• At jeg og Lisa har vært på kino hele TO ganger i helga, både lørdag og søndag. Lørdag så vi "Shutter Island", som for min del egentlig ble en liten skuffelse. Jeg hadde belaget meg på å bli så dritredd at jeg ville bli nødt til å be Lisa om å overnatte hos meg siden jeg er en skikkelig pyse. Jeg er så redd når det er mørkt at jeg ikke tørr å se ut av vinduene når jeg er alene, i frykt for at det skal stå noen der å stirre på meg, med ordene "mentalt ustabil" nærmest skrevet i panna. På søndag derimot var vi å så en meget morsom film, nemlig "Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa". Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til denne filmen, men den traff overraskende nok min humor (jeg vet at ved å skrive dette innrømmer jeg å ha bæsj, tiss, promp- humor. Altså ingenting nytt for de som kjenner meg).
• Jørn-Håvard reiste til Alta på fredagen, noe jeg tenkte at kom til å bli uhyggelig kjedelig for min del. Men jeg hadde faktisk mer å gjøre i helga enn jeg var klar over.
• Jeg og tante Merete har vært på shopping, og vi inntok en nydelig middag på Thai House. Er alltid kjempe koselig å være i selskap av familie, bare synd det ikke skjer oftere. Da vi gikk den andre shoppingrunden vår kjøpte jeg meg en ny pengbok (noe jeg ikke har hatt siden 5 klasse!!).
• Lisa var en så snill engel at hun farget håret mitt. Nei, jeg har ikke endret hårfarge enda en gang, jeg har bare farget den gyselige etterveksten og gjort det hele litt mørkere. Legger ut bilde ved en senere anledning.
• Jeg har hatt en ringerunde til ca. 5 etater før kl. var 1300 i dag. En av grunnene til det var at Posten har klusset med posten vår, slik at jeg har fått post til 3 forskjellige husstander. To her i Tromsø, og en i Finnmark. Jeg har derfor vært nødt til å ringe rundt i to fylker for å spore opp regninger, viktige brev, ting jeg har bestilt, etc. etc. 
• Jeg har sydd en hettegenser til Tarzan, den er ikke helt ferdig ennå, men den kommer til å bli kjempefin!
• Jeg har hatt et drypp av motivasjon til lesing, men det gikk over etter nesten en uke. I morgen derimot må jeg ta meg selv i nakken igjen, for mai måned som inneholder tre eksamener, nærmer seg med stormskritt!

Tarzan har forresten fått seg nytt halsbånd påsydd "Norske Redningshunder". Det var selvfølgelig alt for stort til han, selv om jeg hadde bestilt den minste størrelsen, som viste seg å være størrelse HEST! Jeg var derfor nødt til å sy inn halsbåndet, og det var lettere sakt enn gjort. Jeg knakk to nåler i prosessen!

I morgen skal Tarzan for øvrig på unghundkontroll, tenk at han snart ikke kan betegnes som valp lengre! Jeg for min del synes det er gøy å dra til dyrelegen, så jeg gleder meg :)

Jentekveld: Ann-Elise er usikker på hvordan denne greia fungerer.

Jentekveld: Vi spiller Alias (tror det var det det het)

Jentekveld: Therese har tatt på seg rollen som fotograf

Jentekveld


Tarzan fikk seg en ny ball etter at jeg fikk et gavekort på kr 500 av Ann-Elise, Connie, Kjetil og Chris-Thomas

Jeg og Tarzan har hatt mange fine turer i lysløypa

Tarzan har vært så heldig å møte på et par lekekamerater

Nydelig vær



Sola er endelig kommet til Tromsø

I går kjøpte Ann-Elise og Chris-Thomas seg ski, så nå har jeg og Tarzan endelig litt selskap når vi går på skitur. Jeg, Ann-Elise og Tarzan var en tur tidligere i dag, og det var kjempekoselig! Håper på mange flere slike turer før våren kommer.

