Jaja, sånn går no dagan. Aner ikke hvem noen på bildene er heller. Flink Marita.

Forrige søndag flyttet vi inn og rommene er nasty, Line sitt er riktignok verst, men vi har begge edderkoppnett i taket og udefinerbare partikler på veggene og møbler fra typ 1970. Sykt verdt typ 6000 kroner i måneden. Ellers er det fyll, fyll og mere fyll. Tror jeg har vært konstant drita siden jeg ankom og idag våknet jeg med nedtusjede ben, en glitrende sko på puten og musetegning i ansiktet. Classy. Også vet dere, skulle jeg på en eller annen fest for et par dager siden og dere kan jo gjette hvem som entret festen med et stort hvin før jeg rett og slett tråkket så badly over at jeg røk leddbåndet i den andre ankelen, så nå har jeg to ankler og et kne med ødelagte leddbånd. Flink. Istedenfor å dra rett på sykehuset fortsatte jeg selvsagt å drikke og når jeg til slutt kom meg dit var jeg så dårlig at det var crisis. Fikk ultralyd og røntgenbildene med meg hjem og greier, sykt heldig.

Aner ikke hvem disse er heller, forsåvidt

DISSE derimot, kan jeg navnet på. Og jeg liker de. Pluss i boken.

Tror egentlig at jeg bare skal komme sterkere tilbake når jeg ikke må delta i drikkeleker hver dag. Også kan vi jo konkludere med at det ikke er håp.

DET ER IKKE HÅP!!!! 

Jaja. Vi snakkes i Melbourne dere. Nå skal jeg lage et nytt kapittel i mitt eget liv! Det eneste rådet jeg har fått er ; "ikke drikk vodka-redbull, Marita, da får du ingen venner". Og siden jeg nesten ikke vil ha noen venner skal jeg gjøre nettopp det. 

Eller så kan jeg melde om at det finnes en overflod av folk fra Tyrkia, Kina og India på skolen jeg skal begynne på (og alle skal bli ingeniører, barneskolelærere eller studere speech pathology) og at jeg fremdeles ikke har pakket en eneste ting til jeg flytter (om litt over en uke!!!!), det eneste jeg har kommet frem til er at pappa skal betale for balansebrett og sovepose der nede for DET får ikke plass i kofferten. Dere skjønner det at det finnes en dude som skal være mentor for den etasjen jeg skal bo i (betaler forresten femtusen kroner i måneden for et høøøøøøl) og han har bestemt seg for å være litt vanskelig. Her kan jeg vise min frustrasjon for det.

"Etasjen jeg skal bo i har sitt eget tema...... MILITÆR......... og det er visst en stor greie å kle seg ut i det temaet hver gang noe social greier skjer. Av alle ting. Militær. Serr. Også sto det at DEN FØRSTE kvelden skal vi ut og da skal hele etasjen ha med seg sånt og da må jeg jo faen meg pakke det i kofferten!!!!! Jeg har ikke noe som er militær. Har dere? OG her kommer enda en fun fact. Dag to skal vi også ut. Og da skal vi på colour party og vår etasje har fargen WHITE. Også sto det "make sure that these are clothes you are not afraid of losing, because you will not be returning with the same clothes you left your room with. I recommend wearing 5 items" WTF. Sexfest? Og da må jeg altså putte hvite klær jeg egentlig ikke vil ha, som andre kan få i kofferten. OG en av de første helgene i semesteret skal vi på CAMPING TRIP "so make sure you bring your sleeping bag" JEG HAR DA FOR HELVETE IKKE PLASS TIL EN JÆVLA SOVEPOSE. Ahrgrjgrjbjrjrbgrejgrjr"

Føler at dette forteller alt. JAJA. Kjøleskap må jeg også kjøpe forresten, og vet dere hva? IKEA HAR IKKE KJØLESKAP. Det betyr at jeg må ut på eventyr for å finne et. Og vi vet alle hva det betyr.

Siden sist har jeg også gitt litt mer penger til Viking. Presterte å kjøre ut for en ukes tid siden. Dere vet, når alle snødde inne. Okei da, så sendte jeg regningen til pappa. MEN det viktige her er at jeg sto midt i snøkaoset i gjennomsvett treningstøy også kjørte FEM biler forbi meg!!! TENK om jeg hadde ligget superskadet inni den bilen. Jeg er overbevist om at bilen min (og jeg) blir til en sardinboks hvis vi kræsjer, så mulighetene for skader ved utforkjøringer er også store. Det stoppet hvertfall noen snillinger som kjørte meg hjem (var selvsagt hjemme alene) og idet jeg vinket hadet og sa tusen takk for n´te gang mistet jeg bananen i hånden min på bakken og landet rett på ryggen i et forsøk på å plukke den opp. Tror de skjønte allerede der at jeg var en tapt veldedighetssak.

Det var egentlig ekstra gøy når Viking-mannen ringte og spurte hvor jeg hadde lagt bilnøklene mine og jeg bare ......i lommen for helvete. Også ba han meg komme tilbake med de. Bannet jeg høyt og smalt leggen min i metallveggen i dusjen da? JA. Verden idag, dere. Håpløs. Enda godt Lena bor i nærheten og har en fyr som kan kjøre bil. Ellers hadde vel blikkboksen stått ute i nowhere enda.

Før jeg ble twittervoldtatt igår hadde jeg økonomisk møte med pappa, og for å gå i overskudd må jeg klare meg på maks 4500 kroner i måneden....... For en som har bodd hjemme over et år og levd på titusen i måneden er det vel egentlig ikke håp. Pappa sier jeg må lage budsjett, og jeg bare.......... nei. Det har seg nemlig slik at i samfunnsfagtimen til Ms. Gjerstad i første klasse på Skagerak så nektet jeg brutalt å lage budsjett i timen, for jeg kom aldri til å ha bruk for deeeeeeet. Man har jo egne folk til å gjøre sånt. Så puttet hun det med vilje som en oppgave verdt typ tretti poeng på eksamen også klarte jeg det ikke. Og nå kommer det altså krypende og biter meg bak igjen. Tror jeg må få en venn som kan lage budsjett.

Jaja. Nå må jeg gå og spise fisk. For da blir man sterk. Og jeg har betalt femhundre kroner for å få trene den siste uken før jeg drar, så sterk skal jeg bli.

Har forresten sett Taken så mange ganger at jeg blir stresset av å tenke på menn på flyplasser, enda godt jeg har fått en venn som skal fly sammen med meg til Melbourne!! Billetten min kom forresten bare på firetusensekshundre (én vei, men det er ikke så viktig), så nå kan dere komme på besøk alle og enhver. Dere må bo på hotell da, for jeg skal putte hele livet mitt på ni kvadratmeter og der er det så sykt ikke plass til noen flere.

Jeg har så høyt tempo og fult program at jeg har fått spennende stressutslett, men de to siste dagene har jeg vært i Oslo og feiret beste-Anna sin bursdag.

Vil gjerne påpeke mine kjøreskills og at jeg kjørte midt i Oslo og lette etter gmax på Storo og sånn, og at Silje og Ina så definitivt er bedre i å lese iphone-kart etter denne utflukten. Og når vi snakker om Storo kan jeg fortelle at jeg gjorde tidenes kupp på løpetights der og at jeg kjøpte tidenes dyreste løpesko som forhåpentligvis holder ut 2012! Trenger kanskje ikke nevne at jeg ikke gjorde så stort kupp på treningstøy på Sport1 dagen før. Økonomi er ikke helt min sterke side.

