Eline den fine

Dag 108, onsdag - Etterlengtet Sanyang

Thu, 26 May 2011 18:03:47 GMT

I dag var public holiday. Anledningen? Presidentens bursdag! Hoho, jeg ler! Gleder meg til den dagen det er offisiell fridag fordi Jens Stoltenberg har bursdag... Nei nei nei! Men det innebar ingen diabetesklinikk, og fridag for meg. Derfor bestemte jeg meg for å tilbringe dagen på stranda i Sanyang - etterlengtet!!!

Utrolig godt å være tilbake i de vakre, rolige omgivelsene. Jeg sov stort sett hele dagen - og ble vekket i 5-tiden av trommerytmer. Da var det bare å rulle opp ermene og hive seg med. Etterpå kjørte Faraba meg hjem.

Om kvelden dro David og jeg til Jojo's der Che disket opp med middag.

-Eline

Dag 107, tirsdag - siste dag i Jeshwang

Thu, 26 May 2011 17:58:31 GMT

I og med jeg reiser om ikke så lenge har jeg bestemt meg for å ta litt ferie. Derfor var dagen i dag siste offisielle arbeidsdag på klinikken i New Jeshwang. Men jeg må nok innom noen flere turer for å si ha det til alle.

Etter jobb dro jeg hjem til Aisha i Serrekunda. Hun var i full sving med å lage domodah til lunch - min favoritt! Etter litt kom også Che og David, og vi spiste deilig mat. Med resten av dagen fri bestemte vi oss plutselig for å dra ut til Bakau og kjøre vannscooter. Derfor ble det en kjapp tur innom Bijilo for å skifte, før vi dro utover. Vel fremme viste det seg at scooterne var ødelagt... Oh nooo! Da ble det bading istedet, før vi gikk bort til Calypso for å se på krokodillene. Ihi!

Så ble det noen timer avslapping hjemme, før jeg dro ut igjen og møtte Che og David for noen øl på Jojo's.

-Eline

Dag 106, mandag - noen drar, andre kommer

Thu, 26 May 2011 17:48:10 GMT

Veldig spesiell dag på jobb i dag - tidlig i morges ble det nemlig født en liten gutt på klinikken i New Jeshwang! Heldigvis var alt bra med både mor og barn, og de ble sendt hjem senere samme dag. Utover det gikk dagen uten større begivenheter.

Da jeg dro i 2-tiden, gikk turen rett til Kanifing og tanten til Fatou. Der var F i full gang med siste pakkeforberedelser. Det endte med at en halvfull koffert ble overlatt til meg så vi får satse på jeg har ekstra plass på vei hjem :) Fatou kjørte meg og kofferten hjem. Vi bestemte oss for å ta et siste bad, og gikk ned til stranden. Der var det knallsol, store bølger og ingen mennesker. Pga. manetene som herjet for en stund siden har jeg vært veldig lite i vannet, men i dag... Wow! Det var så nydelig! Kjempevarmt vann! Vi lo og koset oss og det var rett og slett pur lykkefølelse!

Tilbake i leiligheten var det på tide å si ha det... Kommer til å savne deg, Fatou! Gleder meg til å utveksle bilder og mimre i Oslo i sommer!!!

Men det ble ikke tid til mye surmuling fra min side - plutselig ringer Anbjørg!!! Hun var tilbake i Gambia, og litt senere på kvelden kom hun til Bijilo. Det var så godt å se henne igjen! Vi pratet i flere timer :)

-Eline

Dag 105, søndag - The Scene

Thu, 26 May 2011 17:39:47 GMT

Etter en treg morgen kom jeg meg avgårde til The Scene, et hotell like i nærheten av huset. Der møtte jeg Aisha og Che og det ble noen timer med avslapping i skyggen, moro i bassenget og god lunch.

