Fortiden er det ikke til å finne motivasjon i meg. Jeg orker lite. Veldig lite. Jeg har mest lyst til å sitte å se ut av vinduet, på trær, blomster og busker. Og på en blå himmel, med mange fine fugler på. Jeg vil se lys og farger. 

Nei. Ønsker går ikke alltid i oppfyllelse, for at de skal gjøre det, må man ordne alt på egenhånd først. Jeg har masse skolearbeid som har lagt seg på skuldrene mine, og jeg finner ikke motivasjonen til å gjøre det. Jeg orker ikke, klarer ikke.  I morgen får jeg en til ryddsekk å bære - medie prøveeksamen. Og i morgen skal jeg på jobbopplæring. Megakræsj. Jeg trenger en klem. eller tre. 

Men joda, selv om jeg har mistet alt av motivasjon og ork. Har jeg fremdeles håp



Akkurat nå er alt veldig stille. Alt jeg hører er regnet som treffer bakken. Det er fint. Av og til er det deilig å skru av musikken og bare lytte. Lytte til stillheten. I dag liker jeg at det regner, det gir meg muligheten til å virkelig slappe av uten å kjenne den dårlige samvittigheten sniker seg innpå meg. I dag trenger jeg å lene meg tilbake å slippe å tenke. Jeg er sliten og trøtt. Jeg har et hodet som banker og en nakke som verker. Derfor er det fint at det regner i dag. Det er perfekt. 



I kveld skal jeg legge meg tidlig. Jeg skal forhåpentligvis sove godt og trygt gjennom hele natten. I morgen er jeg utvilt og klar for nye muligheter og utfordringer. Jeg skal være klar for en ny skoledag og gå gjennom den med et smil. Håpet om at jeg i morgen skal gå ut fra sør-arena med et smil er stort. Men nå skal jeg ikke tenke mer på i morgen, ikke i dag i alle fall. Fordi nå skal jeg slappe av.

For tiden blir det mindre og mindre blogging fra min side. Jeg har lyst, men jeg får det ikke til. Designet er en av tingene som irriterer meg grenseløst og jeg klarer ikke å forandre noenting på det. I tillegg til det, har jeg så vidt lesere, noe som er med å trekke ned motivasjonen. Altså, det er ikke rart jeg ikke har lesere, bloggen ligger ikke høyt på prioriterings lista mi og når jeg ikke har noe å blogge om, gjør jeg det ikke. Hvis jeg først skal blogge, må jeg levere med kvalitet, noe jeg ikke har gjort fortiden. Oi, for et grinete innlegg, det jeg skal frem til er at jeg nettopp har laget meg en side på facebook, hvor dere som ønsker kan følge meg.



Ok, teit. Jeg skreiv det egentlig i går, men følte å forklare litt nærmere. Ikke det jeg tror dere bryr dere. haha. Så ye, trykk her, eller på bildet over for å følge meg på facebook.







Heyho, på fredag kjedet jeg meg litt. Og ville ta bilder, som vanlig er det bare en vegg eller meg selv jeg kan ta bilder av, denne gangen syns jeg at jeg selv var mer spennende en den hvite tomme veggen på rommet mitt. Uansett, et desperat forsøk på å være kreativ, kan føre til både nikotinsjokk og flere minutteres pussing av tenner. yey, bildene ble ikke så gode som jeg hadde ønsket, men kommer nok til å bruke ideèn flere ganger (har mast på søstra mi siden jeg fikk kamera, heh)

Heyho. Akkurat nå sitter jeg på skolen, vi har samfunnsfag (les: facebook) Og nå ble stemningsnivået i klassen litt bedre, etter at Roselin sa at Karoline hadde luremus, når hun egentlig mente å so leamus, sånn at øyet vibrerer vet du. Ellers skjer det ikke mye, jeg har lovet å Gina og Emilie å dele litt om dem her på bloggen.



Da passer det egentlig ganske godt å begynne med Ginas nylige anfall, dere skjønner - hun fikk ikke sett paradise hotel i går (vi var på stranda!!!!) derfor var det en ideè å se det  nå, i timen. Uheldigvis leste hun på forsiden til tv3 hvem som røyk ut, i samme sekund slapp katta ut av sekken. Gina bryter nesten ut i gråt, og det er hvertfall ikke noe vits å se gårsdagens episode av paradiset. Ellers kan jeg fortelle at gina er en blanding av den søteste og morsomste personen jeg kjenner, alt god jenta gjør, er til å smile og le av. Det er ikke noe å legge skjul på

Over til Emilie, hun luktet seg nettopp i håret, som hun desverre aldri klarer å få volum i. Hun tar gjerne i mot tips. Jeg kan fortelle at det å slite håret, står sterkt på lista til Emilie, noe jeg ikke vil anbefale når hun har så pent hår. Emilie er kjempe søt, men  minst like surrete. Senest i går fortalte hun om at hun hadde fått over 50 "anmerkninger" på et halvår på barneskolen. En av dem, var å glemme, glemmelappen. Det er skjeldent Emilie kommer på tiden, som oftest er det mellom femten og tjue minutter for seint, men i dag kom hun utrolig nok bare fem minutter etter skolestart, og det er ikke dårlig - spesielt ikke med tanke på at hun bor 10 min fra skolen med sykkel. Stolt av deg. 

nikon d60 + nikkor 35 mm f/ 1,8

haha, syns pusen ser litt rocka ut på dette bildet. Syns det er morsomt, søtt og kult. Liker det. Hva syns du?

