Min vakre niese Mia på 11 år. Natural beauty!

Vi lagde taco og brownies. Litt av en onsdagsmat eller hva? Jeg må tørre og påstå at når man sees så sjeldent, blir det fult opp med kos når vi først er sammen :)

Sko/Dinsko, jeans tigths/Primark, topp (egentlig kjole)/HM, cardigan/HM, gullklokke/Omega

Har tenkt til å skrive et innlegg om livet som avgangselev med tanker om fremtiden snart. Må bare få samlet alle løse tråder først.

Russetiden vår starter den 10. april, noe som betyr at det er cirka en og en halv måned igjen. Jeg gleder meg som en liten unge til alle russetreffene og feiringene av 13 års skoledag. Å bli ferdig på videregående vil bli utrolig deilig. På tide å vokse opp og ta farvel med venner og medelever. Det er litt skummelt, men en må bare kaste seg i det. Da jeg kom på skolen i går etter en uke med vinterferie innså jeg hvor skolelei jeg faktisk er. Det er på tide å gjøre noe en vil og ikke ha tusen allmenne fag.

Grønn tjukk tights - GinaTricot, Strikket genser - BikBok, Top med perlekrage - husker ikke helt i øyeblikket, Gullring med safirer - arv

Fra jeg var liten har jeg vært vant med kun norske programledere på norsk tv. Jeg lever i en generasjon som det forventes mye av i fremtiden og generasjonen jeg tilhører skal også videreutvikle integreringen i Norge. Per dags dato har personer med utenlandsk opprinnelse vokst frem i NRK's Barne-TV, men det er sjeldent å se på andre kanaler. NRK er eid av staten og legger nok mer vekt på ansatte med utenlandsk opprinnelse for å vise at staten aksepterer alle, og ikke legger skjul på sin egen innvandringspolitikk. Vi har forventninger til NRK om at akkurat de skal være inkluderende fordi de er norsk statlig eid og alltid har vært den eneste rene, norske og landsomfattende kringkasteren av norsk TV og radio siden 1930-tallet (kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/NRK, tatt ut 11.01.2013). Sammenlignet med TV2 som er en norsk reklamefinansiert Tv-kanal eid av Egmont - et dansk mediekonsern, har jeg aldri sett eller blitt oppmerksom på reportere/ansatte med utenlandsk opprinnelse.

I Norge bor det i dag 547 000 innvandrere og 108 000 norskfødte med innvandrerforeldre (2012). Disse to gruppene utgjør til sammen 13,1 prosent av befolkningen (kilde: http://www.ssb.no/innvandring/, tatt ut 11.01.2013) og i fremtiden vil prosenten bli høyere. Dette betyr at Norge må gjøre store tiltak raskt for å inkludere alle og en hver. Utviklingen har vært noe bedre de siste fem årene, men ikke rettferdig nok ovenfor innvandrerne og deres utvikling i ?flerkulturelle Norge?. Nettavisen skrev i 2010 en artikkel som het ?- Mediene bidrar til diskriminering? (kilde: Hoff, Engnæs Kaja, http://www.nettavisen.no/nyheter/article2840972.ece, tatt ut 11.01.2013). Denne artikkelen tar for seg at mindretallet av medieoppslagene om innvandrere er positive, eller i det hele tatt objektive. Norske journalister har en tendens til å være etnosentriske når de skriver. Journalistene har en tendens til å tenke på Norge som det lille, rike og perfekte landet som nordmenn helt selv har klart å bygge opp. De ser på innvandrere som fremmede og jeg tror innerst inne at nordmenn, spesielt journalister er litt redde for innvandrere i redsel om at nordmenn skal bli utryddet fra positivt mediesøkelys i sitt eget land.

I 2009 var det like mange oppslag om islam og muslimer, som det var om Jens Stoltenberg. I tillegg har de fleste av disse oppslagene negativt fokus (kilde: Hoff, Engnæs Kaja, http://www.nettavisen.no/nyheter/article2840972.ece, tatt ut 11.01.2013). Dette utdraget viser hvordan mediene ligger an med vinkling og fokus på innvandrere per 2010. Flertallet av Norges befolkning sitter nok igjen med et negativt inntrykk av innvandrere etter å ha lest aviser. Ved kriminelle hendelser legger journalistene som regel stort fokus på å få frem at det er en av utenlandsk opprinnelse som står bak. Hadde det vært en nordmann som stod bak ville journalistene prøvd å skjule det med og ikke stikke nasjonaliteten så tydelig frem i artikkelen, for å dekke over for vår egen befolkning og deres feil.  