I morgen drar jeg og Tarzan på hyttetur med NRH, det tror jeg kommer til å bli kjempekoselig, og jeg gleder meg veldig! Skal ta masse bilder som jeg legger ut her senere :)

Angående det med å være student så ringte Therese tidligere i dag, vi hadde en samtale på ca. 30 minutter, der så og si halvparten av samtalen dreide seg om studentøkonomi og matvarer. Så et lite hint til alle dere der ute, hvis dere noen gang opplever pinlig stillhet mellom deg selv og en student, innled en samtale om (student)økonomi! Jeg kan garantere at vedkommende kommer til å plappre i vei. 

I morgen kommer Cristina hit til Tromsø, og jeg gleder meg veldig til jentekvelden vi skal ha. Har ikke sett henne på evigheter. Når det gjelder meg og Cristina så har vi egentlig aldri hatt noe særlig venne-forhold da vi gikk på skole sammen, men i den perioden vi jobbet på Corner sammen, hadde vi et veldig greit forhold, der de første 20 minuttene av arbeidsdagen gikk med til sladder. I perioder var det mye drama på jobben!

Slenger ut bilder av noen av deltakerne på den kommende jentekvelden <3

Søteste Lisa <3

Cristina :)

Ann-Elise & Therese <3

We're going to have lots of fun!

 Ikke misforstå, alt som står der er veldig interessant, og boken anbefales på det sterkeste. 

I dag har jeg hatt studiedag her hjemme. Noe som ikke var planlagt, da jeg håpet på å få med meg dagens forelesning. Men det gikk desverre ikke, for som jeg skrev i forrige innlegg har jeg pådratt meg en urinveisinfeksjon. Dette førte også til at jeg sov på sofan i natt, fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke trodde jeg kom til å få sove. Men etter utallige episoder med fruene, kom endelig Ole Lukkøyet. 

I morgen derimot, håper jeg at jeg kommer meg på skolen, selv om det egentlig virker litt meningsløst, fordi det i morgen er fortsettelse av foreleningen som var i dag. Da har jeg liksom gått glipp av introduksjonen til alle begrepene, og vitsen er da borte. Frykter at jeg ikke kommer til å skjønne noe som helst. 

Jeg er dessuten begynt å glede meg voldsomt til sommeren. Kan nesten ikke vente! Dette synes jeg er litt rart ettersom jeg i bunn og grunn er et vintermenneske, og elsker mørketiden :)

Det må også bemerkes at bildene av søstra mi og hunden min ikke er med i headeren fordi de er de som betyr mest for meg. De er med i headeren fordi jeg tilfeldigvis hadde bilder av dem. 

Egentlig skulle jeg vel ha sovet nå, men jeg kjenner at imunforsvaret mitt kjemper en har kamp mot en UVI, som jeg frykter at imunforsvaret taper. Jaja, da er det altså på'n igjen!

Mamma har alltid sakt til meg at jeg må kle godt på meg når jeg går ut, slik at jeg ikke fryser og dermed pådrar meg UVI. Helt til for et par-tre år siden, trodde jeg bokstavelig talt at det bare var damer over 30 som fikk UVI. Ikke fordi det ikke var fysisk mulig for yngre mennesker å få det, men rett og slett fordi damer over 30 hadde veldig uflaks, etter min mening. Nå vet jeg derimot bedre! 

Nå skal jeg legge meg ned på sofan å synes synd i meg selv, mens jeg ser andre sesong av frustrerte fruer, for andre gang :)

Jeg må beklage at det er lite bilder i bloggen for tiden, men det kommer av at jeg ikke aner hvor kabelen til kameraet mitt er :(

Men slik er det altså ikke. Jeg befinner meg i et dypt, dypt sinne her jeg sitter. Jeg sliter virkelig med å ikke la det gå ut over noen. I over fjorten dager er det noe som har irritert meg grenseløst, det har vært kjempe urettferdig, men jeg har bitt det i meg, og tenkt for meg selv at det ikke er noe å ta på vei over. Men for akkurat 9 minutter og 13 sekunder siden rant begeret over. 