Legg gjerne merke til Silje sitt musesmil her

Jeg vet ikke hva jeg skal fortelle dere, for jeg husker ikke hva jeg har gjort lately! Vet at jeg har brukt masse penger da. Prøvde for eksempel sikkert femti bukser for å finne tre stykker for ikke alt for lenge siden, og selv om jeg følte de satt bra der og da, er alle blitt for store nå. Ikke fordi jeg trener syv dager i uken, men fordi stoffet vider seg ut AND IT SUCKS. Og vet dere hva annet som sucks? Jeg får bare sett Hotel Cæsar én gang i uken...... I Australia må jeg så sykt kjøpe tv2 sumo.

Testet de nye løpeskoene mine idag da, og å løpe intervaller var så mye mer morsomt med nye (og rosa) sko!!! Men både ankler og knær er i skikkelig verkemodus så jeg må pause et par dager. Satser på ny frisk fra mandag, for nå som jeg faktisk er på TOPPEN av listen kan jeg jo ikke dette ned. Bare ikke Jesus tar meg igjen.

Når jeg tok dette bildet var klokken 05.45 en skarve tirsdagsmorgen. Hvem er på trening før klokken seks, tenker dere kanskje. Det er de som må begynne på jobb åtte og ikke har energi til å dra seg til treningssenteret etter jobb det, faktisk. Resepsjonistdamen bare "skal du være med på morgenspinn"? Og jeg bare ".......HAHA, er du morsom?" Ingen med hjerneceller i behold spinner seksti minutter før seks om morgenen vet dere. Lurer forsåvidt på hvordan det skal gå med trening i Australia, men jeg bor i samme bygg som senteret så jeg satser på at jeg kommer meg på trening før forelesningene. Har liksom trent så mye og så hardt det siste halvåret at det vil være veldig waste å kaste det bort sånn uten videre, føler jeg.

Siden sist har jeg fått penger fra lånekassen og allerede brukt opp en brøkdel av de, måtte jo investere i en mac! Og studentforsikring. HVOR RAN ER DET IKKE Å BETALE NESTEN 4000 KRONER I ÅRET FOR Å FORSIKRE SEG?!?! Uansett. Macen har jeg ikke åpnet en eneste gang siden jeg fikk den, har litt fobi mot nye ting som ikke har lagret alle passordene og sidene jeg pleier å være på. Fikk ipod touch til jul da, og vi har blitt skikkelig buddies, faktisk så buddies at nå har til og med jeg skaffet meg Spotify (og jeg er alltid sist ute med å skaffe meg sånt, så det var sikkert på tide).

Idag har jeg vært på trening, som vanlig. Mest for å se om de hadde hengt opp listen over Desembers Atleter for motivasjonen min har dratt langt bort og lenger enn det igjen. Jeg føler meg ikke overtrent, men å trene hver dag er kanskje en overdrivelse når man ikke får spesielt mye ut av hver økt og ikke kan trene mye ben. Fikk treningstøy av meg selv til jul, har lastet ned millioner av treningsapper og ipoden er full av russemusikk, det hjalp i én dag også var jeg lei igjen.

Og når vi snakker om å være lei kan jeg meddele at jeg er så drittlei julemat og poteter at jeg kunne lagt meg i en søledam og svømt, så de siste dagene har jeg laget kjempemye spennende fra bunnen som ingen andre enn meg selv vil spise.

Spiser mye is til dessert da. Viktig å gjøre litt opprør vett.

Og når vi snakker om opprør kan jeg fortelle at jeg gjør opprør på jobb hele tiden, nå som jeg skal slutte. Geiper tunge til sjefen og sånn. Og har på to forskjellige, synlige sokker.

Har også fått meg en ny yndlingsreklame

HEHE. Nå fikk jeg pakke på døren. Macbook Sleeve fra Mulberry. I like. Jeg mener, det fikk jeg ikke, jeg er fattig student nå. Stemmer. Det hadde jeg glemt.

Også er det jo et nytt år vet dere, og for å feire det hang Nøkland og jeg med mennesker født i 92 som ikke er så aller verst. De kan til og med lage mat! Tenk det. Neida, det var meget hyggelig. Startet med å dra hjem fra jobb fordi jeg var syk (lillesøster har smittet meg med kvalme og stukket av til Egypt) og sov helt til naboen begynte med raketter (KLOKKEN FEM....) for så å slenge på meg paljettene og dra videre.

Nøkland glemte hovedingrediensen i drinken vår til tross for at jeg hadde kjøpt fyrverkeri, så jeg husket ALT når jeg våknet dagen etter. SÅ flink. Ekstra nice fordi jeg tilbringte hele 1.nyttårsdag på varetelling og ble kjemperik!

MEN det jeg egentlig skulle si da. Her er Vilde. Hun vil bli kjendis.

Okei da. Ikke bare Vilde. Men Vilde er til høyre der. Hun vil fortsatt bli kjendis.

Men nå dere, skal jeg skrive lister. Og putte ark i permer. Hører rykter om at man må være organisert for å være student. Jeg er ikke så organisert, egentlig.

Dagene mine går stort sett med til å betale alle pengene mine til Australia sånn at jeg lever på ti kroner de to siste ukene av hver eneste måned. Og her om dagen fikk jeg ENDELIG gjeldsbrevet fra Lånekassen også bare NEIDA du kan ikke signere elektronisk fordi du må oppdatere smartkortet først, BLÆ. Så nå venter jeg. Og venter litt til. Og vet dere hva som skjer med folk som venter? De sitter foran dataen og går på Shopbop og kjøper ting de ikke har råd til. HVER GANG DE VENTER. Derfor bør ikke jeg vente. Jeg er en svak sjel.

Når jeg ikke kjøper ting på Shopbop ligger jeg foran ovnen på teppet til pus.

Og når jeg ikke kan ligge der mer, fordi jeg må på jobb, så går jeg til jobb og tegner.

Og når vi snakker om jobb så kan jeg informere om at for kanskje tre uker siden var det en dude fra en annen butikk på stand som kom inn på melkekjøla når jeg var der og bare hehe, kaldt? Og jeg bare.......Nei jeg bare har på meg boblejakke fra Bergans som ser ut som en rosin med hette på fordi jeg synes den er så FIN.

Og når vi også snakker om jobb så kan jeg informere om at vi hadde julebord og at jeg IKKE BLE FULL OG AT JEG HUSKER ALT!!!! Det er et sykt stort skritt for meg. Bare sier det. Jeg breakdanset ikke på gulvet selv om resten av jobben gjorde det, engang!!!! Hadde veldig lyst da, skal innrømme det. Trodde ikke jeg hadde noe å ha på meg heller, vurderte å dukke opp naken (ja, nok en gang), men så..

fant jeg en kjole med prislapp på! Fra Mallorca. Eller Lanvin for H&M da. Visste jeg kom til å få bruk for den en gang!

Husker dere listen jeg skulle på? Se på det sykt tydelige bildet her

Hvis dere ser veldig nøye på firkanten til høyre, og ser tredje navnet fra bunnen. MEHEHE. Jeg er over to bolere! BARE NEVNER DET.

MEN så kom jeg jo på at det er sykt flaut å falle av den listen når jeg først er der. Også bare fuck da må jeg trene hele desember også, MEN SÅ HAR DE JO STENGT MANGE DAGER. Iallefall tre. Og da kan ingen andre trene der heller, MEHEHEHE. Dette er forresten før November.

Og dette er etter. Eller midt i. Eller kanskje dagen etter. Jeg husker faktisk ikke lenger.