På kvelden dro Aisha og jeg for å spise middag med Mike - en veldig trivelig kineser som har mast i evigheter om å ta oss med på middag. Jeg var egentlig ganske motvillig, men da han fortalte at han var lykkelig gift men hater å spise middag alene, var det vel greit nok. Det viste seg å bli en veldig hyggelig kveld med store språkbarrierer - Mike snakker kun kinesisk og fransk, assistenten hans som var med snakker fransk, fransk wolof og litt engelsk, og Aisha snakker gambisk wolof, engelsk og litt fransk. Men etter mange runder med oversettelser gikk praten lett, og igjen både gledet og forundret jeg meg over hvor spontant ting skjer i dette landet :)

-Eline

Dag 104, lørdag - avskjedsfest for Fatou

Thu, 26 May 2011 17:31:56 GMT

Den første uka jeg var i Gambia traff jeg en jente som skulle bli min redning og støtte her nede. Det er helt utrolig hvor godt kjent man kan bli med noen over så kort tid, men sånn er det vel når man er så langt hjemmefra og virkelig har behov for å tømme sjela for inntrykk og opplevelser for noen som skjønner hva du går gjennom - både de positive og negative opplevelsene. Jeg tenker tilbake på late dager på stranda, frustrerende situasjoner på sykehuset, redning da jeg hadde malaria, vandring i gatene i tidlige morgentimer, timer hos skredderne, lange og dype samtaler om alt mellom himmel og jord - og masse latter og moro. Aner rett og slett ikke hvordan oppholdet mitt hadde vært her uten Fatou :) Og plutselig er det tid for henne å reise hjem... Mandag setter hun kursen mot Europa, og det er klart den siste lørdagen ikke kan gå forbi i stillhet!

Derfor var vi en fin gjeng fra sykehuset i Banjul som troppet opp på Kora denne lørdagskvelden for en siste fest. Det ble en veldig trivelig kveld med latter og mimring, før vi satte kursen mot Aqua for å danse, danse, danse - til tidlig morgen. Fantastisk kveld!

-Eline

Dag 103, fredag - amputasjon!!!

Thu, 26 May 2011 17:14:13 GMT

Til tross for å ha tilbrakt store deler av gårsdagen i drømmeland, var jeg relativt sliten da jeg våknet - tydelig at hjernen har hatt ting å jobbe med i løpet av natten... Jeg måtte virkelig tvinge i meg frokosten før jeg satte kursen mot Royal Victoria Teaching Hospital og min første amputasjon - syyykt! Da jeg kom frem fikk jeg utdelt klær, sko, mundbinn og hårnett før jeg ble overlatt til en av sykepleierne som viste meg rundt inne i operasjonssalen og området rundt. Jeg må ærlig innrømme at jeg skalv, svettet og var svimmel - klarte ikke fokusere i det hele tatt før operasjonen.

Så kom pasienten inn. Hun sa ett eller annet på wolof og det ble plutselig veldig mye diskusjon rundt i lokalet. Den ene sykepleieren lener seg mot meg og forklarer at hun nekter å ta narkose og heller vil ha spinalbedøvelse. HVAAAA?! Er det sant?! Kan noen virkelig ønske å være VÅKEN og BEVISST under en slik operasjon??!!! Men det var jo hennes valg..

Da spinalbedøvelsen var satt og alt var klart kjente jeg virkelig det svimlet for meg. Hva i alle dager hadde jeg sagt ja til??! Èn ting er en operasjon slik som ganespalteoperasjonen jeg så på... Da "reparerer" man på en måte noe som er "ødelagt". Men å amputere et bein? Skjære av en kroppsdel??! Selv om det er nødvendig, føles det bare feil på alle måter. Plutselig snur kirurgen seg mot meg og sier. "You. Come here. Hold this lamp for me". Til da hadde jeg holdt meg i bakgrunnen for å ha veggen å støtte meg mot - eller i værstefall en fluktmulighet ut døra. Plutselig blir jeg kalt helt frem til operasjonsbordet - for å holde lyset for kirurgene! Whaaaat!!!! Men da jeg sto der var det ett eller annet som skjedde - plutselig var jeg en del av det hele, og måtte rett og slett skjerpe meg. Og etter det gikk alt bra.

