10% normal sa du?

Paris here I come.

Mon, 08 Mar 2010 23:53:07 +0100

Nå ligger jeg og dør av selvmedlidenhet i en dam av min egen svette og snørr. Nynner litt på en sang jeg har diktet for anledningen... den går i den duren her "I'm so sexy.... I could so eat my self". Hmm, føler det er en catchy tittel til en ny og eksotisk hitsang. Ser det for meg....... Det blir meg og han gamle grisen som sang SEXBOMB i en het duo dekket av gjørme med tigertruser på! Men med store sjanser for å avspore helt her, så har jeg vært syk i ca tre uker nå. Venter bare på at døden skal komme å flå meg med en ljå eller no. Jeg har prøvd alt, og jeg har spist så mye antibiotika at jeg snart kan lage min egen antibiotikafabrikk. Det eneste jeg ikke har prøvd, som jeg tror hadde funka råbra, er at noen hadde klaska til meg i trynet med en gigantisk jernhånd, så all snørra føyk ut i ca 120 km/t og tok med seg all betennelsen i slengen. Eller? Væ tror du? Trenger en frivillig. Jeg velger å kalle det - alternativ sykebehandling.

Når det er sagt, så synes jeg så synd på meg selv at jeg er nødt for å gjøre noe koselig for ja, meg selv. Derfor ser jeg på billetter til Paris. Jeg elsker Paris. Jeg tenker type shopping og byen tur. Jeg har vært i Paris mange ganger før, men da var jeg bare en liten fjert. Derfor lurer jeg på om noen er lommeruskkjente i Paris og kan fortelle meg hva slags utesteder som er bra, og hvor man skal shoppe osv? :)

Awesome! Sånn ser forresten tunga mi ut når jeg er frisk... hvis du lurte!

Kjære alle gutter og jenter som tror de er unntaket.

Sun, 28 Feb 2010 23:33:02 +0100

Jeg så en film, og leste en bok. Det er så genialt at jeg nesten må trille ei tåre på størrelse med en kjempe rumpe.

Nå skjønner dere sikkert ikke kirsebæret av hva jeg prater om, men hei... Desto større grunn til å ta et realt fisketak i problemet. Dere skjønner det, jenter og gutter (oh my, hadde tenkt til å dedikere denne posten her til jenter, men fant ut at den like fint burde være et klask i trynet til noen godtroende gutter), at de fleste av oss tiltrekkes automatisk av personer som avviser oss. For jentenes del ser noen gutter kun på dere som en villig mus i flokken av villige mus. Bokstavelig talt. Og for guttas del, de fleste jenter liker å jakte, det blir alt for lett hvis du sender roser på døra og sier du er forelska etter første møte.

Skal illustrere med en tegning her.... Wait for it......

Hmm.. Skjønner'u?

Vel. Kjære alle dere som tror dere er unntaket. Det er nesten umulig å forandre på vanene og personligheten til en annen person, selv hvor mye du prøver og ønsker det. Tro meg, jeg har prøvd å endre på mamma i 20 år. Jeg har først nå ansett slaget som tapt i evig tid. True story.

Vel..... Det var en gang en klok mann som sa til meg "du kan aldri forandre på menneskene rundt deg, du kan kun forandre på deg selv". Svært så dyp setning, men ikke mindre fornuftig av den grunn. Og jeg tror, at hvis alle jenter som reagerer på denne måten når en gutt du synes er fin gir deg noe form for oppmerksomhet "åherreguddenkjekkesteguttenjegvetomerkeenpåmeg-serr-hansajeghaddefinepupperliksooom", da kan du like så greit dra leppa over hodet å svelge det. Du er på vei i så feeeeil retning at du like så greit kunne putta hele huet og kanskje resten av kroppen inn i ræva på ei ku, for jeg tror faktisk at det ville vært mindre smertefullt. De fleste gutter og jenter som tror og ikke minst "vet" de er noe, vet akkurat hva de skal si for å få av deg buksa. De lover å ringe, eller sende melding. De sier de bryr seg om deg, men hei.. vent.. du hører aldri fra dem igjen?

Kjære alle dere som tror dere er unntaket, det jeg skulle ønske, var at jeg kunne klappe til dere med en gigantisk monster torsk midt i trynet så snørra deres føyk tvers over gata og traff Siv Jensen midt i fjeset. Slutt å lag unnskyldninger for at han eller hun du var på date med ikke ringte. Slutt og lat som at personen kanskje har mistet nummeret ditt, og at det må være en god grunn for at han eller hun ikke har ringt. Slutt og overanalyser alt, og ja.... Jeg kan med hånda på hjerte si at nesten alle jenter overanalyser. Vi tenker oss både blå og rød om hvorfor han ikke svarte på den siste meldinga vi sendte, eller hvorfor han ikke ringte når han sa han skulle ringe. Det er nesten så vi blir til svulma oppblåste patetiske bær når vi ikke hører fra han vi liker, og da liker de fleste å danne seg sine egne historer i hodet!

La meg demonstrere...

Vel.... Cry me a river, det er du som har hoppa naken i en tornebusk.

Kjære alle dere som tror dere er unntaket, har du noen gang tenkt over det faktum at han eller hun faktisk ikke er interessert? Har du aldri tenkt tanken - hvis han virkelig hadde likt meg, ville han ikke da tenkt like mye på meg, som jeg gjør på han? Og plis, ikke send hundre meldinger, bare for å sjekke. Det gjør bare vondt verre. Den beste filmen til å forklare mitt eksempel er filmen "He's just not that into you". Den er seriøst awesome. En setning som jeg aldri glemmer er: You are never the exception, you are the rule. Se filmen, og du skjønner hva jeg mener.

Listen and learn, små godtroende bær.

Men viktigst av alt - jeg vil ha deres meninger og erfaringer? Er dere noen av de heldige som er the exception, eller er dere the rule? Jeg har vært begge deler, og det føltes sabla likt som i både filmen og boka begge gangene.

(Og så et giga PS... Dette er mine meninger, og jeg har sagt.. ta det med ei klype salt. Dere som tar alt så jævla bokstavelig kan gå å pelle dere ei buse)

Alice in wonderland.

Sun, 28 Feb 2010 20:50:28 +0100

Jeg pleier vanligvis ikke å være den som står først i køen for å se filmer av samme slag som denne... MEN.... Det er her jeg må krype til korset å anse slaget som tapt vad denne filmen anngår. Og grunnen til det er ene og alene at jeg virkelig elsker Johnny Depp, og jeg kan med hånda på hjerte og ti fingre i nesa si at han er den dyktigste skuespilleren som finnes. En person som gir karakterene sine mer personlighet og liv skal man lete lenge etter. Det er heller ingen uting at han er en svært så pen mann å se på heller. Når det er sagt. Skal du se filmen?

alicetrailer

Glemte forresten å nevne at hvis du trykker på linken ovenfor kan du være med å konkurrere om å vinne billetter til å se filmen før alle andre :)

Alder-faens-dom er ikke awesome..

Mon, 08 Feb 2010 13:07:29 +0100

Omg... Jeg føler meg så gammel. Tipper knoklene mine snart smuldrer under huden og lager en stor knokkeldeig inne i kroppen min før selve kroppen min smuldrer opp fordi den ikke har noen bein igjen. Eller. Wait for it...Det er ikke så ille. Men nå, når jeg har runda 20, så skal jeg liksom være så voksen, og jeg liker det ikke. Når man er voksen skal man vite hva man vil, man skal oppføre seg pent, og man skal ikke gjøre dumme ting. Passer fint at jeg drakk meg sanseløst drita på bursdagen min og våknet dagen derpå halvveis påkledd i fosterstilling på gulvet med potetgull smuler i puppene og jordbærmelk i trynet. High five!!