Uansett. Jeg har fått masse glitter. SE JEG GLITRER. Til og med nye diamanter har jeg fått. Som glitrer. Jeg er litt glad. Veldig litt glad kanskje.

MEN igår dere, igår var vi hos Anna. Også sitter vi der da, tjueåringene på kjøkkenet hjemme hos mamma Nøkland, også komme lille Nøkland ned og blander noe i et glass. Aha, sjokomelk tenker jeg inni meg. Blander du milkshake? spør Anna sin lillesøster på ... femten? Fjorten? Mini Nøkland ser på oss og bare ....jeg lager iskaffe. Før hun RISTER MELKEN OG LAGER SKUM. SELV! Og der sitter vi da. Tjueåringene på kjøkkenet. Jeg liker fremdeles ikke kaffe. Og iallefall ikke iskaffe. Har nok med chilli-kakao liksom. OG DEN GANG JEG VAR UNG!!! Den gang jeg var fjorten. DA, dere, DA GIKK VI I WOW-GENSERE FRA BIKBOK OG SPISTE NUDLER I KANTINEN!!!! Vi drakk BRUS på lørdager!! OG vi så iallefall IKKE på Gossip Girl på TV, VI LESTE BØKENE OM GOSSIP GIRL. Og den gang jeg var fjorten var det bare TO ÅR siden Frøken Helena SLUTTET Å SPISE JORD!! Verden faller sammen. Det er jeg sikker på.

og her er jeg

Så da sier det seg selv at han dyttet meg langt ut av komfortsonen og fikk meg til å sette nye personlige rekorder på nesten alle øvelsene for ryggen og en del for de stakkars bicepsene mine. Vi brant også nesten nihundre kalorier på bare styrketrening, tør påstå at jeg aldri har jobbet så hardt.

Og da sier det seg også selv at jeg ikke er istand til å børste mitt eget hår eller kle på meg selv idag. Jeg kan faktisk ikke huske sist musklene mine var så såre at det var vondt å ligge stille, og sånn for å toppe det har jeg dratt på meg en jævla betennelse i skulderen også. Så nå ligger vi her, armen min i konstante kramper og jeg. Vi måtte droppe corebar idag fordi jeg faktisk må flytte venstrearmen min rundt med hjelp av høyre, ellers henger den bare der og er lam. Måtte gå tur istedenfor, jeg GRÅTER innvendig. Just sayin'. Hvis jeg ikke kommer på den dumme listen fordi jeg mangler én dag i November, da gir jeg opp livet ass.

De rosa skoene kjøpte jeg til meg selv sånn at mamma skulle gi de til meg til jul, men så klarte jeg ikke vente med å pakke de opp. Ja, jeg vet. Jeg skal spare.

Igår hadde jeg fri fra jobb og skulle stappe alle vennene mine inn i én dag, klarte det forsåvidt også, MÅTTE BARE LÅSE BILNØKLENE INN I BILEN FOR ANDRE GANG PÅ FIRE MÅNEDER SOM EN LITEN PAUSE. Etter at Frøken Helena og jeg hadde brukt masse penger på mat og luktet på kokoskremen på The Body Shop oppdaget jeg at bilnøklene ikke lå i lommeboken, men i vesken SOM VAR INNELÅST I BILEN.......... Prøvde nok en gang å få politiet til å dirke bilen min gratis, but no. Vurderte sterkt å kjøpe mitt eget dirkesett, men etter å ha puttet på mer parkeringspenger UTENPÅ ruten (lappen under sier "IKKE GI MEG BOT DA, HAR LÅST NØKLENE INN I BILEN OG VENTER PÅ VIKING. SMIL")

kom Viking fyren og lo av meg, ga meg masse klistremerker så jeg ikke skulle glemme hvem jeg var forsikret av, dirket opp låsen på fem sekunder og stjal femhundre kroner. DET ER FEMHUNDRE KRONER JEG I UTGANGSPUNKTET IKKE HADDE. Aaaaargh, jeg var så sint. JEG ER SINT. Jeg kunne kjøpt en kjole til julebordet istedenfor! NÅ MÅ JEG GÅ UTEN KLÆR. Jeg gråt innvendig (og litt utvendig) i hele går, og jeg gjør det egentlig fremdeles. Man skulle liksom tro at jeg lærte forrige gang jeg presterte å låse inn nøklene, MEN NEIDA. Drittdag.

Jeg er sint fordi PUPPENE MINE FORSVINNER NÅR JEG TRENER, mens MAGEN og RUMPA bare forblir seg selv. Jeg er sint fordi INGEN bukser sitter fint på meg. Jeg er sint fordi jeg må bruke ENDA MER PENGER på kollektivtrafikk neste uke, bare for en kontrolltime på det nye ansiktet mitt. Jeg er fortsatt sint fordi kjolen min ikke passer. DEN BARE HENGER DER OG STIRRER PÅ MEG. Slem.

Så nå sitter jeg her. Tygger på en gulerot og er sint. Jeg innrømmer IKKE at jeg hører på julesanger og at jeg har tusen julegaver i sengen min, og hele gulvet dekket av julepapir. Jeg skal faen meg være rik hele jævla desember, for nå har jeg vært konstant fattig så lenge jeg kan huske. Når jeg fikk kjolen igår tenkte jeg "når jeg blir thin kan jeg bruke den", det har jeg tenkt siden midten av andre klasse på Skagis, DET ÆKKE SÅNN LIVET FUNKER!!! Argh, JEG VIL HA PÅ DEN KJOLEN. Nå skal jeg pakke inn en julegave til meg selv. Og jeg skal ikke sminke meg ELLER BØRSTE HÅRET for å gå på jobb. Fordi jeg er sint.

Jeg er bare litt glad. Og det er fordi Ina Susanne har kommet hjem. Ellers er jeg sint. Nå skal jeg lage gelé. FORDI JEG ER SINT. Faktisk kjempesint.

Misfornøyd

Så nå sitter jeg her og surmuler. Senteret åpner om noen få strakser og jeg har brukt den siste timen på å lage et alternativt treningsprogram som jeg blir nødt til å følge i en evighet. Mama Biseth testet og hun ville ikke engang ta laser på meg!!! Så betent er det. Slem.

Husker dere jeg fortalte om målet om å lage makroner? Vel, Frøken Helena og jeg utførte operasjonen på fredag og det var dritvanskelig. Vi malte mandler for hånd og så youtube-filmer til den store gullmedalje og etter hundre evigheter hadde vi produsert tidenes styggeste makroner, haha. Men de smakte godt altså, lover!

Også vet dere, var jeg modell for Ellipseklinikken igår. Fikk nytt ansikt til en verdi av 12000 kroner. GRATIS. Sammen med mine herlige, falske lepper er ansiktet verdt 26000. Har jeg nevnt at jeg elsker penger?

Nytt ansikt var kanskje litt å ta i da, men de har iallefall mekket symmetriske (og litt høyere og markerte) kinnben og et symmetrisk hakeparti. Hvis ikke jeg hadde kommet hjem blå på kinnet hadde ikke mamma lagt merke til det, det er jeg bombesikker på! Men jeg ser det altså, ser ikke så barnslig ut lenger liksom. Hadde en svenske sin hånd all over ansiktet mitt, seks jenter på kurs som tok, klemte og så på meg, og etter noen stikk her og noen stikk der var jeg fin, hoven og rød. Fikk beskjed om å ikke sove på ansiktet mitt, og dere kan jo gjette at jeg våknet rett på venstre kinnben. Er ikke helt rutinert på det der, kjenner jeg.

