arietta

Au Revoir

Mon, 14 Sep 2009 16:10:16 GMT

Ny blogg, read it!
KinkyEmperor <3

Im so horny!

Mon, 13 Jul 2009 20:59:19 GMT

Sa den shita nederlenderen til sysselmannen for så å grafse litt på hans nedre deler. That my good friend: Is Spitsbergen in summer. Tenk for en start på dagen det må ha vært. Jeg tenkte på det da jeg gikk til jobb at det var en god del styr rundt gravlunden da jeg gikk til jobb, men da jeg kom hjem, sliten og trøtt for så å titte på nettavisen, lo jeg som jeg aldri hadde ledd før.

Hvem sa det ikke skjedde noe på Svalbard?

så for å legge til punkter til listen om hva jeg har sett på svalbar:

- en sel
- fugler som hakker en til blods
- en italiener med kjeften fylt med gull
- en fjellrev ( bare nå så jeg den helt tett innpå)
- Maaaaanggeee fossiler
- 1 israelitt
- 2 mygg
- og 1 sysselmann:D

På søndag gikk vi tur til en av breene her oppe, til en morenebakke av noe slag. Etter å ha vasset med joggesko gjennom en elv av isbrevann (faktisk kaldere enn hva man til og med skulle tro), klatret opp en fryst foss, kom vi opp mot breen. Først fant jeg en fossil av et blad og tenke oh my god, en fossil! jeg fant så enda en, og enda en, og enda en osv... Kult allikevel da.

6 dager igjen til jeg treffer Kristian <3

nobody minds having what is too good for them

Sun, 28 Jun 2009 20:48:27 GMT

Jeg og tante lånte film i dag, og jeg må si: Uansett hvor mange ganger jeg ser Becoming Jane, gråter jeg like mye som om det skulle vært den første. Jeg elsker den filmen så utrolig mye, men den er så forferdelig trist, og jeg føler en fysisk smerte inn i meg, for man vil jo helst ha en lykkelig slutt. Slik blir det da ikke alltid. Jeg liker veldig godt slike typer filmer, og det var nok da min mor manipulerte meg nok til å sette meg ned å se bbc-serien Stolthet og Fordom som var begynnelsen på lidenskapen. Nå elsker jeg alt som angår gamle kjoler, barokkmusikk på et klaver, og hovmod i drøss! Jane Austen er en mine favorittforfattere og jeg liker Stolthet og Fordom så forferdelig mye. Filmen handler da om livet til Jane og viser at det var så absolutt ikke et lett liv, med mye sjåvinisme og penger hadde stor betydning på livskvaliteten, og den viser at det å skille seg og være selvstendig koster mye. Becoming Jane er så absolutt verdt å se, pluss at James McAvoy smelter alles hjerte uansett hva.

Jeg har blitt totalt hekta på en sang av Radiohead de siste dagene. Jeg digger Reckoner, den er dritkul, så om du vil finne ny musikk å høre på eller mimre gamle sanger, hør den, og nyt!

Savner alle sammen hjemme i Stjørdal, og det er kos at Silje har kommet hjem fra Italia, og jeg kommer sikkert til å se ut som en albinofjott ved siden av henne. Savner Kristian spesielt mye, og tar så på å gå rundt her på svalbard uten han... Det hjelper litt at det er dritkule skilt her med isbjørn som vi da kan leke pole dancer på.

You've got me sewn

Thu, 25 Jun 2009 21:57:55 GMT

Siden internettet går så fordømt raskt for en gangs skyld, skal jeg bare brife innom med et lite innlegg. Det kan jo være greit en gang i blandt.

Jeg sitter og tar min 4-månedlige (ikke sikker på hvordan det skrives) opprydning i iTunes, og jeg hater det. Alle de sangen søsteren min har lastet ned kommer opp helt nederst på bunn som ikke har noe artistnavn som jeg må slette, og slette og slette og slette. Du finner svært lite sannsynlig noen med mer forskjellig musikk smak som jeg og Elisabet. Midt opp i rotet mitt, kommer jeg på en gammel crush jeg hadde på en av sangene til The Feelings, og jeg elsker den enda. Sewn som den heter, bragte også med seg en anelse mareritt med seg siden jeg så absolutt ikke finner sammenheng i teksten. For det første "sewn", hva er det? "Å sy" i preteritum? Men allikevel, sangen er like sjarmerende som ternene her som hakker deg til blods (jeg føler allerede at den litt alternative svalbardhumoren begynner å ta seg til kjenne...). Så hør Sewn - The feelings, verdt å sjekke ut.