Vær-varsom-plakaten som er utarbeidet av Pressens Faglige Utvalg (PFU) består av pressens etiske normer og retningslinjer for journalistisk arbeid. Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet (http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten, tatt ut 11.01.2013). Brudd på vær-varsom-plakaten er straffbart. Hvis vi går ut fra disse etiske normene og innvandreres fremstilling i media er det en rekke punkter som kan diskuteres. Det første punktet som gjør meg oppmerksom er punkt 4. ? Publiseringsregler.4.1 - Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Er det alltid omtanke bak artiklene om innvandrere og fremstillingen av deres opprinnelige nasjonalitet? Er det riktig å vinkle en artikkel med å legge vekt på at gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse eller for eksempel kommer fra Somalia? Punkt 4.3 sier: Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Denne normen treffer veldig godt. Hvor mange medier har ikke brutt denne opp gjennom årene? Eller er det bare noe jeg tror? Det er for eksempel sjeldent at nordmenn henges ut med nasjonalitet i politisaker om vold på gata eller i saker om narkotika og narkotikasmugling.

I 2001 ble Norges første presse med nyheter, underholdning og aktualiteter om det flerkulturelle Norge etablert. Utrop som avisen, nettportalen og TV heter driver seriøs og kritisk journalistikk, og fungerer som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt som angår det flerkulturelle kultur- og samfunnslivet (http://www.utrop.no/Om-oss-22, tatt ut 11.01.2013). Som en selvstendig mediebedrift er Utrops mål å samle mennesker med all etnisk bakgrunn, bidra til et samfunn fri for rasisme og fordommer basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn, menneskesyn og virkelighetsforståelse.

I 2008 ble Utrop omtalt i en artikkel av NRK som het ?Utdanner minoritetsjournalister?. Artikkelen fokuserer på å vise frem Norges minste og minst kjente mediebedrift i media. I tillegg til å legge vekt på minoritetsgruppene i Norge, jobber utrop med å utdanne flere minoritetsjournalister årlig.

- For min del valgte jeg journalistyrket fordi jeg har savnet de andre stemmene. Man leser ofte om problemer i det somaliske miljøet, men hvor er de glade menneskene? Hvor er pakistanerne som ikke er gjengmedlemmer? For meg var motivasjonen for å bli journalist et ønske om å skape et mer nyansert bilde, sier Uwonkunda, som nå har begynt å jobbe for VG (kilde: Foseide, Sølvi, http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.5971237, tatt ut 11.01.2013).

- Mange i minoritetsmiljøene har liten tillit til mediene fordi de føler at de blir fremstilt på feil måte(kilde: Foseide, Sølvi, http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.5971237, tatt ut 11.01.2013).

Sitatene er viktig for å få et inntrykk av hvordan innvandrerne opplever Norske medier fra sitt ståsted i samfunnet. Jeg får et inntrykk av at innvandrere føler seg dømt, men i dette tilfellet er de villige til å rette på det og hjelpe norske medier å forstå og gi et riktig inntrykk videre til den norske befolkningen. Er det riktig at minoritetsgrupper må starte en egen mediebedrift for å beskytte seg og rette opp i andre dømmende norske mediers uttalelser om innvandrere? Norge som liksom skal være et så flott og fint land å bo i? Er det på denne måten vi integrere innvandrer i samfunnet på? Høres det rettferdig ut? Det er nok vanskelig å sette seg i mange av innvandrernes fotspor som inkluderer fortiden deres, men vi burde i det minste prøve å forstå dem og la de selv føle seg inkludert som nordmenn i Norge. Hvis ikke så har Norge mislykket.

Realfagskidsa

Jeg må være allergisk mot sola. Gråter hvergang den er synlig på himmelen, om jeg så ser rett fram eller ned i bakken.

Stolt av og kunne bære henne med meg permanent på skulderen.

Jeg var også på tre foredrag. Så klart dro jeg på et foredrag om journalistikk, men ble dypt skuffet. Foredragsholderen jobbet i Sandefjords Blad (lokalt for messa) og fortalte om sin utdanning, erfaring og hverdag. MEN lærte jeg noe nytt? Nei. I mars har jeg jobbet i Tønsbergs Blad i fire år, så mye av grunnen ligger nok der. Å sitte og høre på et foredrag da som var veldig dårlig og representert av en avis som ligger "under" oss gjorde det bare enda mer tragisk. Foredragsholderen var som en venneløs 10. klassing i et nøtteskall. Hun var veeeldig sjenert, leste fra manus og power pointen hele tiden og gjorde ikke noe gøy ut av muligheten til å verve flere fremtidige journalister. Venninnen min og jeg ble enige om at de heller burde ha leid inn meg. Utadvendt, rar og morsom som jeg er ville lytterne blitt fanget av idéen om journalistikkyrket. Det er lite interessant å høre om at arbeidstiden er fra halv ni til halv fire i hverdagene, men at en må være på vakt døgnet rundt. Det å briefe med egne uinteressante artikler når de fleste studenter drømmer stort ga ikke mening. Det var realistiskt, men hørtes ut som om journalisten fra Sandefjords Blad levde verdens kjedeligste liv. Stakkars henne. 