Uansett, nå MÅ jeg på trening. Viktig å komme dit før bolerne så det ikke er så flaut å trene fyrstikkarmene, dessuten tror jeg at jeg må prøve å røre spinningsykkelen hvis løping skal være forbudt. Har jeg nevnt at jeg hater spinning og sykling? Great success.

Ikveld skal jeg på julekonsert til og med, gleder meg nesten til jul i år, wiho!

Det finnes however, to ekstremt irriterende ting ved treningssenteret; de gamle damene som stiller seg naken foran meg i garderoben og vil fortelle livshistorien til både seg selv og barnebarnet og den følelsen når ipoden går tom for musikk og du er stuck med å høre på gamlingenes fortellinger om gps'en de har i bilen.... Når damene stiller seg foran meg og bare jaaa,jeg liker å ha musikkspiller på når jeg er her, samtidig som de virrer rundt, bøyer seg ned med rumpa til meg og føner håret (still nude, ja) har jeg så lyst til å lukke øynene og snu og gå. HVORFOR, liksom. Det er en grunn til at jeg alltid dusjer hjemme. Og når det gjelder den ipoden..... jeg er så dum at jeg aldri husker å lade den, trening uten musikk blir så lite effektivt at jeg har mest lyst til å dra straka vegen hjem igjen, BUT I DIDN'T. Fikk svidd 600 kalorier, om ikke annet.

Hadde han på besøk i helgen, også tok han meg på armen og var SÅ overrasket over at det plutselig hadde dukket opp en muskel der. Den har ikke vært der før....??!???! Frekkheter! Sånn det går når man plutselig blir sterk vet dere, supermenneske. Fikk forresten drikke julebrus, men jeg sa at det var eventyrbrus og da har jeg ikke jukset før desember!! Just sayin'. Også var vi på tur med kanelboller og ekte kakao også fant vi en helt ny stein

Også lekte han litt med livet da

Tenk hvis jeg bare hadde hatt en pinne som var litt lang, så kunne jeg dyttet han ut i vannet der. Gutten er reneste badenymfen vet dere! *pause* NÆÆÆÆT.

Vi shoppet litt også da. Eller jeg spilte Angry Birds på iphonen hans for å understreke at jeg også burde få en iphone (gjerne 4S med rosa glitter), mens han shoppet fordi han var så overrasket over den høye saldoen på kontoen sin. Også påpekte jeg at det var så lenge til jul og at jeg også egentlig burde få en pakke, som trøst siden jeg ikke får åpne julegaven før om longtime, OGSÅ BESTILTE HAN EN PAKKE TIL MEG OGSÅ!!! Det var så gøy. Jeg elsker penger.

Vil dere høre min versjon av historien? Lost på Aker Brygge, slo av mobilen, plutselig sto det to store menn (husker han ene var litt.. mindre pen) på hver sin side av meg og han ene viste meg politiskiltet sitt. In return ga jeg han bankkortet mitt. "Jeg er tjue asssaaa, jeg er tjue!!!!".

..............................................................

Og her skal jeg flytte alene til andre siden av verden.

Jaja. Så nå har jeg gitt opp karrieren min som partysvenske. Jeg er forresten fremdeles fyllesyk tror jeg. For å veie opp for disse flauhetene har jeg trent to og en halv time idag! Først en og en halv time med gåing med Bakken, så en halvtimes 4x4, deretter styrke på armer og mage. Kjenner bilen roper på at jeg burde kjøre til jobb. På treningsstudioet er det forresten en sånn liste over "månedens atleter" og når denne måneden er over SKAL mitt navn også stå der! Begynte forrige uke og trodde jeg hadde vært der fem ganger, men neida, for november begynte på TIRSDAG.... ikke mandag. Han sa forresten jeg hadde fått mer markert mage siden sist, JEG ER SÅ STOLT. Tvang han også til å lese fitnessblogger til meg, hørte panikken i stemmen når han spurte om jeg hadde tenkt til å bli sånn også, haha. Neida, jeg skal bare bli sterk jeg!

Når vi først snakker om trening kan jeg meddele at jeg har klart å dra kroppen på trening hver dag resten av uken og at jeg har klart å variere sånn at jeg ikke føler den sterke misnøyen jeg følte før. Rakk faktisk to fullstendige kroppsstyrkeøkter, to med intervaller etterfulgt av styrke på overkroppen, en med corebar + bodypump-ish-styrke og en runde langkjøring med Lena på slep. Dessuten hadde jeg tidenes gjennombrudd og tok det tyngste jeg ever har gjort både i knebøy, bulgarske utfall OG benpress. Det skal derimot sies at selv om jeg merker at jeg har blitt mye sterkere kan jeg enda ikke SE det på kroppen, kanskje får jeg ikke i meg nok proteiner, kanskje spiser jeg litt for mye ting jeg ikke burde spise.. who knows. Jeg liker iallefall at trening ikke lenger er et så stort ork som det var før. Kroppen min har liksom begynt å skjønne at når jeg står opp er det rett på trening, ikke noe krimskrams innimellom. Må bare lære meg å passe på dette kneet, da.

Vet dere hvor mange ÅR jeg har klart å unngå å se Ringenes Herre forresten? SIDEN 2003!!! Men igår lurte frøken Helena meg og jeg er fremdeles ikke helt overbevist. De sloss så mye og det er så mange lyder. Nei ass. Harry Potter for alle pengene. Vi var forresten i byen også, sykt nederlag for en som bare eier tjue kroner... Hadde ikke med bankkortet engang, for det er så vanvittig tomt. MEN det jeg skulle si var at jeg drakk mørk sjokolade med chili og det var SINNSYKT DIGG, skal lære meg å lage det. Og makroner. Frøken Helenas svoger eller hva det heter er kokk og han har aldri klart å mekke en ordentlig, så jeg har gjort det til min mening med livet å produsere én eneste perfekt makron. Når vi først snakker om frøken Helena så googlet vi litt rundt etter filmer fra La Trobe og hahahahhaha vi fant ut hvilken studentgruppe jeg passer perfekt inn i, det var en sånn indisk gjeng som hadde tidenes flashmobdans midt mellom alle studentene. Skal så sykt joine. Og finne på mange spennende ting om Norge. Introdusere partysvensk-dansen, servere de fudge og si det er brunost.. dere vet. Norge er et veldig spennende land for de som tror det er en innsjø i Sverige.

Også er det snart jul vet dere, iallefall ifølge butikkene, på jobb har vi tusen blader om juleforberedelser - og de har vært der en stund. Som om jeg ikke sliter nok med å finne julegave til han, så har han fader meg bursdag i JANUAR. Det betyr at jeg må finne FLERE gaver. Argh, frustrasjon. Kan ikke alle bare ønske seg en Herve Legér kjole, en Celiné Boston Bag eller en ny diamant og være fornøyde med det? Når jeg tenker meg om ønsker jeg meg alt for mye, så jeg har kanskje ikke så mye å si jeg heller. Har jeg for eksempel sagt at jeg må kjøpe Mac? Eller flybillett til Australia? Eller skolebøker? Eller at jeg sucker til å spare penger? HEHE. Jeg har femtenhundre på sparekontoen min..............