Det var superspennende og fascinerende, rett og slett! De brukte skalpell for å skjære gjennom hudlaget og fettlaget, et meget primitivt "svijern" for å kutte gjennom senene - og rett og slett håndsag for å komme gjennom beina. Da alt var ferdig, leggen var sydd sammen og det var tid for opprydning gikk det for alvor opp for meg hvilke omgivelser jeg befant meg i. Det så ut som en scene fra en skrekkfilm! Virkelig! Men hooi, noe så spennende å ha vært med på! Hadde noen fortalt meg om alle de tingene jeg har fått oppleve, før jeg reiste, hadde jeg aldri - ALDRI - trodd på de!!!

-Eline

Dag 102, torsdag - snufs snufs

Thu, 26 May 2011 16:42:42 GMT

I dag var det snørr og tårer i tidlige morgentimer. Ok da, ikke helt... Men potte tett, vond hals og varm panne er ikke den ultimate starten på dagen. Men etterhvert kom jeg meg avgårde til jobb. Det gikk greit en stund, men ettersom temperaturen steg og hosten meldte seg stadig oftere var det bare å dra hjem. Uaktuelt å være syk i morgen - man skal jo se på amputasjon, for svingende!

Hjemme i Bijilo ble det film på senga. Men jeg rakk ikke se mer enn halvveis før strømmen gikk. Da mac'en også gikk tom etter en stund var det bare å legge seg... Og sove resten av dagen.

-Eline

Dag 101, onsdag - diabetesklinikk og vaffelparty

Thu, 26 May 2011 16:38:32 GMT

Til Banjul og diabetesklinikk i dag. Det ble veldig travelt - særlig etter at den ene sykepleieren forsvant, og Ousman Jammeh hadde et møte. Da ble Babou og jeg nødt til å improvisere - han skrev resepter, målte blodsukker og blodtrykk og pratet med pasientene mens jeg foretok fotundersøkelsene. For de pasientene som hadde noen problemer, eller ikke snakket engelsk, måtte Babou oversette og informere. Hektisk, men moro!

Etter siste pasient gikk jeg for å møte Ousman Jammeh - han hadde litt av noen nyheter å meddele:

Ousman: You know your patient from last week with that antiseptic foot?

Eline: Yes...?

Ousman: Well.. Turns out she's scheduled for amputation on friday. And I want you to be in the surgery.

WHAAAAAT!!!???!!! Sykt! Kjenner jeg ikke klarer å glede eller grue meg enda - veldig spent. Hjelpes! Så tok han meg med for å møte kirurgen og vise meg hvor jeg skulle møte opp. Kirurgen var veldig hyggelig og begynte forsiktig å spørre om jeg virkelig var klar for det her. "Some people faint during amputations. The sight, the sounds, the smell when you cut through the bone... It can get pretty messy, you know..." Jeg klarte ikke engang å svare og jobbet med å presse frem et smil mens Ousman forsikret han om at dette var jeg klar for. Jasså ja...

Jeg jobbet fremdeles med å bearbeide nyheten da jeg litt senere ankom skredderne i Bakau. Der var det bare noen få småjusteringer som skulle til, så i mellomtiden tok jeg turen til One for the road og spiste deep fried butterfish med grillede grønnsaker. Jeg hadde akkruat rukket å plukke opp den ferdige kjolen hos Ndaw og kommet meg i en taxi da Fatou ringte og ville møte meg på Emporium. Så da var det bare å hive seg ut av taxien igjen og rusle bort til stoffbutikken som ikke er noe annet enn himmel på jord. Wow! Derfra tok vi turen til Ole - igjen. Og der... Stekte han vafler til kveldsmat til oss! Hurramegrundt!

-Eline

Dag 100, tirsdag - 17. mai!

