Sol-Angelica

flyttet til solskipnes.com

Wed, 09 Nov 2011 01:35:34 GMT

Hei, alle sammen.

Jeg har nå startet bloggen opp ett annet sted etter mange ukers vurderinger.

Besøk meg på:

solskipnes.com
solskipnes.com
solskipnes.com
solskipnes.com
solskipnes.com
solskipnes.com
solskipnes.com

Ferdig med fridag

Wed, 26 Oct 2011 20:21:41 GMT

En kannibal har spist meg!!!
Fortært meg -
det var blod overalt!

Neida!

Jo - faktisk.
Eller ikke.

Men jeg har nettopp innsett noe, flesteparten av som ligger på denne såkalte vennelisten min her inne på blogg.no er... hjernedøde! There, I said it. Nå og da finner jeg skikkelig fine diamanter der, men jeg begynner å lure på om hvor viktig det er for meg å finne meg en diamant mens jeg ruller rundt i møkka.

Derfor har jeg tatt en pause, for å slippe dette evinnelige jaget av å føle jeg må prestere noe. Jeg hater å prestere noe. Det er grusomt å måtte leve opp til andres forventninger. Andres forventninger er idiotiske.

Jeg forventer aldri noe av noen, for ingen klarer å gjøre ting slik jeg ønsker dem skal gjøre ting. Mennesker er så håpløst. I mitt neste liv skal jeg være en kakerlakk eller en hund.

Men over til greia, i de siste ukene har jeg pustet, spist, jobbet, jobbet alt for mye, gjort minimalt skolearbeid og tilbrakt tid med kjæresten. Kjæresten min er det eneste mennesket jeg liker her på jorden. Han er til og med ekte.
Jeg har lært meg at all rødvin ikke smaker dritt, jeg har ikke lært meg å like kaffe, jeg har smilt mye mer - og det er en merkelig opplevelse.

Neida, egentlig smiler jeg mye - tro det eller ei. Til tross for at verden er full av idioter så smiler jeg, smiler fordi jeg har det så mye bedre enn dem. Men de siste ukene har jeg bare vært så ufattelig sliten. Kan noen sende meg noen piller for det? Energipiller eller noe? Vær så snill? Nå? Nei, vel da.

Men i dag har det endret seg, for i dag har jeg startet på særemnet mitt. Eller fordypningsoppgaven som det heter, lånt de to andre bøkene jeg skal ha til det og føler det går bedre faktisk. Neste uke, da skal jeg være i toppform. Superduper form. Men nå gir jeg opp, skal på jobb i morgen og er nødt til å legge meg! Føles ut som jeg er 13 igjen om mamma står utenfor rommet mitt og ber meg pelle meg til sengs. Herre, det var tider.

Men Mr. Sony er tilbake dere! Joachim og jeg var å hentet han i dag. Han var så lykkelig der han stod med reperasjonslappen rundt seg og smilte. Mr. Sony har savnet meg og jeg har savnet Mr. Sony.

Så i morgen dere -
så kommer
Tredvedagers utfordring tilbake.

Neste trinn i den er:
9. 10 artige/fine ting i huset/leiligheten din.

De andre kan dere se her:
Tredvedagers utfordring

Fun fact: På iTunes har jeg 35,75 GB musikk. Jeg er helt sikkert på at kun 15 GB er musikk jeg gidder høre på.

Noen ganger ser verden fin ut.
Synd man må flere tusen fot opp i luften før den er okei.

Sol.

Drømmestøv i vasken

Thu, 20 Oct 2011 20:05:52 GMT

For 16 år siden var hun bare 12 år og skrev dikt i vennebøker. Hun ønsket å bli advokat eller popstjerne. Så mellom lekene i gatene øvde hun på sanger i speilet, før hun reddet verden med sin smarte hjerne. Kroppen var liten, men hjertet var stort og kjærligheten var overalt. Det var mye latter den gang og farger. Det var farger overalt.

Rosa, rødt, blått, lilla, gult, sølv, gull og fiolett. Regnbuer var hverdagskost og man kunne ikke spise sukkerspinn som var hvitt - det måtte være rosa. Meget rosa.

Kroppen er fortsatt liten, men nå ser man konturene av bein. De klareste øynene i gaten, skinner fortsatt sterkt blått - men fargen er fortsatt mattere, der den er tungt sminket uten de klare fargene. Alt er blitt mørkere enn det var. Jakken er tynn og samtalene med Gud har forsvunnet mer og mer hver dag. Hun puster fordi hun orker ikke tanken på å dø. Forsatt ønsker hun å gjøre noe for verden, men på gatehjørnene bryr de seg ikke om hjernen så lenge skjørtene er korte nok.