Bortskjemte drittunger er det absolutt værste jeg vet! Da jeg var i den ungdommelige trassalderen fantes det nemlig konsekvenser for ting man gjorde. Gjorde man noe galt, ble man straffet for det, man ble ikke belønnet. Men på bare et par - tre år ser det ut som det har endret seg drastisk.

Jeg finner desværre ikke noe passende bilde til akkurat dette temaet.

(Beklager mitt dårlige humør)

I går ble jeg dessuten ikke å sitte igjen på UiT for å lese slik den opprinnelige planen var. jeg hadde nemlig håper at Ann-Elise, Connie eller Kjetil også skulle være igjen etter forelesningen, men det skulle de selvfølgelig ikke, TYPISK min flaks... 

Jeg tok en titt innom Spar i dag for å se hvilke veganprodukter de hadde, men det viste seg at det eneste de hadde av veganprodukter var det som allerede lå i frukt og grønnsaksdisken. STOR skuffelse. Men da vi var på Rema for ett par timer siden hadde de faktisk en hel liten del av frysedisken som var viet til veganprodukter. Hurra! 

Det jeg opplever at er veldig bra med et vegankosthold (forutenom å spare livet til 90 dyr i året) er at hvis man har det lit travelt, er det mye av veganmaten man kan spise rå, så man trenger ikke nødvendigvis ikke bruke lang tid på matlaging :)

Nå er jeg akkurat kommet ut av dusjen, ikke fordi jeg trengte å dusje, jeg gjorde det i går kveld. Men jeg var så frosen da jeg sto opp at jeg så meg nødt til å få litt varmt vann på kroppen. Vanligvis er jeg bare kald på føttene, så da bruker jeg bare sette meg på badegulvet å blåse varmluft på tærne med hårføneren. Men i dag var det som sakt værre. Så nå sitter jeg og søteste lille Tarzan å ser på Mummidalen. Ingenting er mer koselig enn det! 

Denne dagen har jeg planlagt at skal være en veldig effektiv dag, jeg skal sitte en stund igjen på UiT for å lese. Det er på høy tid at jeg leser litt ettersom jeg har tatt meg den frihet å ha litt for mange sløvedager.

Men nå må jeg begynne å gjøre meg klar, for hvis jeg begynner nå, slipper jeg å stresse ;)

Hvis dere leste det forrige innlegget mitt, fikk dere kanskje med dere at jeg er blitt "vegetarianer", som jeg så pent skrev. Det må jeg nå rette litt på, for det heter nemlig ikke "vegetarianer" hvis man kutter ut alle animalske matprodukter, da heter det "veganer". (Det heter vegetarianer når man bare kutter ut kjøtt). Så da har jeg fått ordnet opp i den lille misforståelsen.

I dag er da min første dag der jeg har avstått fra animalske produkter, og det gikk mye bedre enn først forventet. Det viser seg nemlig at det ikke er så vanskelig å lage mat som både jeg og samboeren min kan spise, det eneste som skal til er noen små endringer.

Jeg har tenkt litt på hvordan foreldrene mine og familie for øvrig vil reagere på min nye livsstil. Og jeg frykter at den kanskje ikke vil bli mottatt med glede. Min mor og min stefar er veldig glad i god, ordentlig mat, og mener at så og si alle typer mat skal nytes til det fulle. Hjemme hos dem diskes det stadig opp med biffmiddager, kongekrabbe og andre retter som i hovedsak inneholder mange av de matproduktene jeg nå har valgt å avstå fra. Men tiden vil vise om dette blir en like stor utfordring som jeg har beregnet.

