Bravo og jeg har akkurat vært på en kjempefin tur med den støle rumpa mi. Bravo var åpenbart ikke like støl, for han tok det hele med stor iver. Jeg fant ut at jeg ville tømmekjøre ham en tur med halvparten av den nye selen, men ingen belastning. Kan ikke trekke ute med det dekket vi har, og har ikke noe annet å trekke for hånden.. Hvis noen har noen tips til hva vi kan trekke, mottages det med takk!  Så ut på tur bar det , men GPS-en på telefonen ville ikke fungere i dag, så jeg fikk ikke tracket ruta. Men den er på ca 4,8 km i følge Iforms "tegn selv kart". Og vi var på tur 1 time. Men så møtte vi også Lars som vi skulle snakke med (og fant ut at den vogna jeg ville prøve å låne er en ponnivogn, så det duger ikke) og rett etterpå Brian, så det var ikke fordi vi gikk meegalangsomt. Faktisk gikk vi meget friskt og vi løp enda! Hadde kun ett problem nesten helt nede ved den hvite gården, da gikk han litt for langt ut på kjerrevejen så han havna på jordet, og så tulla han litt med det, men ellers var han superfin. Vi gikk fra vår gård, til den hvite gård, langs hovedveien og ble forbikjørt av både lastebil med høy fart, buss og en del biler, og Bravo gikk lige så pent som alltid :D, bort til islandshestene (som Bravo pleier å være redd for fordi de har så mye pels tror jeg), og de gikk han også stille forbi, inn på grusveien ved islandshestene og grusveien hele veien hjem forbi Lars og sånn. Den "mellomste" ruta. Og da vi gikk forbi hestene ved Lars var hestene på begge folder oppe og kjøre over et eller annet, så de spurta rundt, og Bravi hadde så lyst til å løpe med, men han var jo på jobb, så han hørte på meg og skittet pent forbi på veien med løpende hester på begge sider. God hest :)

Glad hest på tur :) Fant ut at lendetepper også passer fint som kjøretepper :)

Fine, flinke, stabile hesten min i vinden

På grusveien fra islandshestene og innover møtte vi en bil, og den veien syntes jeg var så smal, at da gikk jeg opp foran og trakk Bravo forbi. Han var nemlig litt oppe og kjøre, fordi han akkyrat hadde galloppert! Ja-JA! Vi har nemlig prøvd nye ting i dag også! Jeg ville egentlig bare trave med ham, men Bravo hadde andre planer og fattet bare galopp. Og han var nem å få ned igjen. Veldig morro, og han sparket ikke etter meg heller hvilket man kunne ha forventet av en glad hest som fikk galloppere på tur. Det får vi jo ikke gjort normalt selv om vi løper sammen, og da vi var på tur med ponniene for en stund siden og jeg slapp ham foran meg i galopp i longetauet, sparket han jo bakut av glede og var like ved å ramme meg, men i dag var han bare megasøt. Prøvde å filme i en liten bakke hvor han alltid gallopperer hvis han kan komme avsted med det, bare sånn for å gi dere en smakebit. Han ble litt gira, og jeg hadde litt svært ved å holde ham igjen og filme samtidig, men jeg kan mange ting fordi jeg stoler på hesten min.. Han har alltid vært nem å styre, men at han har blitt såå var for tøyletak og stemme når jeg løper bak på jorden, det synes jeg likevel er imponerende. Jeg kunne jo godt merke at han gjerne ville gi full gass, og det kunne fort blitt farlig, for sånn holder jeg jo kun noen meter, mens han kan pese på flere kilometer! 

Opp en lille bakke :)

Jeg oppdager stadig nye ting med hesten min. I dag la jeg merke til noe som jeg egentlig visste fra før, jeg visste bare ikke at det stod så slemt til som det gjør. Bravo er hjulbeint på frambeina. Men at han går helt skjevt med v.f, det var jeg visst ikke sånn 100 % klar over. Men det så jeg veldig godt når jeg gikk der bak ham på asvalten.

Sånn går han, - det er kanskje ikke så merkelig at han sliter på v.h eller hva? Men han er ikke varm eller noe, og han har jo vært hjulbeint i maange år, så det er vel noe han har tilpassa seg

Dere får et bilde til, det er kanskje ikke så greit å se på det forrige, men her ser man det godt synes jeg

Hoven peker konsekvent mot høyre, og prøv selv å gå på en fot som peker inn mot høyre du! Jeg prøvde, og jeg følte stoooor sympati for hesten min. Gad vide om man kan rette opp i det, eller om han har det fint som han har det? Nå får han kiropraktor 6. mars 9.30, så jeg vil høre henne ad hva hun synes. Bortsett fra at han er stiv og vil mindre på venstre hånd enn høyre, så klarer han seg jo fint som han gjør. Lille hesten min

En god tur fikk vi i hvertfall. Og vi travet en del mer og hadde litt mer gallopp i bakken hos Lars. Det var en glad hest jeg la i seng ;)

Og nå skal jeg straks på jobb, så jeg må heller henge opp noe tøy og ta et bad :) Hej så lenge :)

 

Lørdag 11/2: Nesten 2 omganger skrittebånd (1 runde varer 24 min), program 2 (det med oppoverbakke midt i)

Søndag 12/2: 30 min tømmekjøring med trekk av dekk (for 2. gang) :) Gjorde en innstilling i forhold til sist fordi han fikk gnag, men det viste det seg at han fikk det likevel, så da fikk han mitt halstørklæde på for å hindre mere gnag.. (Vi ønsker oss en bringebeskytter). Men han gikk supergodt, og denne dagen hadde jeg jo heller ikke noe hjelp. Prøvde å trave ham en langside for å se om han ville, og det var ikkenoe problem, men jeg ville ikke for mye ettersom gnagsår er en indikasjon på at noe ikke helt passer... Og nå skal vi ikke ha mere helsetrøbbel enn hva vi i forveien har! Løslongerte ham i trav/galopp/horsemanship i 20 min. Fant det facinerende at han gjør holdt eller bryter av til skritt avhengig av hvor jeg plasserer meg i forhold til ham :) 10 min avskritting/rulling uten trekktau. Gikk fri og fulgte etter hvorhen jeg gikk, også da jeg rygget :) Meget hyggelig og god treningsøkt :) Jeg elsker hesten min! <3

Min lille kjørehest klar til trening

Gnag er ikke godt, så da måtte mammaen polstre med det hun hadde for hånden..

Når Bravo gjesper er han trøtt og glad og fornøyd med treningen, og bare jeg ser dette bildet begynner jeg også å gjespe :p

"Ohhh! Ikke noe mat må slippe ut av munnen!" *slurp* Søtnosen. Og nå har han gått over til vinterdekkenet uten hals, for han får simpelt hen så mye varmeeksem av det med hals, og nå er de jo ikke 15 blå lenger :) 

Mandag 13/2: Dette har jeg allerde skrevet om i innlegget "Den store trav-testen", se http://jinit2.blogg.no/1329174472_den_store_travtesten.html, men kort sagt skrittet jeg 50 min med ham med sal på (og meg) og forsøkte å trave, - det ville han slett, slett ikke. Prøvde å longere ham med sal på, det funka heller ikke. Men så prøvde jeg å ri barbak, og det ville han gjerne og var glad for, og han ville også trave i løpet av de 40 min jeg satt på hans rygg uten sal! Hurra!

Tirsdag 14/2: 17 min oppvarming skritt, 30 min longering uten innspenning, ca 15 min avskritting. Superfin :) Tror det var hans gave til meg på Valentinsdagen. Trav og mye galopp på h.h med overganger galopp/skritt (med varierende resultat) + store og små volter. På v.h FATTET han riktig med et HYL første gang og ble ved! Sparket også bakut med ørene frem, men pakket seg litt syntes jeg... Allikevel super fordi han gikk skikkelig frem, sugde til bittet og holdt både takt og hastighet mange runder med et smil :) Han ble til og med ved med å galloppere på v.h, selv om jeg flere ganger bad ham om å bryte av til trav :D Og så hadde han et deilig trav til sist :)

Onsdag 15/2: Jeg tror Bravo holdt fri. Hørte Sara om hun ville prøve å sette ham på bånd, men fikk ikke noe respons på om de hadde klart det. Han fikk nå i hvertfall maten sin mens jeg var inne og så War Horse, og en fridag i løpet av omkring 100 treningsdager er vel ok ;) (de dagene han går på bånd er jo lette dager, men alt kalkuleres som trening i siste ende)

Torsdag 16/2: 1 omgang skrittebånd, program 2 (og jeg rokket imens)

Fredag 17/2: Ca 40 min tømmekjøring trekk av hjul (og fikk gnagsår på samme sted som sist til tross for polstring med fleeceteppe hele bringen rundt :( ). Ca 10-15 min løslongering trav/galopp. Ville ikke holde i gang hverken det ene eller det andre, brøt av på hver kortside... 10 min avskritting

Klar til trening. Denne gangen prøvde vi å legge et fleeceteppe rundt om bringestykket, men det flyttet på seg, skled av og så ble det gnag igjen. :S

Lørdag 18/2: 30 min oppvarming tømmekjøring UTEN belastning (bare sånn vanlig uten sele, bare med strikkgjord og longetau som kjøreliner), jobba masse i skritt. Sidebevegelser, gå over bommer og hva vi nå ellers kunne finne på. Han var god og søkte seg til tøylen :) Deretter LØP vi tømmekjøring med meg bak. Det har vi ikke prøvd sånn over tid før. Vi har sjekka tilstanden på muligheten, men ikke mer enn en halv runde, jeg kunne ikke finne ut av å løpe og ri samtidig. Men det kunne jeg på lørdag :D Kondisen har visst kommet segf gevaldigt. Jeg hadde bare en irriterende dims i skoen som trykket på stortåa mi, så jeg kunne ikke løpe hele tiden. Ble derfor mange overganger. Det var som å ri uten å sitte på hesten, men jeg var litt redd for at han skulle sparke meg, for når jeg tømmekjører-longerer står jeg jo i midten og er ikke så utsatt plasert, men der jeg løp bak var jeg jo et greit mål for bakbein hvis det skulle være. Holdt meg på god avstand, især da vi gallopperte :D Bravo syntes det var litt merkelig at jeg løp bak ham og prøvde å jobbe ham samtidig, men han samarbejdet likevel. Vi gikk bommer, stilte inn og ut på langsidene og det gikk ok. Han gikk flott samlet på et tidspunkt også, men så var skoen min dum og så brøt vi av, og så arbejdet jeg med en giraff igjen. For heelt nemt er det jo ikke å jobbe fra jorden mens man løper. Anpusten ble jeg faktisk ikke, men vi ble begge to svette, og det å løpe med begge hendene foran seg mens man stiller hit og dit og holder tøyler og utsteder komandoer, det er litt krevende. Det blir litt som å løpe med barnevogn på is og snakke med en annen samtidig. Ikke at jeg har prøvd det, men jeg kan tenke meg at det er ca det samme ;) Morro var det i vaffal, og vi gjør det igjen en dag, jeg skal bare ha noen andre sko på, og en annen bukse (den ble ved med å skli ned, jeg hadde ikke planlagt denne type trening på forhånd, så jeg hadde bare noe træl på av tøy). Han ble veldig smidig og god. Og så longerte jeg ham i galopp til sist, men da var han så sliten at han ikke kunne holde igang igjen, men han fattet i hvertfall riktig galopp på begge hender. Holdt på med dette lill-av-hvert i 50 min. Og til sist gikk han faktisk selv over bommer i trav på begge hender. Det har han jo ellers vegret seg en del for etter at han tryna i gymnastikkhopning i november. Så det var flott :D Hjalp nok at jeg gikk bak og med ham over de i begynnelsen :) 10 min avskritting

Søndag 19/2: FASTELAVN-tur som du kan lese om i forrige innlegg :) Og siden vi hadde løpt på asvaltert vei under turen, fikk han en runde på skrittebånd, program 2, på kvelden. For jeg tenkte at når jeg var øm i beina (støl) så var sikkert hesten også, så da skulle han røres litt inden han gikk i seng :) 

I dag mandag er jeg skikkelig støl i rumpe og lår, så jeg tenkte at Bravo og jeg kunne gå en tur fordi jeg jobber hver dag framover f.o.m onsdag, så da har vi kun i dag og i morgen til å kunne gjøre noe i dagslys, og jeg vil gjerne en tur ned til naboen, for han har kanskjenoe vi kan låne, så hvis været holder utover ettermiddagen her, så blir det en tur senere. 

God uke til alle :)

Bravo aka Æsel/Tussi 

Smukke dyr. Ører og hale laget av sokker, man laget av hundepels (er en hund på jobben som feller utrolig mye, og det er jo synd å kaste det når det kan brukes til andre ting) som er limt på papp og deretter har jeg snurret hyssing rundt så det skulle bli på stedet, og så er hele sullamitten festet med hårnåler til hans riktige man ;)

Med nesa på skrå, oppskrift på lue/ører og nese finnes i forrige innlegg og smykket er det niesen til hun jeg arbejder for som har laget. Legg merke til at nesa er brodert med både rosa og sorte perler :D 

Det har vært en supergod dag og jeg har kost meg masse. Bravo også, Og jeg har gleda meg så mye at jeg ikke fikk sove i går natt. Hehe. Sist det var sjov og ballade med alle i stallen var jo til jul, men da var jeg på jobb, og sist fastelavn avlyste vi på gården fordi Fini hadde fått hjerneslag 13. februar og Olsen (påfuglen) døde 14. feb (nå hadde nok ikke Olsens død så stor betydning for om det ble fastelavn eller ikke, men vi var bare så triste alle sammen at det ikke passet å more seg). Og selv om Bravo og jeg stadig gjør morsomme ting sammen, er det ekstra stas for oss begge to når vi får være med på noe med de andre. 

Klare til tur! 

Hun jeg jobber for stod for kostymet mitt, kreative, unge dame. Virkelig imponert over hva hun fikk produsert i løpet av tre dager! Som sagt lagde jeg kun ørene til Bravo, resten stod hun for. :)

Det var stor oppslutning til aktivitetene på gården i dag. Vi var 11 mennesker avsted på tur, hvorav tre gikk til fots (jeg med Bravo, Cille med Aiwa og Camilla med barnevogn) og 8 til hest/ponni. Vi gikk fra gården på noen småveier over til Gerlev og besøkte Fini :) Det er nesten 4 km ut til Fini den veien (jeg glemte Endomondo i forbifarten, så fikk ikke tracket turen), så i alt var vi på tur 7,5-8 km :) Cille og Camilla gikk hele veien, men jeg og Bravo løp når de andre løp. De andre rytterene syntes jeg var sej som gjorde det :) Og jeg ble ikke engang sliten av det. :) Tror kondisen allikevel har kommet seg ganske godt. Hjelper nok å gå 1-1,5 t 4-7 dager om uka (Bravo går jo på bånd en gang i blandt, men ellers er vi jo i gang ca 1 time eller mer med andre ting, og jeg står aldri stille når Bravo trener, for å si det sånn :) ) Og Bravo blir jo ALLTID gira, så jeg sendte ham tit foran meg i longetauet, for en ting er å løpe tur, men når man hele tiden blir skubbet i siden av et ivrig hestehode, så kan det altså bli litt belastende :p Derfor kunne han like så godt løpe foran, det er han jo så god til. På vej hjem ble det dog litt vel spennende, ettersom han tok en galopp der på asvalten og krummet nakken og la seg på så jeg hadde svært ved å holde ham igjen og samtidig beholde buksene på! :p Men morro varre :D

Vi gikk fra gården ca 10.40 og var hos Fini 11.15 senest (har beregna tiden ut fra bildene :) ) Og så var vi hos ham ca 20 min før vi dro hjem..

Gunilla som Pippi på Ghost

Jeg er imponert over at manen ble liggende såpass som den gjorde. Det var nemlig veldig mye vind ute

Zandra som Prinsen på den hvite hest, Indy, som også hadde fått krone på for anledningen

Piraten Sara med piratponnien Mahogni

Unni tok bilde fra hesteryggen

Jeg ble både meget lyserød og tykk (hadde to ullgensere under), og ovenfra ser jeg også lille ut, så mer lik Grisling kunne jeg vel ikke bli pt.

Ut på tur med konger, gresskar og pirater :D

.. og gifteklare, barnevognstrillere og noe jeg trodde var et spøkelse, men som senere hen viste seg å være et lam. Hehe. Jeg synes nå stadig Aiwa liknet mere på et spøkelse, men Gunilla gjettet på at Aiwa var vinter og Cille forår, så det var ikke bare meg som ikke forstod det. Men hva søren, sist gang vi hold fastelavn var Bravo gulrot og jeg var halm og alle trodde vi var et fugleskremsel  http://jinit2.blogg.no/1266888108_kong_gulrot__fastelav.html 

Bravo var ikke helt tilfreds med å løpe bakerst når det var, så etter den strekningen her løp vi faktisk i midten av feltet, det var mye bedre, selv om han allerhelst ville gå foran

Fine halen hans :D

Ivrig hest som småtravet hele veien sånn at deler av manen løsnet seg, men den falt ikke av :D

På rad og rekke

Det beste bildet jeg fikk tatt i dag tror jeg. Bruden Amalie på Bolette. Brudgommen Anne Lise rir på Tyson på bildet ovenfor

Hele gjengen på vei gjennom Gerlev :) Bildet er tatt av Anne Lise

Gerlev Kirke lige forut

Så kom vi fram til Fini. Flere naboer vinka fra kjøkkenvinduene sine, og ingen ble sinte selv om det plutselig kom 10 hester inn i boligfeltet :D

Piratene Sara og Matilde, Nissen Freja på reinsdyret Laban og Fini med Unnis gresskar-parykk som hele tiden falt av :P

Kongen på haugen og et brudepar i bakgrunnen

Jeg ble nødt til å rette på Tussis hale da den hadde sklidd litt ned, men sånn er det jo med Tussi, han mister halen sin hele tiden jo :) Måtte også feste manen hans ;) (Foto: Anne Lise)

Der har vi også gresskaret Unni i egen høye parykk :D (Foto: Anne Lise)

Pippi, gresskaret og piratene

Sur Indy?

Brudeparret :)

Hygge på rad og rekke :) Godt de går på samme fold og er vant til hverandre alle sammen utover Ghost :)

Roar kom med varm kakao til stor glede for de mange forfrosne - jeg var ikke en av de :P Men en tår kakao var godt likevel. Og Fini var kjempeglad og overrasket over besøket av oss alle :)

En herlig blanding, gad vide hva naboene tenkte :p (foto: Anne Lise)

Ghost og spøkelseshesten (lammet) :D Hehe

Her var mine sutsko stadig rene, og det var før jeg måtte knyte opp Bravos hale fordi han ble ved med å skli ut av den nederste sokken (og da ble halen lenger fordi han ikke fylte sokken ut), og jeg måtte holde Unnis hår :p

En tykk, liten gris med morsom "behåring" som Roar bare MÅTTE ha et bilde av. Han syntes jeg var hysterisk morsom i Grise-outfiten min i utgangspunktet, og da jeg fikk grønt hår mellom beina tok han jo helt av. Jeg skulle egentlig bare kveile opp tauet mitt og håret til Unni var i veien :P Men, kan man være pauseklovn, så er det jo fint

*Skål, Bolette!* Anne Lise helte i hesten sin kakao med rom, og Bolette slikket det hele i seg! Merkelige hest! Amalie som sitter på Bolette ser litt forskrekket ut :p Og at vi fikk fanga det på bilde var mer held enn forstand, creds til Roar ;)

*Smiiil Noir!*

Budeja Cille og småbrødrene hennes :)

Glade menn og en eselhale

Smukt, Cille :) Nydelige dere :)

Hjelp meg en eller annen, hvilket dyr er det Mahogni likner på med de kakao-koppene på ørene?

Og så var vi på vej hjem igjen 

Og da hadde det gått så fort at Tussis sokkehale hang og slang til stross for knute for enden

Grisling syntes det hadde vært en veldig god tur :D

Og så kom vi hjem i ridehuset og lekte "Slå katten av tønden" og alle fikk være med, selv om ikke alle var til hest. Ca kl 13 var vi ferdige i ridehuset. Foreldre og venner av stallen var samlet, og etter tønnehalløjsa var det varm kakao igjen og boller og kaker i stallen. Supergod dag :D Veldig glad for at vi kunne være med. Det lyder kanskje merkelig at jeg skulle bli så glad av en egentlig ganske barnlig happening, men det var bare så fett å være en del av alle sammen, få lov til å kle seg ut og se tosset ut og bare hygge seg. Og hvis man ikke kan være barnlig, er man heller ikke voksen ;)

Dingle-øre

Fine hesten min

Du likner en sjiraff sånn du står, Ghost!

Klare til tønneslagning

Anne Lise og Tyson prøver å slå, men Tyson var redd for tønna, så det var en tålmodighetsprøve for AL som hun klarte veldig fint :)

Veldig spennende, ikke sant, Bravo?

Gresskaret i full sving

Bruden i farta

Hvis dette yndige lammet ikke likner et spøkelse, så vet ikke jeg! Spesielt da kameraet mit bestemte seg for å ta mørke bilder

Indy var enig med meg, han syntes bestemt Aiwa liknet et spøkelse og ville ikke være i nærheten av henne :p

Søtinger, - ikke noe å være redd for!

Visste du at Nissen samarbejder med Piratene utenfor julesesongen?

En lille, beskidt gris. Det er vel ingen tvil om det. Søt hale hadde jeg i hvertfall. Det var mitt eneste krav til kostymet da jeg skulle finne ut av det, - jeg skulle ha en hale

Sara og Mahogni ble kattedronning

Tusen takk for en herlig dag alle sammen, det var superhyggelig :)

La oss starte med søndag aften. Da lagde jeg nemlig god mat med norsk preg :)

Yes sir! En lille smule Norge!