Og det er her problemene bare baller seg på. Jeg er da faen ikke voksen. Jeg vet ikke hva jeg vil bli, og nå kan jeg ikke lengre si "når jeg blir stor, da vet jeg hva jeg vil bli......" Jeg kjenner angsten krype langs nakkehåra som et kaldt gufs fra en person med jævelig dårlig ånde, og det gjør meg kvalm. Når skal jeg liksom finne ut hva jeg vil bli? Jeg skulle ønske det fantes en gigantisk personlighets test på nettet som viste deg nøyaktig hvilken jobb du burde ha, og hvorfor..

Mulig jeg blir klovn, tror det hadde vært en ålreit jobb.

En ting jeg også reagerer på, er hvor mye småripsa nå til dags soler seg i solarium. Altså, helo.. Det er da ikke nødvendig å ta sol hver eneste dag, i tredve minutter. Er du klar over hvor mye penger det blir? OMG, kjenner at jeg kunne kjøpt meg en egen leilighet for 10 fjortiser's solariumstimer i løpet av et par år. Men.. soo not the point.. Jeg tok en del sol før, og greit nok det, sol er faktisk unødvendig deeilig. Men nå, når jeg er blitt 20, så har jeg fått litt små angst. Jeg føler jeg har begynt å få rynker allerede. Jeg sjekker hver dag (true story), og jeg sverger for at jeg om to-tre år kommer til å se ut som en 80 år gammel dame med rosin pupper og dingle armer. Hvem vil vel ha sex med det da?

I would so do me..

Og det er her, mine venner... at jeg skal vise deg hvilken uretferdighet vi kvinner står ovenfor. Ikke nok med at menn tjener mer enn oss, men de får faen meg ikke appelsinhud heller. Og de ser faktisk bedre ut jo eldre de blir. Jeg mener, hvem hadde vel ikke tatt George Clooney på strak arm - og han er faktisk et år fra å runde 50. Ser du hvor latterlig ufin alderdommen er? Og jeg er bare 20, og jeg har angst. Fortell meg at jeg ikke er alene før jeg river av meg alt håret og ender opp med rosin-hengepupper og et skalla rynketryne....? Awesome!!

It feels like a cold freakin' desert.

Wed, 03 Feb 2010 00:09:21 +0100

Musikk er awesome. Kilden til alt godt. Jeg vet liksom ikke hva jeg skulle gjort uten musikk. Jeg elsker soul, jeg liker heavy metal, jeg digger sæær musikk, jeg er blod fan av bra trance og electro, samtidig som jeg virkelig nyter fine r&b sanger og reggea.. men det jeg virkelig elsker er rock. Oh my, jeg elsker rock. Spesielt Kings of leon. Jeg er veldig glad i MUSE og Red Hot Chili Peppers (eller roschpp som jeg liker å kalle dem) også, men Kings of leon... De får hjertet mitt til å blø av fryd.

Va tycks? Like eller dislike? Ikke skuff meg å si................. Neeei, Chirs Brown 4 ever azz!! DA...#@1!!&% sverger jeg død over deg. For all del, mr Brown har noen fine sanger, men altså.. det er begrensa hvor mange sanger man kan synge med puse stemme om at kjærlighet er livet.

I rest my case!!

Når det er sagt så har jeg mista trua på norske leger. Det viser seg at jeg har hatt urinrørsbetennelse siden jeg var 10 år, noe som har gjort at både blindtarmen min, blæra osv har blitt betente. Har vondt i magen og urinveiene hver eneste dag. Husker faen ikke hvordan det er å tisse uten at det føles ut som at det kommer en tornebusk ut av musehullet (ytringsfrihet.....). Og det var først for to uker siden at jeg fikk krangla meg til å bli sendt til videre utredning. NICE one :) Jeg klapper i vill begeistring, bare så det er sagt.

Ellers har jeg fått influensa også. Så hvis du er keen på speilegg kan du låne panna mi. Jeg mener, i denne kulda er det lurt å spare strøm på det man kan.

(fra bursdagen min... som var drit nice btw. Fikk blackout og våkna fyllesyk med jordbær melka i hånda til familiebursdag dagen derpå. Klassisk!)

Men joda. Hvordan er livet? Siden jeg klager, så skal faen meg dere få klage også. Jeg liker egentlig ingen lengre, men jeg liker dere litt....

Am I supposed to be a size zero?

Fri, 22 Jan 2010 05:20:54 +0100

Jeg har et spørsmål til dere, deilige mennesker i alle former og fasonger.

Hvorfor har det seg slik at media, og moteverdenen mener at mote ser mye bedre ut på radmagre jenter med skinn som er limt fast med superlim inntil skjellettet slik at de får opptimal hud-som-klistrer-seg-inntil-beinet effekt, enn det gjør på vanlige jenter? I donæt get it. Hvorfor skal klær være mest sexy på jenter som veier mindre enn en nyfødt baby?

Det er jo sånn, at jeg vil se i moteblader og se på jenter som er som meg, eller gjerne litt større... men det er like vanskelig å komme over som deilige menn med tredagers-skjegg. Jeg går snart i streik mot samfunnet, klarer da for faen ikke å ordne noen ting. Det værste er, at de har tukla med hjernen min, for når jeg nå ser på modeller i normal størrelse, så tenker jeg at klærne, og mote generelt, ser bedre ut på jenter som jeg gjerne skulle fått innlagt, og tvangsfora (om jeg var deres bestemor ofc), med cola, cola, cola, potetgull, litt trening, mat med masse proteiner, og så litt mer potetgull.... Så lenge de ikke får kviser, da. Det ville jo vært... dumt?

Victoria Beckham burde ikke bli annsett som sexy!!!

Men poenget mitt da, kjære medmennesker. Kommer det til å bli vanskelig å overbevise verden om at mote ser best ut på normal-størrelse jenter, og da snakker jeg ikke om "normal" størrelsen som media kaller normal, for de er jo faktisk grisetynne, men slike flesk-under-huden-slik-at-beina-ikke-stikker ut normale. Ergo, jeg snakker om sunne norske jenter som er født med ski på beina. Faen, kanskje det var der der de utenlandske modellene bæsja på leggen? De er faktisk ikke født meg ski på beina.

Hva tror du? Er du all-in, eller all-out for at normale modeller kler moteklær like bra som skinny-minnies?

Og btw. Jeg er 20 i dag, ganske så nice. Føl deg fri til å sende meg penger.. ikke noe press altså, tenkte jeg bare skulle nevne det :)

Som du ser har jeg endelig blitt voksen. Faen meg på tide sier du? Neeida, dette er bare the ultimate fashion-pose. Jeg har ikke noe liv, desverre. Og hvis du lurer på hvorfor jeg har fått så mye hår i fjeset, så har jeg vært syk siden mandag. Derav navnet MAGDA, bare baklengs.

...................

Sat, 09 Jan 2010 01:58:46 +0100

Jeg eier faktisk ikke fingre til å lage en overskrift, jeg har stirret for mye på geiter. Jeg vet ikke om jeg skal le, grine eller bare la kulda ta rotta på meg. Og hva faen er det for et uttrykk uansett? Hvem idiot tenkte det var lurt at rotta skulle ta noen. Det gir jo faen ikke mening. HADDE man der i mot sagt "ta elefanten på meg" ville jeg mer enn gjerne klappet i hendene av ren og skjær begeistring. For DET er jo logisk. En dør jo hvis elefanten setter seg på deg. Men en rotte? Idiot.

