Fikk et epic julekort av broren min, btw:

På kortet sto det: "Gratulerer med julaften!! Her har du et kort med bilde av Sarah Jessica Parker og litt kroner du kan kose deg med! -JR + Helen"

Alle lo. Det er morsomt, fordi Sarah Jessica Parker er styggere enn hesten. Og hester er stygge. God jul, folkens. Og siden jeg sikkert ikke gidder å blogge før nyttår: Godt nyttår også.

Det eneste jeg ser skikkelig frem til for tida er å feire jul med mormor. Ellers gidder jeg ikke å kaste bort penger på tog til Drammen særlig ofte, siden jeg har evigmasse med spill til å holde meg gående ut året. Hurra for spill. La oss lovprise spill, og mitt høyst sannsynlig evigvarende sølibat som følge av det.

Meh, har ikke så mye annet å skrive for i dag. Tenkte bare at det er greit å holde litt liv i bloggen når jeg først har sagt at jeg skal begynne å skrive igjen.

Nå skal jeg gå å se på bilder av heite gutter på tumblr og gråte litt inni meg av kroppssjalusi. Prekaaast!

I morgen skal jeg en liten tur innom Drammen og ordne noen ting i den "gamle" leiligheten, så tar jeg toget inn til Oslo for å møte min kjære Jim, stikke innom det kjære polet, kjøpe en veldig kjær tequila og kose meg på fest. Jeg gleder meg egentlig mer til neste helg, fordi da er det Jersey Shore-party hos Katharina, som btw er ei ekstremt heit skapning. Gleder meg til å se ut som en guido!!

Har absolutt NULL julestemning, sikkert fordi alt av offentlige medier allerede har melket julekua tom for min del for flere år siden. Og selvfølgelig fordi det er 3 uker igjen til jul da. Når snøen kommer, vi sitter hos mormor med pakker under treet og maten på bordet, DA kommer den!

Anygays, det er ikke sånne ting som skal gå utover depositumet mitt, men jeg blir litt nervøs fordet. Det blir så deilig å komme seg litt bort! Nå kjenner jeg så og si ingen i Tønsberg da, men jeg har pakket alle spillekonsollene mine, såehhhh.... no problem there! :D Jeg skal jo ikke bo der så jævla lenge at det gjør noe uansett. Og jeg kommer til å være i Drammen ved alle anledninger jeg får.

Mira og Øyvind reddet dagen min i dag. Takstmannen kom for å se på leiligheten møkkatidlig, og jeg gadd ikke å være her samtidig som han. Var jævla kleint å sitte her når en dude går rundt og kikker på ting, så de holdt meg med selskap!

Åja, klipt meg btw. Sparer allerede opp - IGJEN!

Det er en stor evighet siden jeg sa at jeg sa at jeg snart skulle begynne å blogge igjen. Men så skjedde det noe grusomt som påvirket verden på forferdelige måter: jeg gadd ikke. :)

Nå som jeg har runna det nyeste Zelda-spillet (som btw var FITTEBRA) har jeg lite å gjøre, og kan likegreit skrive på bloggen. I det siste har jeg bare spamma tumblr-sida mi med bilder, men jeg elsker å skrive, så hvorfor ikke? Alle elsker tekstene til en narsisitisk homse uansett (bare sjekk historien til blogg.no sin toppliste), så dette blir bra!

Akkurat nå driver jeg å skal flytte hjem til moren min, og før dere tenker NOE som helst om det, så vet jeg hvor ubeskrivelig glamorøst det må høres ut, men la meg forklare: Boligmarkeded suger hæstkuk til de grader for tida, og selvom vi har vært på nok av visninger, har det meste av leiligheter i Drammensområdet sett ut som resirkulerte kreftsvulster. Jeg bor heller hjemme i noen måneder og får en leilighet jeg liker enn å råtne bort i en gammel rønne. Det er litt bortskjemt av meg, og jeg liker det.