Viste dere at det aldri har vært meningen at mennesker skal spise kjøtt eller fisk? Dette stemmer med evolusjonsteorien som jeg for øyeblikket studere i forbindelse med studiet mitt. Det er en grunn til at mennesker har flate tenner, ingen klør for ikke å snakke om at vi står på to bein, i stede for å kravle på fire. Det sier seg selv at med våre flate tenner, tynne negler og upraktiske gangmåte har vi liten sjanse til å i det hele tatt fange et byttedyr (altså kjøtt eller fisk).

På bakgrunn av alt dette har jeg nå bestemt meg for å bli vegetarianer. Jeg skal ikke bare avstå fra kjøtt, men jeg skal også avstå fra fisk, melkeprodukter og egg. Nå lurer sikkert mange på hva jeg i alle dager da skal spise, og det samme lurte jeg på for ca. 10 minutter siden, helt til jeg kom over en side i boken det ramses opp matvarer som er alternativer til kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg.

That's all folks!

Nå er det en stund siden jeg har blogget, og derfor tenkte jeg at jeg, som alle andre, skal oppdatere litt ang. hva som har hendt siden sist.

• Jeg har hatt merkelige drømmer! På én og samme natt hadde jeg hele fire mareritt. Det første gikk ut på at jeg mistet mitt søskenebarns lille datter i en heis. Hvordan i alle dager går det ann å miste et barn i en heis? Søskenebarnet mitt ble i allefall veldig sint på meg, forståelig nok. Det andre handlet om at jeg mistet begge bilene til stefaren min, som foresten lå i millionklassen, i sluken. Han ble også veldig sint på meg, så sint som han aldri har vært før. Dette var også meget forståelig. Det tredje gikk ut på at jeg ble tvangsinnlagt på en psykiatrisk institusjon fordi jeg hadde en kjønnssykdom som gjorde at alle blodårene mine la seg utenpå huden. Skikkelig ekkelt! Men det verste var at jeg ble bundet fast i en seng, og alle mulige personer, som jeg ikke i min villeste fantasi kunne innbilt meg at kunne sette sprøyter, skulle gjøre nettopp dette og jeg skulle være forsøkskanin! Jeg ble stukket i akillesen, under føttene, innpå øynene, under knærne, og alle andre smertefulle steder. Videre drømte jeg at jeg klarte å rømme fra den psykiatriske institusjonen, løp naken rundt i gatene samtidig som jeg ble mistenkt for bankran! Dette var litt vel mye styggedom for én natt, så jeg håper at jeg har fått min porsjon med mareritt for i år.
• Jeg har hatt bursdag. Jeg fylte 21 år den 24 januar 2010. Dette har vært den merkeligste bursdagen jeg noen gang har hatt. Jeg har liksom alltid sett på 21 som en uoppnåelig alder. Jeg vet det høres rart ut, alle andre tenker at det å fylle 18, og det å fylle 20 er en fryd. Men jeg har alltid sett på 21 som en uoppnåelig alder fordi jeg har hatt en eller annen merkelig forestilling om at jeg aldri kom til å nå så langt, at jeg kom til å forlate denne verdenen før jeg rakk å fylle 21. Så de to siste dagene før jeg hadde burdag var jeg rimelig nervøs. Noe jeg i ettertid synes er hysterisk morsomt, for ikke å snakke om patetisk. 
• Jeg har kjøpt min første potteplante, og er veldig stolt av det. Jeg har til og med plasserten slik at den er det første jeg ser når jeg står opp om morgenen.

• Stefaren min har hatt 40 årsdag! GRATULERER MASSE MED DET!!! Vi skulle egentlig reise hjem for å feire sammen med familien, men samboeren min hadde desverre jobb. Dette resulterte i at jeg drømte at jeg tok hunden med meg og gikk hele veien til Honningsvåg. Heldigvis hadde Iselin sakt seg villi til å gå i møte med meg, så jeg møtte henne sånn ca ved Sifi i Honningsvåg. Til min store overraskelse hadde Jan Thomas åpnet et velvære-senter der hvor gamle motorsport holdt til. 
• Jeg har prøvd ut alternativer til barberhøvvelen. Og av det har jeg lært at man ikke skal trasse bruksanvisningene, for det kan føre til alvorlige personskader og et rent smertehelvette. 
• Jeg har nappet bort 80% av pelsen til Tarzan, noe som resulterte i at jeg mistet det ytterste hudlaget på fingertuppene.