Det er faktisk logisk hvis du ser på paint tegningen min..... og hvis ikke du ser det, da er det ikke håp for deg.

Når det er sagt er det så kaldt at jeg fryser selv om jeg ligger i fosterstilling med fleecepysj, ullteppe, dyne og varmeflaske. Elling tels ikke, for han tenker bare på seg selv!! Jeg tror aldri jeg kommer til å bli varm igjen. Jeg hater å ha bil. Tror neglene mine datt av når jeg skrapte is i sta - som forøverig tok 20 minutter. NEVNTE jeg at det er 30-? Faens 2010!!! Og akkurat som ikke det er nok så er det is på innsiden av bilen også...................

Og nå syntes du sikkert synd på meg allerede, men hold deg fast - det er mer. Jeg var på kino i sta. Jeg trosset kulde og vind fordi jeg trodde at jeg skulle få se en bra film. Den gang ei, sa brura. Jeg har aldri ønsket å dø mer enn jeg gjorde da det hadde gått ti minutter av filmen. Det var ingen spenning, ingen handling, ingen mening, ingen humor og INGEN vits å betale penger for å se "menn som stirrer på geiter". Føler egentlig at tittelen gir en klar beskjed om hvor bra filmen er, men jeg er så godtroende, og det er din feil George Clooney. Jeg som syntes du var... en gud. Nå er du bare deilig - og nesten ikke det engang.

Og til de kritikerne som har gitt denne filmen karakter 5. HAR DERE SETT FILMEN? Hvis dere har det så håper jeg dere er aktive skribenter for norges blindeforbund :)

Når det er sagt så håper jeg dere fryser så dere får istapper i rumpehåra. Huset kommer sikkert til å brenne ned i natt fordi varmepumpa som vi har investert i (les: fordi vi skulle ha den når det ble kaldt.......) tåler visst nok ikke kulda, og kan brenne opp fordi motoren jobber for fort. Altså. Jeg håper dere varmepumpelagereselgere faller om og dør hvis jeg gjør det!! For hvis huset brenner... blir jeg funnet liggende i skje, med en fleeceplysj innbrent i huden og rumpa til Elling i trynet. Klassisk!

Skjønner? Fint. Elling er den hvite dotten, btw.

Natta.

Året 2009.

Sun, 03 Jan 2010 21:55:32 +0100

Godt nyttår, kjære godfolk. Da var det et nytt år og nye muligheter. Du veit at en skal se mye før øra detter a. Men en skal faktisk ikke oppleve mye før tenna nesten faller ut a kjeften på deg, og du må bruke gebiss. Når det er sagt så føler jeg ikke at jeg ble ferdig med 2009, men det er på sin plass å ta en liten oppsumering alikevel. Det har vært et bra år, på godt og vondt. Et par knuste hjerter, mye unødvendig alkohol og jordbærmelk, uforutsette skader, ferdig med horeskole, og jobbing på et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Dessuten har det vært mye manne-candi i 2009. Noen har da faktisk vært så kjekke at øynene mine har trillet ut av hodet på meg, tatt seg en løpetur til Alta, kommet tilbake, rullende og innsunket i drit for så og tilslutt tørke seg i siklet mitt som har dannet et verdenshav på gulvet.

Januar 2009.
Da startet vi året jævla ufint. Vi var på hyttetur på Geilo og krasja i en fjellvegg dagen etter nyttår. Bilen ble totalvraka, men vi var like hele. Dagen etter da vi skulle hjem døde klimaanlegget i bilen til mamma og pappa, og jeg og venninna mi kjørte to timer i 18- før vi ga opp å la oss ned for å dø. Good times.

Jeg ble 19 år og feiret med blackout på byen i politi uniform. Klassisk.

Februar.
Relativt blurry måned. Tror ikke det skjedde noe særlig. Annet at jeg hadde en kort fetish for fuskepels. Grr.

Hva kan man si?

Mars.
Var jeg i London med klassen og festet på samme sted som Will Smith og Prins William. Ble ganske klam i buska da, skal jeg si deg.

Det var også tiden da jeg laget min første videoblogg hvor jeg delte min elsk over fjortisjenter.

Særs ufint. Hater blogg.... Og det er ikke noe vits å komme med "du er ikke noe morsom". DET var aldri min intensjon. Jeg deler et seriøst budskap.

Det var også den tiden hvor jeg og sabbe hadde lite å gjøre. Noe som resulterer i........
Mer har jeg ikke å si.

April.
Russetiden begynte så smått og jeg innså at jeg ble nødt til å være supersosial. Jeg jublet for at skiten med å ha buss snart var over, og jeg innså at det ikke var lenge før jeg var ferdig med videregående.

Det var også tiden hvor vi hadde mye IT, men ikke noe å gjøre i timene, noe som resulterte i.....

Mai.
Hva kan man si? Russetiden. Jeg var ikke edru før den 18. mai. Og godt var det. Jeg var så fyllesyk i toget på 17. mai at jeg vurderte å sage av meg beina med stikksag.

Føler dette er ganske beskrivende. Godt jeg tar meg selv så høytidelig.

Juni.
Åpenbaringen Robert Pattinson kom som et lys fra klar himmel, og jeg innså at ingen gutt noen gang kan måle seg med han.

Juni var også måneden jeg startet med paint-tegninger på bloggen.
Et helhjerta forsøk på å illustrere - cry me a river.

FERDIG MED VIDEREGÅENDE. Et jævla kapittel for seg selv, og jeg ler fortsatt av alle de som startet rett på skole. Tapere!

Juli.
Stavernsfestivalen. Det var her jeg innså hvor sterke ølbriller jeg faktisk har.
Jau da så.
Det var også den måneden jeg jakta på brunsnegler og hadde mareritt hver natt.

August.

Måneden jeg møtte Norges deiligste svenske på byen uten at jeg registrerte at han var kjekk før jeg så på bilder dagen etter. Priceless.

Jeg byttet også fra blogspot til blogg.no. Har ikke bestemt meg for om jeg er fornøyd med det enda.

September.

Valget 2009. Jeg døde innvendig av alle som stemte på FRP fordi Siv Jensen er ei rå dame. Dere fortjener ris på stumpen med en spade. Jeg ble spammet av sms fra STEM FRP, og det var like før jeg annmeldte dem for telefonterror.

Hvem er det som stoler på noen som sier - "Vi skal fornye Norge på hundre dager" ????

Oktober.
Dette var måneden hvor jeg mura meg inne på rommet og ble emo. Jeg gjorde unna tre eksamener og var relativt stolt av meg selv da jeg fikk 4 i tysk muntlig.

Ellers ble det mye.... filosofering, og jeg lurte på om dere levde i fantasien eller virkeligheten.
Og det var da jeg skrev "Jeg vet med meg selv at jeg til tider kunne trengt et hardt slag i trynet så siklet fyker vegg i mellom. For jeg er en av de som aldri klarer å nøye meg med noe som helst. Hadde det ikke vært for den lille biten av meg som skriker etter litt fornuft, så hadde jeg nok endt opp som en 80 år gammel innskrumpa rosin med 101 katter og ingen familie eller venner. Og jeg liker ikke katter engang. En porsjon virkelighet, takk."

November.
Dette var måneden jeg fikk uforventa mange utgifter, og holdt på å brenne bilen min på bålet.