Først kokte jeg hamburgerryggen 45 min, så fikk den hvile i vannet litt, og så dampet jeg den mens jeg kokte ertestuinga ;) På dette tidspunkt opererte jeg med vann på flasker som jeg hentet der jeg kom forbi, - jeg har ikke putta juice i mosen

Lækkert, - hamburgerryg med ertestuing og hjemmelaga potetmos (rester fra da Trine var er i sist uke) :) Nam

Mandagen var det jobb, spinning og trav-test som stod på dagsordnen. På jobben dro vi inn til ZooCity, en kjempestor dyrebutikk i Hvidovre. Jeg hadde aldri vært der før, kun i avdelingen i Hillerød som nå er nedlagt. De har alt fra små fisk til (små) hai, små kanariefugler til store papegøyer som "går" løst i butikken, vannskilpadder, slanger, stoore øgler som går løst, surikater (sånne som Timon fra Løvenes konge), edderkopper, alle mulige gnagere, landskilpadder, geiter ( <3 ) og ikke minst krokodiller!! Jeg hadde aldri sett en krokodille live før på mandag, men de var faktisk ganske pene :)  Små, med lange neser. Hadde lyst til å ta med en hjem. Glasset inn til deres vannland var veldig dugget, så jeg ville ikke engang forsøke å ta bilde av de, men skilpaddene de bodde sammen med fikk jeg et bilde av, selv om det ikke var lov å ta bilder... hehe

Vannskildpadde

Og så måtte vi jo ut på terrasssen og hilse på geitene. Tykke dyr!

Synes det var fett at de hadde geiter på terrassen :D

:) 

Spinninga og trav-testen har jeg skrevet om fra før, så det gidder vi ikke å ta igjen. Men at det var en litt fullbooket dag kan jeg vel medgi ;)

Tirsdagen var det jo Valentines Day, alle hjerters dag. Da var det også jobb, men også ut og spise med Jimmy, og seff den daglige treningsøkt med Bravo. På jobben gikk vi kreative med mitt kostyme til fastelavn (som det kommer masser av bilder av etterpå). Hun jeg jobber for er MEGAKREATIV, og foreslo hurtig at jeg skulle være Grisling (Nasse Nøff) og Bravo skulle være Æsel (Tussi), og så begynte vi innsamlingen av ting vi kunne bruke til mitt kostyme. Niesen hennes var også sammen med oss den dagen, på besøk  hos sin tante fordi hun så gjerne ville være sammen med meg (stas :D). Vi var i Jysk og fant en hel-lue til barn 6-8 år, og mine to med-innkjøpere insisterte på at jeg måtte ha den, så det ble det. Og så kjøpte jeg et lyserødt pledd som fikk leve sitt liv i biter til det vi nå hadde bruk for.

Med litt ståltråd i ørene kunne de stå opp, og så ble de sydd fast i lua. Jeg sier det først som sist, det er min sjef som har laget alt mitt grei til kostumet både til meg og Bravo, bortsett fra Bravos ører! Kreative sjel!

Første steg med nesa. Det er papp, som er sydd sammen, med ståltråd rundt så den kan formes, og så er det sydd stoff utenpå ;)

Middagen med Jimmy har jeg ingen bilder fra, men vi hygget oss på Resturant Regnbuen med god mat. Jeg fikk både løksuppe og noe kjøtt med grønnsaker. Så jeg var pent stappmett da vi dro hjem :) Var også pent sulten da jeg kom til den resturanten også så det passa vel fint da :)

Fra vår Englandstur april sist år

Jeg går alltid gjennom stallen når jeg kommer hjem (det er så praktisk fordi den har to innganger, en ved parkeringen til min bil og en mot ridehuset og min leilighet), for så kan jeg sjekke hestene i forbifarten. Og da jeg kom hjem etter middagen med Jimmy og kom ut på andre siden av stallen fikk jeg litt sjokk, for der stod det to snømenn med hund i mørket. Sara og Freja hadde gått kreative!

Det råder vel ingen tvil om at det er Roar med kosten til venstre og Gunilla med en spand havre til høyre, samt lille Muffi i midten. Hold kæft hvor er de kreative de unge piger der har lavet de her snemennesker! Desværre kunne jeg ikke få til et bedre bilde i mørket, og dagen etter hadde de begynt å smelte...

Jeg er også litt kreativ, og Bravo fikk prøve sine nye ører før vi tok kveldens treningstur. 

Onsdagen var det også jobbings på programmet, og så var det kinotur med Trine. Denne jobbdagen var vi ute hos noen mennesker som også gjerne ville se meg (alle vil bare se meg :p Det er superhyggelig, jeg elsker Danmark!) for bla. å få noe hjelp til å skrive et fanbrev til Alexandre Rybakk. Det er kjekt at man vet om en nordmann man kan hyre til sånne ting :) Så der var vi nesten hele dagen, og enda lenger tid enn beregna. Superkoselig :) Fikk også smake stegt ål for første gang. NAM! Og så bestemte jeg meg for å dra direkte til København etter jobb fordi det ble litt tullete å kjøre Slangerup-Jægerspris, være i Jp 45 min og så kjøre tilbake til Frederikssund (som ligger midt i mellom S og J). Så Sara fikk ansvaret for Bravo, og jeg tror ikke de fikk gjort noe annet enn å gi ham mat, men det er også ok, han har så sjeldent fri efterhånden :) 

Jeg tok toget til Købehavn og møtte Trine på veien. Hun har problemer med en tå, så hun hadde litt bemerkelsesverdig fottøy på:

Det var få mennesker som stirra da serru... 

Godt det ikke er så langt fra Hovedbanegården til Palads (kino). Vi var inne og se War Horse. Trine så den for noen uker siden, men hadde lovet meg at vi skulle se den sammen, og det løftet holdt hun :) Det er jeg veldig glad for :) Filmen var meget god. Den handlet om så mye mer enn krig, det var veldig mye humor i den, mye mer enn jeg hadde regna med, og GUD så smukt det er i England. Neste utland jeg skal bo i skal da være der! Når filmen kommer på DVD skal jeg eie den (og så kan du se den da, mamma). Selv om det er en hestefilm er den for alle ;) Men de kunne godt lagt på enda litt mer gråte-musikk, så hadde jeg vært like gråteferdig som det Trine ble begge gangene hun så filmen.. Hehe. Jeg var ellers klar med papir og det hele, men jeg lo mer enn jeg gråt :)

Da jeg kom hjem fra København, midt om natta, hadde jeg *tam-tam-taaaaa* FÅTT VANN! Jeg kunne ikke tro det! Jeg hadde fått vann!!! Jeg kunne vaske hender! Og trekke ut i toalettet! Jeg ble helt som et lite barn, og ble ved med å trekke ut i toalettet med like stor fornøyelse og stort glis om munden hver gang! Og så ville jeg pusse tenner og ble skuffet. Det var en masse små, sorte partikler i vannet og så luktet det litt av kloak. Men det har jo også vært frosset i 13 dager, så det var vel også å forvente...

Det gikk noen dager før det stoppet med å komme hvite korn i vannet... 

Og når vi nå snakker vann, - først i går fungerte avløpet mitt fra vask på badet og kjøkkenet igjen, - det har jo også vært frosset selv lenger tid enn vannet (!), men i går hadde vi regn, så da løsna tingene. Så nå skal jeg ikke løpe rundt med 20-litersspand mer! Juhu! Avløpet fra toalett/dusj har stadig litt problemer, det kommer lissom opp i dusjen en gang i blant da serru.. Ikke så lækkert.. :S

Om torsdagen hadde jeg stallen! Den har jeg ikke hatt på over en måned! Så det var nesten litt merkelig. Fikk salta området så jeg kunne koste det på fredag, var jo allikalvel tøvær, så kunne jo hjelpe tingene litt i gang der vi ferdes med brodd-løse hester, - det kan fort bli farlig glatt. Og så tømte jeg boksen til Bravo, og feide halm vekk fra steder der det hadde begynte å tø. Så jeg holdt på med stallene effektivt i 2,5 t. Og så rydda jeg bilen min. Det trengte den. Fikk ikke tatt et før-bilde av rotet i bagasjen, men sånn her så det ut etterpå:

Jeg har mye lort i min bil... Sånn går det når det er plass til det. Men den isoporen der skal brukes til noe terrariebakgrunn på jobben, og pappen skal til lossepladsen, flaskene skal pantes, og hvis noen vil ha den lampa der som jeg har dekortert på jobben så er det bare å rope ut!

Foran i bilen fikk jeg tatt både før- og etter-bilder:

Badetøj (hvis jeg nå skulle få lyst til å dra innom svømmehallen en dag), massevis av bokser som jeg har hatt mat i, reklamer, aviser, post, juicekartoner, luer, vanter m.m. Man kan finne alt i bilen min...

Bare litt bedre :)

Gudene vet hva jeg drev med resten av torsdagen, utover at jeg var på arbejde og hadde Bravo på bånd og prøvde halen hans, og vaska tøj, - jeg har glemt det i hvertfall..

Haleprøving. Den var litt lang

Jo forresten! Rett innen jobb var jeg til noe helt nytt og spennende: stripfitness i Jægerspris Motionscenter! Veldig morro var det! Og nej, vi tar ikke tøyet av! Det er heller ingen strippestang, men blanding av dans og styrketrening med litt, tja.. okai .. strip-trin iblandet. Jeg gjør det fordi jeg gjerne vil danse, men det kan jeg lissom ikke helt, jeg eier hverken det ene eller det andre, hvad gjelder balanse og kønne bevegelser. Men her er vi alle nybergynnere, så da starter vi i hvertfall litt på samme sted. Det ble mye fnising i løpet av en time. Jeg gjør det også for selvtilliten, fordi det hørtes spennende ut, fordi det er i Jægerspris, og fordi det koster 350 kr for 10 ganger og det er en hel del styrketrening i programmet. Torsdagen var en prøvetime, og så starter det ordentlig neste torsdag. Og det er ingen som får lov til å se på når vi trener, så enten må man være kvinne over 16 år og melde seg til, eller så får man holde seg hjemme :) Så hvis jeg nå trener spinning og stripfitness i løpet av en uke, så får jeg da variert trening og blir kanskje litt mer fornøyd med kroppen min (jeg synes godt nok jeg likner en lille, tyk hval, og det er ikke det at jeg vil tape meg 10 kg, jeg bil bare ha littegranne mindre fett å stappe ned i buksene, sånn for velværens skyld), får overskudd og litt mer selvtillit og overkskudd i hverdagen. Kanskje det også hjelper på stresset, selv om jeg var megastresset hele torsdagen, men det var nok fordi det var noe nytt som skulle skje, og puha, - da kjører hodet mitt opp i det røde felt med det samme.. 

Fredagen hadde jeg også stallen, og holdt på like lenge som på torsdagen. Fikk feid opp hele plassen ute, - dejlig. Og så var jeg i butikken en tur, sov noen timer, holdt på med Bravo, og så var jeg en tur i Frederikssund og feiret Stinas fødselsdag. Så det var også en dag.

Og i går var en KJEDELIG dag. Det regna jo som sagt, og det eneste jeg skulle var å ordne Bravo og bake muffins, og så ville det være fint om jeg tpk oppvasken og vaska mere tøy og rydda litt i huset, men jeg gadd bare ikke å stå opp og rydde. Hvorfor skal jeg lissom ALLTID rydde huset når jeg har litt fri. I neste uke har jeg stort sett ikke fri, så jeg brukte dagen i senga. Sov og var litt på pc'n og sov litt mer. Til slutt stod jeg opp og spiste, ordna Bravo og tok den skide oppvask. Og når den var tatt så det ganske pent ut her, så jeg sparer gulvvasken til i morra, og så blir det bare bloggings i aften. Har holdt på et par timer med detta innlegget nå, og så har jeg ett fra dagen i dag og kanskej litt Bravo-news. 

Men først tenkte jeg at jeg skulle gå ned og nusse Bravo litt og gi hestene mat, så det går enda et par timer før de neste innleggene kommer :)

I dag skrittet jeg ham for lange tøjler og gjorde holdt i ny og ne i ca 40 min. Det gikk veldig fint. Så prøvde jeg å trave for lange tøyler, og bare jeg tenkte det, stoppa hesten og protesterte voldsomt. Jo mer sjenkler jeg la til, jo flatere lå ørene og han begynte å kikke etter beinet mitt slik som han gjorde for tre måneder siden... Øv. Prøvde på begge hender med samme resultat.

Så jeg hoppa av, og tok på longetau, - ville se om han ville i longe med sal på. NEI. Full protest med hest som rygget og la på ørene og sparka etter longepisken. Og det har han ikke gjort siden før vi begynte gjenopptrening. Så. Jeg plukket salen av, og prøvde igjen. Stadig ville han ikke gå frem på volte, selv om jeg prøvde å trekke ham litt rundt for at han skulle merke at han ikke hadde sal på. Men til ingen nytte. Den dårlige opplevelsen var for frisk i minnet. Så jeg pellet longetauet av og slo longepisken i bakken med et smell, hvilket fikk min hest til å skritte ut på sporet. Okai, fint nok, tenkte jeg.

Og så fikk jeg en innskytelse. Jeg henta ullteppet hans og trakk ham med til krakken. Tøvet litt, for det er lenge, LENGE siden sist, men Bravo stod helt stille og venta på meg (og mange ganger går han bare når jeg prøver dette her), og så spratt jeg opp på ryggen hans som om det var dagligdags for meg! Og Bravos ører bikket resulutt frem og han skritta friskt avsted :D Det der hadde jeg ikke helt sett for meg at skulle skje igjen!

Etter noen runder i skritt, barbak, kunne jeg ikke dy meg for tanken om at det kanskje er SALEN som er dust, og ikke nødvendigvis det å ha vekt på ryggen han ikke liker. Så jeg gav ham lange tøyler, holdt meg fast i manen og bad om trav. Ørene kom tilbake, og han skulle lige tenke seg om litt, men så kom det, han TRAVET! Ikke langt, og det bad jeg heller ikke om, men han gjorde det (og igjen litt senere). Han har jo aldri vært superbegeistra for å trave med meg barbak fordi da humper det jo så veldig i ryggen hans fordi han har så spiss rygg, så dette her likna normalen faktisk. Han protesterte ikke, var bare litt langsom på avtrekkeren. Men det er også over 100 dager siden sist vi travet sammen med kun 4 ben i bakken, så dette her er absolutt godkjent! Tenk at vi har trava! Det trodde jeg ikke skulle skje i dag!

Fra i sommer. Han var gira, og jeg kunne ikke slippe ham fordi det var steiner og plustelig dypt og sånn, og  han hadde sikkert vondt, galoppen hans har i hvertfall vært kantete det siste år jeg har ridd ham, men siden det nå var vann og andre ponnier med på stranden, så fikk jeg lov til å sitte der oppe likevel, selv om det nok var vondt for ham

Nå føler jeg at jeg kan konkludere med at det er salen som er et problem. Og det er jo ikke en ny innskytelse jeg har, sånn egentlig. I sommer fikk jeg stoppet den om ikke mindre enn to ganger fordi jeg syntes den klemte på skulderene hans, og var stadig ikke fornøyd etter andre gang.

Her kan man faktisk se at padden presser seg inn i et eller annet som mangler... Bildet er fra 24/9, ca 3 mnd siden siste omstoppning

Og så stivnet hesten og vi red ikke særlig mer i den salen. Bravo har alltid hatt høy manke, og første gang salmakeren var ute i sommer spurte han med det samme hvorfor jeg ikke hadde en sal med høy manke til Bravo. Ja, godt spørsmål, hadde aldri blitt stilt det før, jeg hadde bare blindt stolt på den salmakeren som lagde salen til Bravo den gangen jeg kjøpte ham for 6 1/2 år siden, og den har jeg hatt lige siden. Men så oppdaget jeg jo i våres sist år at den klemte rundt manken hans, og at han hadde sunket inn "under" manken sin (se bilder under), salen lå faktisk stabilt uten gjord på! Seriøst. Og det er jo ikke så godt. Dessuten var mitt belastningspunkt bak i salen og ikke midt i, så det var nok å ta fatt i. Men salmakeren mente at jeg kunne spare meg for en spesialsal med høy manke til 18 000 kr, vi kunne nøyes med å bygge den opp bak med omstopping og pad, og jeg stolte på det, selv om jeg stadig syntes den var trang foran. Bravo kunne jo ikke riktig bevege skulderene og sette muskler der de var tapt under salen. 

Godt bilde av hestens muskler. Jeg tror det er nr 9 Bravo har problemer med, og det er også under her torntappene hans ligger tett, så et riktig problemområde

Det er synd bildet ikke kunne bli større, ettersom det er et godt bilde av anatomi i fart ;)

Et meget godt bilde av heste-anatomi synes jeg (med danske navn på da..)

Fant et genialt bilde på google som jeg tegnet inn en sal på, og hvor problemet til Bravo er. Altså muskelproblemet som gjør at salen klistrer til manken, til tross for oppbygging, - jo mer man bygger opp med foran, jo mer klemmer jo salen på manken, tenker jeg... Og jo mer man bygger opp bak, jo mer bikker den forover, og så er det samme problem

Vet ikke hvor tydelig man kan se at manken er høy her, og musklene går inn nedenfor? Jeg kan se det, men jeg vet jo også hvordan han ser ut

Så er det nok nemmere å se det her hvor hånda mi hviler inn i den flate muskelen.. (og btw, hva i huleste heiteste skjer med muskelen til høyre for mitt ben? Det har jeg da ikke sett før nå, og bildet ble tatt i september!)

27. juni

13, november

3. januar - her kan man tydelig se det

21. januar her kan man også godt se det. 

Og sånn er han jo stadig kan man se på bildet fra 21. januar.. Han har ikke satt muskler på det stedet enda. Jeg kan ikke si om det har blitt værre, men det har i hvertfall ikke blitt bedre, vi har stadig masse å jobbe med! Han har fått en flott nakke (hvilket man ikke riktig ser på bildene, men Trine er nå enig med meg, så det er ikke noe jeg bare tror), men manken hans er høy og musklene nedenfor innsunkne, så det utsetter manken enda mere, og det er jo der han har ks. Hver gang jeg har strammet gjorden hans gjennom årene, har han bitt etter meg, det har gjort vondt (jeg trodde han var kilen, indtil den dag jeg så at han hadde kissing spines i ryggen og så noen sammenhenger). I begynnelsen av opptreningsperioden brukte jeg en litt smal longegjord, og da ble han også sur, generelt hvis noe klemmer han over manken, blir han sur. Det kan jeg godt forstå nå i etterkant av røngtenbildet i november, Så her de siste to månedene har jeg longert med strikkgjord, eller uten noe som helst. For da belaster jeg ikke det området. 

Og så tenker jeg at så er det jo logisk som bare det at hesten gjerne vil trave når han ikke har sal på. For det første sitter jeg langt fra det innsunkne området, så han kan fritt bevege skulderene sine, og for det andre sitter jeg sentrert på ryggen hans, just presis der jeg skal sitte hvis jeg satt i en helt korrekt sal. Ergo kan han bruke seg som jeg sitter der, men i salen klemmer jeg inn under manken og blokkerer skulderene hans. I skritt går det fint, men i trav er det større bevegelser og da går det ikke. 

Synd bildet ikke var større, men det er faktisk sånn her man skal sitte, og sånn jeg sitter når jeg rir barbak. Frie skuldre og balansert mitt på hesten

Jeg har løst et mysterium!

Så er spørsmålet hva som gjør en klok. Jeg tenker det er tre muligheter:

1) Aldri legge sal på ham igjen (og det velger jeg ikke akkurat nå)

2) Skaffe en sal som ikke belaster manken hans og punktet over skulderene nedenfor manken, jeg vet ikke om det finnes og jeg vet ikke hva en eventuell pris er, men det skal jeg høre med en salmaker om i løpet av uka

3) La ham trekke det vi kommer over og se om han ikke vil sette muskler igjen. Jeg tror det er en løsning. For han trekker jo nettopp med skulderene, så mon ikke det vil ha en ringeffekt på punktet mellom manke og skuldre? Det er mitt håp. Og hvis han setter muskler der, kan han jo gå med salen sin igjen, for da blir den jo løftet opp over manken hans, i stedet for å ligge omkring den, hvis du kan følge meg. For i stad da det gikk opp for meg at det er salen som er dum, lovte jeg Bravo at han aldri skulle gå med den igjen, og at vi skal skaffe en annen sal. Men hvis det viser seg å være umulig/forferdelig dyrt, så venter vi bare og ser om vi får musklene tilbake så vi kan få vår egen sal på igjen så den ligger optimalt. 

Da veterinæren i november sa til meg at jeg skulle prøve å gjenopptrene hesten min til å bygge muskler så han kunne bære meg igjen, tenkte jeg seff at det var ryggen han måtte bli sterkere i. Men det er holdningen hans, stegene og nakken som har forandret seg til det bedre, og ikke det punktet jeg gjerne ville se at blåste seg opp igjen. Vi har fått mye ut av treningen vår, misforstå meg ikke, hesten min går ikke lenger kort, men strekker på beina, hvilket jeg aldri har sett ham gjøre konsekvent de sist 17 årene jeg har kjent ham, men vi har ikke fått fatt i de viktigste musklene. Jeg håper bare så inderlig at kjøring kan være nøkkelen til løsningen, og hvis det ikke går den veien, så har vi stadig alltid kjøringen. Og så kan jeg jo skritte en tur barbak i ny og ne, og det er jo megahyggelig. Så jeg er faktisk optimistisk. Jeg har travet med hesten min i dag, jeg har sett ting fra en ny vinkel, og jeg har kommet opp med noen løsningsforslag. Så det er ikke så gæli ;)

Jeg har akkurat vært på spinning. Og gudene vet hvornår jeg var på det sist, utover den gangen i sommer med vikingene i gågata i Frederikssund (tror ikke jeg har vært på skikkelig spinning siden mai...)