Særlig mye mer enn dette kommer jeg ikke på i farta.

Inspirasjon til neste blogginnlegg mottas med takk!

Og nå skal dere få vite noe som jeg ikke har sakt til så veldig mange; jeg vet hvem som stjal lønna mi den dagen, men jeg har valgt å ikke konfrontere personen, i alle fall ikke ennå.

Ja, jeg vet at det har gått et par år, men jeg har det fortsatt i tankene, og jeg tenker på det hver gang jeg møter personen.

Det morsomme var at personen tydeligvis angret på det den hadde gjort, eller var redd for å bli tatt, for morgenen etter lå pengene i postkassa hjemme hos kjæresten min. Altså var det en person som viste at jeg bodde der.

Da pengene ble tatt var det sent på ettermiddagen, jeg og ett annet menneske sto inne i en butikk, vi var de eneste kundene. Vedkommende som var i butikken samtidig som meg forsvant så ut av butikken uten å kjøpe noe, og da jeg skulle betale i kassa, var pengene borte.

Nei, det kreves ingen detektiv for å sette sammen dette lille puzzlespillet. Dette er noe jeg har vist lenge, men jeg har stort sett holdt det for meg selv, enn for så lenge :)

Jeg er faktisk veldig usikker på om jeg består denne eksamen. Vanligvis har man en magefølelse, men denne gangen er magen helt tom. Jeg kjenner i alle fall at det er veldig godt at det endelig er juleferie, det følels som om 20 kg er løftet av skuldrene mine. 

Tenk, nå kan jeg faktisk bare ligge på sofan uten at noe som helst gnager på samvittigheten min. DEILIG! 

Men en ting er sikkert, hvis jeg må ta Ex.Fac eksamen om igjen kreperer jeg. Det eneste som kommer til å være igjen av meg er en liten bit av sort kull.

Forhåpentligvis er både Ex.Phil og Ex.Fac historie! 

Nå kan jeg ikke blogge mer, fordi.. nei forresten, jeg har ABSOLUTT ingenting annet jeg må gjøre :D

Nå er det ikke lenge til jeg tar juleferie. Har siste eksamen nå på torsdag, og deretter er det over en måned med ferie!! Jeg gleder meg enormt! 

Så til en litt mer saklig ting. Jeg har oppdaget at som student, lever jeg under fattigdomsgrensa, slik den defineres i Norge. Jeg har funnet fram flere artikler der det skrives om at prisene i samfunnet går opp, mens studentenes økonomi forblir den samme. Dette irriterer meg egentlig litt, av den enkle grunn at staten har satt en grense for hvor mye en student kan tjene før stipendet frafaller. Velger man å studere er man altså dømt til å leve i flere år med dårlig økonomi. Jeg har i alle år trodd at staten gjorde hva den kunne for at det skulle være attraktivt å studere, å skaffe seg en utdannelse. 

Ta desember som et eksempel. Man får utbetalt en stipend/lån på ca. kr. 6000. Etter å ha betalt en husleie på ca. kr. 4000 (ca. standar), må man ha penger nok til mat, reise tur/retur hjem, julegaver, frisørtime (alle klipper seg vel før jul?) osv. Alt dette skal ha en samlet sum på ca. kr. 2000. Spørr dere meg, må man ha magiske evner hvis et slikt regnestykke skal gå opp.

Dagen begynte med at jeg hadde eksamen i ex.phil, den bestod jeg med god margin og er fornøyd med det. Har egentlig nedprioritert dette faget veldig gjennom hele semesteret, så jeg åpnet ikke boka før mandag som var. 