Det var også måneden hvor jeg dro frem det gamle web-kameraet mitt fra deiligst.no tiden. Good times.

Desember.

Dette er egentlig den eneste måneden jeg husker. Og hei, godt er det. Ellers ville jeg virkelig blitt bekymra for min egen hukommelse.

5. Desember. Jeg og Sabrina var på Backstreetboys konsert, og det var priceless. Elsket jeg dem ikke før, så gjør jeg det i alle fall nå.

Og jeg tillot meg selv å være fjortis med mitt første speil-bilde. Good times.

Helgen etter var jeg på Hafjell med nære og kjære. Dette var en særs god helg.

Helgen etter dro jeg til London med jenta mi, og hadde tidenes tur.

Julaften var julaften, og nyttårsaften var den beste jeg noen gang har hatt.

Ok. Nå er jeg klar som et hardkokt påskeegg for et nytt år. Er du?

Napp meg i skjegget sa julehøna og feis grisen midt i trynet. Men han ville ikke ha noe fisk, sa da spiste dem boller.

Mon, 28 Dec 2009 04:17:44 +0100

Wæ. Hva kan man si. God jul? Jau, sies at jula varer helt til påske. Jeg har da i hvert fall klart å legge på meg minst 30 kilo siden forrige uke, jeg har fått ps3 (nesten så jeg sikler i begeistring....), jeg prøver å slette bloggen min (men jeg får det ikke til??? Help me!!), og jeg har vært så fyllesyk i dag at jeg våknet klokka 7.. riktig nok bare en time etter jeg la meg, meeeen på den tid ønsket jeg å dra leppa over hodet å svelge det. Særs ufint. Jeg er vel på randen til å bli en riktig så søt alkoholiker, men jeg klager ikke. Er vel en slags hobby det også....

Men for å nevne London så skal det sies at jeg aldri har shoppet så mye før i mitt liv. Angrer litt, men ikke så mye. Jeg kan prøve å forklare i bilder, for det er like uaktuelt som å smøre kroppen inn med ribbefett at jeg legger ut om reisa i det vide og brede her. Nå kommer det bilder som aldri før, reine nyttårsaften på forskudd, sa kjærringa og dro seg i musefletta.

Første dagen vi kom ned, også kalt torsdag den 17. desember ankom vi hotellet klokka 0900. Vi ble tvunget til å shoppe i ca 10 timer og jeg ble sjekka opp på doen på Mc'Donalds. "Hi sexy. I like you. Are you swedish? Talk swedish to meee!" Klassisk. Jeg banka han opp og lot han ligge for å dø... Neida.. Men jeg drømmer om at jeg gjorde det :)

Uansett, da kvelden kom dro vi på Hard Rock. Her ble det konsumert store mengder med alkohol, og planen var å dra tilbake på hotellet, skifte, for så og dra på byen... men den gang ei.. vi var så trøtte at vi sovnet med klær og det pålimte trynet på. En god klapp på skulderen til oss.

The day after the first day, også kalt snerkefredag eller blåfredag. Det blei da kanskje litt mer shopping, litt mer gåing, og særs vonde bein. Herregud, note to my self. Jeg kommer aldri til å bli som Carrie i sex og singeliv.. jeg klarer ikke å spasere rundt på høyhelte sko i flere timer. Like før jeg kappa av meg begge beina med øks og ga dem til Fretex.

Vel vel, den gang ei.. Vi dro på Fridays og vorset der. Ølbrillene mine snek seg på, og noe ubevisst sjekket jeg opp en gjeng med gutter som kanskje ikke var like fine som en skulle tru. Jau. Vi satt på med de til hotellet vårt også. Senere fikk jeg blackout og måtte holde senga halve lørdagen. Jeg var så fyllesyk at jeg trodde jeg skulle dø...... Priceless!

Dette kan jeg ikke si jeg husker stort mye av, men jeg var da der i alle fall.

Lørdag.. Fant oss noen digge kosedresser på Primeark, så vi vorset like så greit i dem.

Senere dro vi på en italiensk restaurant i Covent Garden og drakk mer der. Hmm, får følelsen av at jeg signaliserer at vi bare drakk på turen. Men det er bare å feilinformere dere, vi gjorde da mye annet også.... Vi satt oss for eksempel ned vedsidna en uteligger, gav ham hundre kroner, en røyk og pratet med han om livets mysterier. Hadde sikkert tatt ham med hjem om han hadde spurt. Det er dårlig kombinasjon å ha vondt av dem fra før, og bli særs så pratsom og snill i fylla.

Anyways...

Vi dro på Tiger Tiger og jeg møtte to av verdens kjekkeste menn. Jeg lover deg, han ene var prikk lik Robert Pattinson. Like før jeg sikla utover hele dansegulvet da jeg så ham. Mmm. Men jeg gjorde det ikke, bare tenkt deg hvor farlig det kunne vært. Folk brekker hofta på glatt gulv vettu. Helo!

Ja, du ser greia. Og hvis du er for ræva til å skjønne min sykt supre paint tegning så har hu random brunetta sklidd i skilet, tryna og dødd. Men det går greit, verden trenger ikke fler brunetter.

Uansett....

Søndagen. Sightsing, og andre turistlige aktiviteter.

Jada, så.. Var en knakandes allright tur. Jeg og Martine kranglet aldri, vi ble spurt om vi var søstre ca hundre ganger (ja.. seff.. vi er søstre og foreldrene våre kalte oss det samme !! idioter), Martine glemte sikkert alt annet enn seg selv på turen, svima sjøl, og vi har lært oss et par ting vi aldri kommer til å glemme. Som at det å gå barbeint i en time på vei hjem fra byen klokka halv 5 om natta aldri er lurt...

Kos dere så det griner etter resten av ferien, julehøner.

Kjære julenissen.

Wed, 16 Dec 2009 02:15:34 +0100

Hm. Jeg har blitt så dårlig til å blogge at jeg faktisk vurderer å spise hundelorten til Elling, bare for å føle meg bedre. Men hei, jeg har et spørsmål. Det har seg jo slik at man blir 20 om 1 mnd og 6 dager, selv om du ikke ser det, så klapper jeg i henda av ren og skjær glede nu. Uansett, jeg tror jeg blir voksen. Neida, frykt ikke, jeg snakker ikke om personligheten min. Jeg snakker om smaken min i menn. Jeg har plutselig begynt å se på menn jeg aldri før har sett på. Jeg finner meg selv ekstremt tiltrukket av alle barske menn over 25 med skjegg og litt attitude. Jeg har jo før nevnt at tredagersskjegg er digg, men nå snakker vi helskjegg her. The real deal. Det er nesten så jeg har lyst til å be alle andre gutter dra leppa over hodet å svelge det. Hva tror du - er dette normalt, eller litt små sært? Jeg er litt skremt, men jeg vet sannelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg hvis jeg ikke får en mann med skjegg. Vær så ekstremt snill, lille nissemann. Gi meg en mann med skjegg til jul.

Yiiium. Men du skal vite hvor umulig det er å finne noen kjekkaser på google.com med masse skjegg. Skuffende. Men David Charvet er nå ubeskrivelig deilig, så han får duge, selv om han ikke har nok skjegg til å være en god forklaring på min nye smak i mannfolk.

Og hvis du lurer så var Hafjell relativt ålreit. Det var stor mangel på menn, men jeg klager ikke. Det var kvinnelig bånding, snøbading, games, alkohol og fyllesyke. Skal fortelle deg i bilder. Det er en sensasjon, for første gang så skal jeg droppe å skrive fem kjipe avsnitt som får deg til å ville skrape neglene dine på ei tavle til det spruter blod, og du blir delevis døv av den überfine lyden. Hepp hepp!