De bryr seg ikke om kjærlighet i slummen av Oslo.

Når kveldene kommer trekker de ut av gatehjørnene og ut på veiene. Arbeidstiden er fra 22:30 til det ikke er folk ute til å plukke dem opp, de holder fast på slantene de tjener og rusler videre mot de forlatte murhusene med de fortapte sjelene. Vi solgte dem ut og lot de kjøre seg selv ned.

Puster du i røyken?

Avisene gir korte glimt i en hverdan av grusomhet og brutal ensomhet. Avisene glemmer å fortelle om den unge kvinnen som så tidlig gikk i graven. Avisen glemmer å fortelle at da hun var 12 år siden, nøyaktig 16 år siden i dag så skrev hun i vennebøker og drømmene hennes bestod i å være popstjerne - eller advokat. Ikke ante hun at drømmestøvet skulle bli frastjålet og at hun skulle forsvinne på vinteren for ikke å bli funnet før våren etter.

Vi glemte å huske de mennesker som oss.

// Tekst: Sol Skipnes

fortidsminner

Tue, 18 Oct 2011 20:48:36 GMT

Jeg puster frostrøyk
i sommervind
og husker bruddstykker av en oppløsning

Da jeg innså
at det aldri var min skyld
alle de gangene du kastet meg i veggen

Jeg plukker glasskår
ut av den brente sjelen min
og tenker jeg burde tidligere innsett det

Det faktum at jeg var aldri problemet
i din demonfylte verden
som søkte trøst i flasker

Jeg sitter ute i sommernatten
og hører gresshoppene rundt meg
mens jeg tenker at det er merkelig pipingen er borte

Da jeg aldri før
kunne nyte en god flakse vin med venner
før du stormet ned dørene

Jeg sjekker dørene en gang til,
puster lettet ut
og innser at du stjal tryggheten min vekk

for å tilfredstille dine egne ideer
om å være respektert
om å være elsket
om å være tilbedt
om å være autoriteten

jeg plukker glasskår
ut av minnene mine
og lar deg gå

for du visste aldri hva kjærlighet var
og jeg fortjener noen som vet

// Tekst: Sol Skipnes

... Pause

Thu, 29 Sep 2011 17:05:14 GMT

Jeg kjøpte albumet Viktoria fra Maria Mena på iTunes samme dag den kom ut da det ikke eksisterte en eneste platebutikk i Moss. For en ubrukelig by. Deretter dro jeg til Sarpborg og kjøpte den på CD. Så nå har jeg den fra iTunes og fra en platebutikk. Når kommer DVD'en?

Nei, dere - 30 days challenge er utsatt inntill jeg får Sony tilbake. Lefdal har tatt det som gissel og jeg tenker jeg snart må gasse det ut derifra. Har faktisk godt en uke siden de tok det. Jeg kommer sterkere tilbake, når jeg føler for det.

Gjør deg selv en tjeneste og hør på Maria Mena sin stemme. Det finnes ingen annen mening med livet enn stemmen hennes.

Sol.

Ikke glem å trekk pusten

Thu, 22 Sep 2011 20:19:37 GMT

To måneder.
Nærmere seksti dager.
1440 timer.
84600 minutter.
51840000 sekunder.

... og vi puster fortsatt.

Livet har gått videre. Livet har gått unektelig videre. For noen går det sakte, og smertefullt. For andre går det litt raskere. Det er lettere å trekke pusten. Vi ser oss ikke like mye over skulderen. Vi viser ikke den samme skye holdningen på bussen. Ser man raskt etter, kan man kanskje se konturene av smilene vi en gang hadde. Hører vi nøye etter - så kan vi høre latteren.

Men vi ser de hver dag.

De vi ikke hadde sett på flere år, de vi hadde møtt to ganger. De er i hvert eneste ansikt, hvert eneste ord og i hver eneste minne. Det går lettere, men det går ikke over. Bildene som gikk over tv'en er for alltid brent inn i netthinnen og nå forstår vi hva de mente med minnene etter krigen.

Man glemmer ikke de døde.
Man glemmer ikke døde barn.
Man glemmer ikke venner.