Etter jeg var ferdig med eksamen bar det ned på UNN med meg og Ann-Elise for vaksinasjon. De skulle begynne vaksineringen kl. 12.00 og vi var der litt over 10.00, men jeg er likevell glad for at vi dro såpass tidlig. Kl. 12.30 var vi nemlig klare til å dra hjem. Jeg lå en stund på sofan å så på tv, men ble etterhvert så trett av vaksina, at jeg sovnet. Jørn-Håvard ringte å vekte meg kl 17.30, da var det nemlig tid for å dra på trening. Tarzan gjorde en kjempeinnsatts.

Vi var ikke før kommet hjem og jeg hadde lagt meg til rette på sofan før Jørn-Håvard kom haltende hjem og sa at jeg måtte kjøre han på legevakta. Han hadde nemlig havnet i en solid kolisjon (på fotballbanen altså, med en annen spiller). 

I skrivende stund er kl. 01.51 og vi er akkurat kommet hjem fra en helaften på legevakta.

Dagens oppsummering:

* Bestått ex.phil eksamen

* Vaksinert mot svineinfluensa

* 3 timers treninge med Norske Redningshunder

* 3 timer på legevakta

Nå er leiligheten pyntet ferdig til jul. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å pynte til jul her, i og med at vi reiser hjem. Men så fikk jeg vite at samboeren min må jobbe på lillejulaften, og da fikk pipen en annen lyd. Hvis jeg må sitte her helt til lillejulaften så skal jeg definitivt ha litt julestemning her! Jeg har også vært så heldig å få adventskalender av mamma, på tross av at jeg hadde gitt uttrykk for at hun ikke trengte å lage det til meg, siden jeg er blitt så stor. TUSEN TAKK MAMMA! Ble kjempeglad da jeg åpnet pakken. Det var bare det som manglet for å oppnå perfekt julestemning. 

I mangel på andre ting å skrive om, skal jeg fortelle om da jeg ble lagt inn på UNN p.g.a. elektrisk støt, og dette var to dager før den viktigste eksamen! (Så stryker jeg på den, vet jeg hvem jeg skal skylde på!) Det hadde seg i allefall slik at vi mottok en pakke fra Canal Digital, og smart som jeg er, fant jeg ut at jeg skulle installere dette til samboeren min kom hjem fra jobb. Ja, jeg skulle virkelig overraske han! Så jeg gikk i gang med å rydde TV-bordet, men det jeg ikke hadde fått med meg, var at det lå en ledning der, som var koplet til en eller annen strømkilde. Denne tok selvfølgelig jeg i og holdt den i hånden. Jeg skjønte ikke først hva det var som skjedde, bare at jeg fikk en veldig rar og ubehagelig følelse i hele kroppen, og til slutt begynte det å prikke voldsomt i alle fingre og tær. Da først oppdaget jeg at jeg holdt i en ledning. Den ene fingeren på hånden som holdt i ledningen oppførte seg veldig rart etter dette. Den ville ikke slutte å riste. Dermed ringte jeg til Ann-Elise og fortalte hva som hadde skjedd, mens jeg lo godt, for det hele var jo meget komisk. Chris-Thomas (hennes samboer) mente at jeg burde ringe legevakten, noe jeg ikke hadde så veldig lyst til. Men ettersom pappa mente det samme, tenkte jeg at det i hvertfall ikke kunne skade. Jeg tenkte at jeg bare kunne snakke litt med en lege, og spørre om det var farlig. 

