Av forskjellige årsaker solgte man sentrale spillere som Alvaro Arbeloa og Xabi Alonso som var sterke bidragsytere til fjorårets nesten-sesong. Det ble en meget sterk sølvplassering den gang, og denne sesongen skulle vi kravle oss helt til topps. Slik gikk det ikke, nok en gang.

Av Pål Vegard Eriksen

Både Arbeloa og Alonso forlot Liverpool før sesongstart og ble erstattet av henholdsvis den engelske landslagsbacken Glen Johnson og den ettertraktede Roma-spilleren Alberto Aquilani. Sistnevnte var blant annet i kikkerten til Arsenal-manager Arsené Wenger. Rafa Benitez har et utallige ganger i ettertid måtte forklare kritikerne at Aquilani, som var langtidsskadd da han signerte, hadde signert en kontrakt på fem år, ikke fem måneder. Siden han var langtidsskadd var rommet etter Alonso fremdeles ufylt, i tillegg vil det nok ta sin tid for Aquilani å venne seg til tempoet i England. Også Arbeloas erstatter har slitt med skader denne sesongen, og vi har mer eller mindre rullert på hvem som skal spille høyreback. Carragher, Skrtel, Kelly og Mascherano har alle fått prøve seg. Kontinuiteten etter Arbeloa har altså ikke vært å finne så langt i år. Det er ikke det at erstatterne til den spanske duoen ikke holder mål, men det at de ikke fungerte som erstattere på kortsikt.



Hvorfor Xabi Alonso valgte å dra kan man bare spekulere i. På diverse forumer får Rafa Benitez skylden, ettersom han skal ha uttrykt ønske om å erstatte Alonso med Gareth Barry sommeren før. Steven Gerrard på sin side, som for øvrig ønsket Barry velkommen, var ute etter Alonso-overgangen og sa at sistnevnte hadde sagt for lenge siden at han ønsket nye utfordringer. Som vi alle vet er Real Madrid en ettertraktet klubb for nesten enhver spansk fotballspiller, og når de helhvite banket på døren for alvor, etter nettopp å ha signert spillere som Kaká, Cristiano Ronaldo og Benzema, var det klart at Alonso ikke kunne si nei. Han blir jo ikke akkurat yngre, han heller. For Arbeloas del handlet det nok mer om å avslutte karrieren moderklubben, som for øvrig også heter Real Madrid. Gareth Barry ble heller aldri rød, han fulgte spillere som Tevez, Adebayour, Touré og Lescott til vår argeste konkurrent denne sesongen: Manchester City.

De lyseblå fra Manchester har med andre ord vært og viftet med pengboka, bedre sent enn aldri smittet av Abramovich-effekten, som fant sted for noen år siden da hans Chelsea handlet det som var på markedet av ettertraktede verdensstjerner. City har på kort tid handlet mange spillere fra øverste hylle og ønsket å ta opp konkurransen med topp fire, noe de så langt har lykkes med, og som også har blitt en faktor til Liverpools svake sesong ? så langt. La meg minne om at Liverpool på hele fjorårssesongen kun tapte to kamper. Denne sesongen har vi etter 29 spilte kamper tapt hele ni.

På det verste var vårt mannskap plaget med tolv skadde menn. £17mill.-kjøpet Glen Johnson har som nevnt vært ute store deler av sesongen, Steven Gerrard og Fernando Torres har igjen vært skadet om en annen, Benayoun har måtte se laget fra tribunen grunnet skade og vår alles kjære danske venn Daniel Agger skal visst aldri bli kvitt de ryggproblemene. Kanskje det ligger noe i det, når Carragher nylig sa at troppen trenger 6-7 nye menn? Alle vet at pengboka til eierne er flat som ei pannekake og at klubben er påført gjeld til halshøyde. Når man i januarvinduet solgte unna for flerfoldige millioner gikk det meste rett til nedbetaling fremfor forsterking av stallen. Og nå har selv de mest trofaste supporterne begynt å vende Rafa ryggen?

Glen Johnson har vært mye ute med skade i sin første sesong på Anfield

Jeg har lagt min lit i Rafas hender av mange årsaker; før 2004-sesongen snakket alle om at Houllier hadde misbrukt sine sjanser i Champions League, og nå var det på tide med suksess ute i Europa igjen. Benitez kom som en vind etter å ha vunnet La Liga to ganger på tre år med ?lille? Valencia, tar Europa med storm og vinner den kanskje mest omtalte Champions League-finalen i historien. Sesongen etter vinner vi FA Cupen, noe som betød mye for spesielt Carragher og Gerrard, før vi igjen kravler oss til en ny finale i CL. To finaler på tre år! Og i fjor var vi fire poeng fra gullet. Fire små poeng. I mellomtiden har Rafa avvist Real Madrid opptil flere ganger, han har gjennomgått en maktkamp på Anfield og blitt utsatt for utroskap under Klinsmann-tragedien. Han har blitt avvist av styret når han hadde toppspillere på hånd, Arsenals Ramsey til eksempel, daværende Cardiff-spiller, ville vært rød i dag om det hadde vært opp til Rafa. På akademiet hadde han heller ingenting han skulle ha sagt, i alle fall ikke før han signerte ny kontrakt før denne sesongen. Likevel har han stått støtt og kjempet for noe som betyr vel så mye for oss som for ham; Liverpools beste.

Rafa hadde vett nok til å innse at Dossena og Voronin ikke bare var unødvendige pengebyrder, de var heller ikke gode nok. Det samme mener jeg om Degen og Aurelio, som har slitt med skadeproblemer de neppe noen gang blir kvitt, samt Lucas som blir for lik Mascherano i spillestilen, mangler ekstremferdigheter og spiller for mye støttepasninger. Gerrard har tapt seg litt det siste året, og det beste hadde kanskje vært å plassere ham ved siden av Mascherano i Alonsos gamle rolle som ballfordeler, og heller bruke en kvikkere og mer opplagt Benayoun eller Aquilani bak Torres. Det ville trolig stabilisert laget atskillig mer ettersom man fikk dratt mer utbytte av Gerrard i all hovedsak.

Ikke nok med at vi har slitt med skader, med at våre konkurrenter har kjøpt så det lukter svidd gummi etter og at ting internt i klubben ikke har gått på skinner de siste par årene, så har vi vært skadebeskutt og hatt marginene mot oss på banen denne sesongen. Det blir en vanskelig jobb å få tilbake fjerdeplassen, spesielt etter tapet mot Wigan. Det er 20 år siden sist gullet kom hjem, supporterne begynner å bli utålmodige, men glemmer realiteten; penger er noe av det viktigste for å lykkes i dagens fotball, rettferdig eller ei så er det slik. Da nytter det ikke å håpe at Hiddink eller Mourinho, eller Tom Nordlie for den saksskyld, skal komme ridende inn på en hvit hest og redde til oss topp fire plasseringa ? det er ikke de som har penger med seg. Det vi derimot kan håpe når de neste 8-10 kampene spilles, er at våre menn holdes skadefri og at City, Spurs og Villa som er våre konkurrenter om den mest realistiske plasseringa vi kan få, går på noen smeller. Det heves at Liverpool har et enklere kampprogram enn sine konkurrenter, men ligaen er jevnere nå enn noen gang og her må det kjempes til siste mann.

Lykke til, kjære røde venner, kanskje neste sesong. Kanskje.