En dag må vi slutte å sørge. En dag må vi la det slippe. Men ikke nå, ikke på lenge. Det er ikke lett å glemme når noen river sjelen ut av en og ler av det etterpå. Det er ikke lett å glemme når man hver dag hører skrikene. Det er ikke lett å glemme når man hver natt våkner og håper det var et mareritt. Det er ikke lett.

Alle snakker om at vi klarte prøvene, bestod med glans.
Karakterkortene skinner som en diamant og etterlater riper som bare diamanter kan lage.
Men dette er ingen prøve, dette er livet - hverdagen din og min.

To måneder.
Nærmere seksti dager.
1440 timer.
84600 minutter.
51840000 sekunder.

... vi skal ikke slutte å puste.

//Tekst: Sol Skipnes

Du ønsket aldri puste den samme luften

Wed, 10 Aug 2011 20:29:13 GMT

Hjemme var aldri stedet du ville være. Det passet ikke for deg, drømmene dine var for store for denne landsbyen gjemt i mellom stjernene. Du ville ut og bli stor. Du ville at alle skulle fortelle de en gang kjente deg, du ville de skulle angre. Så fort sjansen bød seg dro du av gårde, vekk fra de trygge rammene - bort fra livet du hatet. Hjemme var ikke stedet du bodde.

Det var stort, rotete og hjerteløst. Byen du trodde skulle være resten av ditt liv. Ingen kjente hverandre, ingen hjalp hverandre. Det er lett å bli liten i en verden man ikke tilhører. Gatene var møkkete, men du ville ikke dra tilbake. Ville fortsette og kjempe. Hjemme var ikke der du havnet.

Gang etter gang gikk det galt.
Gang etter gang fortsatte du.

Jeg beundrer standhaftigheten din, kjenner misunnelsen på at du ville satse. Men jeg skulle ønske du kunne se at hos oss var du allerede en stjerne. Hos oss var du allerede en av de største. Vet du det nå? Vi beundret allerede stjernegløden i øynene dine før du dro. Hjemme var det du kunne funnet hos oss.

Vi snakker om deg nå,
husker at vi kjente deg.
Husker at alltid var du den vakreste.

Nå er du en av de vakreste stjernene.

Når innså du at hjemme var stedet du forlot?

//Tekst: Sol Skipnes

Kjære Håvard, måtte du smile med engelene

Fri, 29 Jul 2011 18:24:29 GMT

"Han tok noen av de vakreste rosene våre,
men han kan ikke stanse våren" ♥
- Eskil Pedersen

Det er vanskelig å beskrive Håvard med ett ord, skal jeg velge ett ord må det være engasjerende. For ikke bare var han engasjert, han fikk andre til å bli engasjert. Jeg fikk dessverre aldri sjansen til å bli ordentlig kjent med deg, men jeg vil så veldig gjerne takke deg. Takk for gleden du har vist, takk for omtanken for andre mennesker, takk for ditt brennende engasjement for elevene og resten av landet. Det er en glede å vite at jeg fikk sjansen til å bli kjent med deg, og se hvordan du er. Du har alltid gitt ditt beste og mer enn det.

Norge har mistet så alfor mye, Norge har mistet sin fremtidige statsminister. Det er så utrolig vondt å tenke på alle drømmene som på en dag ble lagt i grus, alle planene som ble så brutalt stanset. Vi skal følge de opp, vi skal sammen gjennomføre drømmene dine og resten av drømmene til de som så brutalt forlot denne verden. Vi skal arbeide videre sammen og vi skal aldri glemme dere.

Håvard, jeg skulle ønske du kunne sett facebookprofilen din nå. Alle ordene, minnene og alle smilene gjennom tårene. For du er helt enestående og det er så ufattelig tungt å tenke på at du ikke lenger er her hos oss. Du skulle sett hvordan alle har stått sammen den siste uken. Du ville elsket det. Jeg håper du ser det.

Håper jeg får en jobb der jeg kan kjempe for forandringer ♥
- Håvard Vederhus

Takk for at du lærte oss at det nytter å engasjere seg.
Sov godt og hvil i fred Håvard.

♥

//Tekst: Sol Skipnes

Vi trenger å ta hevn

Tue, 26 Jul 2011 17:32:33 GMT

Jeg føler jeg trenger å ta hevn mot gjerningsmannen for terroraksjonene mot regjeringen og Utøya. Så jeg fant frem regning for partiet betalte den, lette frem skolebøkene for å lese og skal nå sende mail til Røde Kors med spørsmål om når de har møter.