Det var såååå varmt, men vi syklet for Kræftens Bekæmpelse, så hva søren. :)

Tilbake til i dag. Jeg var godt klar over at timen varte 1 time, det har jeg nemlig blitt brent på på Frederikssund Motionssenter før.. Det er mer normalt at timen, sjovt nok, varer 45 min. Men jeg var innstilt på at det var en times arbejde som lå foran meg, og jeg var klar over at jeg var nødt til å ta det pent den første halve time, ellers ville jeg besvime midtveis. Jeg har det med å ligge og tråkke innmari tungt nemlig, og er elendig til spurt..

Men mine første minutter ble plaget av andre problemer. Først klarte jeg kun med nød og neppe å finne fram en sykkel og trekke den på plass, så det var en kar ved siden av meg som hjalp meg, både med å få plass til meg, og med å få sykkelen opp på matta si. :) Etter innstillinga skulle jeg stige opp, men min høyre sko ville bare ikke klikke i pedalen. De andre begynte å varme opp, og jeg ble mer og mer rød i hodet av den elendige klikk-låsen på sykkelen. Mine sko er det jo intet i veien med. Han som hadde hjulpet meg før kikket på meg som om han ville hjelpe, men det var jo begrenset hva han kunne gjøre. Etter noen minutters forsøk gikk jeg bort til en annen sykkel bakerst i lokalet og prøvde å klikke meg inn i den, og det funka fint, så da gikk jeg tilbake til min sykkel og tok bort vann og håndkle og trakk den litt vekk og gikk ned og henta den andre sykkelen. Og i mellomtiden hadde han ved siden av meg gått av sin sykkel og trukket min gamle vekk, og så hjalp han meg med å få min nye på plass! Skikkelig gentlemann! Det sa jeg til ham etter timen også. og da bare lo han. Jamen seriøst, man skal ha litt creds når man gjør en god gjerning, ellers gidder man kanskje ikke en annen gang. Jeg har vært til masser av spinningstimer, og noen ganger hatt problemer, og det er sjeldent folk avbryter sin egen sykling for å hjelpe en, så jeg syntes det var flott at han gadd. Sykkeltreneren SÅ jo at jeg hadde problemer, men han kom sgu ikke ned og hjalp til, men satte bare i gang treningen. 

Men etter timen, etter at vi hadde tråkka og tråkka til dårlig musikk (skikkelig gammalmanns-musikk, sorri meg) og jeg faktisk hadde klart både litt spurting og holde godt i gang i takten (og ikke bare presse meg selv heele tiden), og fått tråkke mine elskede tunge tak, kom treneren ned til meg og sa "Deg har jeg ikke sett før her, du sitter godt på den sykkelen!" WOW. Jøsses kineser! DET har jeg godt nok ikke hørt før. De pleier alltid alle sammen første gang jeg spinner med de og si at jeg legger altfor mye belastning på (det er det jeg har det best med, og så sitte ned og tråkke det hvite ut av øynene mine), det er da ingen som sier at det ser godt ut mens jeg gjør det, men de er nå enige om at jeg arbejder godt. Og ja, det gjør jeg nok også, og nå, en time og 20 min senere er jeg STADIG rød i hodet, selv om jeg har vært i bad. Hehe. 

Det er farlig å sette seg ned sånn etter en arbejdsdag og direkte på trening, men jeg må heller være flink å komme meg ned i stallen mens jeg stadig er våken :)

God mandag til alle

Tilbake til effekten av en glad Jeanette: jeg har kikket treningssentre, i området her er det jo ikke mindre enn 5 muligheter (hvorav jeg tidligere har vært på 3 av stedene), men de ordentlige treningssenterene hadde ikke noen hold på det tidspunkt hvor jeg kjører hjem fra jobb, og da gidder jeg ikke å bruke penger på å være medlem hver måned, for ikke om jeg kjører hjem fra jobb og så tilbake til Frederikssund for å trene. NIKSEN. Det går alt for mye bensinpenger pg tid. Trening skal foregå på vei hjem, så kan vi snakke om det. Jeg vil gjerne spinne og Zumba, men bare jeg kan komme igang med spinning så er det mål 1. Og så må jeg se hen ad veien om jeg får lagt inn mer trening i løpet av uka. Det ble derfor til at jeg i dag var over ved Frederikssund Motionssenter og bestilte et 10-turs holdtrenings-kort til 400 kr, det har jeg hatt der før og vært veldig fornøyd med. (lå til og med stadig i systemet selv om det var da jeg bodde i Druekrogen at jeg trente der nede). Lønner seg liksom bedre når man ikke skal trene mer enn et par ganger om uka. Så i morra kl 17.30 skal jeg på spinning :D Yejjj! Gleder meg, - elsker spinning :D Hvis du leser innlegget jeg har linket til i bildet under, får du en malende beskrivelse av hvorfor, men kort sagt, og som nevnt før, hvis jeg kan gjøre noe fysisk aktivt og høre musikk samtidig, så blir jeg veldig glad og glemmer alt annet - mitt lille fristed :D

Arkivfoto ( http://jinit2.blogg.no/1252625239_spinningsglede_d.html )

Og så har jeg meldt meg på noe på Jægerspris Motionssenter. Zandra nevnte det bare i går da vi var ute og red (jeg fikk jo låne Noir :) ), og jeg bestemte meg med det samme at det ville jeg være med på. Så jeg er tilmeldt en prøvetime (gratis) kl 19 på torsdag. Og hvis jeg liker det, så skal jeg nok blogge om det ;)

Jeg tror det her blir bra, hvis jeg kan spinne en dag om uka, trene det der andre en gang om uka, trene Bravo i trekking (og forsette variert som vi pleier), drikke mere vann og spise vitaminer. Og normal mat seff, men det kommer av seg selv, det gidder jeg ikke har som noe mål. Hvis jeg bare kan få til dette andre, så er jeg da på god vei til å få mer glede og overskudd i hverdagen, og det trenger jeg veldig :)

Jeg vil slenge på noen bilder fra uka, nå som jeg først er i gang. :)

Tiger hadde tatt med en gave til meg her den anden dag. Fikk litt sjokk da jeg så rotta under bordet serru

Sjekka den for hull da jeg tok den opp i halen med tørkerull og kasta den på møkk-vogna. Rotter er jo giftige, så normalt tar ikke katter rotter i det hele tatt. Men Tiger var vel trætt av å se alle rottene og musene i boksen til Bravo, for det er der de bor/kommer inn fordi han bor for endeveggen i stallen, og jeg ser mus og rotter i den boksen som sprinter over mot pallen med fòr Roar har stående, hver aften jeg er i stallen. Tiger elsker å sitte på putekassa mi og jakte på de ovenfra. Hver sin glede...

Mens vi er inne på Tiger; jeg sørger alltid for at han har vann i skåla si, men ikke desto mindre kaster han seg over de store 20 liters-bøttene når jeg har henta vann i stallen, som om han ikke har drukket på år og dag. Det er veldig søtt da 

Her hadde jeg allerede brukt noe til å skylle ut i toalettet, så han måtte kjempe for å få fatt i vann :p

Legg merke til poten som klorer seg fast i bøttekanten :) Herlige lille dyr!

Prosjekt oppvask. Hadde strukket den litt, i håp om at vannet kom tilbake i mellomtiden... Henta vann i stallen, kokte noe i vannkokern, og så hadde jeg en bøtte med varmt vann og en med kaldt skyllevand, og så skulle jeg jo ned i stallen hver gang jeg skulle bytte vann... Hehe.. Sådan er det å bo på gård om vintern. Les; "bo i stallen"

Nå vil jeg kikke litt rundt etter en vogn til Bravo, men jeg skal nok vente litt med å kjøpe den, ettersom jeg stadigvekk ikke er millionær og akkurat har investert i sele til ham. Og så vil jeg trekke dekk med ham i aften. Tiger hilser, han kom nettopp inn og har voldsomt travelt med å gni seg inntil meg og massere magen min samtidig, - jeg blir nok nødt til å hygge litt med ham nå :)

God søndag :) Og god morsdag til mamma nok en gang :)

Bravo og Trine :)

Jeg begynte med å tømmekjøre Bravo på "vanlig" vis (bare med selen vår og nye tømmer i stedet for longetau og sånn som vi pleier) og så gjorde Trine dekket vi hadde funnet trekk-bart med tau og karabinkroker. 

Vanlig tømmekjøring i ny sele :)

Og så var vi klare for å spenne for. Dekket ble festet, og Trine fikk lov til å gå ved Bravos hode, og så ble jeg ved bak akkurat som jeg pleier. Jeg bad ham gå fram, og merket at Bravo tenkte "What! Hvorfor kommer jeg ikke framover??". Så jeg roste og bad ham bare om å gå fram, og etter et par steg til høyre og venstre med bakbeina (det var bare akkurat i starten) gikk han nydelig frem, og etter et par bokstaver kunne Trine slippe hodet hans, for så hadde han bare forstått det du! 

FLINKESTE HESTEN :D

Og Bravo likte det bare sååå godt, og reagerte på alt jeg bad ham om uten noe problem. Han gjorde holdt, gikk volter, 8-tall, slangelinjer og det hele :D Etter få runder så man bare at hesten digga det der han skummet ut av munnviken og hadde dingle-ører :D Nej, hvor ble jeg glad :D Trine fikk også prøve å "kjøre" ham, og han var like så flink med henne :D Gode hesten min. Og det er allikevel pent tungt å trekke det dekket gjennom sandet. Vi skulle prøve å heise remmene foran på et tidspunkt, og da jeg løftet i selen for å få plass ble jeg overrasket over hvor mye vekt som var på den! Og så byttet vi på med å gå bak dekket og på siden av dekket, begge deler funka supert :)

Baktøjet hang bare på for syns skyld, det spiller jo først en rolle når man får vogn på og den skal fungere som brems. Vi måtte jo bare se om det hele passet jo :)

Vi la et underlag under selen fordi den sklir litt bakover på grunn av den høye manken hans som går veldig inn på en måte, og gjorden var litt for stor, så da passa det i det hele tatt veldig godt å ha et underlag under :)

Ser ut som om han går og snakker om hvor fedt det er å jobbe litt skikkelig igjen :D

Holdt

Nå er det jo ikke alle som har facebook, eller som er venn med meg der, men den videosnutt Trine lagde for meg, ligger kun på facebook, på den her link: http://www.facebook.com/photo.php?v=10151289988695721

Angående hvordan Bravo passer i selen; den ble ved med å rykke seg på bringen ettersom hvilken vei vi gikk, fordi hjulet flyttet seg ettersom hvor vi var og hvordan sandet gav motstand osv. Det vil være nemmere å tilpasse selen når vi får vogn på på et tidspunkt, fordi den flytter seg ikke ;) Jeg ble allikevel bare litt redd for at den lagde gnag på ham, fordi han feller så voldsomt nå, så det var jo hår alle veje da vi var ferdig. Men han likte det bare så bra at jeg tror ikke han hadde vondt noe sted. Da ville han sagt ifra. Såpass godt kjenner jeg hesten min :) Og på et tidspunkt fant han ut at det var en lyd utenfor som man godt kunne reagere på ved å spurte fram i trav, og da var det bare å roe ham ned med stemmen og et enkelt, mildt tak i tømmene, og så var han i skritt igjen.Han ble slett ikke redd eller noe :)

Nå må dere som har peiling rope ut om noe ser feil ut. For jeg er nybegynner, og det er allikevel noen år siden Trine drev med kjøring av hest, så helt up to date er vi ikke. Skal den lenger ned på bringen, eller er den fin her? På bildene ovenfor er selen ett hakk lenger ned på alle spennene, men man kan kanskje la de fremste spennene komme et hakk ned i forhold til på bildet, for så vil den jo bikke litt ned foran. Er det en god mulighet?

Og hvad med skagleremmene, skal de en tur gennem gjordstykket som vi har gjort det her?

Nå må dere brokke dere så mye dere vil, bortset fra over hans bare plett på magen; et bitt fra en av kompisene hans som er under behandling :)

Så skummer vi litt :)

Glad hest :)

Det var spor over hele ridehuset da vi var ferdige :p Og jeg synes han er meget tolerant med de skaglene så tett og langt nede på beina :) Imponerende Bravo :D

Vi holdt på en 50 minutters tid i ridehuset og så var det ok å stoppe mens leken var god. Man bruker vel noen andre muskler enn ellers så da er det fint om ikke øktene er så lange i begynnelsen. Og da han fikk selen av fikk han løslongere i trav og galopp, for å brenne litt krutt av, og så fikk vi oss en avskrittningstur rundt om eiendommen i sola, 15-20 min :D (stor eiendom)

Min smukke hest :)

Det mangler litt av et øre, men ellers et relativt godt bilde :)

3 gode bilder ut av 13 forsøk... Det er helt normalt det. Jeg skal alltid snakke, og når jeg ser normal ut (hahaha) smiler ikke Bravo, eller så vil han gå eller spise... Og nå er det en som vil tegne oss, så da må vi heller prøve å fremskaffe et godt motiv... Kremt

Egentlig skulle Trine og jeg på kino i går også, men det rakk vi ikke, og det var faktisk fint nok, for dagen hadde vært så bra allerede, så den trengte ikke mer for å være perfekt :) Så jeg lagde laks til min innkjøring-gudie og så hygget vi bare resten av kvelden.

Ovnsbakt laks (med grønnsaker) og hjemmelaget potetmos ;) Nam! (note to myself: bruk suppegrønnsaker fra Netto neste gang også, det var perfekt, og med løk, purrløk og squash i også, så kunne det ikke bli bedre ;)

**

Nå som vi har gang i Bravo-trening kan jeg jo gi en loggoppsummering igjen, igjen-igjen, og nå er det heller ikke så lenge siden sist, så det skulle være ligetil :)

Torsdag 2/2: Prøvde ny sele og deretter tok vi dagens trening (uten selen). Ca 20 min oppvarming skritt, ca 30 min longering uten innspenning og kun med ullteppe på (var 8 blå ute, så..) i trav og galopp. Superfin og fattet galopp på begge hender :) Var kun en gang han fattet h. galopp på v.h, de andre ganger var det korrekt fra start:) Men han ville ikke begynne ut i trav på v.h. Sikkert fordi at nå er det kaldt, og da blir han stiv, til tross for at jeg pakker ham så godt inn at han får varmeeksem... :s 10 min avskritting. 

Fredag 3/2:. 2 x skrittebånd (1 omgang varer 20 min), program 2 (jeg møkka) Hadde mista sko v.b

Lørdag 4/2: Tur i skogen i ettermiddagssol 1 t + 13 min, 10,22 km (!) med gjennomsnittshastighet på 8,39 km/t :) Gikk inn i skogen, forbi speiderhytta, ned bakke 2 ved Sweitserhytten, gikk nede langs veien (i skogen) og opp galoppbakken, opp første til højre (opp til ørneskogen), så 5 rådyr og 1 rovfugl, gikk opp yndlingsbakken, djevelbakken, forbi Michael Harder og og ut på grusveien der, løp til Svanemosegård, og tok vanlig vei hjem i skritt. Bravo var litt mistenksom ved nedoverbakker (kulde og kun 3 sko kan være grunden til ekstra stiv og forsiktig), men ellers gikk det veldig godt i den meget tørre snøen. 

Kjekke hesten :)  Blå tråd holder på plass back on track-innleggsdekkenet så det ikke skal skli bakover :)

Bravo elsker små ponnier :)

Søndag 5/2: 25 min oppvarming skritt, ca 20 min longe uten innspenning, 5 min avskritt + begravelse av fugl! Gikk dårlig fram i trav, ville ikke: 1) begynne ut på v.h, 2) trave over de bomme jeg hadde lagt ut (det gikk kun 1 gang veldig bra...) 3) galloppere.... Oppdaget at han var halt v.b, nok pga manglende sko. Han fikk fri. 

Mens jeg longerte oppdaget jeg fjær og strittende fugleben i ridehuset. Passet på at hverken jeg eller Bravo tråkka på det, og etter endt treningsøkt gravde jeg opp den halv-begravede fuglen:

Den var enda bløt da jeg gravde den opp, og jeg mistenkter Tiger for å være morderen. Tror ingen av jentene i stallen ville begrave fuglen midt i ridehuset med beina strittende opp over jorden. Så Bravo og jeg gravde et hull i et av hinderhjørnene, gikk ned og hentet fuglen og så bar det tilbake til den nye graven, en litt dypere av slagsen, hvor vi lot fuglen få sin hvile. Bravo syntes det var spennende å være med på å grave og begrave fugl og jeg var veldig glad for at den var intakt :)

Mandag 6/2: 1 x skrittebånd  + 5 min, program 2 (jeg vannet hester og ordnet mat så lenge)

Tirsdag 7/2: 1 x skrittebånd, program 2 (jeg vannet hester, ordnet mat og rokket rokkering)

Onsdag 8/2: 25 min oppvarming skritt, 35 min longe uten innspenning, 10 min avskritt. Trav og galopp på begge hender, fattet både riktig og forkert på v.h, og byttet ofte over av seg selv til riktig galopp :D Mange overganger trav/galopp/trav på begge hender. Fattet nydelig galopp h.h, og ble ikke trett :) Longerte først med teppe og back on track-dekken, men det skled bare rundt, så da fikk han gå naken.  Han var superfin og glad over å ha fått sko igjen :)

Torsdag 9/2: 45 min tømmekjøring (mest) skritt, trav og litt galopp + løslongering galopp. Arbejde i skritt, lenge siden sist, ville gjerne og ble smidigere :) Kom godt frem i trav og fattet faktisk galopp h.h, men jeg ville heller ha ham løs i galoppen. Der fattet han mange ganger riktig galopp v.h, og seff h.h. Synd jeg hadde dårlig tid (skulle på jobb). 5-10 min avskritting inkludert i den samlede tid.

Fredag 10/2: Ca 50 mon INNKJØRING, og det har du jo lest om oppi her :)

Lørdag 11/2: I dag har jeg ridd på tur med Noir sammen med Zandra/Indy, og har ikke kommet meg ned til Bravo enda. Skal ned til ham nå :)

Hoppet ut av min seng, fant noe tøj, - og så ringte telefonen. Det var Krifa som gjerne ville hjelpe meg med pensjonsoppsparingsaftale med det nye firmaet, så han løp jeg rundt med i øret mens jeg stressa med meg det jeg trengte resten av dagen, og spurta ned til bilen, og først da jeg begynte å skrape is, forstod Bjørn(ar) at jeg var litt bissi. Hehe.

Kom til tannlegen ca 9.30. Og etter en sjekk av alle tennene på høyre side (jeg har ikke kunne lokalisert smerten det har bare gjort vondt ad h* til) og tatt et bilde av min visdomstann oppe, var dommen klar: et hull helt oppe ved tannkjøttet var nok årsaken til mine smerter. Så det var to alternativer:

a) Borre hullet, en muligvis vanskelig oppgave

eller

b) Trekke tanna, hvilket min tannlege anbefalte.

Da var svaret enkelt; vi trekker ;) Fikk spørsmål om jeg ville gjøre det med det samme, og det syntes jeg var veldig fint egentlig så slapp jeg av med det problemet, jeg skulle bare skrive til sjefen først om at jeg muligvis kom litt for sent, og tannlegen fikk et merkelig uttrykk i ansiktet, - er de slett ikke vant til at folk bare sier ja til å trekke ut tannebissene sine rett før de skal på jobb? Vi satte først èn sprøyte, og så fikk jeg skrive sms mens den virka, og så skøt vi inn litt mer bedøvelse. Det er så behagelig å få bedøvelse nå om dagen, - det sprenger ikke lenger. :)

Og så gikk det knapt et par minutter før jeg satt jeg med tanna i hånda. Den var meget samarbejdsvillig. Den første av slagsen. For jeg har da både operert bort og hakket i stykker tenner for å få de ut, men denne var lige til å poppe. HERLIG! Og til den nette sum av 422 kr (inkl. røngten og bedøvelse), så er det ikke noe problem hvis de resterende visdomstennene begynner å brokke seg. Selv om jeg ikke er sikker på hvor mange som er tilbake. Har i hvertfall en, og har trukket nå to, men den siste er jeg usikker på om jeg stadig har... Kanskje jeg skal ta en varetelling en dag.. :P

Dagens fangst

Meget bløt i midten den der... Var hos tannlegen 3. januar, - hadde vondt på højre side, men vi kunne ikke finne noe, - hun måtte lete nøye i dag for å finne hullet, var nemmere å se det da tanna kom ut

14. januar sist år flyttet den nederste tanna her ut av munnen min. Den var visst også vis, men meget hullet som sådan, ikke merkelig at jeg blir dummere og dummere :p. Den hadde mange sjove ansikter fant jeg ut:http://jinit2.blogg.no/1295034593_en_tann_mindre_men_en.html

Mine kjære visdomstenner som jeg ikke har passa så godt på. Men så kan de lære det kan de! Er også vanskelig å passe på noen som kommer opp til overflaten en gang i blant og bruker 20 år på å komme helt ut, - og når de endelig gjør er de ubrukelige. Så kan man like så godt fjerne de. Er ikke videre stor plass i munnen min, så jeg er glad foruten de. Men beholde de skal jeg likevel. Er jeg litt ekkel? Hæhæ :D

Jeg synes hele tannproblemet mitt ble løst veldig fort i dag. I løpet av 50 minutter hadde jeg ringt, kommet ut av senga, kommet til Frederikssund, tatt bilde av tanna og trukket den. Var faktisk så overrumplet (eller hvordan man skriver det) da jeg gikk til bilen 09.50 og skulle kjøre til jobb, at jeg rystet på hendene som et aspeløv :)

Og nå har hullet etter tanna det fint, - jeg er seff øm, og har efterhånden litt svært med å åpne gapet helt, men det er nok fordi jeg har spist og snakket så mye her til aften. Har passa på med å ikke få varm/iskald drikke på hullet, og likeledes ikke tygge noe på den siden (og jeg har skylt etter med lunka vann når jeg har spist), men jeg har vært på deilig middagsbesøk hos farmoren og farfaren til Jimmy, så jeg har fått masse mat :D. Jimmys far hadde fødselsdag, så det ble kokkelert i stand stegeben, en dansk, meget god rett som jeg aldri hadde smakt før, og jeg spiste mer enn Jimmy! Det sier litt. Helt vidunderlig smakte det :D 

De sørgelige rester etter gilde for 6 personer :D Og så fikk vi poteter og supernam saus til, - ikke husker jeg når sist jeg spiste så mange poteter, men i aften ble det lissom ikke fullt i magen min fordi det  hele bare var så godt! Og så fikk vi dansk eplekake til dessert :D 

Kaj er som meg, han snakker når man tar bilde av ham ;) Kirsten var i telefon da jeg drev og tok bilder, men hun har jeg lagt ut på bloggen før, og det har jeg ikke med Kaj, så nå er de her begge to. Supersøte mennesker som jeg er kjempeglad for at kende :D (og så er de faste lesere av bloggen, - det synes jeg er sejt :D)  Det er veldig fint å ha en liten ekstrafamilie i Jimmy og hans familie her nede når jeg savner min egen familie i Norge :). Skulle ønske dere alle sammen kunne hilse på hverandre en dag :) 

Hva som kanskje kommer som et større sjokk for noen, - dette var ikke den første middagen min i lang tid, - nejda for jeg har spist middag hver dag siden torsdag! Torsdag kom jo Cille og Sara og spiste pasta og kjøttsaus med meg, og på fredagen hadde jeg masse spagetti igjen, så da lagde jeg en slags pasta carbonara.