Jeg har ingen superspennende planer før til helgen. Da ser jeg det som en absolutt nødvendighet å dra ut med venner i Oslo etter store mengder tequila. Jeg følte det funka fett for 2 uker siden da jeg våknet opp i en fotoboks på Nationaltheateret, og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal gjentas masse!

xoxoxoxo og sånn, hilsen Frederic <3

Må ha noen måter å få ut random aggresjon på, og å håne ting i bloggen min har en tendens til å funke. Med alt det undertrykte sinnet mitt går jeg rundt sånn her mesteparten av tiden, såeh:

Verden bør glede seg!

Og atter en gang må jeg bare si at hvis dere skal ha noe spesielt å lese om, får dere stalke meg på Dailybooth som alle andre gjør. Det er MYE morsommere å "blogge" der. Når jeg har noe viktigere å skrive om kommer det her, though :)

http://dailybooth.com/m0n0phobia

Ehh, jeg skriver som regel hva jeg føler for på Dailyboothen min og ikke her, siden Dailybooth er enklere og jeg er tiltaksløs. Så er dere hypp får dere følge meg der :D

Musikk er så jævla bra, uansett humør. Det er alltid noe som passer. Oftest når jeg er nedfor da (derp). Det er så sinnsykt mange bra tekster der ute. Sanger uten tekster er meningsløse for meg. Sure, jeg liker å høre på meningsløse sanger om sex 'n shit, men når det kommer til stykket er det musikk med følelser som er awesome. Jeg legger jævla mye i tekstene til det jeg lytter til. Jeg er ikke særlig god til å uttrykke følelsene mine, så jeg har ingen andre måter å gjøre det på enn gjennom musikk, og noen av mine gamle, sære deppeinnlegg, lulz.

Det høres kanskje teit ut, men med riktig tekst, vokalist og melodi så "føler" jeg musikken.

Bleh, jeg er sær. Og ensom. Og blond btw. Pics laterzzz.

http://dailybooth.com/m0n0phobia

http://dailybooth.com/m0n0phobia

Og for dere som synes det er slitsomt å lese, kommer det jo støtt bilder å glo på også, så sånn sett er Dailybooth bedre. Jeg kommer seff til å fortsette å blogge da, men for de ekstra stalker-ishe folkene, så er Dailybooth en bedre måte å følge meg på ;D

ANYWAYS, grunnen til at jeg fikk skrivelyst nå kommer av at jeg sjekka skatteoppgjøret. Jeg får igjen over 7000 kroner på skatten, som er en bra ting.

MEN!!!

Det gjorde meg også sint. Jeg innså hvor høyt jeg hadde skattet for en jævla deltidsjobb jeg hadde i fjor. Jeg skatta 36% og tjente bare 60 000 kroner det året. Det er liksom INGENTING, men likevel får staten nesten halvparten av det lille jeg tjente? Sure, sure, jeg vet jævla godt at vi er en velferdsstat og at jeg "får igjen for det jeg skatter", men vet dere hva? Vi skatter av ALT! Vi betaler for vannet vårt, vi har kloakk-avgifter, strømavgifter, formueskatter, veiavgifter, forsikringer på bil og hus, bom-avgifter, and the list goes oooon!

Jeg hater å leve i et slikt samfunn hvor man er forventet å jobbe 8 timer om dagen 5 ganger i uka. Det er jævla mye av MIN fritid. Av MIN levetid. Noe staten og samfunnet forventer at jeg frivillig skal gi av meg selv for å være en produktiv del av det. Ikke misforstå meg, jeg er jævla for at man skal bidra for å bo her, men faen heller. Jeg vil ikke betale for å kunne puste, omtrent. Er liksom sånn "unnskyld for at jeg eksisterer"-opplegg når det er sånn. Å ha litt lavere skatter på lønninga hadde faen ikke krøpla alle godene staten tilbyr oss så mye som folk skal ha det til.

og folkene i samfunnet er som regel noen jævla sauer som ikke klarer å tenke selv eller å løsrive seg fra det rutinemessige livet de har fått slengt etter seg. Drømmene deres dør lenge før dem dør! Jeg vil aldri bli som dem! Jeg kommer aldri til å en arbeidsbie som kun lever for å følge instruksene den får av dronningbia.