Poengene jeg trenger høye så jeg må lese hardt for å få karakterene jeg trenger for å komme inn på høyskolen. Jeg skal lese for alle de vakre ungdommene som ikke får leve det livet de planla. Jeg skal engasjere meg for dem, jeg skal hjelpe til for dem. Tenk om jeg hadde innsett dette før. Tenk om vi kunne skru tiden tilbake.

Du ønsket et inferno, men stemmen din druker i all kjærligheten dette landet har.

Kjærleik

Sol-Angelica

// Foto & tekst: Sol Skipnes

Jeg har tent lys

Sun, 24 Jul 2011 12:52:59 GMT

Det skinner tre lys på rommet mitt rundt det norske flagg.

Et lys for ofrene for Oslobomben
Et lys for ofrene for Utøyaskytingen
Et lys for at Håvard Vederhus skal komme trygt til rette

Alle skjønne engler,
hvil i fred.

Vi vil aldri glemme 22.07.11.

//Foto & tekst: Sol Skipnes

Mitt lille land

Sun, 24 Jul 2011 11:39:28 GMT

Vårt vakre Oslo - det skal igjen regjere som vårt vakre Oslo.
Dere vakre ungdommer på Utøya - jeg vil aldri glemme dere,
ikke en eneste dag.

22.07.11 er brennmerket i huden på alle nordmenn og resten av verden

Sat, 23 Jul 2011 12:02:29 GMT

"Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn."
- Nordahl Grieg

May angels lead you in.
Hear you me my friends.
On sleepless roads the sleepless go.
May angels lead you in.

Utøya er et paradis. Jeg husker selv da jeg var på sommerleir der med Elevorganisajonen. Stort og en del åpen plass, camping ute og masse solskinn. Jeg knytter nevene i håpløshet at fra nå av vil det alltid ligge en bitter ettersmak på denne fantastike øya. Man vil aldri kunne få den samme freden der som nå når over 80 unge personer brutalt har blitt drept der.

Jeg knytter nevene fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler en sånn maktesløshet over livet, en sånn maktesløshet over at en person kan gå inn og skyte etter ungdom som kun ønsket å lage en bedre verden. Dette er ungdom som aldri har gjort noe galt. Ungdom som synes det er viktig å gjøre en endring i verden. Det er ungdom som har sluttet å puste fordi en mann valgte å skyte dem.

Hva tenkte de rett før de ble skutt, hva var tankene da dere lå i vannet og prøvde å komme tilbake til fastlandet? Jeg følte meg så hjelpesløs da jeg ikke kunne gjøre noe for dere, jeg følte meg skrekkslagen da jeg leste twittermeldingene deres hvor dere ba om hjelp, hvor dere bare om støtte.

Oslo var en krigssone, mamma måtte gå over knust glass og alle var hysteriske. Hva jeg skulle gitt for muligheten til å trøste noen i dette kaoset, hva jeg priser Gud for at jeg ikke var i Oslo denne dagen.

Hjertet mitt er i dag hos de som kom seg fra Utøya, jeg håper dere klarer å leve, at dere lærer dere å smile igjen. Jeg håper marerittene en dag vil slippe dere og at dere kommer dere videre. Jeg håper alle som savner noen får svar om at sine er i trygghet.

Jeg skulle ønske vi alle våknet opp og innså at dette var en vond drøm, at det ikke er drept over 90 personer. At ungdommene i AUF kunne fortsette leiren sin som om ingenting hadde skjedd. Jeg skulle ønske Norge kunne gå tilbake uten å måtte tenke på 22.07.11 som en av dette landets mørke dager.

Jeg gråt meg i søvn i natt, og jeg tror ikke jeg var den eneste.

Alle vakre sjeler som nå ikke er her lenger,
vi skal gi dere rettferdighet,
og vi skal aldri glemme dere
<3

Sol-Angelica

//Tekst: Sol Skipnes

Det er ingen vei tilbake nå - terroren i Oslo

Fri, 22 Jul 2011 21:43:44 GMT

"Jeg skulle ønske jeg kunne stå foran ungdommene som ble skutt så de kunne leve videre."
- Fabian Stang

Det er ingen vei tilbake nå. I dag er vi alle Oslo-borgere, vi er alle AUF'ere uansett politiske syn og vi er alle nordmenn. Vi er nødt til å stå sammen nå, vi er nødt til å passe på hverandre. Vi er nødt til å trå over knuste glass og ødelagte sjeler for å rekke ut en hånd. Hva gjør vi? Vi harselerer tilfeldige mennesker på bussen, ber folk om å pelle seg hjem igjen til tross for at de er hjemme, vi ber folk få svi. Alle er redde og alle er ødelagte.