Har begynt å tenke litt på pakking og sånn til Australia da, og jeg SKAL ha med alle klærne mine. Iallefall alle klærne jeg bruker per dags dato. Er det noen som vet noe om limit på hvor mange kofferter man kan sjekke inn? Jeg mener, man vet ALDRI når man får bruk for Bergansen som lukter våt hund. Den fungerer til og med som sovepose! Og tenk på de stakkars veskene mine.. Kan ikke la de støve ned på rommet mitt, og iallefall ikke la de stå ubevoktet i nærheten av klesstjeler-lillesøster. Hvis ikke jeg får med alt krever jeg vennebesøk med god plass i kofferten. Hvis jeg skal være fattig i tre år kan jeg iallefall ikke ha mangel på klær. Tenk.

Herregud, å jobbe på lokalbutikk er det beste ever, barna serverer meg spådommer liksom! Først fikk jeg trekke én, deretter fikk jeg tildelt enda en! Dette barnet var selvsagt Lena sin kusine, men det er ikke så viktig. Nå spør hun meg hver dag om spådommene har gått i oppfyllelse enda. Still waiting, dear child, still waiting.

Velvel, når vekkerklokken ringte kvart over åtte idag var jeg død, men kvart på ni var jeg ute på tur med Bakken og etter 580 kalorier der var jeg på senteret og løp intervaller! Fikk ny musikk av lillesøster igår, så med unntak av et ekstremt hold i siden gikk det lekende lett. Nesten da. Trente biceps og triceps + mage også, og nå er jeg så sliten at armene rister. 1300 kalorier til sammen! Tenk, innen tolv hadde jeg allerede brukt to forskjellige par med joggesko, og snart skal jeg ta på det tredje og gå til jobb. Supertjej!

Husker dere hvor fattig jeg var sist? Nå er jeg enda mer fattig. Faktisk så fattig at jeg håper pappa kommer hjem og fyller bensin på bilen, ellers må jeg begynne å gå til treningssenteret.. Står nesten firetusen på kontoen min som bare venter på at skolen skal trekke de derfra. Det er så hard å ha penger på kontoen uten å kunne røre de. Ønsker meg et pengetre til jul. Og en mac. Og ganske mye annet. Penger. Jeg elsker penger!!

Ellers kan jeg melde at vi besøkte tante og bebisen igår. Bebisen hadde blitt større og fått store øyne. Også har vi matchende fødselsmerker i nakken. Kan også melde at bebisen fremdeles er myk og lager mye lyd. Har med andre ord langt igjen til mammarollen passer meg, tror ikke engang jeg noensinne vil utvikle et morsinnstinkt. Jeg mener, hvordan holder man en baby egentlig? Ikke klarer de å holde hodet sitt oppe selv, og ikke ligger de stille. Hun hadde sluttet å lukte så barnehage da, nå luktet hun litt mer menneske og dro i håret mitt og sånn. Hadde på meg gullgenser forresten. Den glitrer.

Uansett. Tvang meg selv ut på runden min, og jeg var hjemme ti minutter før jeg pleier!! Har til og med begynt å løpe opp nesten hele den tre kilometer lange bakken hver gang! Etter å ha underholdt naboene med rockeringen og tatt noen millitære mageøvelser sammen med pusekatt hadde jeg svidd nesten syvhundre kalorier, flinkere enn flinkest vett! Kneet mitt er fremdeles i skikkelig kranglemodus, men det er så vanskelig å trene ordentlig uten å anstrenge det, så jeg bare later som ingenting. Legene sa jeg måtte lære meg å skille mellom trene-vondt og smerte-vondt, men helt ærlig har jeg ikke lært meg det. Enda.

Her om dagen skulle jeg demonstrere for han hvor jeg skal ha botox, og nå vil han ikke høre på meg mer. Hallo, familien har faktisk en kronisk eller genetisk eller whatever sinnarynke. Jeg er tjue! Har hvertfall tre rynker i pannen!

Siden sist har jeg forresten fått meg en ny bebis. Skjønte absolutt ingenting når postbudet kom på døren med den største pakken ever. Jeg har da ikke nettshoppet noe....? Joda.

Skulle i utgangspunktet bare ha en liten veske, så ble litt overrasket over størrelsen, men who cares, den er blå og veeeldig fin. Vi sover sammen hver natt og lillesøster er veldig sjalu på den nye skatten min.

Helt ærlig er det bare stress og et eneste stort pengesluk akkurat nå, studentvisum koster faen meg tre og et halvt tusen!!!! Det er ran! Også skal de ha penger for å reservere plassen min. Og for å søke om et sted å bo. Også må jeg betale for en svindyr legesjekk og oppdatere vaksinene mine..................................... Og HEHE, det morsomste er at jeg skal leve på HUNDRETUSEN i ÅRET. Foreløpig har jeg et forbruk på godt over titusen i måneden og jeg bor HJEMME. Har sagt det før, og sier det igjen; det er ikke håp.

Siden jeg er stuck der nede all by myseeelf, som vanlig, har jeg gitt opp håpet om å få den villeste penthouseleiligheten for meg selv. Senket kravet litt og fant leiligheter on campus, men neeeida, for de kan man ikke forhåndsbooke, de må man booke in person. Nevnte jeg at jeg drar dit tre uker før skolestart? Så bare.. separate beds med shared bathrooms. ...................... Rommet er på ni kvadratmeter. NI. Jeg kommer til å dø. Mitt mål nummer én for Australia er herved å skaffe meg så mange venner at vi kan finne en leilighet hvor alle har sitt eget bad. Tenk hvis jeg må dele bad og kjøkken med kinesere som prøver å gi meg chickenpig, eller amerikanere som koker reker når man er fyllesyk!! Jeg har så mange gode idéer, helt til jeg går litt dypere inn i de og bare... what the fuck, la gente esta muy loca.

Sånn untatt å komme inn i Australia har jeg bedrevet tiden min med å trene, det er fremdeles like pain in the ass og jeg hater livet så hardt når det pågår at jeg bare vil legge meg ned, men jeg har ENDELIG kommet inn i en ordentlig rutine. Hver gang jeg føler jeg virkelig ikke vil tenker jeg på hvor mye og hvor ofte jeg har trent lately og om det er verdt å ditche trening for så å måtte slite enda mer neste gang. Skal sies at det hjelper greit med pulsklokken og alt det rosa treningstøyet jeg plutselig er i besittelse av også, og det er heller ikke et drawback at jeg finally merker fremgang på de dumme dumme knebøyene med vektstang - forrige gang tenkte jeg for meg selv at det var litt for lett (!!!!). Det opererte kneet mitt sliter, ankelen med avrevet leddbånd lider,  jeg har glemt hvordan det føles når kroppen ikke er støl og jeg blir definitivt ikke tynnere, men kroppen har det bedre, tror jeg iallefall.

Har også vært dødsflink til å gå morgenturer med både Lena og Kine, stått opp når det har vært mørkt og vært tilbake før en normal frokost liksom. SÅ flink.

Nå koker jeg hvite linser for første gang og skal lage indisk mat før jeg skal på jobb, noen har nemlig brukt opp hele lønningen sin på én uke og er fattigere enn fattigst. Det svir sånn innvendig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!! Bare tre uker til neste lønn, dere.

Hvis man ser kjempenøye på dette bildet kan man se at jeg er helt lam rundt (og i) munnen og at jeg egentlig sikler som en gal. The price of getting those new lips, vett.

Skulle vise han de nye leppene og han bare.. det var hardt. HURRA FOR DET!

Når vi først snakker om han, skal vi snart på innflytningsfest hos noen vi kjenner og alle bare da må du ikke bli drita, Marita. Kan ikke skjønne hvorfor ikke!! Jeg er jo så sjarmerende når jeg er full!