My sweetest downfall

Wed, 24 Jun 2009 21:59:39 GMT

Jeg føler meg hel. Jeg har nå levd i 17 år og allikevel har jeg ikke forstått fullstendighet før nå. Det blir sagt at kjærlighet består ikke av to separate personer, men av to personer som blir én. Så nå ser jeg tilbake på mine tidligere år og lurer på hvorfor jeg ikke har lagt merke til at noe har manglet; min bedre halvdel, som virkelig er Kristian? Min Kristian. Du fyller det jeg mener er den perfekte definisjon på en kjæreste: En bestevenn man elsker. Svalbard er nesten uutholdelig uten deg, men det som holder motet oppe er at jeg vet det bare er for noen uker. Så fort som dagene går nå, virker det bare som om det bare er noen vindkast mellom nå og når jeg vil stå på flyplassen å se at du smiler til meg. Noen vindkast til at jeg vil føle meg fullstendig igjen og gjenforene den manglende biten i hjertet mitt. For jeg er virkelig glad i deg. Uansett hva.

My man the walross

Mon, 22 Jun 2009 22:28:51 GMT

I dag morrest da jeg satt og drakk min daglige te, ser jeg ut av vinduet og ser en rev traske over tundraen. Så absolutt det søteste jeg noen sinne har sett, delvis hvit og svart fordi den skifter til sommer pels. Da har jeg enda et punkt på listen å streke over som du ser her:
Ting å se på svalbard:
-Isbjørn, men jeg har sett mange utstoppede
-Hval (som av en eller annen grunn fylt av klisjé blir kalt kvitfisk, selv om jeg gang på gang påpeker at nei(!) hval er pattedyr.
-~~Fjellrev~~
-~~Reinsdyr,~~ det går og subber et reinsdyr utenfor leiligheten som jeg har adoptert og den heter nå rudolph med "ph"
-Hvalross
-~~Mann som ser ut som hvalross,~~

På lørdagen ble det feiret sankthans på stranden her i Longyearbyen, og som øyas største misfit satt jeg mellom en kvinne og en mann. om jeg hadde satt på et par støttenner på mannen hadde han sett ut prikk lik en hvalross, med stor mage og gigantisk bart. Genialitet. Så etter en par øl begynte de fleste rundt meg å bli ganske så brisne og det endte med at folk badet, og jeg gjentar: Badet. Jeg har ikke enda badet i på stranden hjemme i Stjørdal, men nei, tanten min nevner nokså nonchalant at nei, hun badet allerede i april.

I dag var da min første dag på jobb. Jeg ble egentlig kastet rett ut i det, det kom en kunde med en sportsjakke og Lisbeth, som min kollega heter, pekte bare på kassaapparatet, og så var det gjort. Svalbards nye kassadamespire ble født og de neste 8 timene gikk ut på ren kunstrerisk mestring av butikkyrket... eller ikke. Ok, det gikk egentli ganske bra, jeg fikk til det meste, men da en engelsk middelaldrende mann spør meg om hva forskjellen på 20 ulike fjellrevbukser er, var min eneste reaksjon; øøøøøøøøh. Etter lang og lenge og lengre enn langt fant jeg også ut at; nei, jeg forstår så absolutt ikke dansk. Gleder meg til jobb i morgen.

Sang til Kristian: U2 - Sometimes you can't make it on your own
Savne dæ <3

Lacoste på Svalbard?