Spagetti med mornaysesaus og erter på dåse -> inn i mikroen til sausen koker, og så med stegt bacon og løk på toppen :D Nam :D Enkelt og godt :)

Og lørdag hadde jeg stadig pasta igjen og de øvrige ingrediensene fra dagen før, så da ble det jaggu pasta carbonara til frokost (kl 13, så det var ok). Lørdag aften spanderte Jimmy mat fra en pizzeria, så da ble det grillkylling med salat og pommes frites, og på søndagen spiste jeg hos Jimmy med hans mor som kokk. Da fikk vi noe hjemmelaget potetmos med saus med kjøttbiter ol i. Megagodt! Minnet litt om millionbøff, bortsett fra at det ikke var fars, men store kjøttbiter. Og i dag stegeben. Det er jo villt hva? Jeg som normalt ikke spiser middag hver dag... Men når det er så er jeg veldig glad for å putte alt mulig inn i ovnen og så spiser jeg det med et klatt remulade til. Det funker alltid. Så er det lige meget om frostvarene har vært tøet opp liiitt for lenge... (nå har jeg kasta det som ligger i fryseren, for det var jo helt opptøet og luktet, - og hadde det ikke lukta hadde jeg nok spist det... Haha. Det er måske ikke mærkelig at jeg aldri blir sjuk, jeg får mer enn nok bakterier hver dag, så jeg er immun :p) (Og Trine, du skal ikke være redd, - den laksen jeg har kjøpt til oss til på fredag ligger i fryseren i stallen, for der er det rent faktisk frost i fryseren, så blir vi ikke syke og elendige ;) )

Nå vil jeg gå i seng. Eller, - først vil jeg pusse tennene mine i vann fra stallen. I går stod jeg igjen med halm på tenna da jeg var ferdig med å pusse :p Haha. Da veit man lissom at man bor i en stall... Men så lenge jeg liker det, så er det da lige meget? :)

God natt alle herlige mennesker :D

Nå håper jeg at noen av mine lesere kan kikke litt på bildene og se om selen er god nok, og så vil jeg fri til Trine om hun ikke kan komme og hjelpe meg med å tilpasse den en dag (feks når du kommer på fredag :) ) , og så kan vi prøve å få Bravo til å trekke noe i samme slengen :D Jeg vil ha med meg en de første gangene han trekker nemlig. Her skal det gå ordentlig for seg :)

Siden selen er i tre deler (manstykke, gjordstykke og bagstykke) og de henger ikke sammen (bagtøjet fester man rigtignok fast i haleremmen, men bortset fra det er den ikke festa til det andre), så derfor ser selen litt slækk ut. Men jeg tror det hjelper med ritkig tilpasning (satser på Trine der) og vekt i skaglerne (som festes i bringestykket) for så kommer den til å sitte som den skal :) 

Det var ikke nok huller i gjorden, men det kan heldigvis arrangeres :)

Bagtøj (hvor skal remmen fra bagtøjet festes?)

Se så fint det skinner i spennene, den ser jo helt ny ut :) Og til dere som har peiling på det;  (bla. Unni og Trine) ser det ikke fornuftig ut det her? Både med bredden på bringestykket og muligheter for tilpasning så den sitter godt? Skal mankestykket ligge nærmere ørene hans, eller er det her omkring her den skal sitte?

Tok bare et bilde av en av skagleremmene også, for på den selen vi prøvde i sist uke var de så korte, og her har jeg enda spendt den inn et hakk det den er festet i bringeselen, så mon ikke de også er lange nok?

Jeg synes den ser ganske passe ut jeg, men nå har jeg heller ikke forstand på seler, så .. Hehe

***

Jeg kan i øvrig nevne at jeg hverken har vann eller avløp nå, og kjøleskap/fryser virker som varmeskap fordi det er veldig mye kaldere på utsiden av skapet enn på innsiden (det står jo ute i gangen min) og da klarer ikke skapet å gjøre det kaldere inni... Men dette er jo helt normalt her i leiligheten på vinterstid. Godt jeg rydda og vaska opp her i går da jeg stadig hadde vann! 

Liselotte og Oleg har gitt meg en varmeblæseovn og den kan få gang i varmen her oppe heldigvis :D (tusind tak nok en gang). Men Roar skulle komme forbi og merke den fraværende varmen (for han trodde ikke på at det var kaldt hos meg når ovnene mine stod på maks varme) her i dag, så jeg tente ikke for blæseren (så kunne han merke hvordan det var kun med vann-ovnene), og da han endelig kom skulle jeg ned i stallen og så bare blogge og i seng, så da var det ikke vits i å tenne den tenkte jeg og så har det bare vært pent kaldt her i stedet...

Og så har jeg hatt middagsbesøk av ponnipigerne i dag. Jeg gikk nemlig rundt og rydda i går, og så kommenterte Sara det. Og så sa jeg at jeg også var i gang med å spise morgenmat, en kinder-bar kl 19 om kvelden. Og Sara fòr opp og skældte mig ud for at ikke spise :) Og jeg forsvarte meg med at sånn går det når man glemmer å handle inn, ikke har matlyst og kun skal lage mat til seg selv :). Og da kom det kontant et spørsmål om hva tid jeg kom hjem fra jobb i dag. Og da svaret var avgitt slo hun fast at så ville hun og Cille komme og spise med meg da :D I løpet av et halvt minutt hadde vi avtalt at jentene skulle komme 18.30 og spise pasta med kjøttsaus hos meg. Og sånn ble det :D Kjempekoselig :) Jentene var her i flere timer, til tross for kulda, - :D Det var rigtig hyggelig med middagsgjester :D God idè Sara :D :D det må vi gjøre igjen en annen gang :)

Nå skla jeg finne frem ullsokker og vanter tror jeg, for fingrene mine er så frosne at jeg har problemer med å taste med de. Og så går jeg i seng. God natt alle sammen :)

Så salen ble funnet fram fra gemmerne i soveværelset og ned i stallen bar det. Tvilte litt på situasjonen da jeg oppdaget at Bravo hadde fått et stort bittsår på siden av maven og at han hadde hatt løs mage. Det var kanskje en dårlig dag å introdusere han for salen sin igjen. På den annen side hadde jeg endelig fått bestemt meg, så det var noe med å smi mens jernet var varmt, og såret hans var ikke ømt, så han kom ut i ridehuset med sal på ryggen. Var veldig merkelig å sale ham opp igjen. Det er pent mange dager siden sist, for det ser ut som at sist jeg prøvde å ri hesten min var 26. oktober, akkurat 14 uker siden. Og da ville han ikke samles og sparka bare etter beina mine med en gang jeg forventet noe av ham. På lange tøyler gikk han fint nok. 

Jeg startet økten i dag med å trekke ham rundt i ridehuset med sal på. Det var et merkelig syn må jeg si. Han så jo ut som en ridehest igjen! :D

Og så steg jeg opp. Det var som å komme hjem til et hjem man hadde glemt man hadde, - det var helt fantastisk. Vi hadde knapt ridd forbi første bokstav på langsiden før jeg brast ut i gledestårer over å få lov til å sitte på hesten min igjen :D Det er jo flere ganger jeg har tenkt at det kanskje ikke kom til å skje igjen.

Dumme telefon som ikke kan ta bilder i fart, men men

Ikke særlig godt et bilde dette heller, men forhåpentligvis kan man se at jeg ikke går ved siden av, men sitter oppå :D

Og Bravo var så glad og positiv og gikk godt frem med ørene strittende framover, som han alltid gjør. Jeg syntes han hadde forandra seg litt, men det er nok bare lenge siden jeg har sett ham oppefra.

Et herlig perspektiv :D

Jeg lot ham gå lenge på lange tøyler mens jeg snakka med mamma i telefon. Og så prøvde jeg forsiktig å ta tøylene. Det var jo ikke meningen at jeg skulle ri en masse på ham i dag, jeg skulle bare sondere terrenget. Jeg merket motstand da jeg tok tøylene, og nøydes med å kun ha kontakt til bittet mens jeg forsiktig stilte ham litt ut og inn og vendte over banen. Og det likte han veldig godt. Begynte å skumme og greier. :) Red uten innspenning og nesereim, men med tøyler og sal (red Joker her om dagen uten hverken det ene eller det andre, og da datt jeg av rett og slett, og slo nakken min noe voldsomt, - det var ikke særlig smart). Vi stoppet mens leken var god, 37 min etter oppstigning. Egentlig hadde jeg tenkt meg å longere ham med sal på også, men da jeg fant frem longetauet så han på meg som om han sa "Jamen, nå har du ridd, kan ikke det bare holde for i dag, jeg gidder ikke i longe nå". Og siden klokka var 23, fikk Bravo slippe for longering. Bedre med en god opplevelse enn å strekke strikken nå 98 dager etter sist jeg forventet noe av ham fra ryggen hans. Noe av det jeg ble mest imponert over var da jeg skulle stoppe ham. Jeg red på lange tøyler og så sa jeg bare "Gjør holdt" - og hesten bråstoppet. Det var som å trekke i håndbremsen på bilen med stemmen! Så NOE har han da lært på tre måneder med trening fra jorden. ;)

Neste gang tar jeg med det ordentlige kameraet mitt, men da kan jeg også være sikker på at ting ikke kjører, sånn er det jo alltid når jeg forbereder noe eller skal vise fram til andre hva Bravo og jeg kan.. Tilbake til bildet, sett bort fra øynene hans og hinderet jeg har veltet i bakgrunnen for å lage en longeringsvolte, - det er meget stas å se ham som ridehest igjen. Det må jeg virkelig si, - det kler ham :D

Umiddelbart tenker jeg at han ikke kommer til å bli ridehest igjen, for jeg merket motstanden hans. Det var ikke mye, men den var der. Nå får vi se hva som skjer framover, det var i hvertfall utrolig å sitte på ham igjen :D Jeg får tårer i øynene bare av tanken :D Og jeg tror Bravo var litt stolt også, for da vi kom inn i stallen igjen og hadde strukket ut, ble han bare ved med å strekke beina sine, med voldsom iver. Så enten var han sulten på gulrøtter, eller så var han glad og fornøyd og ville vise hvor kjempeflink han er. :D

I morgen får jeg den nye selen min, den som jeg har skrevet om i forrige innlegg. Så blir det spennende å se om den passer, og i så fall om Bravo liker den, og så etterhvert om han vil trekke noe med den. Så planen de neste dagene er å venne ham til den selen, dersom den passer, og longere ham en del nå som det er frost og sne ute og de ikke løper så mye på fold. Og så vil jeg prøve å longere ham med sal her en dag, for å se hvordan han tar det. Med andre ord, - det blir spennende fremover!

Og når vi nå snakker Bravo-trening, kan vi jo ta en kikk på de foregående treningsdagene også, i det vanlige logg-oppsettet:

Torsdag 26/1: 30-45 min (hadde ikke klokke hele tiden) med 10 min oppvarming tømmekjøring med arbejd (skulle vise Trine og Martin hva vi kan, nå som de hadde kommet for å se om selen fra Fredensborg passet). Tømmekjøring-longering i trav med mange vendinger var det neste på programmet, men han var meeeget langsom. Fikk til høyregalopp i tømmekjøring! :) (i hvertfall et par runder..) Så kastet vi den ene tømmen og longerte normalt uten inspenning i galopp på begge hender, og til slutt fikk han løslongere i hele ridehuset i galopp og trav for å få litt fart på. Det ble en god coctail-trening med andre ord :)

Fredag 27/1: 2 x skrittebånd, program 2 (og jeg rokket litt etter at jeg hadde tømt boksen hans)

Lørdag 28/1: 2 x skrittebånd, program 2

Søndag 29/1: 10 min oppvarming skritt (jeg red Joker og Bravo gikk etter oss). Joker og jeg travet og gallopperte en smule innen jeg satte igang hestene med løshopping, og det var da jeg mista balansen og styrtet av Joker som en annen nybegynner. Hesten hadde slett ikke gjort noe galt, han gallopperte bare og jeg mista bare rett og slett balansen og skled ned på siden av dyret. Dumme meg trodde jeg kunne lande på beina eller noe, så det var jo ikke så farlig tenkte jeg da jeg registrerte at det neste jeg kom til å sitte på var bakken, - men det gjør man jo aldri. Jeg landa på venstre rumpeballe og tror jeg tok en baklengs salto og knaste nakken min ned i ridehusbunden med hele min vekt i fart oppå. Det gjorde kraftdæme vondt, men jeg har også kun meg selv å takke, - jeg burde ha tenkt meg til at balansen kan ha blitt en smule ringere i løpet av tre måneder vekk fra hesteryggen, og at ridning uten sal og hodelag (men med trekktov fra grimen) kanskje ikke var det smarteste trekket når man endelig var tilbake. I hvertfall ikke i glatt kjeledress og i galopp. Men det er jo ikke veldig lenge siden sist vi hadde løshopping, Bravo, Joker og jeg, og da red jeg også Joker, og da hadde jeg ikke engang trekktov på, og da gikk allting fint, jeg hadde bare litt problemer med å stoppe igjen av naturlige årsaker, og jeg hadde glemt å tenke over at Joker kunne være sprek, innen jeg satte meg opp, - det er ikke alltid jeg tenker like langt. I skrivende stund her, etter tre-fire dager med varmeputer og smertestillende og mest mulig Jeanette i ro (det kan faktisk forekomme hvis jeg har en god bok ved min side, og det har vært tilfelle her den siste uka), kan jeg mer eller mindre bruke kroppen min som normalt igjen (høyre side, både skulder, nakke og arm har vært meget redusert og meget stive i shortsen), men fuck hvor var jeg dum på søndag. Etter alle de problemer og smerter jeg har hatt i det siste med rygg/nakke, og når det endelig ble litt bedre så går jeg ut og laver stunts! Jeg er uhelbredelig dum... Tilbake til løshoppingen. Hestene fikk et bittelite hinder på den ene langsiden og ett bittelite og to store kryss på den andre siden og så hoppet de det en 20 minutters tid. Hestene var veldig spreke, og selv Joker hoppet en del (han peier å se på), men Bravo ville ikke hoppe serien på høyre hånd. Det ville han heller ikke sist vi løshoppa. Men hinderet på den andre langsiden tok han på begge hender, og serien på v.h hoppet han med glede som en gud. Jeg tenker at han kanskje har traumer fra den gangen HAN styrtet da vi hadde løshopping. Da kom han jo på høyre hånd og feilberegna totalt så han hoppa to hindre i ett og landa på det neste og skled videre gjennom det fjerde, og etter det har han faktisk vegret seg mot å hoppe på høyre hånd... Og det er allikevel pent lenge siden (27/11-11). Stakkar hesten min. Han gallopperte ellers på begge hender og tulla masse med Joker og var glad denne dagen her (29/1). 22 min avskritting.

Mandag 30/1: 55 min i det hele. Forsøkte å tømmekjøre tur igjen, og det gikk bare overhodet ikke. Nederlag. Han ville ikke gå foran, lige meget hvor mye jeg prøvde. Først diskuterte vi oppe ved gården og på veien ned mot den hvite gården. Jeg måtte oppgi tømmekjøringsprosjektet, og trakk ham ned til den hvite gården. Der prøvde vi på nytt å få longetauene på riktige sider og få Bravo frem foran, men han gikk bare i volte rundt seg selv og fattet ikke en brikke. Det blåste og var surt og snø i tillegg, og jeg ble irritert og hadde i forveien vondt i kroppen etter gårsdagens fall og var lett irritabel. Ikke god kombinasjon. Trakk ham så normalt langs veien og inn på Druedalsvej, og der forsøkte jeg mitt forehavende igjen, men da var tauene filtret så godt sammen at jeg var nær å få stress, og de blåste alle veier mens jeg kjempet med de. To syklister kom forbi og Bravo stod og lette etter gress på sine stylter av snø som jeg heller ikke kunne få ut, og da jeg endelig fikk alle tau på riktig side og det ikke var syklister i nærheten som vi sperra veien for, protesterte Bravo igjen og nektet å forstå at det er det samme prinsippet som i ridehuset dette her med tømmekjøringa. Turen sist uke hadde han åpenbart fullstendig glemt. Så da pellet jeg til slutt tauene av og trakk ham normalt, men irritert med hjem igjen. Og jeg snur normalt sett aldri på tur og går samme vei hjem, men jeg hadde også en avtale som jeg ikke kunne komme for sent til, så da måtte det bli sånn. Da vi kom hjem løslongerte jeg ham litt i både trav og galopp 10 min så han kunne komme i seng med bevegelse i blodet. Og vi gjorde masse vendinger i galopp så han byttet galopp mange ganger, og det virket han begeistra for :) 5 min avskritting + uttøying. Ikke optimal treningsøkt, men sånn må det jo også bli en gang i mellom

I går (tirsdag) var jeg ute og hilste på hestene i sola :) Fra venstre: Aiwa, Lauritz, Mahogni, Bravo

Min skatt <3

Trøtting

Han hadde ikke så lyst til å snakke med meg. Faktisk så han rimelig sur ut og strena forbi meg to ganger uten å vise videre interesse.. Det er ikke så ofte jeg besøker hestene ute, så kanskje det var det som irriterte ham, at jeg plutselig bare var der...

Tirsdag 31/1: 30 min bånd, program 2 (dvs 1 runde + 10 min) (elendig uke dette her, han skulle hatt noe mere longering og bøying og tøying i tømmekjøring, men sånn ble det ikke)

Onsdag 1/2: Det var jo så "i dag", og det har jeg jo akkurat skrevet om :)

Og nå som jeg har lasta opp bilder fra mobilen her, så kan vi jo slenge på et bilde av mine kreative evner også. Har holdt på med Aloe Vera-produkter i dag, og kom over noe som var på vej ut av holdbarhetsdato. Så da lagde jeg en seddel, og nå er produktene solgt :) I hverfall de som var til den prisen :) Men jeg har massevis av andre produkter, så er du intererssert er det bare å ta kontakt :)

Jeg har aldri før i mitt liv tegnet en spray, så jeg ble stolt over tegningen min! Sånn er det når printeren ikke funker!

Nå skal jeg gå ned å se om hestene har det ok, for jeg synes jeg hører merkelige lyder, og så vil jeg gå i seng med et spil på leppene til tross for voldsom tannpine (den kom på mandag ut av det blå), og så skrives vi ved :)

Trine og Martin kom hjem til gården like etter at jeg hadde kommet hjem, og så hjalp Trine meg med å prøve selen. Den passet rett og slett ikke. Hverken i bringen, gjorden eller over ryggen. Men superflott er den selen, så ØV. Tusen takk til Trine og Martin som kom og hjalp meg :D :D Og mange, mange takk til Trine som kjører tilbake til Fredensborg med selen for meg :D

Men jeg gir meg ikke så lett. Jeg har vært i kontakt med ejeren av denne selen:

http://www.dba.dk/seletoej-salet-sele-str-fu/id-80277878/

Og jeg kan få med bagtøj i prisen, det er bare ikke samme type som selen, men det gjør vel ikke det helt store tenker jeg? Alternativet er nemlig at jeg kjøper en helt ny sele, og den for det første halvdyr, men også veldig stiv, erfarte jeg i dag (den jeg prøvde var brukt 2 gange, og meget stiv å håndtere). Denne virker veldig bløt og god, godt brukt, men godt passet på også. Det er bare et par minuser, - selen er i Jylland, så det blir litt i porto, og hvis den ikke passer skal jeg jo så sende den retur, så jeg kan plutselig stå der og ha betalt for to ganger porto og de vejer altså en del disse selene! Det erfarte jeg også i dag. Eneste selen jeg har vært borti før var lille James' sele, og han er shettis, så den var ikke så voldsomt tung. Og så ser det ikke ut som om denne selen er anatomisk formet sånn at det er nemmere at den ikke kommer opp i pusterøret til hesten og blokkerer der.. Og det er noget ØV synes jeg. Men jeg tror jeg gir det en sjanse likevel. Mest fordi læret er blødt å arbejde med, og at jeg får det hele med utover hodetøj og det har jeg, - har ikke bruk for skylappene.