Det var mine brødre og søstre som ble skutt etter på Utøya i dag, det var mine mødre og fedre som ble tatt av bombene som gikk løs i Oslo i dag. Det er vårt land og vårt valg om hva som skal skje videre. Jeg sier vi bør holde sammen og vise at vi ikke finner oss i det.

"Vi må vise at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet"
- Jens Stoltenberg

Hva var det du tenkte da du gjorde klar bomben, da den gikk av og hvor var hodet ditt når du bestemte deg for å skyte etter ungdommer!? Du, ikke svar - for helt ærlig, jeg orker ikke mer.

(Before anyone start to set colours to things)

"I wish I could stand in front of those young one who got shot so they could live on"
- Fabian Stang

There is no way back now. Today we are all Oslo citizens, we are all from AUF no matter what our politican sight is, and we are all norwegians. We have to stick together now, we have to look out for eachother. We have to walk over broken glass and destroyed sould to reach out our hands. And what do we do? We harrase random people on the bus, tell them to go home even though they are home, we're telling them to burn. Everybody is scared, everybody is broken.

It was my brothers and sisters who got shot after on Utøya today, and it were my mothers and fathers who got taken by the bombs when they blow up in Oslo. This is our country and our choice in whats going to happen next. I think we should stick together and show we don't accept this!

"No one will bomb us to silence. No one will shoot us to silence.
No one will ever scare us away from being Norway."
- Jens Stoltenberg

What were you thinking when you were making the bomb, when it went of, and where was your mind when you decided to shoot after kids. Don't answer, honestly I can't take it anymore"

Sol-Angelica

//lyric: Sol Skipnes

//Picture: AP (unkown photagrepher)

Mulig terrorangrep i Oslo

Fri, 22 Jul 2011 16:31:35 GMT

2 stykker er bekreftet drept og minst 10 er alvorlig skadet etter bomeaksjon ved regjeringskvartalet i Oslo. Viser det seg å være et terrorangrep kan Norge aldri gå tilbake til å være den fredselskede nasjonen vi er. Noe kommer til å være ødelagt.

IKKE RING AUF'ERE PÅ UTØYA! Folk gjemmer seg fra pistolmannen.
IKKE RING!!!

Hotel Cæsar audition

Fri, 15 Jul 2011 16:27:08 GMT

I dag er siste dagen for å sende inn sine auditionfilmer til rollen som Sol og Måne i Hotel Cæsar. Jeg hadde vært supertakknemlig om dere hadde lyst og tid til å gå inn på siden og stemme på meg.

http://www.tv2.no/comapi/hotelcaesar2/article2198524.ece?sort=&type=&pl=&page=

Her er videoen min.

Sol.

Sol prøvespiller som rollen for Sol i Hotel Cæsar

Thu, 14 Jul 2011 21:35:55 GMT

Den 15.07.11 (eller på fredag), går fristen ut for å sende inn flere auditionsfilmer til rollene som Sol og Måne. Hadde vært fint om dere ville gått inn på siden min og slengt inn en stemme og kanskje en kommentar på hva dere synes om min tolkning av Sol.

Her kan dere stemme: http://www.tv2.no/comapi/hotelcaesar2/article2198524.ece?sort=&type=&pl=&page=

Whatcha thinking?

Sol-Angelica

Brev til en dyremishandler

Wed, 13 Jul 2011 17:40:56 GMT

"I like animals because they are not consciously cruel and don't betray each other."
- Taylor Caldwell

Du trodde kanskje det ikke var så ille så sette pusen din i skogen fem mil hjemmenfra? Tenkte du at så lenge du ikke slo den så var det helt greit å slutte å være glad i dette vesnet med føleser som mennesker? Følte du deg mektig da du dro fra skapningen på fire ben som ikke skjønte hvor veien hjem var?

Jeg synes synd på deg, jeg synes oppriktig synd på deg og din manglende evne til å elske. Jeg synes synd på ektefellen som lever med et sånt monster og barna dine som er nødt til å lære seg at ting som idealer og verdighet ikke eksistrer. Kom ikke på døren min den dagen huset ditt brenner, be ikke meg om hjelp kvelden du ble slått ned i gatene. Du finner nok veien hjem selv. Har du rotet deg bort? Ikke mitt problem.