Sat, 20 Jun 2009 15:41:46 GMT

Nå har jeg dratt til longyearbyen på Svalbard. Jeg ble tilbudt jobb på sportsbutikken her, som jeg ikke kunne takke nei til. Etter en veldig lang flytur fra værnes til Bodø ved siden av en ung mann med stort potensiale på område som angår hygiene og helt forferdelig flymat som minnet om bushbusk, ventet det panikk. Mellomlanding i Bodø... For all del, ikke fortell det til den som faktisk skal sitte på det fordømte flyet. For all del, ikke misforstå, jeg elsker å fly, men ikke i går. Da jeg først fant ut at jeg skulle vente til flyet lettet til trømsø, kom det to store menn som desverre skulle sitte på hver sin side av meg. Av en eller annen idiotisk grunn har menn en tendens til å ta begge armlenene, og der satt jeg da, men hendene foldet i fanget, grepet av klaustrofobi på høyeste nivå, da jeg til slutt sovnet (muligens besvimte) i sittende stilling, livredd for å falle på skuldrene til noen av herremannene. Uten å legge merke til at hverken flyet lettet eller landet, bråvåknet jeg til lyden av sikkerhetsbeltelampen slokne. Etter et kvarter med surring rundt om kring på tromsø flyplass, fant jeg ut at bagasjen var sendt direkte til Longyearbyen, og jeg kunne etterlengtet slå meg til ro på en av benkene med "Alkymisten". Jeg vurderte å kjøpe Paulo Coelhos nye bok, men tenkte jeg burde lese "Alkymisten" først, og jeg må innrømme at jeg liker den ekstremt godt. Jeg dro så for å spise, og en osteloff og en flaske iste blir da logisk nok tilsammen 88 kr, og med en irritert mine setter jeg meg godt tilrette lengst inne i resturangen og blir møtt undrende og kynsiske blikk av: 1 gammel dame, 2 unge menn, 2 middelaldrene menn, 1 kvinne i sin beste alder og 2 barn. Det slo meg tilslutt at grunnen til oppmerksomheten var nok at jeg gikk i tights i Tromsø, og det var ikke særlig varmt. så etter 3,5 timer venting på neste fly gikk jeg ned en avlang plastboks på vei til flyet (og jeg må innrømme at det er en av høydepunktene ved å ta fly). Jeg gledet meg ganske mye for jeg hadde skaffet meg vinduplass, og veien til svalbard er sensasjonel vakker. En hollands kvinne og sønn er det som møter meg, og i vindusetet sitter den jævla drittungen og spiller spill. Men det gikk bra. Kom fram til Longyearbyen til slutt, og det var ikke så kaldt som man skulle tro. Frisk luft til tusen og eldre menn med munnbind i redsel for svineinfluensa. Great!
Jeg leste i dag at det var to brøde fra sør-Norge som omkom i fjellene i Tromsø på samme tid som jeg var der, noe som er veldig trist, men hva kan man gjøre med det.
Longyearbyen er helt utrolig. Det er ikke så mye snø i byen, men når jeg sr ut vinduet ser jeg et høyt fjell dekket av snø. Jeg har sett en isbjørn, men den var utstoppet.. Men jeg teller med den allikevel. Har jeg nevnt at det er superbillig? Jeg har kjøpt meg headset til 200 kr mindre enn hva de koster i Stjørdal, parfymene koster 100 kr mindre, og det 20% avslag på lacostbutikken.

Uansett hvor mye jeg elsker Svalbard er det noe som mangler. Hjertet mitt ligger såklart igjen i Stjørdal, i hånden til Kristian, hvor det rettmessig tilhører. Hvor jeg tilhører. Savnet er stort, større enn meg, og det gjør så vondt. 30 dager med smerte. 30 dager med sikker blogging, 30 dager med ordentlig frisk luft, 30 dager med jobbing, 30 dager med kristians parfyme på håndleddet og 30 dager med konstant musikk på øret.

Sang til Kristian: What Sarah said - Death Cab
Sang til Monika: She has no time - Keane

Fingress crossed for å se isbjørn i morgen

Look at the stars, look how they shine for you...