Det var så sele-status for i dag. Og hvis du ikke har oppdaget det, så har jeg altså oppdatert forrige innlegg til randen av hva som må fylle i et innlegg her på blogg.no :)

God aften :) 

Nattens tilstand

Nåh, det var ikke kulde dette innlegget skulle handle om. Det skulle selvfølgelig dreje seg om Bravo. Og vi er i en god stim, har mange gode opplevelser og jeg er ved å ta indkøringen hans på strak arm. For uansett om jeg skulle komme til å velge å legge sal på ham igjen, kan jeg ikke ri hver dag, og hvis min hest skal holde noen år til, skal han gjøre noe hver dag. Og da tror jeg livet som kjørehest ikke er så ringe. Men gåtta banen hvor er det komplicert med kjøregreier når man ikke har forstand på det! Det er mange ord og uttrykk man skal ha styr på, når man som meg nå jakter rundt etter en sele hesten min kan trekke med. Jeg bestemte meg her på søndag at nå skulle jeg igang med reaserch. Og det holdt jeg på med natten lang (skrev også forrige innlegg, men det tok jo ikke all verdens tid med så lite bilder), gikk faktisk først i seng kl 6 om morran fordi jeg var så oppslukt i den nye hesteverdnen. 

Jeg fant en hjemmeside til noen som drev med gotlandsruss og shetlandsponnier - kjørsel. De hadde en veldig informativ side om fremgangsmetoden ved innkjøring og jeg lærte veldig mye! ( http://www.russ-park.dk/8861883) Jeg skrev også i gjesteboka og fikk en kjempehyggelig mail tilbake med masse hjelp :) Og Bjarne har blitt ved med å svare på mine spørsmål de siste dagene, og jeg er bare kjempeglad for at noen vil hjelpe meg! Jeg har også sendt han linker til diverse seler jeg har kikket på, og fått respons på det, og jeg er så forbløffet over at en mann i Jylland som ikke kjenner meg, er så villig til å hjelpe meg med å komme inn i kjøre-verdnen til alle døgnets tider! Jeg var jo i kontakt med Slangerup Køreforening i desember, og selv om de var hyggelige, var de lissom litt overlegne, - de to jeg snakka med på telefon ville gjerne hjelpe, men ikke direkte, dog var de veldig interessert i å få meg til å betale kontingent til foreningen fra nyttår av, og de fikk meg til å føle meg som en totalt nybegynner (så jeg ble litt demotivert for å si det sånn). - Det er jeg jo også innenfor kjørsel med hest, men i mailkorrespondansen med Bjarne får jeg selvtillit til at jeg nok skal kunne klare mesteparten ved innkjøringen selv, det er ikke så komplisert som jeg har fått inntrykk av  :) Og i neste uke begynner Bjarne innkjøring av en Chili som jeg kommer til å følge med på for gode tips og råd. Og jeg har blitt såå motivert av å tale med Bjarne at Bravo og jeg har gjort noe nytt i dag (litt nytt i hvertfall), men det kommer først til sist i innlegget. Og så er planen videre å forsette med miljøtrening (så snart jeg finner noen som kan hjelpe meg i dagslys, går vi i gang med å trille trillebårer med sten i og blafre med plastik og tenne for bobcaten mens jeg går rundt med Bravo). For jo lenger man venter med å spende hest for vogn, jo mer stabil en kjørehest sitter du igjen med, har jeg lært de siste dagene. Og nå har vi jo tømmekjørt i nesten tre måneder, Bravo og jeg, så han begynner å bli flink serru. Det kommer det også mer om lenger neddi her :) Og derfor går vi nå videre i teksten og jeg er i gang med å finne en sele til ham, og så skal vi ha fatt i et traktordekk el.l. så han kan trekke rundt på det en stund. Men det med å finne en sele, er ikke bare bare. Jeg trodde det var litt nemmere enn som så, men det er som sagt mange ting å sette seg inn i, - mer enn jeg hadde regnet med.

Jeg har funnet ut at jeg skal ha en salet-sele, altså en bringesele som kun kan brukes i enspand-kørsel. Det finnes i alt 4 typer seler, og to av de er bringeseler (salet og til to-/firspand). Jeg har lest en masse på faktasider, i forumer osv. og har meldt meg inn på hestenettet for å komme i kontakt med andre, og begynner å få littebittegranne styr på tingene. Jeg har skrevet en del henvendelser på annonser på dba.dk og fått noen svar, og nå prøver jeg å se hva som kan svare seg å kjøpe. For noen selger med hodelag, kjøreliner og bagtøj/omgangstøj, og andre selger med skagler og kørebid. Jeg vet ikke hva forskjellen på kjørehodelag og vanlig hodelag er , men angående bid (bitt) har jeg forstått at det skal være et stangbid eller et tredelt, for ved et todelt kommer bittet opp i gangen på hesten når man trekker i kjørelinene. Heldigvis har jeg et tredelt bitt, så det har jeg bytta over i dag, men jeg kunne ærlig talt ikke merke noen forskjell. Kjøreliner minner meget om de longetau jeg har, men de finnes også i lær hvis det er. Skagler var et nytt ord for meg i søndags. Men det er rett og slett reb til å trekke med, det er de som trekker vognen/pallen/traktordekket. Disse er festet på siden av hesten, så det er her den vil trekke, altså ikke midt oppå ryggen, har jeg forstått. Et annet nytt ord for meg var bagtøj, og i går skrev en dame i et svar til meg at det også kalles omgangstøj, og det eneste jeg vet om dette er at det er et must når man kobler hesten til vogn, for det er en brems for hesten i fht. vognen (hvordan står stadig som et spørsmål for meg). Jeg har også lest at enkelte seler (innenfor de forskjellige typer) er bygget sånn at hesten ikke trekker hele tiden, og jeg tenker at det har kanskje noe med omgangstøjet å gjøre? For eksempel i nedoverbakke hvor vognen går av seg selv bremser bagtøjet  vognen og gir frihet til bringen? Jeg har stadig masse å lære, men ett sted skal man begynne. :) Og jo mer jeg leser om kjøring med hest, og jo flere bilder jeg ser, jo mer lyst får jeg til å kunne kjøre med Bravo :) Prøv du bare å google "saletsele" eller "bringesele" så kommer det opp masse flotte bilder :D

Det var meningen at jeg skulle blogge de siste ukers trening med Bravo nå, men jeg har døyet hele dagen med uvelhet, og jeg fryser stadig, så jeg tror jeg må gå i seng nå, og så kommer det OPPDATERING på dette innlegget i morgen, ekke det fint a? Jeg har jo lovet å srkive om et par ting tidligere i innlegget her, men det må bli i morgen, hodepinen har talt :)

________

25/1

Så var man tilbake på plass under dyna, nok en gang med kald nese, men med en god dag i bagasjen, og det er jo fint :) Var hos fysioterapeuten min i Helsingør, og han trykket på plass brystkassa mi, som både var skjev og ribbena klistret til hverandre, Han syntes ikke det var merkelig at jeg ikke hadde fått puste skikkelig i det siste. ... Han klemte også et par nakkehvirvler på plass, og noen i ryggen, men mens jeg kjørte hjem fra Helsingør, følte jeg lissom at de hvirvlene i nakken skled ut igjen, og nå gjør det bare vondt alle veje.. Sukk. Forhåpentligvis er det bedre på fredag. Da har jeg gitt det en dag til å bli værre på, og en natt til å gjøre det godt igjen. :)

Har forresten også ulltøfler på, og det er disse jeg også sover med om natten for tiden. Fikk de av Jimmys farmor og farfar da vi var i Kajs fødselsdag 2. januar :) De er kjempefine og varme, men det var jo ikke meningen at jeg skulle få gave på hans fødselsdag da. Søte mennesker :) Glad for at jeg kjenner dem, og det er ikke bare fordi de propper meg full av mat hver gang jeg er der, eller fordi de gir meg tøfler og andre ting :)

Etter fys.-tur dro jeg i Lidl Helsingør og besøkte Trine :) De var kjempekoselig, og jeg møtte også Karin som vi jobbet med i Lidl Frederikssund også, og en utddanningsansvarlig som huska meg. (og det er pent lenge siden jeg stoppa i Lidl nå, så det var hyggsomt :) ). Og en av kollegaene der oppe liknet en klon av Joey Moe! Det hadde han visst hørt før ;) Hehe. Masse hyggelige mennesker, og jeg følte meg veldig hjemme, skjønt jeg aldri har arbejdet i akkurat DEN Lidl-butikken :) Ble tilbudt jobb og greier, men jeg føler meg stadig ferdig med Lidl. Kommer kjeden tilbake til Norge kan jeg vurdere det, men inntil videre nøjer jeg meg med å ha en kjæreste og en bestevenninne som er Lidl-arbejdere, og så kan jeg bare komme på besøk :) Det er fint med meg. Kundene spør meg jo likevel hvor varer ligger og sånn, selv om jeg kommer ytterst sivilt kledd, og jeg hjelper også gjerne hvis jeg hører folk leter etter noe, - for det kan jeg ho godt lide. :) Det har skjedd flere gange at folk har spurt meg, både i Helsingør hvor jeg som sagt aldri har jobba (men gikk i blå jakke den dagen og snakka med Trine, så de antok vel bare at jeg jobba der), og noen ganger i Frederikssund. Senest var her før jul da jeg akkurat var trådt inn i butikken. Så kom det en mann meg smilende i møte og spurte om vi hadde hele kaffebønner. Jeg ble litt paff og svarte at "eh, jeg jobber ikke her mer, men la meg se om jeg kan hjelpe deg likevel", og dura bort til kaffen. Og så lo mannen og sa at han var godt klar over at jeg ikke jobba i butikken mer, han hadde bare kjent meg igjen, den søte, hjelpsomme nordmannen (han har åpenbart møtt meg på mine gode dager, - dager hvor jeg hverken veltet paller over kunder, smalt fingeren i safen, diskuterte med medarbejdere på egen alder som ikke kunne tålerere at jeg skulle "sjefe" over dem, hadde problemer med dørene eller diskuterte med kunder om hvorvidt de kunne tisse på gulvet eller ei fordi vi hadde fått beskjed på at kundene ikke måtte bruke personaltoalettet). Jeg kunne ikke huske kunden, men sånn er det vel, det er lissom litt flere kunder enn annsatte, Glad ble jeg i hvertfall over at noen huska meg og lagde litt sjov med meg :)

Nåh, det var heller ikke Lidl dette innlegget skulle handle om, jeg er fæl til å spore av.. 

Før jeg setter igang med treningsoversikten for den siste tiden, vil jeg vise hvor flink jeg har vært:

Bravo hadde fått en flenge i dekkenet sitt. Så jeg reparerte det

Og vet du hvad, - det holder stadig, nå tre uker senere :)

Jeg var faktisk veldig god den dagen jeg sydde dekken. For jeg vasket dekkenet og hang det til tørk dagen innen, og om lørdagen hadde jeg stallen, så jeg startet med å sy mitt nyvaskede dekken kl 8 om morran! Satt utenfor boksen til Bravo og sydde mens Unni og Cille gjorde klar til å dra på vinterjakt :) Hyggelig. Og så imprignerte jeg dekkenet innen Bravo fikk det på, og før jeg lukket hester ut tømte jeg traktorhengeren. Det har jeg ellers ikke gjort på et år, så jeg er litt stolt over at jeg klarte det. Det er jo et DIGERT vogntog av slagsen og selv med tom vogn, styrer den over traktoren, så det er spennende kørsel. Og på slejpt underlag så er det enda mere spennende især gjennom smale åpninger. Men jeg klarte det og fikk bakket den pent på plass igjen :)

Nåh, er I så klare til treningslogg? 

Lørdag 7/1: 65 min tømmekjøring med sikte på bøyning og søk til bitt, hvilket lykkedets. 20 min trav i treningsøkten, ellers skritt. Han ville gjerne gå på volte på begge hender i trav, intet problem der, søkte seg ned, gikk godt frem og var glad. Positiv trening :) I avskrittingen ble han ved med å søke seg til tøylen, tror han har fattet pointet med dette her nå, og han virker begeistret for det :) Herlig  

Søndag 8/1: Ca 20 min tømmekjøring skritt oppvarming. Ca 15 min tømmekjøring-longering i trav med mange vendinger. 30 min normal longering uten innspenning med masse overganger og i alle gangarter på begge hender :) Kjempeflink! Gikk flott og søkte hodet mot bakken på v.h selv i GALOPP (PÅ VENSTRE HÅND!!), og det gjorde han aldri før i tiden og det er jo det de skal! Så vi er visst på vei mot noe korrekt og det begynner å blir veldig morsomt nå :D 45 min avskritting. 

Mandag 9/1: ca 15 min oppvarming tømmekjøring. 1 t tømmekjøring-longering, - forsøkte å vise Jimmy hvor flinke vi har blitt, men når man prøver å vise hva man kan, så går det alltid skidt. Hesten var småstiv og gadd ikke riktig, men han har jo også vært veldig god de andre dagene, men alliklevel var det litt øv, for jeg hadde utstyrt Jimmy med filmkamera så dere kunne se dere også. Jaja, vi får heller prøve igjen en annen dag. Utover prestasjonsangst for Jimmy kom Roar, Gunilla og Muffi (hund) også i ridehuset, og Muffi svirret rundt så det var litt vanskelig å konsentrere seg. Jaja, det kan ikke gå godt hver dag,.. Galopperte slett ikke. 15 min avskritting og gikk masse spanske steg i stallen etterpå :)

Tirsdag 10/1: 1 omgang på bånd, program 2 (tenkte det var godt med litt fri fra tømmekjøring, så kunne han heller gå litt i oppoverbakke på skrittebånd i stedet)

Onsdag 11/1: 1 omgang på bånd, program 2

Torsdag 12/1: 10 min oppvarming, 25 min longering uten innspenning. Masse overganger skritt/trav/galopp på begge hender. Masse galopp venstre hånd (fordi det er den siden han er svakest på). 10 min avskritting

Fredag 13/1: 50 min tømmekjøring i skritt uten arbejd. 1 t longering med innspenning fra strikkgjord (synes longegjorden strammer for mye på manken hans som i forveien stikker veldig ut, - tanken med strikkgjorden er at nå er ikke musklene hans der oppe blokkert i å forandre seg). Jeg la 3 bommer på hver side av to punkter i en volte og på de to "siste" sider  stilte jeg et bittelite hinder, og så fikk han trave rundt på volten over dette :) I galopp tok vi kun hinderne. Bravo var kjempeflink, men var langsom i høyregaloppen og hadde flere vegringer på h.h enn v.h! Arbejdet ellers godt. 20 min avskritting

Lørdag 14/1: 12 min oppvarming fra stallen og ned til den hvite gården, og 10 min avskritting fra skiltet før nedoverbakken før nabogården. Løp 3,54 km på 20,35 min fra den hvite gården, forbi islandshestene, grusveien forbi Lars og videre rundt til enden av Bakkelundsvej :) Gjennomsnittshastighet på 10,32 km/t. Fornøyd :) Bravo er verdens beste løpekompis :)

Søndag 15/1: 40 min skrittebånd, program 2 

OPPDATERING FØLGER! Jeg blir nødt til å gå ned og trene Bravo nå, og så har jeg nesten kjøpt en sele dere. Trine hjalp meg med beslutningen, nå gjenstår det bare å se om den passer. Henter den i morgen etter jobb, og så må vi jo se :)

http://www.dba.dk/seletoej-saletsele-rigtig/id-79438924/ - jeg får den til 3600 forresten og den er visst med bringefrihet fordi den har anatomisk skjæring, så den er nok ikke helt ringe. Bare den kan passe ham!

Har ellers også forelsket meg i en helt ny en fra Klindt til 4400, men nå er jeg jo ikke daurik, så hvis den fra Fredensborg kan gjøre sin jobb, så er den vår nye venn :) 

_______

Tjolahopp, så var man tilbake igjen med masse god energi. Vi fortsetter loggeriet:

Mandag 16/1: 15 min oppvarming. 1 t longe m. løs/ingen innspenning. 15 min avskrittning. Longerte i trav over bommer jeg hadde lagt hele veien rundt på en volte, og det likte han IKKE, så det ble ikke mye sus over serken der... Men han fattet riktig galopp på begge hender de første gangene, men så besluttet han seg for at han slett ikke ville galloppere mer på venstre hånd, men bare løpe rundt som en ilter travhest og ville bare ikke bryte av til skritt eller i det minste roolig trav. Og jeg som trodde han nedstammer fra dn galopphest, - hm. Han ville overhodet ikke over bommene etter å ha "galloppert" og stoppet bare opp og slo med hodet hvis jeg tok innspenning på. Med andre ord var dette en dårlig treningsøkt, men han gikk egentlig ganske fint i sit meget forlengede trav, og søkte hodet ned mot bakken, så det så egentlig litt godt ut, sånn tatt ut av sin sammenheng.

Prøvde å ta et tilstandsbilde av ham her om dagen. Jeg kan jo ikke se om han forandrer seg i muskluatur, men kanskje du kan? Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at han har fått noen gode nakkemuskler, men det kan man ikke se på bildet...

Tirsdag 17/1: Ukas beste happening: 58 min lang tur i skogen med Sara/Mahogni, Cille/Aiwa, Freja/Laban, Amalie/Tyson og Signe/Noir :D  Jeg fikk gå foran med Bravo ettersom han skapte seg når han skulle gå nest bakerst. Han er jo vant til å være turfører, og det ville han også være med meg på bakkeplan. Så vi løp foran med ponnitoget etter oss :D Vi løp til og med nesten hele bakken opp til Sweitserhytten, og den prøver jeg ellers å unngå når vi løper tur, fordi den er relativt lang og med stigning hele veien og med en gira hest ved sin side som man skal skubbe ut på midten av veien hele tiden, så kan den godt bli litt slitsom. (Bravo pleier jo ellers alltid å være flink til å holde seg på sin side, men han skulle jo tøffe seg for ponniene, så han glemte alt om meg..) Vi delte oss opp noen ganger så de som ville galloppere kunne gjøre det, for SÅ stærkt løper jeg altså ikke, og så gikk noen sammen med meg, - det syntes jeg var flott av jentene. Jeg sa ellers at de bare kunne ri, jeg skulle nok komme etter eller ta en annen vej hjem, men de ville ikke forlate meg :) Det var også bruk for min hjelp med noen stigbøyler og til å holde Noir på et tidspunkt hvor noen red foran for å galloppere, så det var ikke helt skidt at jeg var der nede på jorden. Da vi løp på veien tvers gjennom skogen, der Bravo og jeg pleier å løpe, slo hesten min over i galopp, enda jeg ikke løp fortere enn før. Så der gallopperte han med nakken helt bøyd mot meg og jeg dyttet ham sidelengs mens vi løp, med det resultat at han bare løp fortere. Men vi hygget oss :) Den siste biten var vi igjen delt opp, og Cille og Freja ville gjerne galloppere, så de gjorde det. Bravo ville også galloppere, men da orka ikke jeg mer, så jeg sendte han bare foran i longetauet, og da sparket han bakut av glede. Jeg tror han er en smule sprek. Cille syntes det så voldsomt ut så hun skrittet med meg i stedet det siste stykket så jeg ikke skulle bli sparka ned. :) Og da vi gikk hjem til stallen lot jeg Bravo gå foran meg i longetauet, akkurat som en annen (stor) hund. Og det syntes han var megafedt. Han pleier jo ellers å ville at jeg skal gå foran, men nå har vi jo tømmekjørt en del, så han har fått selvtillit :D Hele turen kom på 8,19 km med en gjennomsnittshastighet på 8,42 km/t, og med tanke på at vi hadde våre stopp, så synes jeg da det er meget pent :)  Dette var en skikkelig GOD TUR, og både Bravo og jeg ble kjempeglade :D

Onsdag 18/1: 2 omganger på skrittebånd, program 2

Torsdag 19/1: 30 min oppvarming, 45 min longering uten innspenning, 20 min avskritting. Søkte seg GODT ned i trav/øket trav + høyre galopp, men ville ikke galloppere v.h... :( Fikk dog til noe, men ingen sammenhengende runder, han ville heller trave fort igjen.. Jagde ham fram i venstregaloppen et par ganger, og fikk to bakhover i retur, gudene vet om det var i glede eller smerte, det er nemlig vanskelig å avgjøre når han er så avslappet i travet (selv om det går fort) at han senker hodet mot bakken.. Det er ok at han sier ifra, jeg skulle bare gjerne visst hvorfor han ikke vil galloppere på venstre hånd :(

Fredag 20/1: 45 min tømmekjøring skritt. Arbejdet og ble smidig. Ved uttøying la jeg merke til noe jeg ubevisst har lagt merke til de andre dagene etter ponnituren i skogen; det knakk ikke i nakken hans som det pleier når vi strekker på venstre side :) kanskje sidelengs galopp i skogen var tingen for nakkeproblemer? (per dags dato knakk det igjen i stad, men jeg glemte også å strekke ham ut i går)

Lørdag 21/1: Løs i ridehuset sammen med først Lise/Joker, og så Camilla/Aiwa, fordi jeg gjorde i stand huset for besøk. Han skrittet etter ekvipasjene når de skrittet, ellers stod han pent i midten og så på...  Men så fikk han strekke ut som vanlig etterpå sammen med meg :)