10 minutter sa du og ble borte i en halvtime. Har du kjent solsteiken i dag? Den befriende varmen som sørger for tynnere klær og bading i sene sommerkvelder. Du vet den bilen du synes er utholdelig varm etter hele dagen i solen? Prøv å sitt i den steiken med vinduene på gløtt uten drikke. Du kommer til å koke opp invendig. Nei, vent! Du kan jo faktisk åpne dørene og gå ut, finne deg en skyggeplass og få tak i vann. Men han du kalte din beste venn, han som alltid var der for deg og aldri klandret deg for å være kjip - den trofaste følgesvennen din på fire bein, klarte ikke lukke opp dørene og komme seg ut.

Den hunden du etterlot ville tilgitt deg om du hadde rukket tilbake igjen, jeg håper du våkner av at marerittene forfølger deg når du sover. Er du ensom? Var det meningen jeg skulle bry meg?

Sommerferie og sommervarmen bringer frem det noen kaller det verste i mennesket, desverre tror jeg folk viser sitt sanne seg når de velger å la uskyldige små vesner uten en sjanse til å beskytte seg lide.

Tro det eller ei, de ba ikke om å få komme til deg. Du tok de inn, du lovte de beskyttelse, du lovte å la de være hos deg - så ikke dra den bullshit-setningen om at dyr opprinnelig er født ville. Mennesker er også ville, men ville du satt din 3 måneder gamle baby ut i skogen?

Ikke svar på det, for i det du forlot katten din i skogen, hunden din i bilen og ignorerte alle de andre dyrene så ville jeg ikke blitt det minste forundret om du lot mennesker ligge i skogen heller. Det ødelegges en del inni meg når jeg vet jeg er nødt til å puste inn samme luft som deg.

Men kjære deg, følte du deg støtt? For i såfall er det ikke meg du skal ta det med, det er nok deg selv du trenger å slåss med da.

Dere, det er på tide med et sterkere rettslig vern for dyrene også!

Sol-Angelica!

Off in the night, while you live it up, I'm off to sleep

Tue, 12 Jul 2011 18:31:19 GMT

Waging wars to shape the poet and the beat
I hope it's gonna make you notice
I hope it's gonna make you notice

Someone like me

(Kings of Leon - Use Somebody)

Shit!

Sol ute - Sol inne

Fri, 08 Jul 2011 05:31:23 GMT

Sommersol på en sommerfredag før jobben. Fantatisk vær å være ute i på morgenen.

Jeg har sluttet å elske deg

Tue, 05 Jul 2011 17:54:29 GMT

"Change is never easy, you fight to hold on, and you fight to let go."
- The Wonder Years

Jeg forteller alle og enhver som ønsker å lytte sannheten om deg. At bak alle løftene du har delt ut fra ditt korte liv så ligger det en vei med knuste hjerter. Jeg føler jeg må informere de stakkars unge pikene som tror det var en ridder på en hvit hest som ankom den grå hverdagen deres at du er slettes ingen ridder, du eier ingen sverd og ingen hvite hester.

Jeg forteller det med en stemme sterk som bare det, for å skjule bitterheten bak ordene jeg gir ut. Når du er tilstede smiler jeg det bredeste jeg kan, for jeg kan ikke tillate meg å vise tårene som faller. Ikke at du ville sett dem om du så prøvde alt du bare kunne. Jeg føler medynk med disse unge naive kvinnene som lar seg sjarmere av et skjevt smil og kjappe kommentarer. De ser nok at jeg himler med øynene der jeg går av gårde.

Alikevel har jeg år etter år skrevet bursdagen din ned i almanakken min, slik at jeg hvert eneste år blir påmint din eksistens om jeg skulle ha latt være å tenke på deg i et par minutter. Jeg føler meg ikke så stort bedre enn disse ungpikene som står der med rene sjeler, for en gang var jeg dem - en gang var det jeg som elsket deg.

Hva jeg skulle gitt for å være dem en dag til, hva jeg skulle gitt for å holdt de unna deg, la de fortsette å være rene sjeler. Kan du la de være? Kan du la de fortsette å elske med rene hjerter?

Jeg aner ikke hvor mange dager jeg har pustet inn frostrøyken fra deg, hvor mange timer jeg har hatt problemer med å puste fordi du ga faen.

Du aner ikke hvor lettet jeg er nå av å se at bursdagsdatoen din ikke lenger står med ditt navn i boken min.
Du aner ikke hvor mange kamper jeg har hatt med meg selv for å la være å skrive ned navnet ditt.
Du aner ikke at jeg omsider lar deg gå for godt.

Lyric // Sol Skipnes
Picture // Unkown