Jesus Christ. All denne rantinga bare fordi jeg måtte sjekke skatteoppgjøret. Nevnte jeg at jeg har Peter Pan-komplekser? Men seriøst, heller dét enn å "vokse opp" og miste sjela mi til det EKLE samfunnet vårt!

Ta en titt på dette.

Dette gjør meg trist.

Hva overbeviser alle tåkehuene denne gangen?
Jo, det er pseudo-fakta innen fysikk, grusomt begrunnede teorier og det dårlige argumentet om at regjeringen ikke VIL at vi skal vite hva som skal skje. Eller min personlige favoritt: intevjuer med sosiale utskudd som har hatt "kontakt" med aliens 'n shit. La meg gjøre en ting klart: Utvilsomt holdes masse ting skjult for offentligheten, men når du blir så paranoid overfor samfunnet at du tror de holder hemmelighetene om universet 'n shit skjult fra deg, trenger du å slutte å smoke weed og skaffe deg en jobb. Vi lever i 20fuckings11! Hvordan folk FORTSATT klarer å klamre seg til tåpelige livssyn og fantasier som er så absurde at de tror de kan stille inn kroppen på riktig frekvens for å ascende til et høyere nivå (ja, jeg setter ting på spissen) er helt absurd. Det er trist. Det er så JÆVLA trist. Mennesker er velsignet med en stor, fin, velfungerende hjerne. Desverre er mennesket også cursed me frykt for at deres eksistens er ubrukelig og ubetydelig. Noen mennesker trenger å klamre seg til en tro for å gjøre livet verdt å leve. Dette i seg selv er ikke galt. Om noe kan gi folk en bedre grunn til å leve, eller gi dem et meningsfyllt liv er det fint. Men, å tro på dette pisset her er å dra den for langt!

Jeg håper alle hippiene holder kjeft et par år etter at 2012 har passert, men kjenner jeg dem rett, finner de seg bare et nytt årstall å plassere dommedagsprofetiene og oppstandelsene sine på. DAMN YOU, HIPPIES! Vi har levd gjennom tre-fire dommedager allerede. Ingenting skjedde. Folk sa opp jobbene sine og klikka i enkelte tilfeller. Tror dere ikke de følte seg jææævla dumme etterpå? Hva må til for å gi sånne folk en reality check?

Jeg vet hva som vil skje i 2012: Absolutt INGENTING! 11-tallet blir et 12-tall, men bortsett fra det, ingenting.

Masse bullshit-videoer av UFO'er, i ordets rette forstand: Uidentifisert, flyvende objekt (som kan være alt fra en værballong til et jævla fly) kommer til å spammes ut på nettet, sikkert. Hippiene kommer til å få våte fantasier av dette, og slenge til side sin siste rest av skepsis mens de venter på å ascende. Når de begynner å skjønne at ikke en dritt skjer, og at magen begynner å rumle, og kroppen begynner å lukte enda mer, vil de roe seg en liten stund, før de leter videre etter neste besettelse og later som at de aldri trodde noe kom til å skje i 2012.

Før du aner ordet av det vet du hva skuffen nederst på stekeovnen er til.

Gradvis, og uten at du merker det spiller du ikke platene dine selv når du er alene.

-og festene du holder er av typen som ikke etterlater merker på stuebordet.

Plutselig er kopper og tallerkener tolv og tolv og alle du kjenner to og to.

Du kan navn på fotballspillere, import-øl og biler som kjører fort for du er flink til å lytte

Til alle andre enn deg selv.

Og du vet at tiden går for du har ett sett gardiner for hver sesong på året.

Men du husker ikke sist du gikk barbent i gresset med sommeren mellom tærne.

Og du glemmer å drømme når du ikke sover.

Jeg har vært der.

Jeg har danset., danset til rytmen av et annet hjerte.

-funnet noen og mistet meg selv.

Men ikke igjen, ikke på lenge.

For det kommer til et punkt da en av oss må dra eller bli og forsvinne.

Men jeg

Vil ikke temmes. Vil ikke temme. Vil ikke glemme.