Søndag 22/1: 25 min oppvarming tømmekjøring skritt ,ed masse slangelinjer og holdt. Noe sidevejs. 1 t tømmekjøring-longering uten å kreve for mye. Arbejdet overganger trav/skritt/trav/holdt/trav, og han har blitt SÅÅÅ god til stemmekommandoer. Det har han vel vært en stund, men jeg har ikke skrevet det ned før :) Han FATTET galopp på venstre hånd! I tømmekjøring-longering!!! Wau. Han var dog ikke heelt komfortabel med det, og holdt kun to runder av gangen i hele ridehuset (ville ikke engang prøve å få ham på volte i galoppen, da pleier han jo å bryte av og nekte å dreje) mens han hadde ørene bakover og sparket bakut og inn i veggen. Jeg har en ide om at han syntes tauet som hang om rumpa hans var irriterende, og værre ble det da han slo så mye med halen at tauet kom helt opp under halen hans og satt fast der! Hehe. Jeg fikk tauet vekk fra halen hans og lot han trave, da han plutselig på EGET initsiativ fattet VENSTRE galopp!! WOW! Og da holdt han den også nogenlunde uten å virke irritert over tauene. Jeg trodde knapt mine egne øyne, la oss bare si det sånn! På høyre hånd ville han ikke galloppere på volte og han hadde ikke helt lyst på sporet heller, så vi lot bare være. Det er så lenge siden jeg har sett venstregalopp på ham at vi nøjde oss med det :) Han var dum på volte i trav etter galopp på venstre hånd og forstod plutelig ikke hvorfor han skulle gå på volte, - Bravo i et nøtteskall. Det gjør sikkert vondt på ham, men det gjør også vondt på meg, og hvis han trener blir han jo sterkere og da gjør det mindre vondt (ja, Jeanette, kanskje du skulle følge dine egne råd innen du kaster om deg med irettesettelser til din hest!) Til slutt gikk han likevel godt frem med bydning på begge volter uten problem. Flink hest. 15 min avskritting

Mandag 23/1: 1 t og 10 min tur i skogen med meg ridende på Noir og med Bravo i longe som håndhest :) Kanontur :D Det var dog noen spennende faktorer i bildet; - det var frost i bakken (en smule glatt noen steder for hester uten brodder, frosten kom jo natt til mandag, så det har vi ikke fått på enda) og Bravo som ville gjerne gå foran. Det fikk han så lov til, og da vi tok en vei som vi alltid red før, men som vi ikke har vært på siden vi var i skogen med Lise for tre måneder siden fordi det er en slakk oppoverbakke på en smal sti og Bravo alltid er nødt til å galloppere der, ellers føler han seg ikke hel, måtte han jo galloppere. Noir var kjempeflink. Der gallopperte Bravo stille og rolig foran ham mens longetauet som fulgte ham dasket Noir i panden, og han sa ingenting til det, men travet bare med lange steg etter bestekompisen sin. Jeg hadde nok å ta meg til med tøyler (som jeg ikke har ridd med på tre måneder utover èn gang på Indy i desember) og longetau som skulle kveiles opp og gis ut på, alt ettersom hvor tett vi var på den røde flamme. Så ja, det var måske litt farlig, men godh hvor var det megahyggelig. Og Bravo elsket det. Jeg vet ikke med Noir, men han protesterte da ikke, og selv om han kun fikk en galopp var han gald og svett da vi kom hjem. Det var også en spennende faktor mer; de var i gang med å rydde i skogen, maaasse trær var felt, og jeg ville helst ikke møte på skogarbejderene, for godt nok har jeg betalt for å ri i skogen ett år (800 kr), men jeg har jo ikke betalt for to hester, og det kunne godt være de mente min tur var farlig en farlig ekspedisjon av slagsen. Men vi møtte ingen, heldigvis. Og det var fett å ha Bravo gallopperende foran, og han stoppet så vidt jeg trak i longetauet selv om han var meget sprek og glad. Og det ville han nok ikke gjort for 3 måneder siden, men som sagt, han begynner å forstå det der med at jeg går bak og styrer, i stedet for at komandoene kommer oppefra, og han respekterer det. Vi hadde kun ett problem på turen, utover at hestene skled en gang i blant, og det var at de på et tidspunkt ville på hver sin side av et tre. Kremt. Jeg fikk meget lange armer, og Bravo nektet å gå tilbake, så det var Noir som måtte bakkes rundt om treet, og det syntes han ikke var helt ok. Men det gikk. :) Supergod tur, supre hestegutter :D

Bravo klar for tur :)

Har du sett noe spennende, Noir?

På det tidspunkt Bravo gikk bak

Vi fant snøen! Pussig at det alltid er snø akkurat der, og bare der når det endelig har kommet snø. Og her begynte Bravo å bli meget klar for en galopp, man kan nesten se det på ham ikke sant? :)

Etter første galoppen, og akkurat da jeg ville prøve å ta bilde ville Bravo gå en annen vei, så jeg fikk travelt med å hive inn longetau og tøyler og få hestene på riktig vei igjen :)

I fart

Måtte stoppe opp for å få et nogenlunde skarpt bilde :)

Bravo i tet nedover bakken i "norskeskogen"

Tirsdag 24/1: Ca 1 t tømmekjøring-TUR (Endomondo glemte å tracke hele turen av en eller annen (kald) grunn). Men ja, vi tok våre tømmer og gikk en tur i byen. På vei ut fra gården hadde vi en refusering, ikke tale om at han skulle gå alene foran forbi et plagrende skilt som står ute på marken. Så jeg måtte trekke ham forbi. Neste hinder var et hull i bakken som han forskrekket hoppet til side for, - merkelige hest. Så kom vi ned til galopphestene, og da ga jeg beskjed om at han var på jobb, så hilsing måtte vi spare til en annen dag, og det var i for seg godt nok, men han kunne ikke finne ut av å få rett fram, så vi gikk meget sikksakk nedover langs galopphestenes folder... Men så var det som om det gikk et lys opp for ham, - dette her var jo det samme som inni ridehuset. Mhm! Og da var det ikke noe problem. Nede ved kirken var det masse støyende ungdommer, - han kikket ikke engang. Ved siden av gangfeltet vårt suste det biler forbi, - ikkenoe problem. Da vi skulle passere vår første fotgjenger var jeg litt anspendt, men den gamle damen overlevde i aller høyeste grad, Bravo kikket ikke engang på henne. Å stoppe på tur har han aldri vært fan av, man skal være i gang når man er på tur, mener Bravo. Men jeg kunne godt få ham til å stoppe likevel, han gikk bare fram med det samme igjen. Dog ikke hvis vi stoppet ved en vei for å slippe biler forbi. Og så kjørte Lise forbi oss og rulla ned vinduet for å snakke, og da stod han bom stille. Så han forstår at når det er en grunn til å stoppe og stå stille, så kan han godt gjøre det, ellers skal vi bare avsted. Han ble forbikjørt av syklister, hunder, larmende biler osv, ikke noe problem. Bussen kom med en merkelig lyd og da hoppet han et steg fram, men da jeg beroliget ham og trakk i tømmene falt han ned igjen. Det kom også en bitteliten overbygget enmannsbil på motsatt gangfelt bakfra, og det har han aldri sett før, så det kan jeg godt forstå han ble skeptisk til og hoppet litt til siden for og stirret etter, men han var sgu søt nok og frika ikke ut eller noe. Jeg tror han syntes det var stas å gå sånn i byen. Vi gikk til Netto og inn forbi Autopartner, og helt innerst i veien til trappen. Den tok han også nesten hele av, og så var det jo skog resten av veien hjem. Kjempeflink hest. Min stolthet :) Vi gikk i hvertfall 8 km på 1 t, og jeg hadde pent vondt i ryggen da vi kom hjem fordi vi hadde gått så fort. Skide ryg.

Veldig godt vær på tirsdag :) Du kan spotte hester og en singel ku på bildet. Tillykke med det

Bravo ved kirkemuren

Bravo og møllen (måtte jo heller ta noen bilder nå som det har vært så stille på bildefronten den siste tiden)

:)


Den lille skogen der minner meg om skogen mellom barnehagen og vanntårnet på Skorkeberg i Drøbak, så jeg synes det er så koselig å gå der :)

:D

*Traske, traske*


Jeg synes også det har vært lite bilder i det siste, men nå har jeg visst vejd det opp :p Dog er bildene en smule ensformig, men det må dere leve med

Flotte hesten min <3

Onsdag 25/1: 45 min oppvarming skritt, 25 min trav/galopp, 15 min avskritting. Arbejdet mest i galopp, og han var fantastisk. Han fattet galopp på begge hender og holdt ut ca 3 min på hver side, uten tull. Eller, han fattet høyregalopp et par ganger på v.h innen tre-minutters-maratonet, men bytta til venstregalopp etter et par steg, så jeg tror kjekkasen har blitt sterkere :D. I hvertfall gav han meg et stort smil på leppene og fikk mange klapp og kyss etterpå. Lenge siden jeg har sett begge galopper i samme treningsøkt og attpåtil med iver, glede og stabilitet. I dag har han lagt inn billet for å få sal på igjen!  

Jeg hjalp Nicole og Malene med å tømmekjøre Eponine sist lørdag. De fikk låne mine longetau og min longesele, og den passet noe bedre til Ponni enn Bravo. Eponine fanget fort fidusen og syntes det var kjempegøy å få gå med bitt i munnen igjen og stase seg opp. Hun har jo brukket beinet og har bare blitt leid med de siste tre måneder, og hun skal bare gå de neste to måneder også, så jeg foreslo tømmekjøring for da kan man jo jobbe med litt muskler mens man likevel er ute og går ;)

Beklager de mørke bildene, men det er ingen tvil om at ponnien er glad allikevel hva?

Jeg har hatt en bedre uke denne uka, enn sist uke. Det er fint. Det er bare satdig maaange ting som gnager i hodet mitt og fôrer stresset mitt, men sånn er det vel å være i live. 

Jeg var hos min egen lege på mandag, og hun anbefalte meg å sykemelde meg et par uker, helst en måned, på grunn av stress. Jeg hadde satset litt på en eller annen form for hjelp, ikke fri og selvhjelp, for jeg klarer ikke å hjelpe meg selv jeg... Men madamen stod på sitt med sykemelding. DET kan jeg bare ikke, tenkte jeg, så det ble det heller ikke til akkurat da, men jeg kan visst bare ringe så ordner vi det.. :S Under samtalen med legen oppdaget jeg at det er mange sko som presser meg, ikke bare i mitt liv som nutid og fremtid, men min familie og deres problemer, min hest, min bosituasjon og ikke minst jobben min, som faktisk er litt ugrei fra tid til annen. Jeg elsker å være hjelper, men det er litt hårdt nå og da, - så har jeg ikke sagt for mye. Men jeg hadde faktisk ikke tenkt på at det stresser meg så mye som det åpenbart gjør, for jeg holder jo job og mit liv adskilt, men når jeg er på jobb og ting er kaotisk der og jeg i forveien har en stresset hverdag og jeg prøver å løse alles problemer og ikke klarer det, så kobler hjernen min fra, og så klarer jeg jo ikke engang å tenke og gjøre jobben min..¨

Men stresset mitt la seg litt i hvertfall på mandag, for da snakka jeg med jobben etter legebesøket. Og de er behjelpelige med hva det nå skulle være jeg trenger til, men vi får se. Nå kan jeg i hvertfall puste normalt, - så ber jeg ikke om mer akkurat nå, selv om jeg trenger til at flere ting kommer opp og kjører igjen inden lenge, ellers kommer pusteproblemene bare tilbake igjen... At hesten min blir stabil igjen for eksempel. Det ville hjelpe uendelig mye på det hele. At kroppen min gidder å slække litt på tøylene og slappe av kunne vært deilig.. Og at jeg finder en holdbar løsning på økonomi i forhold til evt studering til høsten (det er jo langt frem i tid, men plutselig å er det lissom august, - det har skjedd før). Bare at ett eller annet kommer opp og kjøre igjen. 

Jeg lovte jo at jeg skulle holde dere oppdatert,på helsefronten, så da forsetter vi litt i den stim enda. På onsdag var jeg hos gynekolog fordi det har murra og vært ubehagelig i den der nevnte eggstokk vettu. Så vi sjekka den. Og der inne var det en masse væske, så det kunne godt tyde på at det hadde vært en vanncyste. Det kan passe bra det, for i sist uke hadde jeg fryktelig vondt et øyeblikk og jeg trodde det hele gikk i stykker der nede (hehe), men det var nok bare cysten som sprakk :) Og det var jo fint at den kunne finne ut av det selv, for da er det jo ikke så slemt. 

Over til sjov og ballade. Jeg har fått dilla på pomelo. Tranebærfasen er over (selv om jeg fikk et tilbakefald i går), og det helt store nå er POMELO, og for tre uker siden hadde jeg aldri smakt det

Det likner en megaappelsin

Også inni (bilde lånt fra google).. Men man skal skrelle alt skrellet og alle frøene av, ellers smaker det ikke godt. Og det tar pent lang tid å skrelle en HEL pomelo, så det er et smakfullt tidsfordriv

Og skrellet kan man bruke som hatt. Måtte le litt av denne katten, - kledelig! Jeg prøvde også å bruke skrellet som hatt, gad vide om jeg så like festlig ut... Tror jeg skal lage en sånn hatt til Tiger ved neste anledning. Jeg fant også ut at det var oppfriskende å vaske seg i ansiktet med innsiden av skallet, for det var blødt, fluffy og duftet av sitrus :)

Her på tirsdag hadde jeg en kjempefin dag. Den starta i Sillebroen sammen med Liselotte og noen doktorfisk. Jeg har nemlig i laaang tid ønska meg å komme ned til de fiskene, så jeg fikk et gavekort på det av sjefen min til jul. At hun først lurte meg trill rundt med et hjemmelaget gavekort hvor det ikke var søte små fisk som spiste død hud, med hai som "nænsomt nipper dine ømme led af", er en anden historie. Jeg er veldig glad for at det ikke ble tatt opp på video da jeg fikk den gaven! Hehehe. 

Jeg hadde gitt samme gavekort til Liselotte til jul, og har gleda meg til de kom hjem fra ferie så vi kunne komme avsted til fiskene. Og det viste seg at det var like hyggelig som jeg hadde forestilt meg. Etter 15 min hadde føttene mine blitt ganske mye mykere. Men jeg er full av mat til de fiskene, så jeg kommer bare tilbake en annen dag så de kan ta resten. De var også helt vilde med mine tørre legger. Det var som å stikke føttene ned i vann med elektrisitet i, men på en deilig måte. :)

Spis løs venner! (bare der ikke fjerner tattoveringen min ;) )   (foto: Liselotte)

Etter fisketuren fikk vi oss en god frokost (og jeg hadde glemt til nå at jeg skylder deg pengene for den, LL, men mon ikke vi ses snart igjen så du får de da) og en snakk og så bar det hjem. 

Unni og jeg hadde snakket om å gå/ri i skogen med hestene, men det ble det ikke noe av. Til gjengjeld oppdaget jeg at Sara skulle i skogen med Noir, sammen med en annen jente på Mahogni, og jeg spurte om jeg ikke kunne være med dem. Og det kunne jeg godt. Og innen vi kom avsted var det enda flere som ville være med, så vi endte med å være 4 ponnier og 2 hester avsted! Bravo ble kjempeglad :D Jeg gikk jo på mine ben, og jentene red, og først prøvde jeg å gå bakerst når de andre trava, men da kom lederhesten opp i Bravo og han gallopperte sidelengs og dytta meg ut i buskene. Han MÅ jo lissom gå foran på tur han, ellers stresser han mer enn meg! Og det tok ikke mer enn ti steg før Sara foreslo at Bravo kunne gå foran. Så det ble sånn. Hehe. Det var nok et flott syn. Meg løpende med Bravo ved min side og bak meg kom 5 ponnitøser :P Men det var nice, og jeg løp alt jeg orka for at jentene skulle ha det morro. Til og med den lange oppoverbakken midt i skogen løp jeg opp, og den prøver jeg ellers å unngå når jeg løper med Bravo. Vi kom nesten til toppen da jeg vinka de andre forbi og peste ut at jeg trengte en bitteliten pause. "Du er like rød i hodet som Bravo er!" kom det så fra Sara. Gad vide hvorfor hva? :p Jeg synes det var kjempesnillt av jentene å ta meg med på tur, og selv om vi delte oss opp noen ganger for at noen kunne galloppere, ble jeg aldri forlatt. Det synes jeg var flott :) Bravo syntes det var fantastisk å være på tur med andre hester igjen, og på den lange strekningen tvers over skogen der vi pleier å løpe, fattet han bare galopp og gallopperte sidelengs ved siden av meg i rolig, dog bittelitt stresset, galopp. Flinke hesten. Vi kom over 8 km rundt i skogen på 58 min, så jeg må jo ha løpt fort! For vi hadde jo noen små stopp hvor vi slapp hester foran og ut av syne så de kunne få galloppere, og jeg måtte også hjelpe Freja med hennes stigbøyle på et tidspunkt. Praktisk å ha med en på beina på tur :p

Den turen der gav virkelig et energiboost, - både for Bravo og meg. Herlig!

Jeg har virkelig vært elendig til å ta bilder i det siste, så det forefindes ingen bilder av turen eller noe annet fra denne uka enda jeg både har bakt, vaska, vært på besøk og hatt besøk. 

På onsdag hadde jeg vært handicaphjelper ett år, så jeg bakte muffins. Og så tok jeg med en ladning over til Liselotte på fredagen, for da hadde hun bursdag. På lørdag stod jeg opp kl 12, etter tolv timers søvn, og hjalp Malene og Nicole med Eponine (se neste Bravo-blogg) og så gikk jeg i krig med huset mitt, vaska tøy, bakte kake og lagde lasagne, og så fikk jeg besøk av Jimmy, Freja og Claus. Det var rigtig hyggelig :) Godn mat og rent hus :) Nå kan frosten bare komme an :P

I dag, (les søndag) sov jeg også lenge, ordnet hos Bravo som hadde arvet en gummimatte av Safir fordi hun og Elvis flytta i dag (tusen takk nok en gang for den Helle), og så dura jeg ut til Liselotte og co. Der ble jeg smidt i et meget varmt bad (så varmt var vandet at jeg slett ikke kunne tenke på noe annet enn at det var VARMT, og det var kanskje det jeg trengte til - ikke tenke) og så fikk jeg en herlig massage :D Har måtte spise smertestillende de siste dagene for å kunne henge med, så det var virkelig tiltrengt. Og da jeg var forkælet godt og grundig med varme, massage og enda mer varme, snedde det hyggelig utenfor, og vi tok turen ut til Boogie. Jeg har slett ikke sett Boogie siden i sommers da Maria og jeg badet med hestene (det er for dårlig, men tiden har løpt fra meg...), så det var veldig morro å se ekvipasjen igjen. Maria har fått skikkelig drejsen på Boogie! Mest imponert ble jeg over galoppen! Nå kan han rent faktisk galloppere kort galopp uten å stikke av, skifte hånd, stoppe etc. GODT arbejd Maria :) Heldig liten ponni :) Må komme ut til dere snart igjen. :)

Da jeg kom hjem her var jeg lige til å smides i seng, så det ble det. Søvn i fire timer og så kjenner du visst resten av historien. Nå er jo klokka snart 5 og dette ble et kjedelig innlegg, men jeg har i hvertfall gitt lyd fra meg, og det er det sikkert noen som setter pris på. Oppdatering omkring Bravo kommer i morra eller tirsdag, og så skal jeg til å hive kameraet fram igjen ser jeg. Nå har det vært mange bildeløse innlegg på det siste! Man får holde fast i det man pleier når resten begynner å svaie litt, og nå har jeg blogga i snart 3 år, så det er vel en av de tingene jeg skal bli ved med for å holde meg selv litt i ørene, og så skal nok det hele løse seg hen ad veien. Mon ikke. Så lenge man kan puste er alt mye lettere i hvertfall :) 

Her kan man ikke se 3D-effekten, men se på filmen ovenfor, så får du en ide om hva jeg mener

Flott hest fanget av noen kreative hender, = et perfekt bilde

Jeg hadde ikke trodd det skulle stå så mye ut og se så levende ut. Jeg er bare imponert, har ikke ord!

Lige meget hvilken vinkel man ser det i, så ser han bare så levende ut!

250 kr for dette her, det synes jeg er veldig billig. Jeg fatter ikke hvordan hun har gjort det, men det må ha tatt lang tid!

Jeg ringte lege i går, og sa at jeg trodde jeg hadde fått astma-anfall dagen før. Forklarte at jeg ikke hadde kunne trekke pusten helt ned i lungene fordi det føltes ut som de var presset inn, det gjorde vondt i venstre brystmuskluatur og det stakk i ryggen. Da jeg skulle sove om natten hadde jeg nesten ikke turt å lukke øynene, fordi det sa "poff" i brystet mitt da jeg lå og trakk pusten, - det stressa  meg nesten ikke serru. Så jeg bad om en akutt-tid hos legen, og det var han jeg snakka med, helt enig i. Men min egen lege hadde fri, så jeg skulle til hun som skrev legeattesten min da jeg skulle ta kjørekort BE og som ikke klarte å utfylde den godt nok så den ble stoppet hos embetslegen og det tok 3 måneder innen jeg faktisk kunne ta oppkjøring (det kunne måske klart seg med 2 uker eller 1 måned...). Jeg fikk en tid på morgnen og jeg hadde stadig ondt i brystmuskluaturen min, og ville helst unngå å trekke pusten ned i lungene, fordi det nå gjorde så vondt. Vanligvis når jeg har disse symptomene (les pustebesværet) og går til legen med de, er de vekk den dagen jeg får en tid, og så kommer de tilbake dagen etter. Fuck hvor jeg føler meg som en hypokonder..  