Vi gikk og samlet brosjyrer og holdt mange gode og lange samtaler under selve messa, noe som ga oss et mye bedre inntrykk. Et fåtall av kjekke gutter som sto på stand, men når vi kom til en fra universitet i Oslo var dagen super. Ikke at vi var på sjekkern, men på fremmede steder må jo markedet sjekkes ut! Kleint ble det da veninnen min bestemte seg for å gå videre fordi jeg og representanten hadde en så god tone. Gikk ikke mange sekundene før jeg ble sprutrød og kom løpende etter. 

Jeg har nok ikke blitt så veldig mye klokere, men redd som jeg begynner å bli for å flytte hjemmefra har interessen for utlandet bygget seg opp igjen etter i dag. Det er det jeg sitter igjen med etter messa og mulighetene er mange!

Jeg har alltid vært glad i alt innenfor media. TV, radio, fotografi, blogging og journalistikk. Jeg er heller ikke rett for å skille meg ut eller stikke frem nesa. Å jobbe innefor disse kategoriene er veldig attraktivt blant unge. Mange vil utdannes og det er hard konkurranse om jobbene. Det er en av grunnene til at jeg er blitt så usikker. Rådgiveren mente at jeg måtte stå på mitt. Det er noe jeg kan og virkelig vil. En drøm som ikke må knuses på grunn av press. 

Motivasjonen min er der og den finnes bare for media enn så lenge. Det er mange muligheter og med rett viljestyrke kan en bli hva som helst mener nå jeg. Jeg må gjøre mye research og gjøre meg selv sikrerer. Lage mål og legge planer. Tiden går fort og jeg vil komme i gang - et friår er ikke en mulighet for meg. Nå skal frustrasjon, drømmer og viljestyrke smeltes.

time to grow up. vi er ikke for alltid små. 

Godt nytt år alle sammen :-)

Det er den åttende nyttårsaften jeg feirer uten mamma. 2012 var ikke mitt beste år. Jeg fikk prolaps i ryggen, noe som ble en stopper for all trening resten av året og som satte et siste punktum for cheerleading-karrieren min. Samtidig har det vært et år hvor jeg har vokst mye. Jeg startet mitt siste år på videregående og jeg har fått mange nye vennskap. Kjærligheten har vært dårlig - som vanlig, men jeg har vokst der og.

I 2013 skal jeg ha det gøy. Det blir året med størst forandringer. Jeg er offisielt russ, livet skal leves, videregående skal fullføres, jeg skal flytte til hovedstaden og starte min endelige journalist-utdanning etter å ha jobbet frilans for Tønsbergs Blad siden jeg var 14 år gammel. 2013 er året jeg lenge har sett frem til, men samtidig et år jeg gruer meg til. Det blir store forandringer og nye steg på veien i livet. Selv om jeg har sett frem til dette lenge så har tiden gått kjempe fort og plutselig er jeg her. 

Skolen går utrolig sakte nå som det nærmer seg jul og bursdag. I tillegg er jeg blitt syk for tredje gangen dette semesteret. Denne gangen er jeg heldigvis ikke alene - halve klassen er fraværende. Jeg har hatt influensa, omgangssyken og nå en utrolig kraftig forkjølelse... la meg bli frisk i 2013(?)! 

I gårsdagens media-time snakket vi om sosiale nettverk, et tema vi ganske så sikkert får på eksamen. Vi snakket om bloggere og hang ut "Fotballfrue" som eksempel. Det er stor diskusjon om dagen om hvem som må ta ansvar. Det finnes utrolig mange rosa-bloggere i dagens samfunn, mange på jakt etter oppmerkosmhet og fame. Er du blogger må du selv ta ansvar for hva du blogger om og stå for det i ettertid. Selv om det er blitt en trend å blogge om kropp, er det ikke fair og gi Fotballfrue skylden. Det er lett fordi hun er kjent og har mange lesere, men igjen må vi tenke oss om. Vi velger selv hvilke blogger vi vil lese, og som blogger kan det være lett og følge strømmen om du ikke har et mål med bloggingen din.