Stort vakrere blir det ikke.

Når det er sagt, så reiser jeg til London om nøyaktig en dag, fire timer og 40 minutter. Oh snap. Jeg har ikke pakket enda. Burde vel begynne å pakke nå. Kryss fingrene for at jeg ikke glemmer noe. Jeg kan med fingern på en knapp, og knappen på hjertet si at jeg alltid glemmer noe. Du får be om at jeg husker truser. Ingen vil se meg truseløs oppå et bord. Selv om jeg alltid har ønsket å dra en klassisk Britney. Men jeg sparer den.

Ja, jeg er kul. Elling er fin. Og du kan også krysse fingra for at jeg ikke dør i en flykrasj eller no annet romantisk. Og PS. Hvis ikke det er snø når jeg kommer hjem den 20ende, så gir jeg alle jeg møter et hardt spark i julenøtta.

Du renner som snørr på ei kjake.
Du frakter jo møkk som ei julekake.
Og kaka er en busete horemann.
Og kaka, jeg er glad i deg som bare faen.

Bak og spis kaker i jula. Bli feite og send bildene til meg. You'll make my day, sa brura og knakk kromkaka i to.

"Takk for deeet"

Thu, 10 Dec 2009 01:28:05 +0100

Shit banditt. Jeg fortsetter der jeg slapp av. Selv om jeg egentlig sa at jeg skulle skrive dette innlegget på søndag så er det ikke noe å grine strie tårer over. Jeg var faktisk så überuggen at jeg heller ville valgt å tygge av meg armen. Så da vet du det.

Omg nummer fire. 1 desember (jada jada. long time ago. men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves) var jeg super furt over det faktum at ingen brydde seg nok om meg til å lage en julekalender til meg slik at jeg kom i riktig god julestemning. Har da ikke hatt julekalender siden jeg var ca 10. Men likevel. Du skjønner greia? Men den 2. desember klokken 11.00, da jeg hadde pause på jobb tikket det inn en melding fra pappa "når skal vi dra å handle gaver til julekalenderen i dag? jeg trenger julestemning". Jaggu sa jeg smør, her blir det boller og saft, tenkte jeg. Så nå har pappa laget en slik en behovskalender hvor man åpner pakker etter behov. Jeg liker det. Gjør ikke du?

Han er litt søt. Og drit i alle sprellemennene, vi har ca 1000. Mamma har en sprellemann fetish.

Omg nummer 5. Jeg var jo som sagt på Backstreet boys konsert i helgen. Superlol, tenker du. Feil, det var helt konge. Nick er forresten grell. Trodde ikke mine egne øyne... men når jeg tenker tilbake blir jeg småflau over at jeg var forelska i han. Eller.. At jeg hadde en Nick-fetish? Uansett. Brian er derimot veldig søt, who could know? men for å komme til kjærnen av OMG'et her, så er det at jeg har blåmerker på hele forbanna kroppen. Jeg sloss som en helt mot eldre, halvfeite og super bleike emo kjærringer for å se noe. Seriøst. De var gale. Og UMULIGE å flytte på. De sto som noen sugger på et sted, og jeg fikk det svette, lange armhule håret dems flagrende i trynet hele tiden. Hadde så lyst til å klabbe til dem i trynet å si "Get over it. Nick kommer ikke til å ha sex med deg". Men det var über komisk å se hvor hardt de kjempet for at de skulle se dem. Jeg ventet egentlig bare i spenning på at noen skulle kaste bh'en. Når det er sagt så har jeg sikkert hår mellom tenna enda. Men... hvis man ser bort i fra det så var det konge, enkelt og greit. Dro ut etterpå og alle var glade,fulle og i "takk for deeet" stemning. Det skal sies at jeg sovnet i skje rundt doen på badet. Jeg må slutte å drikke tequila shots på byen da jeg allerede er full. En klok mann sa en gang at "definisjonen på intelligens er å lære av sine feil". Vel, den gang ei. Jeg klarte å krype meg i seng i syv tiden med en kartong jordbærmelk. Good times.

Jepp. Tatt det sjæl, uten blitSS. Stolt av meg? Filma en hel del også, men det tar vi en annen gang.

Også vettu. Der ingen skulle tru at nokon kunne... ta bilde. Vi vorsa på Hard Rock. Og de hadde så super bra lys på doen at jeg tenkte det utenkelige. Jeg har aldri tatt et bilde-i-speilet bilde, så jeg slo til på flekken.

You like? ... og nei, du trenger ikke å nevne det faktum at jeg har trutemunn. Jeg har hørt at det er lov å være fjortis rett før man blir 20. (og og og eh.. drit i å se på flaska i veska. Det er sprit og burn. Jeg heiv den i meg i køen på vei inn).

Jepp. The story of my life. Kan ikke akkurat si at damene så akkurat sånn ut, men du veit. Jeg så ikke annet enn armer og hår.

Skal avslutte med en liten sak jeg har lurt på. Dere vet sangen "gubben og gamla lå å dro, og fikk ikke opp rota. Hadde vi hatt en enball her, så kunne vi fått opp rota". Er det bare meg, eller er den sangen super grov?

Natta kids.

Det er faen meg kaldt sa brura da ho løp naken på isen. Og brura, det var meg det.

Sat, 05 Dec 2009 01:03:01 +0100

Omg nummer en. Jeg ligger i mørket, emo og er drit sur fordi det er så pissekaldt på rommet mitt at jeg må ligge i skje med Elling (hørtes usedvanlig ekkelt ut, men han har mye pels). På bena har jeg følgende: sametøfler, ullsokker og varmeflaske som egentlig kan dra til helvete, fordi den ikke funker, og jeg hater den. Dessuten er det så kaldt på dagen at da jeg satt ute og passet unger i barnehagen i går kan jeg sverge for at jeg kjente at tærne mine sakte men sikkert frøys til is, for så å dø ut å knekke av som svart lakris. Jeg hørte det knaste når jeg gikk, selv om jeg hadde på tidenes snowboots, med tusen ullsokker. True story. Nå slakter jeg snart en gris og bruker den som tøfler. Hvis noen har noen horebra råd mot kalde tær så er jeg faktisk åpen for innspill?

Jepp. Nesten like tæn som grisen. Og jeg ser faktisk ut som en polkagris i min uberfreshe jakke i virkeligheten også, ikke noe man trenger å sutre over.

Anyboat. Omg nummer to. Det er jo helg, og jeg er blakk ene og alene fordi horebilen min måtte som sagt ha ny clutchpumpe, og nye piggdekk, OG i tillegg til det fikk jeg en grell og stinkende bot på toppen av det hele. Pynten på kransekaka, om du vil. Jeg sverger, universet er i mot meg. Sånn ellers er det tre begivendheter som holder meg gående, og det er at jeg skal på Backstreet boys konsert i dag, som forrtesten er megalol, for jeg har bestemt meg for at en av dem ufrivillig skal hooke opp med meg. Ganske realistisk, synes du ikke? Og neste helg skal jeg til Hafjell med nære og kjære.... skjønner ikke hvorfor jeg takket ja, jeg kommer faktisk til å dø av kulde - men ser jeg bort i fra kulda er det kanskje årets begivenhet. Nesten, for helgen etter skal jeg til London med jenta mi, og så ere faen meg julaften. God stemning. Nå ble jeg faktisk litt glad.