Wed, 20 May 2009 13:12:18 GMT

A warning sign
I missed the good part, then I realised
I started looking and the bubble burst
I started looking for excuses
Come on in
I've gotta tell you what a state I'm in
I've gotta tell you in my loudest tones
That I started looking for a warning sign

When the truth is, I miss you
Yeah the truth is, that I miss you so

A warning sign
It came back to haunt me, and I realised
That you were an island and I passed you by
And you were an island to discover

Come on in
I've gotta tell you what a state I'm in
I've gotta tell you in my loudest tones
That I started looking for a warning sign

When the truth is, I miss you
Yeah the truth is, that I miss you so

And I'm tired, I should not have let you go
Oooooooo

So I crawl back into your open arms
Yes I crawl back into your open arms
And I crawl back into your open arms
Yes I crawl back into your open arms.

warning sign av Coldplay

orker ikke å blogge så mye akkurat nå, har viktigere ting å gjøre...

<3 Vil no savn dæ A.

Kiss the rain

Wed, 13 May 2009 10:14:41 GMT

Mitt lille ipod-syndrom er at jeg sjeldent oppdaterer den med nye sanger. Jeg har spotify, men det er et ork uten like å laste ned sangene for så å stappe de inn på ipoden, som da ikke kan synkroniseres fordi nå er det ikke plass igjen på min kjære, kjære, blå, kjære ipod. Jeg har vurdert iPhone, siden jeg må ha ny telefon uansett, men den er for stor.
Så for å gjør en liten innsats til å få oppdatert musikken min hakket mer, skriver jeg nå opp de fem sangene jeg liker godt/best akkurat nå for øyeblikket som jeg samtidig mener at absolutt alle andre i verden burde høre også, spotify eller ikke... Og tagger fem andre venner til å gjøre det samme og forhåpentligvis får et par tips om noen artister som er ganske flinke.

1. The river flows in you - Yurima, de fleste jenter under 20 er vel på en eller en annen måte bitt av twilight-basillen, tror denne var et av forslagene til hvilken sang som skulle bli bellas lullaby. Jeg har selv nettopp begynt å spille sangen på piano, og jeg simpelten elsker den.
2. Gone gone gone - Robert Plant & Alison Krauss, etter alt styret med denne duoen på grammy-utdelingen tenkte jeg at jeg skulle høre hva styret egentlig var, fant ut at de var ingeting annet enn dritbra, så derfor liker vi denne sangen.
3. Upside down - Jack/John Johnson (spotify sier jack, google sier john), min kjære venn Monika, også kjent som verdens mest geniale skapning, tipset meg om denne sangen, en type feel good sang som er litt søt, spesielt musikkvideoen
4. Live and learn - The Cardigans, det er noe melankolsk ved denne sanger som fenger.
5. Thank U - Alanis Morisette, sangen er ærlig, inspirerende og enestående.

Håper dere liker dem like godt som meg og jeg tagger: Anna, Mona, Silje, Christina og Hanne.

Love is watching someone die.

Sun, 03 May 2009 19:08:03 GMT

En av mine favorittsanger av Death Cab for Cutie er What Sarah said. Så jeg har allerede nevnt at tyding av sanger er da ikke min sterkeste side, men det smyger til seg en viss andel sanger som fester seg til hukommelsen. What Sarah Said, handler så og si om en person som ligger på et sykehus, antagelig i en medisinsk tilstand som fører til ganske så lite verbal kontakt. Jeg har allerede gjort opp en mening om hva sangen muligens handler om, men jeg er interessert i andre synspunkt.
Det første jeg lurer på er hva "409" betyr, i en sykehussammenheng. Det nevnes også i en annen death cab sang som heter 409, men jeg undres så sårt om det betyr enn bussrute/bilvei eller lignende.
Det andre jeg lurer på er hva du tror denne setningen betyr: Love is watching someone die. Legger ved teksten så sammenhengen synes litt bedre.