Thu, 19 May 2011 19:43:06 GMT

Åååå, stort familiesavn da jeg våknet! Trist å ikke være med på tradisjonell familiefrokost på Klubben hotell... Men stemningen ble bedre mens jeg marsjerte mellom badet, soverommet og kjøkkenet og sang "hvorhen du går i li og fjell". Kjole var selvsagt et must for dagen, og i en av Ndaws kreasjoner og med flagg i veska var jeg klar for jobb. Der måtte vi selvfølgelig også feire - vi kjøpte brus og jeg prøvde å lære bort nasjonalsangen. Kom ikke lenger enn til "ja, vi elsker dette landet", men det er da noe :)

Fra jobb ringte jeg Ndaw for å melde min ankomst noen timer senere - begynner å bli lei av å sitte i den skredderstua! Men tror du han var ferdig da jeg kom? Neida! Så da satte jeg han i arbeid før jeg dro til Ole på "one for the road" i håp om litt norsk mat på nasjonaldagen. Fatou og jeg skulle egentlig dit sammen men hun ble holdt igjen på jobb på sykehuset i Banjul. Norsk mat ble det ikke - men grillet kylling, chips og salat duger fint som 17. mai-mat, det og!

Så var det tilbake til Ndaw, som enda ikke var ferdig... Da gadd jeg rett og slett ikke mer og ble møtt med latter og store løfter da jeg spurte: "If I go now, will you finish the dresses or will you put them away?" Siste sjanse i morgen!!! Hjemme i Bijilo var det ikke strøm - hva skjer med elektrisiteten for tiden??! Jeg hadde akkurat rukket å gå i dusjen da endelig Fatou var ferdig på jobb og ville feire. Så ja.. Jeg begynner å bli dreven på å sminke meg i lommelykt-lys!

Det bar tilbake til One for the road i Bakau der det ble en veldig hyggelig kveld med Fatou og Boris, og norske og gambiske flagg i skjønn forening. Hurra for 17. mai og GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

-Eline

Dag 99, mandag - lavt tempo

Thu, 19 May 2011 19:28:23 GMT

Fremdeles ikke helt fresh, men i det minste utvilt, da jeg våknet kl. 7 til morgenen i dag. På jobb benyttet jeg muligheten til å sjekke HB (forholdet mellom røde og hvite blodlegemer, vet ikke heelt hvordan jeg skal oversette de engelske uttrykkene). Resultatet var i allefall 15 g/dl. Tok også en bloodfilm-test som viste et forhøyet antall hvite blodlegemer, men ikke høyt nok til tegn på noe "alvorlig". Med en fremdeles dårlig matlyst stoppet jeg på vei hjem og kjøpte med masse deilig frukt og grønnsaker, som resulterte i en deilig omelett og salat. Resten av dagen ble fint fordelt mellom "må", som klesvask, rydding og vasking av kjøkkenet, og "vil", avslapping på senga med Nina og Prisonbreak.

Dag 98, søndag - ikke fullt så fin dag...

Mon, 16 May 2011 21:00:31 GMT

Dagen i dag var derimot ikke like fin som gårsdagen - våknet opp med en særdeles lite samarbeidsvillig kropp som gjorde at jeg stort sett sov hele dagen. Jeg var faktisk ikke utenfor leiligheten hele dagen, var supertrøtt med feber, kvalme og uten matlyst. Godt man har Prison Break... Tror jeg kom gjennom 6-7 episoder før jeg la meg kl. 19.

-Eline

Dag 97, lørdag - deilig dag!

Mon, 16 May 2011 20:45:04 GMT

Jeg ser at fargen ikke er det den var mens Camilla var her og jeg tilbrakte mer tid på stranden - det er rett og slett for varmt om dagen! Men i dag bestemte jeg meg for å ta turen til Voodoo i noen timer. Der spiste jeg frukt og leste, før jeg sovnet i sola med solbriller - uten å ha smurt meg.... Kjeeempelurt! Jeg våknet opp og så ut som en panda, hurra for brilleskille! Mettet på sol pakket jeg sammen og dro til Bakoteh. For en herlig gjeng jeg er så heldig å kjenne - Haddy, Ser, Ibo, Basiro og jeg holdt på i evigheter med "om å gjøre å ikke le"-leker, og det hele eskalerte da Ser og Bas gikk til angrep på Haddys klesskap, haha! Før jeg dro rakk vi også noen fotballrunder med Muhammed på gårdsplassen.