Jeg kom nå til legen, og hun bad meg puste i et sånt rør for å sjekke utblåsningskapasiteten. Etter noen forsøk kom jeg opp på 420, som hun mente var fint nok til meg.. Og ingen av mine symptomer var astma. Hun var klar til å sende meg hjem igjen da jeg brast i gråt og spurte om det ikke var noe som helst hun kunne gjøre for å hjelpe meg. Det er ikke særlig fett å gå rundt og ikke få puste og det gjør vondt flere steder samtidig. Kunne man ikke ta noen blodprøver el for å sjekke om jeg har noen lave verdier eller ta en ordentlig lungetjekk el (for hvis jeg bare kan eliminere noe så blir jeg roligere). Og hun satt bare og stirra på meg før hun sier "For meg høres det ut som om du har angst og stress". Fuck det. Det stresset har forfulgt meg i åresvis, og jeg har tit i perioder, som envn i sist innlegg, hatt problemer over tid med å puste normalt. Det har jeg på sett og vis lært å leve med, det er ikke morsomt, men sånn er det jo. Jeg har smerter hele tiden, alltid, om det er pustebesvær eller musklelsmerter. Sånn er mitt liv. Jeg klager så mye over helsa mi at selv JEG blir træt av meg selv. Jimmy kaller meg Brokkoli fordi jeg brokker meg så mye, men jeg er heller aldri smertefri synes jeg, og selv om det ikke er greit, så er det sånn det er.. Men når det gjør vondt i brystet mitt og i ryggen samtidig som jeg ikke får puste, - DA blir jeg redd. Rett og slett. Og når jeg så får å vite at det er bare stress, så blir jeg lei meg. Det skal ingenting til for å stresse meg, og så er det ingenting jeg kan gjøre med det... Legen foreslo meg å strekke ut brystmuskluaturen. Fikk et hefte med. Hadde tenkt til å si til henne "Jeg har så mange hefter om utstrektning der hjemme, for alle helseavdelinger jeg kommer til, stikker meg en brosjyre om utstrekning, men jeg laver ikke øvelsene, for når jeg gjør det får jeg enten vondt i ryggen, eller får pustebesvær, . derutover glemmer jeg å ta øvelsene, - så behold du bare den der selv".. Men jeg tok den med et snufs. Hun lot meg også bestille en tid til lungetjekk neste mandag, ikke for "hennes" del, som hun sa, hun var ikke redd for at det var noe galt med lungene mine, men for at jeg skulle få fred. Problemet med meg er stress og angst, det er ikke farlig å puste. Hver gang det gjør ondt fremover har hun sagt at jeg skal tenke på at hun har lyttet på meg, og det er ikke noe galt med lungene mine. Problemer er at bare hver gang jeg tenker på den legen, tenker jeg på legeattesten min, og hvor elendig hun var til å fylle ut den, og så får jeg bare mer stress... Kremt.

Det skal sies at det ikke er noe nytt for meg dette her med stress og angst. Ikke bare har jeg slitt med det i åresvis, men sommeren 2010 fant min lege ut at jeg visstnok har ADHD. Og den finnes jo i uendelig mange former og viser seg på forskjellige måter. Man kunne like gjerne fått en beskjed fra legen sin om at man er "normal", fordi alle har et snev av ADHD. Derfor følte jeg meg heller ikke som en ADHD-pasient, selv om jeg kunne kjenne meg igjen i å hele tiden ville ha gang i tingene, og at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Og i den perioden hadde jeg også nådd til et punkt hvor det måtte skje noe, for jeg kunne holde i gang en samtale og ikke huske en dritt av hva jeg sa, og jeg kunne ikke tenke, så noe, hva som helst, var nødt til å skje. Har du opplevd følelsen av at det er tomt på hyllene i hjernen? At du ikke kan huske noe eller forme setninger? Sånn hadde jeg det. Og legen min gav meg medisin mot ADHD. Hun kunne tydelig se det mente hun. Og utover høsten kunne jeg merke effekten av medisinene. Jeg prøvde jo å gå redder-grunnforløpet, og jeg klarte det, - jeg klarte å konsentrerer meg, gjøre leksene mine og være våken hele dagen. Men så plutselig ble jeg dårlig av medisinene. Det var garantert at etter at jeg hadde tatt en pille, gikk det 30 min og så ble jeg superdeprimert, og så gikk det 15 min og så ble jeg supermotivert. Og så fikk jeg kvalme og rystelser, men ble mer effektiv, og jo mer jeg løp rundt jo mindre kjente jeg til rystelsene. På den tiden var jeg også stallarbejder, så jeg tok stallen innen jeg dro i skole, og det var jo et ras uten like.  Husker en gang hvor jeg ble så kvalm at jeg kasta opp i boksen til Joker, og så forsatte jeg bare jobben min, - det var jeg lissom nødt til. 

Men jeg orka ikke humørsvingningene og uvelheten og rystelsene mer, så jeg gikk ntil legen min igjen. Hun gav meg så et nytt middel, som funka elendig, - jeg ble meget depressiv, og har i forveien lett for å bli deppa, så det var ikke så fint. Og så gikk det skitt med skolen og jeg klarte ikke å levere inn fysikkoppgaver og jeg sov i friminuttene og var uttafor. Og så tror jeg at jeg gikk tilbake til Motiron. Men da jeg stoppa på skole, trappet jeg også ned på medisiner, og i arprilmåned sist år stoppa jeg helt. Begynnelsen av 2011 brukte jeg det på nær som dop for å være våken og skjerpet, men bvirkningene var værre enn å ikke holde seg våken, så det endte med at jeg la medisinene på hylla, og har ikke tatt noen i etterkant. Jeg følte nemlig utover de fysiske problemene, at jeg mista meg selv. Jeg kunne ikke føle noe, jeg kunne ikke sette meg inn i andres sted som før, jeg klarte ikke å diskutere og jeg så meg selv som i en film jeg ikke selv var en del av. NÅ, snart et år senere, begynner jeg å kjenne igjen meg selv igjen. Jeg føler ting og stresset har nemmere ved å fange meg igjen. Det er nok aberet lissom. For folk med ADHD har lett for å bli depressive og ha angst, og sikkert også stress. Det kjører bilder i hodet mitt hele tiden. Jeg kan hygge meg masse, og likevel tenker jeg på andre ting, for eksempel kan jeg se på TV og så tenker jeg på om Bravo har mar, og at jeg skal huske å fylle bensin og at jeg jobber neste helg, og så var det den der skide gulrot jeg glemte å putte i lasagnen da vi var i Lalandia..... Jeg er håpløs. Og på det seneste har jeg blitt så innmari distre. Jeg husker ingening, jeg kan legge fra meg noe, og to minutter senere aner jeg ikke hvor den tingen er. På jobb glemmer jeg helt hva jeg driver med, og så gjør jeg noe annet i stedet. Og så er det ikke mindre plagsomt av at det bestanding gjør vondt på meg, - det hele driver meg til vanvidd. Jeg kan faktisk sette meg i bilen etter endt arbejdsdag og spørre meg selv "hvor skal jeg nå?", og så kommer jeg i tanke om at jeg skal hjem. Det er kanskej ikke så merkelig at jeg har fått en begerenset tidsperiode på mitt kjørekort. Fordi jeg har ADHD skal jeg komme med en legeattest for å fornye kjørekortet mitt hvert 5. år.. :( 

Jeg føler ikke angst konstant, men i visse situasjoner, for eksempel mår jeg skal møte flere mennesker på en gang, spesielt med folk jeg kjenner helt eller halvveis. Hva skal jeg si, hva skal jeg gjøre, er jeg riktig kledd på, hva forventes av meg nå, kan jeg ikke bare dra igjen? Jeg er litt usikker på hvordan jeg reagerer fysisk utover at jeg kaldsvetter og blir veldig stille. Jeg er faktisk ikke engang sikker på om jeg har pustebesvær, for det har jeg så ofte at jeg ikke kan skille den ene situasjonen fra den andre... Men jeg tror jeg har litt angst om natten, for stort sett hver enste natt har drømmene mine sorte rammer. Tegn på depresjon, hipp hurra. Det ekke engang snø ute, det kunne like gjerne vært vår ute, kan vi ikke hoppe over vinterdepresjonen i år så?

Stress har jeg så godt som hele tiden. Selv om jeg har noe jeg skal noe først kl 20 om kvelden, og ikke skal noe innen, klarer jeg å stresse hele dagen og komme for sent. Tid har jeg store problemer med. Jeg tenker alltid at "jeg kan nå det og det innen jeg kjører". Og selv om jeg VET at jeg ikke når det, så prøver jeg likevel!... Stresset sitter som en propp i brystet og popper hele tiden. Jeg kan snakke med et annet menneske som sier "i dag har jeg en dårlig dag", og så får jeg stress. Jeg kan tenke på at i løpet av uka skal vi lage bakgrunn til terrariet på jobben, og jeg får stress. Jeg kan tenke på at jeg må huske å ta jerntabletter så jeg ikke blir så slapp, - jeg får stress. Hvis jeg tenker på å sitte stille og være avslappet, kjører hodet mitt opp i det røde felt, - jeg har ikke evne til å være avslappet! Jimmy foreslo i går at jeg kunne sette meg med et fotbad i et varmt teppe og med agurker på øynene, - jeg begynte å hyperventilere. SUPER... Det er ikke fordi jeg har tusen ting å se til, jeg føler bare stress likevel.

Det er TO ting jeg kan gjøre som gjør meg avslappet. Jeg kan lese en bok som fanger meg, og den kan jeg sitte med i timesvis og være fullstendig oppslukt av, og da tenker jeg ikke på annet enn det som står i boka. Eller jeg kan høre musikk og gjøre noe fysisk. Når jeg synger glemmer jeg å tenke, og jeg glemmer å stresse, så da får jeg puste, og så danser jeg jo gjerne litt også og da blir jeg så glad. Hvis jeg for eksempel kan vaske samtidig, og se et resultat av min energi, så blir jeg enda gladere og stresser bare ikke i det hele tatt. Så det var det jeg gjorde i går da jeg kom tilbake til hundene i Ølstykke etter legebesøk. Jeg proppet mp3-en i ørene og sang for full guffe mens jeg vaska meg gjennom huset. 4 timer senere pustet jeg normalt (men var stadig meget øm i brystmuskluaturen, den hadde jo stått i spenn en stund) og hadde det bedre. Så det var jo fint :)

Men det der med å strekke ut, - et klokt menneske sa til meg i går at det er det jo ikke noe poeng i. Hjernen min kjører på høygir hele tiden, og gjør meg anspent, og jeg klarer bare så sjeldent å slappe av. Da er det ikke merkelig at jeg har vondt alle veie, og jeg kan ikke strekke ut for å få musklene avslappa. Da skulle jeg jo strukket ut døgnet rundt, og det kan da heller ikke være meningen. Den eneste løsningen er å finne et eller annet som kan gi hjernen min beskjed om at det er OK å slappe av, vi er ikke på maraton Oslo-Athen hver dag, vi har ikke engang to jobber mer, vi har EN og den vil jeg gjerne gjøre med fullt fokus, men det kan jeg jo ikke når det kjører diasshow i huet mitt og smertene jager gjennom kroppen på meg! Selv da jeg var ute og løp i stad, spente jeg i nakken, enda jeg fokuserte på å la skulderene henge og slappe av mens jeg løp. Mhm du. Funka ikke en skid. 

Nåh--- Du som har lest dette har fått en bred innsikt i mitt hode, mitt jeg. Gratulerer. Jeg ble akkurat ringt opp fordi det var behov for hjelp på jobben, så jeg tror jeg drar dit. Trenger pengene, og har sovet masse i dag og har løpt med Bravo, så planen var egentlig bare å lese for å slappe av litt. Men som sagt, jeg trenger pengene, og de vil også gi middag, så da velger jeg jobb fremfor å slappe av i mitt jeg. Og det er kanskje der det går litt galt, jeg prioriterer heller å hjelpe andre før jeg hjelper meg selv. Men det er jo bare så mye nemmere. 

God lørdag til alle :)

Og så sov Jimmy hos meg i Ølstykke-huset i natt sammen med meg. og hundene Og jeg fikk plutselig ikke puste igjen. Måtte sette meg opp i senga for å klare å trekke vejret, som de sier her nede. Jeg kan sagtens puste, men det er meget overfladisk, og jeg blir svimmel fordi jeg ikke får nok oksygen. Jeg er sjeldent stressa om natta, så jeg ble litt redd. For jeg får også sånne ubehagelige stikk i venstre brystmuskel for tiden. Nesten hver dag. De gjør sabla vondt, og så forsvinner de. Jeg synes det er litt merkelig. Jeg kan jo være støl, men det er da ikke noe spesielt jeg gjør med venstre arm som jeg ikke gjør med høyre arm, så da skulle jeg jo hatt vondt på begge sider. Og så, som noe nytt i ryggsmertene mine, har det begyndt å gjøre vondt i den også når jeg får de der brystmusklel-stikk, eller når jeg ikke får puste riktig. Og det skremmer meg altså litt. Skal bestille tid til legen i morra. For jeg har en liten teori.

Jimmy har jo astma, og da vi spiste morgenmat i morges, og jeg stadig ikke kunne puste ordentlig, men måtte anstrenge meg for å få det til, påpekte han at han syntes det var underlig at jeg stressa når jeg ellers virka avslappet. Og så begyndte vi å snakke om hvordan jeg har det når jeg ikke får puste, og hvordan han har det når han har astma. Og det var mye likt. Det kunne jo vært særdeles godt om man nå fant ut at jeg har astma i stedet for stress etter tre, fire år med pusteproblemer. Men så kunne jeg jo få noe medisin, og så kunne jeg få det bedre. Jeg er så dritt lei av å ikke få puste. Og nå er jeg helt øm i lungene etter å ha kjempet hele dagen med å trekke vejret. Belastende. Får stadig ikke helt puste. Lungene føles lissom helt flate og harde, og at jeg må åpne de opp med hendene mine i siden for å gjøre det nemmere. (klemmer på siden av brystkassen)... 

Og når vi nå først er inne på min helse; jeg var hos tannlegen sist mandag, Hadde hull i en visdomstann, så den borra jeg i uten bedøvelse. Men den der plastfyldningen er så innmari sensitiv de første dagene vettu, så det gjør bare så vondt i alle tennene mine... Kaldt og varmt på tanna er det aller værste.. Der skal alltid være noe. :/ 

Og så har jeg stadig murring i min venstre eggstokk. Det har jeg jo lissom hatt en stund, siden mai sist år. Så jeg ringte gynekologen i stad, og fikk en tid neste torsdag. Han har jo sjekka den før, og fant ingenting, mente bare at jeg hadde så stramme muskler at det gav spenninger. Men så skulle det gitt det på begge sider tenker jeg da vettu. Og nå rir jeg ikke engang lenger, og jeg synes murringene har blitt mer intense. Brokker meg over det nesten daglig. Og i forbindelse med de murringene får jeg OGSÅ vondt i ryggen. Hurra! Det er en skidegod kropp jeg har fått anskaffet meg.. 

Gleder meg til jeg skal til fysioterapeuten min 25. januar, så han kan sjekke om bekkenet mitt har sklidd ut igjen og kan klandres for alle ryggsmertene mine. Og så kan han flytte litt på ribbena mine som har det med å ligge tett ´- for da får jeg bedre puste etterpå! Har ikke vært hos ham på et par måneder, så det er kanskje derfor det hele har gått berserk i det siste...  

Det tror jeg var dagens syte-helse-innlegg. Kommer tilbake til alle mine helseproblemer hen ad veien som jeg kommer forbi leger, fysioterapeuter osv. Til da håper jeg at dere vil forsette å lese bloggen min, og at dere selv har en ok helse ;)

Men, hvor fint det enn var i Lalandia, klarte jeg slett ikke å slappe av før på ettermiddagen om fredagen, og da skulle vi jo nesten hjem igjen. Vi hadde huset fra kl 15 om torsdagen, men kom kl 17, og jeg hadde glemt bookingbekreftelsen fant jeg ut 5 km fra stedet, men det løste seg heldigvis, - sier bare noe om mitt stressnivå og glemskhet for tiden, og så skulle vi være ute kl 10 om formiddagen om lørdagen (og vi bråvåkna 9.37 om lørdagen - og så var det stress på for å få pakka ut av huset og tatt oppvasken osv!). Jeg var stresset, sliten og tenkte mye. Jamen altså, jeg fløy til Norge på fredagen (d.23), så familien min som jeg ikke hadde sett på lenge, og vennene mine, - alt sammen på meget kort og lånt tid (mens jeg bekymret meg for Bravo), så kjørte mamma og jeg gjennom Sverige på tirsdagen (d.27) for å komme hjem til meg, en tur som tar 7-8 timer i bilen til bestemor med tissepauser og båtoverfart (vi bytta på å kjøre, men det er en laaang tur likevel), og så kjørte Jimmy og jeg til Rødby på torsdagen (d.29), en litt over 2 timer lang tur i vindfølsom Citron,  og så skulle vi jo hjem samme vei på lørdagen. Så alt ble rimelig komprimert og stresset og jeg klarte bare slett ikke falle til ro noe sted :s. "Hygg deg nå, Jeanette!" - det kan jeg bare ikke på kommando dessværre... Jeg må kunne føle en ro hvis jeg skal kunne hygge meg. Og det ble simpelthen altformye reising på 10 dager. Var så uendelig godt å komme hjem til sin egen seng igjen på søndagen, og fant ut at jeg hadde sovet i fire forskjellige senger på en uke. (Fagerstrand, hjemme, Lalandia - eeeelendige senger btw, hold kæft hvor jeg sov dårlig!, og så i Jimmys seng etter en fugtig nyttårsfeiring i Frederikssund). Så hadde det bare vært på et annet tidspunkt vi var av sted, så er jeg sikker på at det ville vært mye hyggeligere ;) Og det er ikke fordi jeg er utakknemlig, - det ble bare for mye for meg.

Men hytten vår i Lalandia var veldig koselig. Og Liselotte hadde bestilt håndkleder og sengetøy, så det behøvde vi ikke å ha med :). Så vi tok bare med badetøy og noe mat. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det slett ikke er NOE i et sånt feriehus. Ikke salt og pepper og telys engang. Jeg hadde tatt med meg duken som har vært med familien Rasmussen på uendelig mange sommerferier i Danmark, for det har jeg lissom registrert at mamma har tatt med når vi skulle på ferie, fordi duker er ikke noe man opererer med i sommerhus. Men jeg hadde jo ikke tenkt på alle de småtingene utover det. Riktignok var jeg ved å ta med meg rivjernet mitt og en dåseåpner, men mamma overbeviste meg om at det var i hytta, og heldigvis var det riktig i hvertfall. Hehe. 

Hytta vår var den helt til venstre


Jeg syntes alt var så koselig i det huset, og fikk i forbifarten da vi stressa ut om lørdagen, tatt dette bildet av soverommet. De kunne godt invistert i norn bedre madrasser synes jeg! Især når man blir tævet i vannland om dagen kunne det være rart å i hvertfall få en god natts søvn, men nejda 

Kjøkkenet, Jimmy og den rutete ferieduken :D Jeg syntes kjøkkenet var helt luksus, - jeg hadde jo masser av plass! Og så var det varme på og varmt vann i dusjen! Wow. Det er jeg jo ikke veldig bortskjemt med til daglig. 

Manglende telys som du kan se. Men god middag ble det da likevel om torsdagen. Jeg hadde med kjøtt fra gården og diverse til lasagnen, og så kjøpte vi fløte og ost i butikken i Lalandia, så det eneste vi mangla var gulrøtter og salt og pepper. Men det smakte vedlig godt fordiom :D


Jimmy stod for å tilberede maten om fredagen, for da var jeg fullstendig kaputt. Så jeg fikk ordre om å¨sove mens herren lagde mat. Det var en veldig okay deal det. 30 min søv gjorde susen for meg, og jeg våknet opp til HERLIG mat :) Bøffer fra gården, bakte løk, kartofler, saus og chips :)

Vi hadde ingen sauseøse, men en suppeøse kan da brukes :)

Jeg er 100 % sikker på at Lalandia er et paradis for småbarnsfamilier. Det er ikke kun badeland, - det er et hav av aktiviterter i senteret som er bygget opp innevndig med små gater og "gamle" hus. Rigtig hyggelig :)

Ble et veldig mørkt bilde, men du ser kanskje litt allikevel. Dette var inne i Lalandia, og så gikk man inn i de forskjellige aktivitetene

Inngangen til senteret

Man kan stå på skøyter, innendørs skitrening (!), bowle, spille minigolf (det gjorde vi på torsdagen), synge karaoke, handle både mat og tøy og lys, trene i treningssenter, spille tennis og badmington, leke i lekeland, spise, se kino (vi så "Klassefesten" om fredagen, en veldig morsom, dansk film som jeg har hatt lyst til å se siden den kom ut i oktober eller noe :) ) osv..

Jimmy i minigolf-avdelingen

Det var ikke så mange andre som spilte minigolf... 

Vi var i badelandet 4 timer om fredagen. Der var det 4 rutshebaner som vi prøvde noen ganger, 2 store bassenger inne, et bølgebasseng, et barnebasseng, boblebad både inne og ute (det ute skulle da prøves), sauna, tyrkisk bad, utebasseng (eneste vei ut den dagen vi var der, var å dykke ned under en skillevegg mellom innebassengene og utebassenget, en kald fornøyelse, men det gjorde det da litt spennende og så var det ikke så mange som svømte ut :D) og ikke minst, - en stor rutshebane med kaldt vann hvor man bare slang seg med, og halvveis i den var det en hvirvelstrøm som alltid slukte meg, og når du landa, landa det gjerne noen på deg, fordi det ikke var sånn "en og en-mannskjørsel". Den var supermorsom. Vi tok den veeeldig mange ganger. Og ble gule og blå. Man ble jo slått rundt, ikke bare av de andre i "Wild River", men av selve elevn selv. Var en gutt i badelandet som imponerte meg. Han var blind, og tok likevel "Wild River" alene. Det står det saft suse meg respekt av! Jeg hadde svært ved å orientere meg, og han var blind og klarte det! Wow! 