And it came to me then that every plan
Is a tiny prayer to father time
As I stared at my shoes in the ICU
That reeked of piss and 409
And I rationed my breaths as I said to myself
That I?ve already taken too much today
As each descending peak on the LCD
Took you a little farther away from me
Away from me

Amongst the vending machines and year-old magazines
In a place where we only say goodbye
It stung like a violent wind that our memories depend
On a faulty camera in our minds
And I knew that you were a truth I would rather lose
Than to have never lain beside at all
And I looked around at all the eyes on the ground
As the TV entertained itself

?Cause there?s no comfort in the waiting room
Just nervous pacers bracing for bad news
And then the nurse comes ?round and everyone lift their heads
But I?m thinking of what Sarah said
That love is watching someone die

So who?s gonna watch you die? So who's gonna watch you die

Jeg tror kanskje at setningen betyr det at man vet ikke hvor mye man elsker noe før det ikke er det mer. Man kan bare savne det man har hatt, og savn sårer. Man legger først når det er borte, alle gledene det påførte deg og man savner både det positive og negative, for det er den sammensetningen som gjør det så spesielt. As each descending peak on the LCD Took you a little farther away from me, er det i sangen som har gjort mest inntrykk på meg.

God bless death cab

At den som tar hånd om min Constanze får min hatt, får mine sko, får mitt extragavanza

Tue, 28 Apr 2009 20:57:44 GMT

Jeg har sittet tilsammen antagelig i 4 år, 311 dager og 6 timer og fundert på hva kaizers orchestra synger. Jeg forstår ikke! "Vi kan så godt engelsk for vi kan så mange dialekter i Norge etc etc etc". Det toget falt jeg av for lengst siden. Jeg forstår den mest innavlede yankee-dialekt bedre enn Kaizers. Jeg har ikke sjanse, jeg forstår virkelig ikke hva de sier. Logikk hadde også funket i tekstsammenheng. Men jeg forstår ikke. Sangen Maestro har ikke gjort noe bedre overhodet. På refrenget synger han noe som høres ut som en tilfeldig sammenheng mellom en del vokaler. Snakker nok egentlig i tunger, men det var dette som sto på nettet:
Sving din hammer til din papa drar deg deg inn, trekk et romnummer men ikkje bland din med min. Jeg har offisielt gitt opp å tyde norsk dialekt musikk. For ikke å snakke om kent? Jeg forstår ikke svensk uten at det står noen plass hva som blir sagt.

Knekker deg til sist

Vegetarianer 24/7 (prøveuke)

Fri, 24 Apr 2009 08:40:07 GMT

Søk opp vegetarianer på internett og man finner mange tacky sider laget av kvinner i overgangsalderen. Gir ikke så godt inntrykk av en dyreelsker. Ikke at personer som spiser kjøttikke elsker dyr... Du forstår hva jeg mener. Som man kanksje forstår har jeg da gått over til den mørke siden og joinet vegetarianerne. De to neste ukene blir prøve uke, bare for å se hvor realistisk det hele er. Jeg kommer til å spise produkter av dyr som melk, egg og liknende, også fisk (i min familie er fisk uunngåelig, med to æresmedlemmer av jakt og fisk og en far som fanger siden egen fisk hver uke.)

så innen to uker, har jeg forhåpentligvis klart å holde meg unna kjøtt. Folk spør meg hvorfor, kjøtt er så godt, men nei! ikke all kjøtt er godt. Jeg har aldri likt biff og likndende, og det er jeg fornøyd med. Blod i maten er aldri appetittvekkende. Jeg syns dyr er søte, derfor spiser jeg ikke kjøtt. Ikke noe mer, å det gir meg en god grunn til å ikke si ordet "kjøtt!" fordi kj-lyder er vanskelige å uttale.
Bon chancé

I know I'm selfish, I'm unkind, sucker love i always find, someone to bruise and leave behind.

Wed, 22 Apr 2009 21:10:20 GMT

For noen år sidene, før tenårene, satt jeg å så en musikkvideo. På videoen var det to ungdommer som tok på hverandre uten å være i samme rom, en så bare hvor det etterlot seg avtrykk osv. Vokalisten i bandet så veldig skremmende ut, som et spøkelse, tynn og usunn; senere kjent som stereotypen emo. Sangen heter Special needs av Placebo. Helt siden jeg så musikkvideoen har jeg likt det bandet. Min favorittsang er vel running up that hill, en coversang først sunget av Kate Bush. Utrolig skjønn sang men allikvel veldig melankolsk og en anelse deprimerende, men hva hadde verden vært uten slike sanger, sier jeg.