Jauda. Sist Hafjell tur. Meget trivielt.

Videre til neste Superomg med stor S. Det var egentlig ikke noe av dette jeg skulle fortelle, jeg trengte bare å klage litt. Husker dere (as in, en av mine to faste lesere...) da jeg skrev om megahunken som jeg så på treningsstudio? Jeg så han igjen i går, og han var faktisk enda diggere enn jeg huska. Herregud, jeg sikler bare jeg tenker på han. Nei, faen... nå blir jeg emo. Jeg vil ha han. Hvordan får man en fyr på treningsstudio? Jeg er åpen for alle forslag her også.. Og nei, jeg ønsker ikke å gå bort å spørre hva klokka er. Jeg spiser heller en tannbørste som er blitt skrubba i doskåla. Det burde du vite.

Og hvis du er for dum til å skjønne hva denne briliante paint-tegningen skal forestille, så er det en digg manne-mann med tredagerskjegg, tatoveringer og muskler.

Og hvis du lurer så finnes det faktisk omg-nummer fire og fem også, men det tar jeg i morgen, eller på søndag. Jeg ønsker da ikke at dere skal dø av kjedsomhet, eller nei, feil.. tenker faktisk mer på meg selv. Jeg er så kald på henda, orker faktisk ikke å skrive mer.

Ha en kald dag, og natt - jeg håper noen av dere som kan sitte innendørs på dagtid fryser i hjel....

Klementin? Mandarin? Hvem vet?

Wed, 25 Nov 2009 22:34:36 +0100

I og med at jeg rett som det er irriterer meg både rosa og hvit over totalt unødvendige ting som bestøver hverdagen min, syntes jeg det var på sin plass å ta et realt tak i et av livets store mysterier. Jeg har aldri fått helt grep på hva som er forskjellen på en mandarin og en klementin, og jeg er passe lei av å plukke små frukter med steiner i. Det er da nok jobb å skrelle de, om jeg ikke skal drive å spytte ut steiner hele tiden også... Herregud, jeg kaster faktisk bort et sekund på hver stein. Det blir mange sekunder det. Kunne for eksempel skrelt en hel sitrusfrukt UTEN steiner på den tiden. Ergo. Det var på sin tid å komme til bunns i problemet.

Jeg skal derfor gi deg den rette definisjonen på dette mega-problemet, slik at du aldri igjen trenger å bruke noen hjerneceller på det. Omg. Minst like bra som julaften og bursdag på samme tid.

Jau så. I 1902 klarte en kar ved navn Pierre Clément fra Algerie å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Og derav ble klementinen født og rullet sine første rull. Klementinen er nesten steinfri, og hvis du finner steiner i en klementin, så tyder det på at treet har vokst nær et sitrontre, og blitt bestøvet av det. Grove sitrontrær altså....

Mandarinen på sin side importeres nesten ikke lenger til Norge fordi den inneholder for mange steiner. En veit hva en skal ha, for å si det på det måten, sa teskje-kjærringa og sugde til seg suppa med sugerør.

Ergo... Alle problemer er løst og jeg kan sove godt i natt. Smeller også på to vanvittig fine bilder av meg selv og sier som jeg sa til frøkna fra frogner. Ta deg selv litt mindre høytidelig, please. DU FJERTER DU Å!

(Je. Mangler et par tenner. Ikke no å bry seg om).

Men det skal sies at jeg har et web-kamera fra deiligst.no tiden. Altså, Fem seks år siden? Jeg tar a meg hatten og sier pent at jeg gir faen. PS, pappa... jeg trenger ny pc.

Motebyen Drammen? Omg!

Tue, 17 Nov 2009 18:29:38 +0100

Ja, omg. Jeg liker det ordet, og hvis ikke du liker det - da kan du egentlig bare dra leppa over hodet å svelge det. Jeg må fortelle om en aldri så liten sak. Det sto i Drammens Tidene her forleden dag at Drammen er den nye motebyen - as in den nye Oslo. "Så jævelig C A R E" tenkte jeg og spytta på artikkelen. Det er ikke min stil. Jeg liker ikke de guttene og jentene som kun kjøper plagg på grunn av merkelappen. Hadde jeg ønsket å kjøpe dyre klær hadde jeg funnet opp mitt eget merke. Misforstå meg rett, jeg elsker klær... Jeg er bare motstander av A4 klær som GANT og PRADA som gjør at alle ser ut som kloner av de rynkete teposene som er på Nanny-hjelpen på TVNorge.

Anyboat, når folk lukter lunta av mote, er det rett og slett noen som ikke takler presset. Og jeg må ærlig si at jeg dør på meg selv av alle de kvalme brunkrem gutta som tror de er digge bare fordi de har en genser til 5000 kr, oh my. Av en eller anner merkelig grunn gjør dette at de blir groteskt selvsikre. Slik at når random folk går forbi og ser på dem så setter de nesa i sky, bare for å demostrere "eh. jeg er alt for pen for deg". Newsflash. Du er ikke noe pen. Jeg liker ikke gutter med håret dynket så hardt i gelè at det kan bli brukt som edderkoppnett for å fange fluer. HEY, det var egentlig en vill idè. Når jeg blir rik skal jeg leie gutter med gelè i håret for å fange fluer.

Og du.... det handler ikke om utseendet ditt. Det handler om personligheten din. Det er den som er litt lunken. Det er sant som dem sier at det indre teller. For du, du gjør deg selv ufin. Ellers håper jeg egentlig at alle gutter skjønner at tredagers-skjegg og bustete jeg-har-akkurat-hatt-sex-hele-helga hår er DIGG. Vet jeg har sagt det før, men folk må tydeligvis ha det inn med teskje.

Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg! Det har faen ikke jeg.....

The show must go on.

Fri, 13 Nov 2009 15:02:28 +0100

Fy faen i svidde rumpehårs helvete. Nå kan du like greit kutte over håndledda mine å la meg dø. I går vettu, så kjøpte jeg meg nye piggdekk for 4300 kr, altså, for mine penger, og i dag, så ble min elskede dritt bil ødelagt igjen. Jeg er så forbanna. På vei til eksamen så bare... nekta clutchen å funke. Snakk om å lage kvalm. Jeg måtte ringe inn backup å rakk eksamen akkurat på minuttet. Joda, eksamen gikk strykende, siden du spør liksom. Hadde ikke lest en dritt, men tysk-ordboka er min nye bestevenn. Når jeg var ferdig hadde jeg tydeligvis et minutt på å rekke bussen. Jepp, bussen, har ikke tatt buss siden 2008. SKAM. Jeg løp, ble svett, og snørra rant og jeg så nesten ut som Bjørn Dæhlie etter 10 km på Lillehamer i 1994, fryster buser og snørristapper under nesa. Fy faen. Og tror du ikke bussen var et kvarter forsinka. Herregud, jeg er glad jeg ikke er 13 år. Jeg fikk jo kuldeskader av å stå der. Mista en tå også. Og nå er jeg bura inne som en stakars emo hele helga, eller neida. Men uten bil kan jeg jo bare dø. Håper dessuten alle som har bil krasjer i dag, siden det snør som f. Jeg liker dere ikke lengre.

Jada så. Meget uvant å skrive så mye positivt på en gang. Er jo reine gavedrysset på julaften. Føler egentlig at jeg sitter i en blomstereng og lukter på roser. Omg. Eller ikke!

(Elling er Zøt, men ikke så Zøt som meg ofc).