Sånn føler jeg det om livet mitt.

Jeg er allerede 22 år. Tiden har gått fort. Men gjennom all motgang og medgang i livet har jeg blitt formet, hatt sinnsykt mange erfaringer, lært av erfaringene og utviklet meg til den jeg er i dag. Jeg viker ikke unna. Jeg skammer meg ikke over den jeg er, og jeg legger ikke skjul på hvem jeg er. Jeg er stolt over meg selv. Det er noe jeg aldri vil miste, noe jeg aldri skal miste. Jeg skal aldri glemme drømmene mine, fortrenge følelsene mine og bli konsumert av det gråsorte A4-samfunnet vi lever i. Jeg vil inspirere andre. Jeg vil plante noe i dem som gjør at de vil tenke det samme. Jeg vil at verden skal være fargerik, so to speak. Med masse forskjellige mennesker. Lidenskapelige mennesker, med drømmer. Ingen grå mennesker uten sjel som sitter foran tv-en og ser på Dagsnytt som de gjør hver kveld og lurer på hva faen de har gjort med livet sitt.

Alt dette tenkte jeg på bussturen hjem. Pluss 50 andre ting, men dette var det jeg følte var viktig å dele med andre. noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne instant-blogge med tankene, for det er jævla mye jeg tenker på som jeg ikke får skrevet ned her, og noen ganger er de tingene ganske fornuftige ting.

Anyways, det var kveldens ord.

Takk for meg.

Andre mennesker derimot, sprer bare dritthumøret sitt og gjør at andre blir irriterte og sure. Så bare fortsetter det i en ond sirkel. Det sprer seg som en sykdom. Til slutt sitter du bare igjen med dårlig stemning og ditt eget selvskap. Ikke fordi du ble tvunget til det, men fordi du valgte det selv.

Før noen begynner å bitche over at "dette her er lett for deg å si" osv, så skjønn at dette her er et spark i ræva til de som faktisk har muligheten til å få det bedre selv, okey?! Jeg putter ikke alle i en bås her.

Nå som det er ute av veien:

Jeg har vært jævla langt nede i flere år. SKIKKELIG nede. Det begynte med at jeg fikk Ritalin fordi jeg ble påvist AD/HD da jeg var liten. En av ettereffektene ble at jeg fikk angst og depresjon i veldig ung alder. Jeg gråt hver dag i nesten et helt år. Ingenting andre sa hjalp. Jeg skjønte nesten ikke en dritt selv. Jeg husker at jeg var livredd for å dø, blant annet. Hver dag gråt jeg. Til slutt bare sluttet jeg å gråte. Jeg sluttet å være redd, og ble tilnærmet helt apatisk på innsiden. Jeg beholdt humoren min, i det minste, og dermed klarte jeg lett å komme godt overens med andre og få meg venner. Hadde det ikke vært for humoren min, ville jeg sikkert vært helt alene. For ingen liker en whiner. Ingen!
(Jeg har skrevet en del om depresjonene mine før, HER)

Jeg kan forstå at det er jævla kjipt å bli dumpa av kjæresten, at dårlige ting skjer, du har dårlig selvbilde 'n shit. Men når jeg har vært så langt nede at jeg ikke har orket å gå ut, gå på skole, eller å kunne jobbet i flere ÅR, så kjenner jeg at jeg blir frusrert når folk whiner over bittesmå problemer og lar møkkahumøret gå hardt ut over de rundt seg. De rundt dem som mener godt. De som prøver å hjelpe. De som VIL hjelpe. Som en dårlig demonstrasjon mot verden for at ingen andre skal unnes lykke om du ikke har det bra selv. Hva skjedde med å være uselvisk og hyggelig?