Jeg har nylig (det vil si for to timer siden) funnet et utrykk jeg hater! "Smerte er en illusion." Screw smerte. Hater det. Det funker ikke. Når man står en posisjon kalt "hunden" funker det ikke å si at smerte er en illusjon. Samtidig som yogamusikken har gått meg til hodet. Jeg hører hmmmmmm i søvne...mentalt balanse? Neppe. Anbefaler unsett yoga for de som ikke enda har prøvd det. Jeg skal muligens lede en av gymtimene på tirsdag i yoga, noen som skal bli interessant. Meget interessant (ond, ond, ond latter). Blir kos.

Husk at slumbreknappen på telefonen er skiiit, og man ender bare opp med å forsove seg til halv tolv, jeg snakker av erfaring nettopp lært.

Elefanter er skjønt

There is precious little in civilization to appeal to a Yeti.

Wed, 22 Apr 2009 14:36:26 GMT

Mitt nye kjæledyr!

Jeg og Ingeborg så den siste mumien-filmen. Overraskende dårlig film, spesielt i forhold til de forrige filmenes genialitet. Egyptiske mumier slår aldri feil! En god stund inne i filmen, forelsket jeg meg helt i de små (egentlig store) hårete, hvite, nuskete, skjønne og søte yeti'ene. Om 280 dager skal jeg med hensikt ta meg til HImalaya-fjellene på jakt etter en avskyelig snømann å ta med meg hjem. Blir det for varmt til den, kan vi bo på Galdhøpiggen sammen. Hadde gjort alt for en yeti. Yettah skulle den het, uansett gutt eller jente for jeg vil ikke sjekke (pinlig). Om den muligens bøyer litt skjevt i en annen fil, skal den hete Stian.

Go Yeti: D

1 2 3 Kaffe

Sat, 18 Apr 2009 13:31:24 GMT

1-2 kopper svart kaffe sies å være bra, pga. alle antioksidantene. Det minsker vel sjangsen for å få kreft med 25%. Tre kopper kaffe etter klokken fem på natten, tror jeg ikke er like sunt... Jeg kan ikke huske å ha døgnet så lenge før. Jeg sto opp klokken sju den 17 april, og nå er klokken halv fire den 18 april. Og det skal bli mye lengre. ¨
Et helt ekstremt irritasjonsmoment er barn. Det kunne ha funket ut dem mener jeg. De er irriterende, lukter, høylytte og ekle. Jeg liker ikke barn, særlig ikke barn som henger i stolper i en gymsal og tar på meg. Mat i ansiktet og drillpinne i hånden. Funker flott.
Skal nå tilbringe kvelden med sex in the city og Elisabet. Finns ingenting bedre.

First keep the peace within yourself

Wed, 15 Apr 2009 20:07:59 GMT

Mulighetene for å bli mentalt skade av hodepine virker mer og mer sannsynlig for hvert minutt som går. Te funker ikke, smertestillende er i min familie sjeldent et alternativ og jeg er på grensen til å massakrere nærmeste pute. Jeg hater i dag alt som heter lyd, og jeg trenger visst briller. Briller, jeg sier det igjen..: Briller -og igjen! Briller! Jeg kommer til å se ut som en kontordame men bak fasaden lurer et forferdelig individ som liker sauer like godt som mennesker. Jeg hater også den stygge hotels.com reklamen. OG alle ting som rimer med traume. OG Miley Cirus. OG lærere som sier at man ikke kan skrive ok i begynnelsen av en setning. Fyllekule over alle lærere uten et åpen syn på komma og punktum!

Eat shit Lene Marlin

Ha en fin kveld

I love my murderer -but yours! how can I...

Tue, 14 Apr 2009 17:38:29 GMT

Vi har fått nok en gang en bokoppgave på skolen. I engelsk. Jeg hadde den perfekte løsningen til hvilken bok jeg skulle lese, da min kjære og barmhjertige lærer mante frem at vi ikke fikk velge selv. Jeg hadde tenkt å lese Wuthering Heights, men jeg får vel ta til takke med det jeg får. Akkurat nå leser jeg Witch of Portobello igjen, og den trollbinder meg gang på gang.
Ett lite stykke ut i boken, siterer Paulo Coelho (forfatteren); Robert Frost:

Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference

Robert Frost var en reflektert amerikansk poet som hadde tyngde bak hva enn han skrev.