Spisepause. Vi venta på maten vår i 40 min... De hadde glemt oss ja...

Når jeg først hadde mobilen fremme kunne jeg jo ta litt bilder inne fra badeland :)


Neste gang skal jeg nok ta av mascaraen innen jeg går i vannet. Så slipper jeg å likne en druka panda

Et random bilde mot et av bassengene.

Jeg presterte å få en vannpropp i mellomøret i løpet av en av turene i elven, så det føltes ut som om noen hadde stukket bomull i øret mitt. Det var ikke så behagelig. Faktisk forsvant ikke proppen helt før natt til mandag, og det var altså om fredagen vi var i badeland!! 

På hjemoverturen på nyttårsaften hørte vi P3 som spleiset gjester og fester. Veldig festlig faktisk. De fikk kobla en del mennesker til folk som hadde fester men ingen gjester. Nå har jeg blitt helt P3-fan :p Og så fryser jeg alltid, så derfor sitter jeg med hånda under låret når jeg har mulighet til det :)

Takk for Lalandia-oppholdet, Liselotte, og takk for turen Jimmy <3

Jeg har forresten oppdatert juleinnlegget mitt med en happening som sjedde med en hest som heter Ghost. Det hadde jeg jo helt glemt å skrive om!

Sjekka akkurat mailen min, og så at jeg hadde fått respons fra en kreativ dame jeg kjøpte et filt-trold av på julemarkedet i Ølsted her i desember. Jeg ønsket meg nemlig Bravo som filtbilde, og damen har tatt utfordingen. Jeg ble ganske imponert over resultatet for å si det sånn! 

Bilde jeg sendte til Susan:

Resultat:

Wow!

Så nå gleder jeg meg til å få det hjem, for hun har bare sendt meg dette billedet av resultatet forløbig. Jeg er meget imponert. Det er ull hun lager det i lissom, ikke noe maling eller leire eller hva ved jeg, men ull. Jeg fatter ikke at man kan være så kreativ jeg! 

Kan i øvrig nevne at jeg ikke var med på noen vikingaktiviteter før jul, for da vi hadde vintermarked og lysfest var jeg på jobb, og da vi hadde solhvervsfest hadde jeg min siste fridag før jul, så den brukte jeg sammen med Bravo og Jimmy. Og så ble Hope, Vinter og en av de brune kuene slaktet, så jeg var ikke helt i humør... :( (og nu er jeg tett på å være ligeglad med de resterende kuene, faktisk var det først i dag jeg snakka med de igjen, Independent hadde kommet seg ut, så jeg fikk fatt i henne igjen med en spand havre, og hun slikket meg på hendene, og det pleier hun slett ikke, derav navnet!).

Begynte på julegavene siste uka før jul og kjøpte faktisk de siste på flyplassen, og hadde overhodet ingen julefølelse i år, til tross for at jeg pynta huset alledere i slutten av november og hørte masse julemusikk på Radio Soft (de spilte julemusikk 24 timer i døgnet hele desember fram til juleaften, og det kan man godt også bli litt kukkelimukk av i hodet).

Julestemning på reolen, men den nådde lissom ikke helt inn til meg

Julegaven jeg ble mest fornøyd med å gi bort i år, var en fotobok jeg gav Jimmy. Den kostet meg 18 timers arbejde foran pc'n over to dager (lastet opp ca 200 bilder og designet de inn på 66 sider i en softcover-bok, - var rimelig ferdig i skulderen min de neste dagene for dagen inden jeg begynte på boka hadde jeg holdt på 6 timer med å lage fotokalender til bestemor og mamma :p), og en del hundrelapper, - men gått av banen hvor var den bare verdt det! Brukte et program som heter Cewe gjennom Nettos hjemmeside, men man kan åpenbart også få laget det i Norge, for det stod noen norske adresser og beskrivelser på emballasjen til produktene jeg kjøpte. Anbefaler produktet, men bestilling- og betalingsprossessen kunne de gjort mye bedre. I boka la jeg inn bilder fra Englandsturen vår, og Norgesturen 17.mai sist år, og generelt minner fra 2011 (og ett fra 2010). Han ble veldig glad for den. Hadde han ikke blitt det, hadde jeg tatt den selv. Hehe. Var meninga at jeg skulle lage to, for jeg synes så tit man glemmer de bildene man har som bare ligger på PC'n, og en sånn selvdesigna bok er da genialt for å få bildene opp og frem. Den er lissom litt mer enn bare et bilde. Det er også derfor jeg er så glad for å blogge bildene mine, - de får liksom litt mer liv når de er i bruk et sted. Men jeg kunne ikke lage bok til meg selv også, det ble bare altfor dyrt. Men har stadig designet så hvis jeg vil kan jeg alltid lage en kopi til meg :) Nedenunder har jeg tatt noen bilder av hvordan sidene så ut på PC når jeg hadde designa boka. Og det ble nesten bedre i virkeligheten, selv om det var noen bilder som kom i folden i midten. Men det er OK. Første gang jeg har laga en sånn, så da må man regne med noen feil. De der fotokalenderene har jeg jo laget tre,fire år i trekk og er veldig fornøyd med mine Vistaprintprodukter og trygg ved å lage ting der, Cewe var jo totalt nytt for meg og det var tusen muligheter ved designingen, og massevis jeg skulle sette meg inn i. Så det ble som det ble. Og det ble bedre enn jeg regna med :)

Bakside og forside av boka :)

Esbjerg og Jimmys fødselsdagsmorgenmad på båten

Fødselsdagsfrokost i Colchester og vandring i nevnte by

Det var skikkelig forår i England 8. april sist år. I Danmark var det kaldt og vått så vi ble så glade

Det var masse ekorn i England

London (og den tekstboksen der ble seff ikke med, men har tatt bilde av skjermen vett, og så ikke at den dukka opp der... Lige meget kan det være :p)

Big Ben?

17. mai

Min ekstra-bursdagsfeiring og overraskelsesmiddagen til Jimmy sist desember i ridehuset

Hvis du vil se mer bilder fra turen til England, 17. mai eller Jimmys adventsoverraskelse sist år, så har du noen linker herunder:

http://jinit2.blogg.no/1302981067_jimmys_fdselsdagsgave.html

http://jinit2.blogg.no/1303596721_jimmys_fdselsdagsgave.html

http://jinit2.blogg.no/1292612856_overraskelsesmiddagen.html

http://jinit2.blogg.no/1306693115_norgestur_17_mai.html

Jeg lagde også årets nyttårskort i Cewe. Med bilder fra 2010, men hva spiller vel det for noen rolle? Det episke er at jeg lagde kortet den 13. desember 2011, og bildet i midten på kortet er tatt 13. desemver 2010. Og det var helt tilfeldig ;) De andre bildene på kortet tok vi til sist julekort-shoot, den dagen vi tok over 200 bilder av Bravo, meg og Tiger, og hvor det kun er 1 jeg ser littegranne normal ut på og ikke skravler eller stresser... Stakkars Jimmy. Det er ikke nemme fotooppdrag han har når han tar bilder av meg :p

Jeg jobba lille juleaften, så kom først til Oslo sent om kvelden den 23., og Madeleine henta meg på Gardemoen. Det var veldig koselig. Julaften sov jeg lenge (lenge siden sist), hygget med familien og kjørte ut til Siggerud for å gi julegave til Elin, Pia og Nawfal. Kom hjem til deilig julemiddag sammen med kjernefamilien. Det var kun oss 5 i år (mamma, pappa, Madeleine, Bantos og meg). Merkelig at ikke bestemor og bestefar var der, men vi fikk da hygget oss vi andre :) Brukte en evighet på å åpne pakker, for vi tok en av gangen så alle kunne se hva alle fikk :) Det pleier vi ikke å gjøre. Neste år tar jeg med tradisjonen omkring raflegaver fra Danmark. Jeg skal nok forklare hva det er; neste jul ;) Jeg fikk virkelig mange fine ting i år, - som alltid synes jeg. Jeg er veldig heldig :) Tusen takk :)

Juleaften morgen. Vi hadde fått blant annet luer og skrapelodd i julestrømpene våre, Madeleine og jeg. Tror Madeleine vant 50 i det hele, og jeg vant 25. Jubii :p

Bantos syntes det var veldig hyggelig at alle var hjemme igjen sammen

Da jeg kjørte til Siggerud kunne jeg ikke la vær med å ta litt bilder. Fulgte med på veien, og knipsa løs til høyre og venstre. Det var ikke særlig mye sne på julaften, men jeg synes det var smukt likevel :) I Danmark har det jo slett ikke vært noe sne enda (jo, to timer onsdag morgen d.21/12, men det er ikke godt nok). At rim og snø forsvant 1. dag jul, er faktisk okay, - det var hvidt juleaften :)

Jeg er kanskje litt merkelig, men det blir man kanskje når man bor i et annet land over tid. :p Jeg har det i hvertfall fint med å være merkelig.

Tunell og BLÅ himmel. Så flott!

Jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg skulle legge ut dette bildet av juletreet...

... eller dette. Så da ble det begge to :p Jeg lider av beslutningsangst.. Men jeg har i det miste besluttet meg for at jeg ikke skal begynne på skole her den 6. februar, selv om jeg har fått kode til skolens intranett og greier, og jeg har også besluttet meg for at jeg ikke skal gå til audition til talerolle i vikingspillet i morgen. Det er to relativt viktigere beslutninger enn om jeg skal poste det ene eller det andet bilde av juletreet på bloggen min. Kanskje jeg er litt bedre til å ta beslutninger enn jeg tror. 

Julematen :) Ribbe, medisterkaker og julepølser. Det er sånn det skal værra :D

Madeleine <3

Min elskede riskrem. Det er godt den er sesongbetinget, ellers hadde jeg spist det hver dag, og da hadde ikke jeg heller kommet gjennom døra mi jeg heller (Tiger sliter med sin kattelem fordi han har blitt så tykk, og det er ikke engang fordi han spiser mye riskrem..)

Tror pappa gleder seg til å jakte på mandelen

Bantos er veldig god til å pakke opp gaver. Han river av små, små biter og spytter ut papiret før han river av en ny bit. Han kan bruke en evighet på å møysommelig pakke ut gavene sine. Det er vedlig søtt å se på :)

Snart i mål her

Madeleine ble veldig glad for en bukse hun visstnok hadde lett lenge etter. Det var da flott :D

Det er her mine merkelige gener nedstammer fra tror jeg

Madeleine hadde gått bananas med julegavene i år. Jeg fikk en flott kåpe og mamma og pappa fikk en dollar...

.. og noe de ble ganske overraska over å få...

.. en mer eller mindre betalt tur med et cruiseskip! Det må man da si wow til ikke sant? Jeg vil også gjerne med når de skal på tur! Får begynne å spare

Oi. Hva skal man dog sige til det hva, mamma?

Bantos fikk et elg-koseteppe av tante (meg) til jul. Det ble han glad for

Det var også fint å bruke elgen som hatt

Deilige julekaker :)

1. dag jul skjedde det ikke det helt store. Mamma og jeg rokka jo som nevnt og avbildet, og så prøvde hun å reparere kjolen min, og jeg prøvde å blogge. Det hele gikk i kage for oss, for mamma maskinsydde kjolen min HELT feil og måtte sitte og rekke opp alt sammen igjen! :( Hadde nesten tatt kortere tid å kjøre til Vinterbro å kjøpe ny kjole, men morra mi er sta. Så den ble rekket opp og sydd for andre gang på noen timer. Hehehe.

Etter rokkering-trening. Bantos forstår ikke at han har blitt litt større enn det han var for 4 år siden, så han vil gjerne stadig sitte på fanget :p Lille baby-hund :p

Mamma og kjolen min ;)

2. dag jul sov jeg lenge igjen, og så dro pappa og jeg og henta bestemor og bestefar så de kunne komme ut til oss for en gangs skyld og spise pinnekjøtt. Det pleier ellers å være oss som kommer til Opsal. Det var veldig koselig å se de igjen, var veldig lenge siden sist syntes jeg. 

Bestemor og bestefar fikk først sine julegaver da de kom om mandagen

Hun håpet at hun ville få en kalender, sa hun da hun pakket den siste gave opp. Godt det var det da :)

:)

Virkelig godt bilde av deg, bestefar :D

Deilig pinnekjøtt :)

Test av ny dessert i huset: Krumkaker med multekrem. Det var veldig godt, men ingening slår riskrem ;)

Bestemor og Bantos. Synes også du skal kikke på bildene fra da vi rokket hulahoppring mens hun var på besøk, hvis du ikke allerde har sett på dem. :  http://jinit2.blogg.no/1324826462_god_jul_med_hulahoppr.html 

Og så varre meg og Bantos da

3. dag jul kjørte mamma med meg hjem til Danmark gjennom Sverige. Var ikke lange stunden jeg turte å være vekk fra Bravo nå som vi har jobba så hardt kan du nok forstå. Men det var en hyggelig jul i Norge selv om den gikk meget hurtig avsted.. 

Tiger ble veldig glad da vi kom hjem. Han hadde fått en kradse-mus av sin bestemor (stadig min mamma) til jul. Men han fattet ingenting av hvordan han skulle bruke den.

Når man kradser på den med sine egne negler på musa, kommer han styrtende hen til deg og gnir seg opp etter deg og står og stepper med frampotene som på bildet. Han tror åpenbart man skal kose med musa... Og så har jeg hengt den opp der på soffan hvor han pleier å kradse tærene sine, men han bruker den likevel ikke, han blir ved på soffaen, like ved siden av! Og han har også et stort kradsetre, det vil han heller ikke bruke. Rett før jul kjøpte jeg en lekeball til ham til å putte mat i. Det forstod han heller ikke, enda jeg demonstrerte flere ganger. Jeg har også kjøpt katteparfyme som visstnok skal tiltrekke katter, men den avskrekker Tiger. Han rynker på nesa og løper vekk. Hva skal jeg stille opp med? Det eneste han gidder å leke med er ting som likner på longepisker (altså noe jeg står med og trekker over gulvet som han skal fange) og sokkene mine eller taperuller når det ligger på gulvet. Og så har han begynt å rulle seg voldsomt mye. Hvorfor det? Han å rulle seg inn i gulvteppene mine og se sinnsyk ut. Freser og flekker tenner og klamrer teppet fast mellom potene sine. Noen ganger lurer jeg på om han hater meg fordi han ikke har noen venner, eller om han bare er litt syk i hodet den stakkars lille katt. God samvittighet over at han er så mye alene hjemme har jeg i hvertfall ikke. Men han rømmer ikke, så det må jo bety at han er nogenlunde tilfreds allikevel.. Jeg er ikke et kattemenneske, så hvis noen har noe de vil si til meg, så kom endelig med det. 

Kosing er LIVET for Tiger

Til middag om onsdagen lagde jeg min nye fiskefavoritt; torsk med ost. Bortsett fra at det ble sejfilet med ost denne gangen fordi torsken var utsolgt overalt. (oppskriften finnes i kategorien "Mat" på høyre side her). Og så skulle mamma ta bilde av retten. Det klarte hun ikke så godt. Det ble nemlig en videosnutt. Og jeg ler såå mye hver gang jeg ser den. Så dere skal også få se den. Jeg likner på en sinnsyk og vet ikke hvor jeg skal se hen, og mamma oppdager at hun er på feil funksjon på kameraet.. Hahaha 

Så er det godt at jeg kan finne ut av å ta bilder :p

:)

Mamma ble hos meg fram til fredag, enda jeg dro til Lalandia med Jimmy om torsdagen. Det kommet i et eget innlegg. Det var veldig hyggelig, som alltid, å ha besøk, det gikk bare for fort. 

Forresten, om tirsdagen fikk vi alle sammen på gården et sjokk. Mamma og jeg hadde nusset med Bravo, og det var tid til aftenforing. Da jeg gikk mot utestallen med mamma på slep, tenkte jeg at det var voldsomt stille, og jeg vurderte om noen hadde flytta Ghost (en av Roars hester) og Noir (Unnis hest) et annet sted hen.. Kom inn i stallen, og den er bekmørk og fikk øye på noe som så veldig grotesk ut. Jeg så hvitt hår og noe som likna på en jakke og tenkte at her var det en som hadde hengt seg og jeg sa bare "shit, shit, shit". Så gikk det relativt hurtig opp for meg at det var Ghosts hale der hang over døren, og at det var bakbeinet hennes som stakk ut i sprekken øverst på døra (det er samme bokser som i den store stall), og ble en smule panisk, trodde hesten var død. Men hun stod bare musestille, gudene vet om hun hadde stått sånn kort eller lang tid, men vi hadde jo ikke hørt noe og vi var i stallen ved siden av. Så kanskje hun hadde stått der fra før vi kom hjem kl 20, - det håper jeg ikke. Prøvde å lempe beinet hennes ut, uten hell. Oppdaget også at skilleveggen mellom de to boksene lå veltet inn mot Noir, og han stod også musestille og avventet situasjonen. Døren til Ghost var også presset skjev, så vi ble nødt til å være fler for å få henne ut. Mamma fikk lov til å godsnakke med hestene mens jeg beinfløy ned til huset der hestepasseren til Roar bodde for anledingen sammen med sin venninne (de andre var på ferie i Egypt -- mm), hamret på døren og ropte opp på første sal. Fikk fatt i Camilla og Claudia og briefet dem hurtig før jeg løp opp igjen til stallen. Og så gikk ting både fort og sakte. Vi gikk igjennom de mulighetene vi hadde for å få Ghost ut, - et lite puslespill når disse boksene så hang sammen og de var veltet rundt omkring. Hvis vi lot døren falde ned, ville det resultere i brukket hestebein, og vi kunne heller ikke åpne døren. Takk og lov for at hesten var så rolig! Tenk hvis hun hadde hatt panikk! Vi hadde ikke hatt sjangs til å få henne ned uten å komme til skade! Men Ghost var samarbejdsvillig. Så vi klippet døren løs og jeg holdt den oppe mens mamma pressrt inn Noirs dør, og så løftet Camilla og Claudia Ghosts ben og hun trakk det til seg vekk fra sprekken. Puh! Hun hadde fått et sår på innsiden av låret og nedover, og vi ville ha veterinær på henne. Claudia tok ledelsen over ulykkesstedet og så ble jeg sendt avsted til å ringe veterinær, - sur gubbe, og så var det ellers bare å vente. Vi fikk i hvertfall tid til å tenke. Tenk hvis en av oss hadde stått alene på gården. Min telefon lå oppe til strøm, og det er jo tit jeg går uten telefon i stallen, jeg bor jo lissom der. Tenkt hvis hesten som satt fast hadde panikk og at hesten som stod ved siden av også fikk det. Tenk hvis det hadde skjedd i julehelgen, hvor det ikke bodde noen på gården? Tenk hvis hun hadde hengt så lenge i døren at hun fikk varige men av det? Tenk hvis man hadde kommet inn til en død hest. Tenk hvis... Phuff. 

Vi hadde ikke lys i stallen som sagt, så jeg kjørte bilen min bort til døra så den kunne lyse opp, og så fant vi noen lykter hist og her. Camilla stod sammen med Ghost som stadig var helt rolig, og veldig glad fordi hun endelig hadde fått bæsje (rumpa hennes var jo presset opp i døren, så hun kunne ikke gjøre fra seg), og mamma holdt Noir i beskeftigelse. Veterinæren kom og lurte på om vi ikke kunne ta Ghost ut av boksen. Eh nej du, den ligger lissom veltet hit og dit, så det kan vi ikke nej! Veterinæren sjekket Ghost, og konkluderte med at hun hadde fått overfladiske sår, men ingen brudd. Litt smertestillende, og så var den god. Jeg hadde en ide om hvordan vi skulle få boksene opp og stå igjen så vi kunne få hestene ut, og med hjelp av veterinæren fikk vi det hele opp og stå. Ghost fikk stå i Roars stall, og Noir fikk komme i ridehuset sammen med Joker for natten. Det tok de pent. Så alt i alt så gikk det VELDIG fint. Men vi var litt shaky alle sammen her. Først ved 01.30-02.00-tiden var vi jo færdige med det hele. Og det var Camillas yndlingsshest dette her, så hun var jo på gråten hele tiden. Takk og lov for at det gikk så godt som det gjorde, og at hestene var så rolige. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den hvite halen som hang så dødt over den stalldøra. Huffameien. 

I går hadde Roar og Gunilla med en hest fra Matson som skal stå her en liten stund, men så møkka de ut av stallen der nede i går akkurat da hestene skulle inn, så denne Cocio kom inn i boksen til Joker. Så Joker hadde ikke noe sted å være et par timer. Jeg syntes det var synd å la ham stå ute, så jeg tok ham og Bravo med til utestallen. Bravo nekta å gå inn der. Joker måtte stå der inne sammen med Noir etter at Unnis mann hadde festa boksene bedre der etter uhellet med Ghost (selv om det ikke var det som var problemet), så de slapp å stå i ridehuset, så han gikk da inn i stallen. Men Bravo ville bare ikke. Som om han forstod at her hadde det skjedd noe dritt. Var jo også bak den stallen jeg fant Olsen død 14. februar sist år (påfuglen), men Bravo har jo vært der inne siden når vi har fulgt Thunderbird og Loui hjem, så stallen er da ikke fremmed for ham. Men han ble nødt til å stå i den ene boksen et par timer for å holde joker med selskap, og det gikk han til slutt med på. Men jeg var ikke glad for å ha ham der inne. Stoler ikke på den stallen gitt.