Når det er sagt så må jeg fortelle om noe helt vanvittig som skjedde i forrige uke. Jeg var på byen og gjorde et helhjerta forsøka på å shake ræva som Shakira på dansegulvet. Plutselig, mellom mengden av store 17år gamle buser med fake leg så skimter jeg en meget kjekk mann. "WHAT" tenkte jeg. Jeg trodde faktisk ikke det fantes kjekke menn i Norge? Nu vel. Jeg danset videre og tenkte ikke særlig mer over dette usedvanlige fenomenet som hadde fattet min oppmerksomhet i noen få sekunder. Plutselig merker jeg at noen prikker meg relativt hardt på ryggen. Jeg tenkte med meg selv "faen i helvete da.... la meg være i fred". Jeg hater at folk krysser min personlige grense på byen, med mindre de ser ut som David Beckham selvfølgelig. Men jeg snudde meg da ganske motvillig til slutt, og hvem ser jeg stående med to vakre øyne og stirrer rett ned i sjela mi? Jeg fikk liksom ikke sagt noe, eller tenkt noe før jeg besvimte. Plutselig våkner jeg at det rister. Det rister som faen. Jeg er på en karusell. EN KARUSELL? Helvete da. Når kom det en karusell i sentrum a Oslo? Men nei, jeg var ikke det. Jeg lå halvdød bakpå en motorsykkel. Uten hjelm vel og merke. Jeg var blitt... kidnappa.

Jeg har egentlig ikke lov til å sitte på pcen, men jeg måtte bare blogge. BLOGG FREMFOR ALT.....

Stay tuned hvis du vil vite hvem kidnapperen er.

OG PS. Jeg jobber iherdig med utfordringene. Nei, det var løgn. Men jeg begynner i dag hvis jeg kommer meg noe sted.

Så inntil videre....

Og MAZEL TOV!

Stikk av ditt svin!

Wed, 11 Nov 2009 02:04:42 +0100

Omg. Det er det eneste ordet jeg vet om som kan beskrive den boblende faens frustrasjonen som har ligget og ulma som en kokende vulkan i bakhodet mitt i hele dag. Er det bare meg, eller er det hotteste small-talk emne fortiden den absolutt-ikke-oppskrytte svineinfluensaen, svinepesten, swineflu eller OMG - kjært barn har mange navn? Jeg orker ikke mer. Tror øra mine begynner å blø snart. Uansett hvor jeg er, om det er sats, butikken, bussen, gata eller på byen, så hører jeg ordet SVINEINFLUENSA. Og jeg er så dritt lei. Jeg har så lyst til å skyte dere alle med maskingevær. DØ, som ubetydelige fluer! Har dere ikke noe annet å snakke om?

Ja, jeg skjønner at de som er i risikogruppene klager og er redde, jeg skjønner meg også på de som er, eller har vært super dårlige, middels dårlige og dårlige. Men hva er unnskyldningen til alle dere andre? Det sies at 75% av alle som har svineinfluensaen ikke merker at de har den engang. Innse det, dere trenger bare å ha noe å klage over. Er ikke bra å bekymre seg for mye vettu, en får rynker i panna av det. Og alt dette hysteriet rundt det om man skal ta vaksine eller ei. Det er ditt liv, men jeg stemmer for nei. Hvem vet hva slags effekt vaksinen har på kroppen din om 20 år? (Har du sett filmen om hun jenta i USA som fikk en muskulær sykdom en uke etter vaksinasjonen og ikke kan gå lengre uten å ha spasmer?) Du blir jo en slags forsøkskanin. Yay for det. Men jeg stemmer nay takk!

Og til alle dere som bare MÅ prate om svinepesten 24/7 - kan du være så vennelig, SLUTT å prat om det uten for huset ditt sine fire vegger, du kan klage til familien din. Og hvis du absolutt er så gruusomt redd for å få denne pesten, så får du dra på deg et munnbind. Ellers kommer jeg dønn seriøst og kliner en busebombe midt under nesa di. Jeg likte faktisk bedre når folk snakket om været, og jeg hater å snakke om været. Egentlig så liker jeg ikke at folk snakker med meg når jeg tar kollektivtransport, det er en lidelse i seg selv. Det er jo en grunn til at jeg sitter med IPOD. Sånn bortsett fra det så har jeg egentlig bare en ting å si til dere alle sammen.........

So please. Finn noe annet å snakke om. Snakk om at Barbie er 60 år for eksempel. Spenstig!

Skulle egentlig ønske dere alle så sånn ut. Det fortjener dere.

Når det er sagt, så vil jeg ønske min ene faste leser, meg selv, en god natts søvn. Og jeg er litt glad i alle dere som har noe annet å snakke om enn bakterier, dere kan fortsatt være venn med meg. Og søsteren min da, du er unnskyldt, du er gravid og dessuten veldig søt.

Jepp. Jeg har ikke noe liv, og ingen andre bilder. Så du får nøye deg med dagens outfit, selv om jeg understreker hardt at jeg ikke har noe outfit blogg.

(Og husk da dere - ta det med en klype salt).

I am FUCK. Fuck who? Fuck you!

Sun, 08 Nov 2009 08:36:02 +0100

Jau da. Dette har kanskje vært tidenes mest ufrivillige, men samtidig små villige bloggpause. Ikke at noen enslige hjerter har knust i dyp sorg over min bortgang, men jeg føler det er greit å si ifra at jeg lever. Jeg har jo faktisk fem faste lesere, og takk til dere. Varmer hjerterota, og en finger.

Det har utrolig nok skjedd ganske så mye uintressant jeg ikke kan dele med dere på tre(?) uker. Føler jeg har vokst, blitt mer moden. Neida, det kommer aldri til å skje. Jeg er fortsatt like distre, sarkastisk og umotivert som jeg alltid har vært. Men jeg har slutta å bite negler og nå er de svarte. Ja, jeg er blitt emo. Neida, det kommer ikke til å skje. Eller. Jeg har farga håret svart, men det betyr ikke at jeg har slutta å tro på verden. Jeg har skinna Elling også, han ligner på en kinesisk kamphund. Herregud, nei. Nå gulpa jeg faktisk i munnen. Men nakenhunder er faktisk ikke så ille som nakenkatter. Skulle ønske jeg kunne si jeg elsker katter. Men jeg hater katter, spesielt siamesiske katter. De kan dø.

I've made my point.

Nu vel. Jeg fikk i alle fall 4 på tysk muntlig eksamen og holdt på å kvele meg selv med min egen tunge fordi jeg ble så overraska. Hadde jeg kunnet banne på tysk nå så skulle jeg sannelig gjort det. Tysk skriftlig har jeg ikke før på fredag, og jeg krysser egentlig bare de ti skada tæra mine for at jeg står. Og står jeg ikke da skal jeg faen meg farge halve håret mitt grønt og andre halve rosa.

I mellom tiden så håper jeg dere alle får en snøball midt i trynet og brekker nesa. Neida. Eller?

Neida....

"Martine gjør ting hun ikke kan"

Tue, 13 Oct 2009 16:50:26 +0200

Det kommer ikke til å bli noe blogging på en stund da jeg måtte svelge mitt eget ordtak om at man ikke burde drite når man sitter til hals i drit. Jeg bare nevner det, ikke hopp ut av valgfagsspråk i andre klasse. It sux. Nå må jeg ta det opp, og lese selv.... og ja, eksamen er om en uke. Lyst til å kvele meg?