Før jeg viste ordet av det lå jeg på observasjonsstua på UNN, med telemetri og hele greia. For dere som ikke vet det, så er telemetri en sånn greier som overvåker hjerteaktivitetene. Legene hadde foretatt X-antall EKG-tester, masse blodprøver og en nevrolog hadde undersøkt armen min. Den lille ristende fingeren min hadde vist utviklet seg til en tremor (jeg er ikke helt sikker på hva definisjonen på dette er, men det jeg vet er at hele underarmen min ristet veldig mye) 

Jeg ble fortalt at de ville ha meg der over natta, men det hadde jo selvfølgelig ikke jeg noen planer om! Jeg skulle jo hjem, for jeg hadde jo eksamen på mandag! (dette her var fredagen før). Legen gikk til slutt med på at jeg fikk lov å dra hjem, men jeg måtte love å ikke ta av armbåndet de hadde satt på meg (dere vet, man får sånn armbånd når man blir lagt inn på sykehus), for på den måten kunne jeg komme rett tilbake til akuttmottaket eller observasjonsstua hvis det ble verre.

Men det ble det ikke. Skulle gjerne lagt ut videoer av hvordan armen min ristet, jeg filmet det nemlig da jeg lå på akuttmottaket, i mangel på andre ting å gjøre. Men videoene ligger på telefonen, som jeg ikke skjønner meg helt på enda.

Google.com

Grunnen til at jeg ble inspirert til å skrive et innlegg akkurat nå, når jeg egentlig burde ligge i dyp søvn, er at jeg ble veldig provosert av et blogginnlegg jeg nettopp leste. Innlegget handlet om uteliggere, og personen som har skrevvet dette innlegget var etter min mening direkte ufin, og trangsynt. På toppen av det hele hadde personen for litt siden publisert et annet innlegg, der ett av temaene var å være trangsynt, det handlet om hvor smålig det var å ikke se lengre enn sin egen nesetipp. Aner jeg en liten selvmotsigelse her? 

Faktumet er at ikke alle mennesker her i verden har det like godt. Det er ikke engang sikkert at alle i ditt nabolag har det like godt. Tenk litt over det. Hva om det hadde vært deg? Hva om du hadde vært nødt til å sitte på gata å tigge for å brødfø deg selv? Enkelte mennesker skal være veldig glade for at ikke alle andre deler deres holdninger, da ville verden vært et grusomt sted for de som er så uheldige å ha fått utdelt ferre ressurser. 

Hver eneste gang jeg går forbi en som tigger penger på gaten river det i hjertet mitt. Noen vil kanskje kalle meg naiv, og si at mange av dem er narkomane og at de faktisk har valgt det selv. Ja, de valgte det selv, kanskje for mange år siden. Da de var unge og dumme? Ingen av oss andre er noe bedre, vi har også begått feil, men våre feil fikk kaskje litt mindre konsekvenser. 

Andre igjen er havnet i denne situasjonen helt ufrivillig. De har ingen andre muligheter enn å tigge penger på gaten, thats the only way! 

Jeg skal komme med en tilståelse, jeg har ikke sakt dette til så mange. Jeg har bare fortalt mamma og noen få andre at det har skjedd en eneste gang. Men det hender støtt og stadig faktisk! Jeg, Nina Alexandra Lamøy, innviterer uteliggere/ tiggere med meg på kafé. Dette skjer som oftest rundt den 15, i og med at det er da jeg får stipend, ellers i måneden har jeg ikke råd til det desverre. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg synes det er grusomt at jeg kan komme ut av en god og varm frisørsalong, med nyfrisert hår, mens en stakkar sitter på utsiden og fryser så neglene er blitt svakt blålige. En annen grunn til at jeg tar disse individene med på kafé, er at da vet jeg at pengene blir brukt til at de får i seg litt mat, og at de i tillegg får varmet seg litt.

Det er nemlig dette jeg ville øsnket at noen ville gjort for meg, hvis det var meg som satt på gata og frøs til neglene var begynt å innta en blålig farge. Jeg har nemlig nok inteligens til å skjønne at ikke alle har det like godt. Jeg har også vært så heldig å fått en oppdragelse der jeg er blitt forberedt på at de godene jeg og min familie har, ikke nødvendigvis varer evig. Det kan fort snu.

Og tro meg, sitter jeg på gata og du kommer gående forbi, kommer jeg til å spenne ben på deg så du faller på det lille pene tryne ditt. Kanskje du da får bena ned på jorda?