Til slutt innså jeg at den eneste som virkelig kunne hjelpe meg ut av et sånt helvete var meg selv. Ingen psykologer eller andre støtteapparater. Ingenting slikt hjelper en dritt om du ikke gror deg noen baller og drar deg selv ut av det lille helvetet du delvis er ansvarlig for selv! Hvis du tenker deg om, tenker deg virkelig HARDT om, så er du fullt klar over at livet ditt kune vært mye bedre om du hadde giddi å jobbe litt for det selv. Det ble jeg nødt til, og det angrer jeg ikke på et sekund! Derfor provoserer det meg når folk blir rasshøl fordi de ikke har det bra med seg selv. Jeg sier ikke at det er lett, men det er mye man kan gjøre for egen lykke som man kanskje ikke er klar over selv. Mennesket sitter på så utrolig mange ubrukte ressurser. BRUK tingene rundt deg. Ikke forkast dem!

Folk er så usikre at de tror på svake rykter uten å bekrefte det med personen det gjelder engang. Folk er så usikre at de kan finne på å bli fiendtlige bare fordi du ikke får sagt hei til dem på bussen før du går av og har rukket å se på dem i et sekund, bare. Folk har så dårlig tillit til hverandre at det ikke skal en dritt til for å briste de skjøre vennskapene de har hatt i flere år. Dette gjør meg oppriktig kvalm. Det koster SÅ lite å strekke ut en bitteliten hånd og dele litt av tankene dine med andre. Du trenger ikke å gi en hånd engang. En finger er nok! Vis at du gidder å bidra! All dritten man hører, er ikke nødvendigvis sannheten. Ingen vits i å konsumere all negativitet man får tak i.

Du er så absolutt ikke tøff eller kul, mørk og dyster bare fordi du har forvandlet deg til en whiner i stedet for å vokse av motgang. For det er det som gjelder: å bli et bedre menneske av all driten som skjer deg! Lær av alle erfaringene dine. Bli sterkere av dem. Ikke svakere og bitrere!

Takk for meg.

Gutten som elsket vinter, HEHHH!

Jeg har faktisk planer for dagen. Jeg skal hente stipendlapp på skolen, dra opp til mormor og måke litt, være sosial, også skal jeg ta sol om jeg gidder. Jeg må liksom velge mellom å ta sol og ikke være vampyrbleik eller å misbruke lasertingen for hårfjerning jeg kjøpte på L-kjøp. Med tanke på at jeg HATER hår som ikke er på hodet, ender det som regel med laserkrig fremfor homsegrilling. Oh well.

Tilfeldig anbefaling: Se på Kuroshitsuji; superbra anime. Er du ikke nerd? Se den fordet. Se også Highschool of the Dead og Code Geass. Igjen, jeg er så nerd at jeg burde vært jomfru for ALLTID! How I get laid is a mystery.

Håper alle gutter, jenter og tvekjønnede får en fin vinter. Begynner å bli gode fremtidsutsikter for de av oss som ikke går i hi og faktisk er i aktivitet om vinteren!

Prekaaast!

Jeg har en turkis hårfarge som klør etter å bli brukt så fort håret mitt er langt nok.

Jeg føler meg bare normal når jeg er "sær". Saklig.

Bortsett fra det, har jeg fått med meg at Voe slutter å blogge. Dette ble en veldig viktig begivenhet i verdens historie og angår oss alle (forstå sarkasmen, her). Jeg synes det er kjempebra, for da kanskje hun forsvinner i glemselens mørke og jeg slipper å høre mer om henne igjen noen sinne.

I dag tidlig kommer pappa innom med slegge og varebil. Jeg skal utslette noen av de stygge møblene som fulgte med leiligheten og få dem kjørt på dynga. De har stått her siden jeg flyttet inn og provosert meg grenseløst. Det skal bli deilig å fantasere frem ansiktet til diverse hatobjekter på dem mens jeg moser til med slegga. Ikke bli redde, folkens. Jeg er som regel ganske koselig, og har lært å kontrollere mitt voldsomme raseri og hat for verden, med unntak av de gangene jeg simpelthen MÅ springskalle noen. Det skjer ikke så ofte da, men det føles jævla godt når man først gjør det. Er tross alt ikke alle det funker å snakke fornuft med.

Ok. Happy thoughts..: Jeg kan bytte til stang i nipplen i morgen. Det blir ganske awesome.

SØTA!