Men anyboat. Mens jeg er "borte", så skal ikke dere ligge på latsida av den grunn. Neineinei. Greia er at jeg har alltid ønsket at jeg var gutt. Gutter tørr alt. De tenker ikke, de bare gjør. Det er en helt vill egenskap spør du meg. Og jeg pleier å ta meg selv i nakkeskinnet når jeg blir pyse å si "Omg, Martine. Er du mann eller mus?" Jada, ulogisk for deg, men logisk for meg. Så plis dra leppa over hodet å svelg det.

Jada så. VM gull i å prate meg bort. Poenget er at jeg hater å kjede meg. Og derfor skal jeg kjøre igang med en helt ny greie, som jeg regner med kommer til å bli et fast månedsinnslag eller noe i den bilduren. Jeg har valgt å kalle det "Martine gjør ting hun ikke kan", og da ser du vel egentlig greia? Jeg ønsker at dere skal komme med massevis av utfordringer til meg som jeg skal gjennomføre, på best mulig måte, for så å legge det ut som en videoblogg.

Så. Væ tror du? Har du noen ville ideer? Men bare for å ha det svart på hvitt her - det blir aldeles ikke noe spennende hvis dere kommer med kjedelige forslag som gjør at jeg helst vil bite av meg armen. Jeg har ikke lyst til å strikke sokker.

Så... tenk utenfor boksen. Og mazel tov! - Skader ikke å ønske meg lykke til heller.

Ser for eksempel for meg at dette kunne blitt uhyre spennende.

Fantasi vs virkelighet.

Thu, 08 Oct 2009 21:26:58 +0200

Det er ikke til å skuffe under ei vannvogn at de fleste ungdommer i Norge liker å se på tv, og da spesielt amerikanske såpeserier og filmer. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg elsker det. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg lever meg inn i det. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg til tider innbilder meg at livet mitt skal ende opp som i en amerikansk film.

Men hva med deg? Er du en av de som tror du kommer til å bli like head-over-heals forelska som en filmforelskelse? Tror du virkelig at bare fordi du vil det, og har et okei utseende, så skal du bli kjendis og rik? Og tror du virkelig ikke du trenger å være skolesmart for å bli noe her i verden? Du lever kanskje på den Kjell-Inge-Røkke-var-jo-skoledum-og-er-miliarder-i-dag drømmen. Her har du et slag i trynet og en telepatisk bøtte med kaldt vann. Det er ikke sånn det fungerer, men det er der i mot sånn fantasien fungerer. Og tro meg, hodet kan leke leker med deg. Det hjelper jo heller ikke at samfunnet er bygd opp på at vi hører om alle solskinnshistoriene og de det går bra med. Men hva med alle de andre? De som har gått personlig konkurs, eller de som sitter i gjeld opp til ørevoksen. Det skal heller ikke legges sjul på at i 2008 var det 10 200 ekteskap som endte i skilsmisse. Jeg vet ikke med dere, men det fremmer ikke akkurat lysten til å binde seg.

Finnes det noe som kan kalles filmforelskelse?

Mange, og der i blandt min pappa, mener at amerikanske filmer og såpeoperaer er skadelig for de som sitter og ser på det. Og jeg skal dra meg i nakkeskinnet her å si meg enig. De fleste av oss blir så oppslukt i romantikken og kjekke skuespillere at vi kjøper den blanke løgnen om at amerika er en dans på roser. Det blir som på 1800-tallet når millioner av mennesker rundt om i verden immigrerte til USA. Det lyste dollartegn i øya på folk når noen nevnte "the american dream". Og tro meg, jeg drømmer. Det er jo så mange som lykkes. Men realiteten som er så vanskelig å omfavne er jo at de fleste mislykkes når de prøver å gjennomføre en drøm de ikke helt har tenkt gjennom. Det blir som å strø salt i et kjøttsår på ryggen. Unødvendig, og overraskende smertefullt.

Har du på den andre siden bena godt planta på jorda - da kan du faktisk lære en ting eller to av disse overfladiske seriene, og bli enda mer fornuftig enn du allerede er. For tro det eller ei, det er lærdom å hente. En skal aldri skue hunden på hårene, vet du. For lærdommen kommer som perler på en snor - det gjelder bare å vite hvordan man skal bruke kjedet. (Jeg vet, det var litt dyp).

Jeg vet med meg selv at jeg til tider kunne trengt et hardt slag i trynet så siklet fyker vegg i mellom. For jeg er en av de som aldri klarer å nøye meg med noe som helst. Hadde det ikke vært for den lille biten av meg som skriker etter litt fornuft, så hadde jeg nok endt opp som en 80 år gammel innskrumpa rosin med 101 katter og ingen familie eller venner. Og jeg liker ikke katter engang. En porsjon virkelighet, takk.

Lever du i fantasien eller virkeligheten?

Kan du definere forskjellen på rett eller galt?

Sun, 04 Oct 2009 18:42:47 +0200

Hva er egentlig rett eller galt? Hvis du virkelig leter langt bak i hjernerota, kan du da fortelle meg årsaken til at menneskene på Fillipinene skal oppleve den ene naturkatastrofen etter den andre? Er det rett? Hvis du tenker over det så er det ingen ting som er historisk rett eller galt. I vikingetida var det riktig å sette uønskede barn ut i skogen så ulvene kunne spise de, og å dra til utlandet for å plyndre, stjele og voldta. Er det riktig at Røkke skal kunne bade seg i penger (slik som onkel skrue, hvis han skulle ønske det), mens en uteligger i Oslo kanskje går flere dager uten mat og må sove på en madrass i en eller annen bakgate? Er det virkelig sånn at du er din egens lykke smed? Er det sånn at det er du som bestemmer hva du gjør med livet ditt, eller må forholdene være lagt til rette for deg slik at du skal klare det i livet?

Det er ikke til å legge under ei bru at USA sitt samfunn er bygd opp på at du skaper din egen lykke. Klarer du ikke det, ja da er det faktisk ditt problem. Og bra er det.... for de som er gode i fotball og får stipend, de som er over gjennomsnittet pene og kan bli skuespillere eller modeller, eller de som kommer fra bra familier og er smarte. Men hva med alle de andre? Hva med de som kommer fra fattige familier som ikke engang har råd til sykeforsikring, og må bruke alle sparepengene på å bli friske hvis de eventuelt skulle være så uheldige å få kreft. Eller hva med de som kommer fra fattige familier og ikke er så smarte. De som ikke er flinke i fotball og ikke får noe stipend til en videre utdanning. De blir jo faktisk ufrivillig sittende med en dårlig jobb. En ond sirkel spør du meg. Er dette rettferdig?

I Norge er vi bygd opp på sosialdemokratiets visjoner fra etter andre verdenskrig. Litt rikdom til alle, og et rettferdig samfunn.

Men hva er egentlig rett, og hva er galt? Er det USA sin visjon om at de sterke har en fremtid og de svake skal lukes bort som gårsdagens ugress? Eller er det Norges visjon om at alle har en mulighet til å lykkes på lik linje? (satt litt på spissen selvfølgelig, så ta det med ei klype salt).

Og nå, rett etter valget - er vi på mot USA? Eller er USA på vei til oss? Obama ønsker jo egentlig å ha system som ligner litt på vårt. Men hvordan skal vel vi i Norge klare å ta vare på alle de syke og gamle i årene fremover hvis vi ikke gjør noe med syketilbudet?

Så mine kjære godfolk - drøft og debater.

Jada så. Dette bildet er absolutt ikke relevant i det hele tatt, men nå blei det da sånn, og da er det ferdig snakka.