Det er så skummelt, for det er så uvisst. Det er ingen som vet resultatet, så jeg kan ikke spørre noen. Jeg må sitte å vente i evigheter. Jeg ser for meg at jeg sitter i et helt hvitt rom, helt alene, og bare venter og venter, og venter enda litt til.

Akkurat nå ligger jeg på badegulvet, jeg leser og jeg leser. Bøker opp og bøker ned. Ser på klokka. Deretter lurer jeg litt på om jeg skal avslutte bloggingen og heller begynne å lese igjen. Men det igjen føles som en risiko. Jeg vet det høres dumt ut, men jeg frykter at hvis jeg presser enda mer informasjon inn i hodet midt, så vil det jeg har puttet inn der fra før av renne ut gjennom ørene. Umistelig informasjon. Avgjørende informasjon. Hodet mitt er for lite, jeg skulle hatt ett større hodet. Men det igjen ville sett rart ut. Jeg vinner liksom ikke uannsett hvordan jeg gjør dette.

Mange sier at man er sin egen verste kritiker, kanskje er det nettopp det jeg er? Men hvis det er slik at jeg er så kunnskapsfattig som jeg skal ha det til, da er jeg ikke min egen verste kritiker. Da er jeg min egen realitetsorienterer. Jeg tror i grunn at jeg liker bedre å være min egen verste kritiker, for da finnes det i alle fall håp om at det i virkeligheten ikke er slik jeg tror. Er jeg derimot min egen realitetsorienterer, da er alt håp ute, og jeg er fortapt. 

Jeg blir så sliten i hodet av å tenke så mye som jeg har gjort de siste 24 timene. Jeg vet at det er normalt å grue seg til eksamen og at mange gjør akkurat det. Men dette er verre enn å grue seg. I løpet av dette døgnet har jeg skiftet mellom å føle et velbehag (fordi jeg har lest gjevnt hele semesteret), å være totalt likegyldig (liksom bare godta at det kommer til å ende i en fiasko) og å ha nerver på høykant, slik som nå! Jeg har prøvd å finne alle mulige grunner til at jeg ikke burde møte opp til eksamen. Jeg har gått rundt å kjent meg selv på panna, for det kunne jo hende at jeg hadde feber? Kjent virkelig godt etter inni meg, det kunne jo hende at jeg hadde en innvendig blødning? Å slik har jeg sittet å tenkt. Kverulert med meg selv om at nå må jeg virkelig ta meg sammen. 

Nå tenker jeg på alt jeg kunne ha lest mer på, på den tiden jeg har brukt på å blogge. Men så tenker jeg på det stefaren min bruker å si, nemlig at hvis man ikke har lært noe til dagen før en prøve, så er det for sent. 

Jeg jobber best med pensum i mørketiden, jeg er mer aktiv i mørketiden, jeg elsker å gå turer i mørketiden,  og av en eller annen grunn sover jeg mindre i mørketiden. Dette er ting jeg har blitt oppmerksom på gjennom årene. Jeg er liksom litt motsatt av alle andre, for om sommeren er jeg kjempetrett, jeg orker nesten ikke gjøre noen ting, har bare lyst å ligge hjemme i senga å sove.

jeg har liksom tenkt hver eneste dag; "I morgen, ja, det er dagen jeg skal begynne på oppgaven". Jeg burde virkelig ha kjent meg selv bedre enn dette. For det går slik det alltid gjør, i stede for å jobbe jevnt i 5 uker, jobber jeg på spreng den siste uka. Typis Nina, typisk meg!

Men, nå er jeg endelig ferdig, jeg er endelig fri!! Men det varer bare helt til i morgen, for det er nemlig bare 10 dager til eksamen i fenomenbasert psykologi. Men i dag har jeg tenkt å unne meg kvelden fri. I hvertfall én time, eller to. Vi har til og med kjøpt sjokolade :D