Over til noe annet. Vi feiret familiebursdag på søndag. Min aller siste og med alle kakene du kan tenke deg. Det var kjempe koselig og føltes som et jubileum siden jeg fyller 18 år nå til søndag. Til lørdag skal jeg ut og poppe champis klokken 00:00. Can't wait. Endelig min tur. Lille jenta som har sittet og hørt om alle som har hatt oppkjøring og blitt "voksne". Jeg bare sier det... når dere er 50, er jeg fortsatt 49 - én fordel med å være desember-barn.

Musklene og kroppen er faktisk ikke blitt så altfor værst på åtte måneder, men resultatene vil komme raskt ved oppstart igjen. Gleder meg :-)

Jeg skjønner meg fortatt ikke på dere der ut som faktisk kan trene, men som ikke gjør det. Det finnes så mye inspirasjon og glede og hente ved trening og ikke minst er det jo kjempe gøy. Jeg som har vært skadet nå i et år og sittet så og si på stumpen siden april blir veldig frustrert.......

Ikke helt i form enda... sliter med matinntak og lav energi, men ellers er livet på topp. Utrolig nok jeg som har hatt mange slitne og trøtte perioder har en fighter inni meg som holder meg glad uansett form. Er herlig :)

Hei og hopp. Jeg tar meg turen innom her i blant, men er fortsatt ikke blitt flinkere. Beklager! Mye som skjer, og jeg føler at livet er på sitt beste samtidig som det er på sitt verste.. kanskje 60/40. Fordelen er at ting kan bli bedre, men jeg har det så bra allerede. 

Det er rart med det. Jeg føler meg på et stadiet i livet hvor ting gjennoppleves. Jeg blir kjent med mange nye personer, men jeg sammenligner de med folk jeg allerede kjenner. Bra eller dårlig? Tanken min er "crap". En skal aldri se tilbake, men se fremover og glede seg og livet. Livet er en gave - det vet alle, men har alle har ikke like oppfattelser og verdier av gaven sin.

Jeg har mye å se frem til som jeg gleder meg utrolig mye til! Ting starter 23. desember på 18-års dagen min, deretter da julen, nyttårsaften, Lana Del Rey i Oslo Spektrum, russeball, russefester, Tryvann, Landstreff i Stavanger, være gæren og leve som jeg aldri har gjort før, flytte og starte et nytt kapittel i livet mitt. Altfor mye å se frem til. Beste blir nok første halvår av 2013. Lenge leve livet!

På onsdag hadde vi vårt første møte for russestyret. Det vil bli mye arbeid, men også kjempegøy. Som redaktør for russeavisa har jeg ansvaret for å skaffe meg min egen redaksjon. Som ting er nå, ser jeg på oppgaven som utfordrende, men sant skal sies.. jeg har ikke prøvd enda. Har ihvertfall planen for promotering klar! Gi meg gjerne tips om hva du ville skrevet om i en russeavis ;)

Utenom skolen bruker jeg mye tid på å se etter leilighet i Oslo. Gleder meg kjempe mye til å flytte, selv om det samtidig blir litt trist. Tønsberg og Oslo ligger bare en times tid fra hverandre, så krise vil det nok aldri bli. Det er fortsatt en stund til, men jeg vil ikke være en av de som må lete etter lielighet i et utplukket utvalg. Jeg vet hva jeg vil ha. 

Jeg er kjent som er person som tenker altfor mye, og jeg er kanksje blitt dårligere til å skrive ned ting her på bloggen, men jeg håper fortsatt at noen av dere faste leserne fortsatt stikker innom i blant.

Jeg synes det blir tøffere og tøffere for hvert år som går. Jeg minnes denne dagen for akkurat åtte år siden som er fredfull dag. Jeg ble vekket til beskjeden om at mamma var gått bort. Det var glimt av sol og jeg sa det var fordi mamma hadde vært snill.

Jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til 18 års dagen min om én måned og atten dager... jeg vet mamma ville vært stolt, andre sier det og, men det gjør bare vondt å tenke på. Jeg ville mye heller hatt henne her. Fått henne tilbake. Jeg vet det er umulig, men det er så mye i livets gang som har skjedd siden 2004. Jeg har vært og er tenåring, gått igjennom puberteten og nå blir jeg myndig. Bare tanken av framtiden og alt som den vil bringe... jeg skulle så gjerne hatt henne med på mitt livs reise. 

20.07.1953 - 05.11.2004

Death leaves a heartache no one can heal, love leaves a memory no one can steal. 