Planen for kvelden var egentlig å dra ut med Fatou, men hun var ikke helt i form så da overtalte jeg Selo til å underholde meg istedet. Vi dro først til Casino for å hilse på Aisha. Der ble vi kjent med en businessmann fra Guinnea som etterhvert inviterte oss på et ukelangt opphold med absolutt alle kostnader dekket. Synd jeg ikke har lenger tid her, haha! Etterhvert kom en annen kompis av meg, Abou, og møtte oss. Innen vi gikk fra Casino hadde Selo og Abou funnet ut at de var i slekt på ett eller annet vis - dette landet er sååå lite! Det ble en riktig så trivelig kveld på GTS og Aqua.

-Eline

Dag 96, fredag - Balafong

Mon, 16 May 2011 20:21:51 GMT

Deilig morgen med kaffe og Prison Break på senga. Litt før to var jeg igjen hos Ndaw, kun for å finne et tomt lokale. Alle var i moskeen... Great. Så da dro jeg og møtte Fatou hos Yusepha, en kompis av henne. En times tid senere var vi tilbake i skredderstua. Timer senere var det deilig å hive seg ned med middag, rødvin og Prison Break - helt til strømmen gikk... Det å dusje, skifte og sminke seg i lyset fra en liten lommelykt og et titalls telys er ikke så lett! Uten å vite helt hvordan jeg så ut, dro jeg til cafè Gaya for å møte Fatou og noen kollegaer fra sykehuset i Banjul. Der arrangerte "Balafong" diktopplesning for unge gambiske forfatterspirer. Dessverre kom vi ganske sent, men det vi fikk med oss var veldig spennende å høre på! Derfra dro vi og noen av kollegaene til Ozio lounge - et veldig fint sted med deilig musikk og avslappet stemning. Det ble noen hyggelige timer med prat om ulike sider ved gambisk helsevesen. Spennende!

-Eline

Dag 95, torsdag - redusert

Mon, 16 May 2011 20:16:42 GMT

Mulig kroppen ikke lenger tåler norsk mat (hence gårsdagens vaffel...) - våknet i allefall med en kropp som ikke var særlig samarbeidsvillig... Dermed ble det ingen jobb og å holde seg i nærheten av heimen mesteparten av dagen. Etter en tur opp i sola på taket med boka og en stor porsjon Prison Break var heldigvis stemningen bedre, og jeg dro en liten tur til Bakoteh. Der kunne Haddy fortelle at Ya (bestemor) hadde vært så oppegående at hun hadde tilbrakt dagen i en stol i hagen og til og med gått en runde rundt huset! Strålende! Tilbake i Bijilo rakk jeg bare å dusje og skifte før jeg dro for å møte Selo og en venninne av han. Vi dro hjem til han og lagde middag med noen fler venner. Etterhvert forsvant de, og det gjorde også strømmen. Da det viste seg at aggregatet var ødelagt, dro Selo og jeg tilbake til Bijilo før vi bestemte oss for å ta en liten tur til Senegambia - Casino og GTS.

-Eline

Dag 94, onsdag - diaklinikk

Mon, 16 May 2011 20:09:46 GMT

Diabetesklinikk. Startet dagen med kaffe med dr. Ceesay og hans kollegaer før jeg gikk bort til kontoret. Som det har vært de siste ukene, foretok jeg selv mange av undersøkelsene, med Ousman som informerte/oversatte for pasientene og til å kontrollere meg hvis det var noe jeg var usikker på. Jeg merket meg at blant dagens 25 pasienter var det 4 som ble henvist videre for utredning om evt. amputasjon pga. alvorlig sårdannelse på føttene... Dagens siste pasient var en dame med hittil uoppdaget diabetes. Et kjapt stikk og resultat på 22,9 mmol/l utelukket enhver tvil, så jeg ble sittende lenge med henne for å gi mest mulig informasjon og svare på spørsmål. Det er så sykt at jeg i løpet av 20 min. prøver å lære bort det jeg i Norge ble innlagt på sykehuset i 2 uker for å lære!