TLR11

Og de tomatene vet dere... jeg glemte de i ovnen. Skulle bare en kjapp tur på jobb for å sende klokken min på reparasjon og når jeg kom hjem ropte mamma på meg og bare Marita...... Sorte kullklumper, rett og slett. Var typ ti stykker som gikk an å spise, så jeg har i det minste tatt godt vare på de. Holder seg cirka én uke i kjøleskapet.

Fordi jeg jobbet nesten hele dagen igår måtte jeg legge igjen matoppskrift til mamma så jeg fikk prøvd quinoaen, og den er kjempegod! Ser litt smånasty ut, men hvis man later som at man ikke ser spirene som kommer frem når den kokes er den mye bedre enn både naturris og fullkornspasta. Leste somewhere på nettet at man kan koke den i buljong for å få en bedre smak; neste steg i Marita-lager-ting-hun-ikke-har-peiling-på. Å lese om trening og mat på nettet er for øvrig litt skummelt, for alle mener så mye forskjellig. Jeg lar meg selvsagt lure, og etter trening idag spiste jeg noe så heftig som

og

Ja, jeg er en smør-addict og for å få granateplefrøene på det knekkebrødet måtte jeg sloss med frukten for å få de ut først. Hele pysjen, hele ansiktet og halve kjøkkenet var fult av granateplesaft.. Det er ikke håp. Prøver å være sunn vett, men når universet kjemper imot kan man ikke gjøre annet enn å sloss tilbake. Derfor spiser jeg mørk sjokolade med bringebær nå. Yndlingssjokoladen! (Etter smash, that is).

Nå lærte pappa meg nettopp å kjøre bilen inn i garasjen og rygge ut igjen, sist noen (les; mamma) her i familien gjorde det var dagen før konfirmasjonen og bursdagen min og da gikk hele frontruten. Noe sier meg at jeg ikke kommer til å bruke den garasjen så mye, med min flaks kjører jeg sikkert tvers gjennom hele bygget og havner i hagen til naboen.

Begynner forresten å ane at jeg er litt allergisk mot kjøtt og kylling. Eller kanskje kroppen min bare har fått nok etter tre år med kylling hver dag (kjøttet vet jeg ikke hvorfor, spiser det nesten aldri), jeg blir uansett sinnsykt kvalm nesten hver gang en kyllingfilet skal finne veien ned spiserøret mitt. Tror egentlig vegetar med bittelitt hvitt kjøtt er greia for meg, men jeg er så laaaaat når det kommer til matlaging og helt ærlig så blir man lei av å spise paprika med innskudd av andre grønnsaker med forskjellig asiatisk saus hver eneste dag. Herregud, hvordan skal det gå med meg i Australia?

Jeg har to mål for oppholdet mitt der, det ene er å finne en venn med hund som jeg kan låne til lavpuls-langkjøringer og det andre er... varierte retter med grønnsaker. Og litt tan. Og surfing. Ja, så var det litt flere mål da. Universitetene oppfordrer forresten til å tilbringe det nest siste året bachelorgraden i et annet land, where to go dere. Where to go? Vurderte Sveits eller Østerrike da, men dere vet. Venter på at pengetreet mitt skal vokse litt. Bare sånn imens liksom.

Også fikk jeg telefonregningen min i posten. NIHUNDRE KRONER NÅ IGJEN. Jeg er glad de endelig har gitt meg sånn ubegrenset av alt i måneden, for kontroll på mobilbruken min hadde jeg visst ikke. Har dessuten tatt mitt første skritt i retning Australia og satt penger inn på sparekontoen min og denne måneden er det FORBUDT å ta de ut igjen. Det er også forbudt å gå innom Shopbop. Må sørge for at jeg ikke henger så mye på dataen, for da blir det krise for bankkortet. Veldig trist, jeg vet.

Lena og jeg var også en snartur i byen og jeg kjøpte BARE fornuftige ting!! Jeg er så stolt. Kom hjem med ingenting mindre enn SEKS poser stappet med sunn mat, så nå svømmer huset i frø, linser, bønner og grønnsaker. Lena synes jeg var veldig husmor, nesten så jeg tar igjen Anna vet dere! Var til og med på helsekosten og kjøpte quinoafrø og bestilte bokhvetepasta, SNAKK OM FLINK. Så nå skal jeg bli supersunn, dere.

For å toppe det hele har jeg laget squash, grønn paprika og aspargesbønner med hvitløk og havsalt til middag, samt satt et brett med halve cherrytomater og havsalt i ovnen for å lage ovnstørkede tomater. Snakker vi flink? I think so. Tomatene skal forresten stå der inne i fem timer, så jeg er stuck at home i hundre evigheter.......

Her hadde vi lurt Anna til å shotte. Fordi vi ikke var fulle nok. Noe sier meg at jeg var full likevel.

Åh, herregud, jeg kjørte jo inn til Oslo for første gang også!!!! Var greit med Silje og gps'en innover, men på hjemveien..... herregud, Oslobilister er crazy folk ass. Blinker og tuter og viser fingeren selv om jeg til og med holder fartsgrensen!!! Og jeg mener, det er tre felt der, de må ikke ligge bak akkurat meg. Også den dumme gps'en da, bare kryss rundkjøringen, jeg bare....hva faen betyr det at man skal krysse en rundkjøring?!?!?! Skal aldri gjøre det igjen altså, tror ikke det går.

Før denne helgen fikk jeg bursdagsgaven min av daddy, hadde jo trossalt burdag i MAI. Hvertfall da, så var vi et par dager i Gøteborg og jeg må si at jeg likte meg der. Bodde så sentralt som overhodet mulig, Scandic Europa is the place for å si det slik. På kvelden badet jeg (elsker å bade!!!! Skal ha badekar med gull-løveføtter i alle rom når jeg blir stor) mens jeg drakk Pepsi Max og leste Costume (og spiste kanelboller, men det trenger vi ikke innrømme).

Hotellet hadde forsåvidt også svømmebasseng, spa-avdeling (med sykt bra priser!), badstuer OG treningsrom, men det hadde pappa glemt å informere meg om så jeg fikk ikke testet noe som helst..... But I'll be back.

Når jeg gikk ut døren fra der jeg spiste frokost befant jeg meg midt i Nordens største kjøpesenter og både Topshop og Zara lå rett utenfor der igjen. Er også en del av de svenske varehusene som Filippa K og Nudie som har lager der, og de andre butikkene er SÅ mye flinkere enn Norge til å ta inn fine klær. Jaja. Så ble jeg fattig der også. Nytt rosa treningstøy fikk jeg til og med!

Her er vi for eksempel på trening, rosa og jeg. Vi er ikke helt på bølgelengde enda, men satser på at det kommer den dagen jeg blir lite fit som alle som bor i Oslo og løper ti runder rundt Sognsvann.

Å ha på seg treningstøy fra Nike er forresten som å gå rundt naken. Kunne bodd i det!

Også vet dere, smakte jeg på SUSHI i helgen........ DET SMAKER SÅ JÆVLIG NASTY. Hvordan kan folk spise det med glede og velvilje? Seeeeerr. Rå fisk og tang. Så der satt vi da, han med sushi og jeg med kylling og grønnsaker.

Ble jo en ikke så altfor verst søndag ut av det også, og jeg klager ikke når jeg blir skjemt bort med asiatisk mat vettttt. Måtte riktignok lure han ut hit først

og etter sikkert trehundre evigheter med gåing og mas om vafler (og en tur innom Narvesen) fikk jeg se på the A-team og kose masse. Så flink!