I påskeferien møtte jeg en gammel venninne av meg som jeg virkelig har savnet. Hun er en person som jeg ser opp til og respekterer, og du skal lete langt for å finne noen som i det hele tatt likner en smule på henne, og det er kult. En feminist på sitt ytterste og en ekte apostel av musikken.
Håpe du å Elijah får det bra ilag<3

Our mortal journey is over all too soon

O, I am fortune's fool

Sat, 04 Apr 2009 23:00:15 GMT

Føler for å legge inn et I can has cheezburger bilde. Det er godt å vite at man aldri er helt alene ^^

big black horse and a cherry tree, i can't quite get there because my heart's forsaken me

Sat, 04 Apr 2009 11:06:08 GMT

Well my heart knows me better than I know myself, so i'm gonna let it do all the talking.

MIn iPod er som musikkens talerør til meg. Jeg elsker den noe helt ekstremt, men det begynner å ligne stocholm syndromet. Den fortsetter å ødelegge for meg, gang på gang, hele tiden, men jeg elsker den like mye. Eller, jeg elsker dem like mye. Mitt første talerør var en mp3, den ble ganske så fort ødelagt, så hadde jeg en mp3 til, men 1giga holder ikke lenge, så den bestakk jeg broren min med. Så ettermye strev fikk jeg meg en iPod, iPod nano (det er til nano min trofasthet ligger). Den ble forsvant, så jeg kjøpte meg en liten mp3 for å fylle et hull i hjerte alt for stort til at en mp3 kunen tette. Den ble ødelagt, så fant je min gamle iPod, glemte den igjen på hytta, ødelagt av frostskader. Så kjøpte jeg meg en ny iPod nano, ble med i vaskemaskinen, og nå sitter jeg igjen med en ny Ipod nano, den ble kjøpt i sommer, har hatt 3 sammenbrudd, 4 brutale sammenstøt med et gulv og uttalige psykiske terrorangrep (ikke helt uten grove verbale uttrykk). Men jeg elsker dem enda. Ipod høre-(vet ikke hva det heter satser på plugger)plugger, skal jeg ikke begynne på. Det er e lang etisk verenshistorie ikke verdt å nevne.

Så siden pc'n hvor jeg har all min musikk hadde en tremåneders teknologisk blackout, fikk jeg en åpenbaring: Jeg må finne meg ny musikk. 4/5 av musikk på iTunes er antagelig evigheter gamle, og jeg rødmer bare av tanken. Så nå er dagen kommet for en stor musikk oppdatering. Jeg har iTunes shoppen klar, msn åpen, og et positivt syn på å sitte de neste 25 minuttene og virkelig høre på In Flames og se om det har potensiale.

Monika minte på meg et band jeg ikke har tenkt på i det siste, KT Tunstall. Black horse and a cherry tree er rett og slett genial.

God Påske alle sammen, husk å ta med musikk på hytta, har du en god krimbok å anbefale, så slå deg løs på kommentarer.

Bildet trigger latteranfall lett om du har sett alle iPod reklamene

Jeg kjenner ingen med psykiske problemer. -Jo, det gjør du faktisk.

Mon, 30 Mar 2009 10:30:12 GMT

Helsedirektoratets reklame for psykisk helse ungdom har gitt et inntrykk på meg. Jeg synes reklamene er infromerende og treffer spikeren rett på hodet. Jeg vet selv at temaer som psykiske problemer kan være helt jævlig å ta opp med de nærmeste, til og med bestevenninnen min kan være vanskelig å åpne meg opp for når jeg trenger det. Det er uansett så utrolig viktig å få luftet slike temaer, spørre venner om de virkelig har det bra og tørre å vise sine egne følelser, om så bare for en brøkdel av et sekund, så kan det bety alt.

Oppfordrer alle som stikker innom bloggen min og ser dette innlegget, til å gå inn på psykisk.no og tenk om du har en venn som trenger et spørsmål som kan føre til lettelse.

-Kan vi ikke heller snakke om hvor jævlig jeg har det?