Resten av dagen ble brukt frem og tilbake i Bakau hos Ndaw. Det er så typisk Gambia - han er vanvittig flink, men gjør ingen ting med mindre du sitter og ser på! Så etter å ha prøvd et par skjørt der det ene var for lite og det andre for stort (hvordan klarer de det med samme mål?!) dro jeg til Ole på "One for the road" og spiste middag. Der kjørte tilfeldigvis Jeff, en kompis som bor i området, forbi og kom innom for å hilse på. Derfra var det tilbake til Ndaw for å prøve skjørtene nok en gang, før jeg dro til Emporium og kjøpte litt mer stoff til min og Fatous siste kjole. Vel tilbake hos skredderne kom også Fatou og da vi endelig kunne gå ut derfra, måtte vi ta en pit-stop på Butcher's shop og spise brownies og vaniljeis... Mmmm!

-Eline

Dag 93 - tirsdag, pasientbekymring

Mon, 16 May 2011 19:47:53 GMT

Gårsdagens nevnte pasient var innom i dag igjen, og vi ble sittende og prate en stund. Hun fortalte at hun bor hos noen slektninger i Bakoteh men at mannen og barna hennes bor i en landsby innover i landet. Hun måtte flytte fra de da hun fikk diabetes for et par år siden fordi de bodde i et område uten oppfølging og mulighet for å få tak i medisiner! Det er helt sykt! Hun fortalte også at hun syns det er vanskelig med kostholdet; hun føler seg mye bedre og har mer overskudd osv, men samtidig er det en ekstra utgift å måtte lage annen mat til seg selv hver dag. Derfor ga hun også uttrykk for å være redd for å ikke ha penger til å kunne opprettholde denne "nye livsstilen". Hva skal man si til sånt...
Ousman, som driver helseklinikken, var også innom, og jeg dro med han og Sukai for å se til Fatou, som fremdeles ikke klarer å gå ordentlig. Hun mener selv å ha blitt litt bedre etter å ha begynt med "local treatment", men jeg tilbød henne å ta en tur til Banjul for flere undersøkelser hvis hun vil.

Fra jobb dro jeg til Bakoteh og besøkte Haddy, som ikke er helt frisk. Vi spiste deilig chicken yassa til lunch og mango til dessert, pratet og så på tv. Utpå kvelden dro jeg hjem og puslet litt rundt før jeg la meg.

-Eline

Dag 92, mandag - små og store gleder

Mon, 16 May 2011 19:45:03 GMT

På jobb i dag kom en av pasientene jeg har hatt tettest oppfølging med, innom. Siden hun var her første gang har vi redusert det fastende blodsukkeret fra rundt 16-17 mmol/l til 6-7 mmol/l, kun ved hjelp av informasjon! (Målingene ble selvsagt gjort over flere dager) Fantastisk! Tidligere var hun ikke så flink til å ta medisinene, og hun fortalte at hun ikke var nøye med kostholdet annet enn et par dager før hun dro for kontroll i Banjul - så der så jo resultatene bra ut. Da hun begynte å komme til meg gikk vi gjennom hva som skjer i kroppen og hvor farlig det er i lengden å ha for høyt blodsukker, før vi gikk gjennom kostholdsveiledning. Særlig etter at jeg lånte henne et blodsukkeraparat over en periode og viste sønnen hennes hvordan han skulle føre inn målingene i et skjema sammen med hva hun spiste og hvor ofte hun trente, ble resultatene betydelig bedre - hun sa selv at det var utrolig motiverende å faktisk se og føle på kroppen at resultatene ble bedre og å kunne sette det i sammenheng med kosthold og trening. Hurra!!

