalt etter det allikevel. (Fine til kaffe'n?). Det er myk sjokoladekjeksaktige skiver med et godt lag melisglasur, og en smak som beveger seg langt vekk fra de tradisjonelle julekakene. Himmelske. Herlige! Men ingen har hørt om oppskriften som har vandret fra generasjon til generasjon i min kaffekakeglade familie. Ingen. Det er aldri kaffekaker som blir servert på utenom-familie-besøk. Og man skal helst ikke fremstå som kresen i matveien. Jeg får vel knaske tørre kaker, jeg da.

Har du hørt om kaffekaker? <3

Allikevel skjer det at jeg tyr til drastiske forsøk på å gjenopplive evnen til å spinne sukker om til rosa sukkerspinn. Da hender det at jeg velvillig deler ut min fantastiske ryggmassasje, lager en kake eller limer sammen et hjemmelaget kort med hjerter på. Romantikeren kan en sjelden gang glimte til med nye matretter og en stemningsfull middag, med brennende lys og en flammende lidenskap.

I julens glade budskap, gikk jeg iherdig inn for å lage en overdådig pakkekalender. Meningene om hva det motsatte kjønn foretrekker å finne under papiret er mange og delte. Gavekort på massasjer og middag, vakkert undertøy (ikke til han), søte dikt. Men gutter liker sjelden sukkersøtt. Så jeg gikk den andre veien, mot det praktiske. I løpet av desember har han pakket opp flaxlodd, smågodteri, duftlys til toalettet og ny tannbørste. Etter å ha tolket ansiktsuttrykket, er det klart delt begeistring å finne. Tunfisk på boks og marsipanpølse ble fulltreffere, de lilla serviettene ikke fullt likeså.

Ikke det mest romantiske tiltaket på lenge. Men med tanke på all den tid og energi som er nedlagt i å pakke inn finurlige gjenstander med papir og bånd, er tanken bærende i seg selv (det er tanken som teller?). Ikke fullt så håpløs, allikevel....?

Det glimter til, en gang i blant, med middag og brennende lys. Det er romantisk det!

Etter flere dager og lange netter, vurderinger og overveielser, ble det skjebnesvangre valget tatt - og de heldige plaggene plukket ut. Nå som de er her, står prøvingen for tur. Men jeg venter litt til, i frykt for at det skal hende det som alltid skjer etter en ivrig netthandel; at jeg har undervurdert min egen størrelse til et pinlig nivå. Da blir alternativet å gi de til min fyrstikktynne lillesøster, eller starte på en umenneskelig slankekur. Den som venter, får se!