Tenk at firkløveret er spredt for alle vinder nå da. Har ingen å ligge i sengen til på søndager lenger....... Silje i Argentina, Ina i Manila og Anna er på leir året rundt på Blindern Studenthjem og UiO. Det er faen ikke håp. Og her skal jeg liksom flytte alene til Australia..... ...... ...... Ikke håp.

Jeg har forresten fått ny gullgenser. Den glitrer.

Jeg kan ikke tro at jeg snart skal hjem! Dager og hendelser har gått i ett, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne bli her en stund til. Jentene sang en farvelsang for meg og de britiake og før jeg visste ordet av det stortutet jeg, jeg er ikke typen til å bli rørt over slike ting men jeg har fått en helt ny familie her og det er uvirkelig for meg å forlate de. Alle gjør sitt ypperste for at jeg skal ha det bra, og de er veldig påpasselige med at jeg får i meg nok mat og frukt. Det har blitt foreslått at jeg skulle lage mat som er typisk norsk til dem, men jeg slo fra meg tanken på smalahovet og har lovet å lage smoothies istedenfor. Dadisa har lært meg å drikke kokt vann til alle måltidene, da dette tilsynelatende skal rense kroppen og holde den ren, og jeg må innrømme at jeg ikke har sett snurten til uren hud siden jeg ankom.

Personalet her har også blitt til en familie, og de har hvert sitt vis å underholde meg på samtidig som de skjemmer meg vanvittig bort. Den siste måneden har en ung gutt ryddet rommet mitt, og han bruker nærmere tre timer hver gang. Ikke bare vasker han, rer opp sengen og fjerner hoppende edderkopper fra badet mitt, men han setter skoene mine opp etter veggen (sortert etter farge), rangerer det lille jeg har med av sminke etter størrelse rundt vasken og bretter hvert eneste klesplagg og legger det tilgjengelig. Han har til og med sortert alt av ledninger og kabler, samt dvder, slik at jeg skal finne frem til alt. Ryktet skal ha det til at han har en liten crush på meg, men det er umlig å si nei når han stolt kommer og skal vise meg hvor flink han har vært for så å vise hvilke av klærne mine han synes er finest.

Mens de britiske skredderne fremdeles var her fikk vi tilgang til kjøkkenet for å lage kylling og pommes frites, og da hotellmanageren kom for å inspisere Terrys kylling, Marge sine pommes frites og mine tomater ble han så lite imponert over min rett at han fastslo at jeg ville utgjøre en dårlig svigerdatter.

Siden sist har jeg vært et par turer i Jodhpur, og shopping i India tar shopping til et helt nytt nivå. Radika tok meg med til National Handloom, et senter som har alt fra isbiter til tekopper og bilderammer, og for en nykommer så alt ut til å bære et preg av kaos, men etter tre (!) timer der inne klarte jeg faktisk å kjøpe en vannflaske og en is på egenhånd. Jeg har også fått oppleve et ordentlig kjøpesenter, og det føltes unaturlig å tre inn i en verden lik den hjemme med McDonald's, reklame, store kjedebutikker og aircondition. Kjøpesenteret hadde en sikkerhetskontroll verre enn på flyplassen og på toppen av bygningen lå flere kinosaler hvor man måtte gjennom to nye sikkekrhetskontroller for å få komme inn. Vi hadde med Dadisa/bestemor og det finnes ikke ord for å beskrive hvor spent hun var for å dra på kino; hele veien inn snakket hun i ett sett om filmen vi skulle se og før vi gikk inn ringte hun datteren sin for å fortelle hva hun skulle. Det føltes godt å glede henne på den måten, og selv om hun sov mesteparten av tiden under den tre timer lange filmen (som for øvrig var på indisk) virket hun ordentlig fornøyd på hjemveien. Utflukter til nabobyer betyr også at man må spise i offentligheten, og er man hvit i India er det ikke bare bare. Radika har fortalt hvor det er trygt å spise og hvilken mat man kan spise som turist, men ingen advarte meg om måten de lokale bokstavelig talt stirrer på deg mens du diskret prøver å spise den ubehandlete osten på den altfor sterke pizzaen din. Jeg har aldri følt meg så observert før, og jeg overdriver ikke når jeg sier at hvert eneste hode i restauranten var vendt mot meg og maten min i en hel time; han som satt ved siden av meg satt faktisk mer på min stol enn på sin egen.

Jeg har introdusert noen vestlige tradisjoner til jentene på senteret og forrige uke var vi på piknik. Å kjøre noen kilometer i en safaribuss full av syngende jenter var en behagelig opplevelse, og det var ordentlig morsomt å se reaksjonen deres når de så duken på bakken og all maten; ingen ante hva de skulle gjøre med det og jeg måtte omtrent tvinge de til å sette seg. Et par av jentene ble veldig dårlige på grunn av bussturen, og det var først da det gikk opp for meg hvor sjeldent de faktisk reiser bort fra landsbyen sin. Første gang jeg tok frem ipoden min stirret alle på meg igjen, og sakte men sikkert lot jeg de få høre. Den første som fikk prøve klarte ikke slutte å le når jeg ga henne ørepluggen, og hun fortsatte å le helt til sangen var ferdig, mens barna nå spør meg hver dag om å få låne litt engelsk musikk. 

Når det gjelder skolen har jeg gitt den noen sjanser til, men jeg trives bedre på senteret til tross for at jeg kan lære bort engelsk mye mer enn jeg kan sy og klippe til gardiner. Sist jeg var på skolen ble jeg værende en hel skoledag og gjorde forsøk på å være engelsklærer i førtifem minutter i hver klasse, men når de ikke forstår annet enn et ord her og der vet jeg ikke helt hvor jeg skal gripe tak. I de yngre klassene introduserte jeg "hode, skulder, kne og tå" med bevegelser, mens de eldre fikk snakke og lese med meg, men det er virkelig trist å se hvor lite de kan. De leser ganske bra, men ingen har lært de hvordan man uttaler ord med stumme bokstaver, og dessverre hjelper det ikke at de kan lese når ingen aner hva teksten handler om når den er ferdig lest. Tolvåringene forsto ingen verdens ting når jeg la en bok på stolen og spurte hvor boken var, og man kan bare glemme å snakke i hele setninger hvis man vil forklare noe. Jeg gjennomgikk en runde hvor de fortalte hvor mange søsken de hadde, og når det kom til min tur og jeg tilsto at jeg bare hadde en søster brøt hele gjengen ut i forferdelse, "no brother? NO BROTHER?" spurte de i munnen på hverandre, det blir nemlig sett på som nederlag for familien hvis ikke det blir født en gutt. Straff av elever forekommer fremdeles når jeg er der, men jeg har inntrykk av at lærerne prøver å skjule det for meg - det er likevel vanskelig å ignorere smellet som oppstår i det en menneskehånd treffer et barns ansikt.

Et par uker tilbake var det en indisk tourguide her, og etter å ha avslått tilbudet om en Indian-style date hadde vi en lang diskusjon angående straff i skolen. Han forklarte at ettersom få barn i landsbyene kommer frivillig til skolen har de indiske myndighetene innført et varmt måltid om dagen på alle offentlige skoler og dette får barna til å komme fordi de er sultne. Barna straffes for å ha gjort noe feil, men slik vi fra den Vestre verden vil tro gjør ikke straffen at barna slutter å dukke opp. Istedenfor forårsaker straffen at barna jobber hardere for å unngå å bli slått, slik at de kan komme på skolen og få mat. Han sa også at nesten hver eneste høyt utdannede i India kom fra en landsby, da de, i motsatt av byfolket, er vandt til knallhard disiplin og inneforstått med at gode resultater ikke kommer vandrende på egenhånd.