Ellers ble det tidlig avslutning på dagen pga. en anti-malariakampanje som pågår i området; frivillige går fra compound til compound og sprayer med innsektsgift, inkludert på klinikken. Dermed var det ikke mulig å oppholde seg inne på noen timer, så jeg dro til BB og plukket opp noen gaver jeg hadde "bestilt" samt kjøpte litt frukt, før jeg dro til Ndaw der jeg møtte Fatou. Etter å ha prøvd noen kjoler for å finne ut hva som måtte rettes på, dro vi til "One for the road". Det er en restaurant i Bakau drevet av norske Ole og Boris. Der spiste vi deilig pasta carbonara, og det ble god stemning da Ole overrasket med vafler til dessert!! Derfra dro vi tilbake til Ndaw - hvor vi ble resten av dagen... Vi var ikke hjemme før 23.30! Men med veldig fine kjoler... :)

Fatou prøver en tradisjonell kjole Ndaw lager for en kunde - nyyydelig!

-Eline

Dag 91, søndag - latskap

Tue, 10 May 2011 22:15:39 GMT

Startet en treg morgen med kaffe og knekkebrød (takk, Camilla!!) på senga til "Big Bang Theory". Søndag er vanligvis Sanyang-dag, men Rasta ringte og fortalte at gutta skulle spille i en bryllupsseremoni i landsbyen, så jeg bestemte meg for å ikke dra. Dermed ble det heller Bijilokos; jeg fikk ryddet og ordnet på plass alt i leiligheten, lest en god del, sovet litt i sola på taket og generelt bare slappet av. Deilig!

-Eline

Dag 90, lørdag -

Sun, 08 May 2011 14:50:23 GMT

I dag var det setsetal og ingen muligheter til å komme seg noen steder før ett. Det var egentlig like greit, for det ga meg tid til å bytte leilighet. Der jeg har bodd har nemlig halvparten av stikkontaktene sluttet å virke, kranen på badet kommer det ingen ting ut av, kranen på kjøkkenet går det ikke an å skru igjen, og jeg har vel strengt tatt heller ikke hatt en varm dusj siden jeg kom hit. Så morgenen gikk med på å flytte alle ting inn i naboleiligheten. Deilig!

Kl. 15 dro jeg hjem til Muhammed. Der var det stor fest og navneseremoni for sønnen til broren. Vi spiste deilig benechin med ekstra mye kylling og grønnsaker for anledningen. Da Muhammed skulle på jobb, dro vi sammen til Senegambia. Jeg dro en rask tur hjemom, før jeg dro til Bakau for å møte Fatou hos Ndaw. Der ble vi i timesvis, men begge dro heldigvis derfra med mye fint nytt. Yess! På vei tilbake stoppet vi veldig spontant på the butcher's shop, og der ble det middag og rødvin, etterfulgt av walnutbrownies. Lykke!

Vel hjemme var egentlig planen å rydde ut alt jeg har flyttet over, men igjen - strømmen gikk plutselig. Heldigvis hadde jeg klart å rydde senga fri for ting, så etter å ha skiftet sengetøy med en lommelykt i munnen (ikke lett!) ble det raskt kvelden på meg :)

Hos Ndaw

-Eline

Dag 89, fredag - skredderresultater!

Sun, 08 May 2011 14:39:07 GMT

Både Fatou og jeg sov leeenge i dag, etterfulgt av litt mer søvn i sola på taket. Men det var rett og slett for varmt! merkes at det går mot regntid!! Vi prøvde en ny tur til skredderen, men ingen ting ferdig nå heller... Sukk! På vei hjem oppdaget jeg at strømmen var borte i hele området fra Bakau til Bijilo... Så da ble det dusj og skifting i lyset fra et titalls telys før Ebou hentet meg og kjørte meg ut i Jungelen utenfor Brufut (hvor strømmen også var borte), hjem til Selo. Der spiste vi deilig norsk middag: spagetti og kjøttdeig! Tror vel egentlig det var Selo og meg som var mest begeistret over maten, men det får være :) Senere på kvelden dro jeg en tur til GTS med Selo og dama hans, før jeg dro med Samira til Aquarius.

Har også fått et par spørsmål om å få se bilder av de ferdige klærne fra skredderen. Så her er noen av resultatene :) Me like!

-Eline