I fjor var jeg i Litauen og nå ett år etter kom de på besøk til oss (i skole sammenheng). Det har vært kjempegøy. Jeg har hatt ei som heter Milda boende hos meg. Vi har hatt det utrolig koselig, så er uvant og litt ensomt nå som de er dratt hjem. Herlig mennesker om en blir kjent med de og ikke bare dømmer de etter nyheter her i Norge.

Vi har vært på selveste toppen av Holmenkollen-bakken, fått omvisning backstage på operaen, vært på ulike museer, utflukter og ikke minst spist masse god mat.

We look so skinny! Wish I lived in this mirror.

Foto: Gintaré Ruzinskaité & rigmorsorensen.com

Jeg elsker å sove og har ikke nok å fylle en søndag med til å våkne så tidlig. Nå er jeg halveis overtrøtt og lys våken! Må lese til en religionsprøve om Islam. Ikke mitt favorittfelt, men kanskje jeg faktisk kan komme i gang siden jeg er så tidlig oppe. 

Jeg er også kommet i russestyret på skolen og blitt redaktør for russeavisen. Kanskje ikke alles drøm, men jeg føler meg heldig for det var akkurat det jeg ville. Ser frem til mye hardt arbeid :-)

Jeg har også valgt temaet analyse av aviser i særemne på skolen. Jeg skal ta for meg Dagbladet og Aftenposten fra 22. juli og en uke frem i tid. Spennende, men mye arbeid. 

Ferden vil starte i Norge. Har ikke bestemt meg for første stoppested, men i USA vil jeg først lande i New York. Jeg vil se byen alle snakker om, besøke statue of liberty og Ellis Island hvor jeg har tippoldeforeldre som gikk i land da de emmigrerte til USA. Jeg vet at navnene deres står på "wall of honors" og jeg vil være der og se det med egne øyne. 

Jeg vil også besøke Graceland i Memphis. Pappa har alltid vært en stor Elvis-fan, men har flyskrekk. Å besøke hjemmet og graven hans er historisk pluss personlig for meg i dette tilfellet. Jeg gjør det for pappa. 

Min store drøm har alltid vært å reise til California, så der skal jeg tilbringe noen uker og få opplevd mye. I tillegg har jeg en drøm om å kjøre rundt i USA og sjekke ut det amerikanske hverdagslivet og ikke bare store attraksjoner for turister. Det vil bli en dyr reise, så penger må spares!

På bussen i dag så jeg ei dame på minst første som var etter det jeg mener oversminket. I tillegg satt hun og smattet på en tyggis. Da tenkte jeg "dette skal aldri bli meg i fremtiden". Uff... har mine fordommer.

Vi snakket også mer om heldagsprøven på fredag om samliv på skolen i dag. Alle påpeker at de skal bli workaholics, rike og få en lykkelig familie. Da læreren spurte om noen kunne tenke seg og være hjemme med et barn i 10 år var det bare jeg som rakk opp hånden *kremt*. Sant skal sies... jeg ville aldri vært hjemme med ét barn i 10. Jeg kommer kanskje til å være hjemme i noen år om mannen min har rikelig med penger, og jeg får meg en hobby. For meg er familie viktig, men jeg er ikke crazy heller, så ikke missforstå. Jeg lever bare litt i gamle dager med en drøm om å være hjemmeværende husmor som holder huset rent, baker mye og har middagen og humøret på plass til mannen min kommer hjem.

Blitt brunette, så innlegget kan ikke skyldes hårfargen om noen har sterke fordommer.

I dag har jeg hatt heldags i sosialkunnskap - et helt nytt felt for meg. Jeg leste mye i forkant og har jobbet så hardt med oppgaven i dag at hodet mitt er helt sprengt. Første oppgaven handlet om konsekvenser for barn og unge i et samlivsbrudd. Oppgave to derimot gikk ut på å drøfte hvordan man kan forebygge samlivsbrudd av ulike årsaker. Har lært og lest så mye at jeg er enda mer redd for å se for meg fremtiden min med en partner, haha.

Nobels Fredspris 2012 blir tildelt EU. Andre som ble sjokket? Det første jeg tenkte var at dette måtte være en spøk. I følge en undersøkelse gjort av RespnsAnalyse på vegne av Aftenposten sier kun én av fire nordmenn at de støtter Nobelsprisen til EU. Den britiske politikeren Nigel Farage, leder i det britiske euroskeptiske partiet UK Independence Party, kommenterte at tildelingen av Nobels fredspris til EU motbeviser den gamle myten om at nordmenn mangler sans for humor. «Dette viser at nordmenn virkelig har humor. EU får "tulleprisen for fred", for de har i hvert fall ikke skapt velstand. EU har skapt fattigdom og arbeidsløshet for millioner.»