Jentene på senteret og jeg har blitt til en stor søskenflokk og de kommer konstant med smågaver til meg, enten det er mat, armbånd for å vise at vi er venner eller sin egen sønn, samtidig som de inviterer meg til "my house, my house?". Fordi jeg bor i samme landsby som de har jeg bevisst valgt å følge kleskoden her, hvilket vil si at jeg dekker til både skuldre og lår hver eneste dag, og hvis jentene synes jeg har for bart bryst går de frem til meg og knepper igjen genseren min, eller dekker meg med skjerfet sitt. Før de britiske skredderne dro var vi på en liten husrunde, og etter nærmere ti kopper med chai-te, kosing med babygeiter og kattunger, og uttallige stykker med kake som smaker rent sukker endte jeg opp hos Santosh, en av de mest interessante jentene på senteret. Uheldigvis for meg hadde jeg på meg kjole, og det sier seg selv at å dra til et hus hvor ungene har rykte på seg for å være landsbyens mest rampete i kjole ikke er verdens største sjakktrekk. Jeg hadde omlag åtte barn i alderen fem til seksten år rundt meg og de kledde bokstavelig talt av meg. Halvparten lå på gulvet for å se opp under kjolen min, mens resten brukte all sin energi på å kneppe den opp. Før jeg visste ordet av det sto jeg i bare trusen mens hele familien beskuet meg og ikke minst tok bilder av meg med mobilen, og jeg innså at det er i slike situasjoner man ikke har annet enn selvironien å stole på; en morsommere opplevelse skal man lete lenge etter.

Det finnes en liten jente, Hokimi, i landsbyen som har Down's Syndrome og jeg har sett de andre barna slå og sparke henne, og dette virker helt naturlig for alle sammen. De ekskluderer henne fra alt av lek, og på vei hjem fra jobb idag sto noen gutter å kastet sten på henne. En dag kom hun inn i hagen på fortet og lekte med ballen sin mens jeg holdt på med dataen min og før jeg visste ordet av det klatret hun på fanget mitt og ville trykke på alle tastene. Jeg lot henne leke med både telefon og data, og jeg har aldri sett et lykkeligere barn før; hun kysset både meg og de teknologiske duppedittene før hun tok hånden min og holdt den helt til hun måtte hjem.

Santosh er den eneste av jentene på senteret som uttrykker kjærlighet for mannen sin til tross for at det var en arrangert ekteskap, og dette står i sterk kontrast til en tjuefire år gammel jente ved navn Manju som jeg har inntrykk av at helst ikke vil gifte seg. Hun snakker engelsk tålelig bra og er den typen menneske som virkelig kunne gjort en karriere for seg, likevel er det arrangert bryllup for henne den tjuende november. Moren hennes har invitert meg, men hver gang jeg spør Manju om hun ser frem til bryllupet sitt unnviker hun samtaleemnet og sier at hun vil være "independent". Radika sier at Manju har klart å unngå bryllupet en god stund, da det er normalt å gifte seg allerede som barn, og at nå som bryllupet nærmer seg er hun ødelagt av tanken på å flytte til mannens landsby og ta ansvar for hele hans familie.

Pradyuman's søster har ansvaret for å rekruttere kvinner til et seks måneders prosjekt for å lære dem å håndtere solcellepanel i landsbyen, og sist hun var på besøk brukte hun nesten en uke på å gå fra hus til hus for å overtale kvinnene - uten hell. Alle er så fastgrodd til familien sin, og hvis kvinnene selv bestemmer seg for at de vil delta setter enten svigermor eller mannen foten ned for da er det trossalt ingen som kan lage mat, hente vann og vaske hjemme lenger. Ingen tenker på hvilket supplement den muligheten vil gjøre til familiens økonomi. En av disse kvinnene tok meg med til en brønn hvor de henter vann og det første som møtte meg var tre gutter som slet med å få et melkespann fylt med vann med seg på sykkelen. Etter litt kom en gjeng små jenter som hver fylte to store keramikkpotter med vann og dermed løftet begge to lett på sitt eget hode for så å flytte hjem igjen, og først da slo det meg hvor avhengige dette samfunnet er av kvinnene. Uten kvinnene ville ikke det indiske samfunnet fungert.

Nå har mamma og den norske bidragsgiveren ankommet og jeg har vært på fortet i Jodhpur og i palasset til prinsen av Jodhpur for å spise lunch. For første gang på seks uker har jeg spist kjøtt, hvilket føltes litt unaturlig etter å kun ha spist grønnsaker, men det var godt å bli skjemt bort med hvitvin og fine klær. Jeg kom også med forslag om å innføre dataopplæring i landsbyen da dette kan fremme engelskopplæringen og den norske bidragsgiveren var helt enig og planen er at the computerized learning centre skal stå klart i November.

Mange tok seg friheten til å le av meg når jeg sa at jeg hadde tenkt til å bruke min tid og mine penger på noe alle andre kan gjøre, og til tross for irritasjonen dette skapte hos meg, er det ikke til å stikke under en stol at jeg har vært under den tankegangen selv. Likevel er jeg av typen som gjør det jeg bestemmer meg for, og så snart India var på tankekartet fantes det egentlig ingen tvil. Jeg er ung, jeg har friår og jeg har behov for å gjøre noe nytt og skummelt. Jeg kunne muligens reist jorden rundt, slik andre ungdommer på min alder gjør, men da tror jeg ikke at jeg hadde fått muligheten til å omgås lokalbefolkningen på den måten jeg nå har gjort, og jeg hadde heller ikke fått samme muligheten til å jobbe med meg selv. Her er jeg nødt til å være meg, jeg er nødt til å stå på mitt og jeg er nødt til å snakke et annet språk. Jeg har såvidt tilgang til internett, ser ikke på tv og har ingen telefon som fungerer, hvilket tvinger meg til å ta et oppgjør med meg selv og mine tanker. Jeg vasker klærne mine i en bøtte og opplever strømbrudd fem til ti ganger om dagen. En helt ny familie og et helt nytt nettverk er skapt i hjertet mitt, og dette er en opplevelse jeg kommer til å bære med meg resten av mitt liv.

Vi var litt sånn på Aker Brygge også, og plutselig dro jeg kortet mitt som egentlig er tomt. Og plutselig hadde jeg tre nye gensere, to helt like bare i forskjellige farger........... Hva feiler det meg? Tror ikke det er håp.

Frøken Helena har meldt seg inn i Sats på Frogner og hun fortalte at der finnes det bare tynne, ekstremt goodlooking mennesker som står og måler hverandre opp og ned, og seriøst, de er på Sognsvann også! Jeg så ikke et "stygt" menneske eller et menneske i dårlig form, alle så smashing ut og hadde pipestilker som ben, også løp de sikkert ti runder á 3 kilometer, mens jeg slet meg gjennom to. Følte at alle bare eh, hva gjør hun her? Hun passer ikke inn. Oslo altså, det er et eget samfunn. Ikke bare introduserer de seg selv med hvilken russebuss de var på, hvor de drar på byen hen og hvor de har hytte hen, de ekskluderer deg med et iskaldt blikk bare fordi du ikke ser smashing ut! Slem.

Uansett. Denne uken skal jeg være så flink på matfronten, for i helgen vil jeg spise kyllingkebab (haha, latterlig, jeg vet), så nå venter tomat og mozarella salat med avokado og mango. Je. Jeg er flink!