Akkurat nå, i skrivende øyeblikk spiser jeg frokost. Rundstykkene som er ganske svarte etter at jeg glemte dem i ovnen, sammen med en kopp te - selvfølgelig. Hit til har påsken vært kjempe fin. Jeg har kost meg hver dag, med gode venner, i det fine været. Tempraturen har steget så mye de siste dagene, at jeg har brukt en del tid på å ligge i bikini på verandaen, med håp om å bli litt brun. Og ja, jeg kan se tydelige resultater når jeg bretter ned trusekanten. Jippi og hurra for meg!  Nå glemte jeg nesten å fortelle om at jeg var på den fantastiske start-vikting kampen på lørdag. lite sjokkerende var det at heltane fra sørlandet lett knuste viking. yeyyy! fin start på ferien



Også må jeg nesten klare å få tatt noen bilder før ferien er over, da. 

I dag er det er det en sånnen dag jeg bare vil slappe av på soffan, langt i mine egne drømmer.Hvor jeg kan ligge på en stor grønn åker, se på himmelen samtidig som jeg finner alle mulige figurer i skyene.

Jeg vil kjøle meg ned i et turkist vann, etter jeg har blitt brun på en hvit sandstrand

Jeg vil leke gjemsel, og gjemme meg i toppen av et tre


Jeg vil hoppe i fallskjerm, men aldri lande

Jeg vil ha en god og varm kopp med te



Jeg vil drømme at jeg sover, lenge og godt

..........   men jeg burde jogge.

// bildene er linket



Nikon d60 + nikkor 85 mm f/ 1,8

Nå er virkelig sommeren ordentlig på vei til sørlandet. De siste dagene har vært kjempedeilige, og jeg har alleredet grillet to ganger med gode venner. Åee, deilig! Nå blir ting egentlig bare bedre og bedre. Og jeg gleder meg faktisk til å ta masse bilder gjennom denne knallfine årstiden. Yey



Nikon d60 + nikkor af 35mm f/ 1,8

Det er dette som skjer hos meg, når jeg egentlig skal forberede meg til engelsktentamen. Jeg liker bare ting hvis de er rosa. Hei, barbie. Et selvportrett for en gangs skyld. yey

Idag er vi så heldige at vi har fått en dag til å forberede oss til engelsktentamen. Med andre ord, en fridag. Derfor bestemte meg og kompisser oss i går for å ta en skogstur. En tur i skogen, med bål. pølser og saft. Midt på natta.

Det var koselig. Jeg hadde bare ikke sett for meg at jeg skulle sykle hjem klokka tre på natta, i regnvær - på en sykkel som måtte pungtere på veien, hurra.

Bildene er linket







Litt bråkete. Litt plagsomme. Litt dumme. Litt teite. Litt ok. Veldig søte.  Skal innrømme jeg liker disse bildene, fargene og hundene - og katten. Alt i en kurv, på en sykkel. Haha, litt morsomt. Katten er forresten mammapusen i huset nå, under ett år gammel å greier! whotwhot, natta.

Nikon d60 - nikkor 35 mm f/ 1,8

Hei, ok - nå er det en stund siden jeg har oppdatert dere på mitt ekstremt innholdsrike liv. Siden sist tørr jeg påstå det har skjedd en del. Eller, det har kanskje ikke skjedd så ufattelig masse, men jeg har utrolig nok fått meg et sosialt liv. Jeg har valgt venner ovenfor både facebook og andre sosiale medier. I tillegg til å ha brukt mye tid på venner, har jeg også begynt å lese en bok. Ettersom jeg har lest maks fem bøker på mitt 17 år gamle liv, er jeg ganske så sjokkert over meg selv, og regner med at du er det samme. Planene for kvelden, er å hive meg i dusjen, for å så lese et kapittel i boka mi. Deretter skal jeg legge meg, med et smil om munnen, for at jeg i dag har vært så flink å hengt opp en magnettavle, og for alle de fine venne jeg har. Ja, jeg kan være dyp.

Mandag, det er nye uke. Med en ny uke, følger det med nye muligheter, gjør det vel ikke? I dag har jeg helt ærlig lagt nitti prosent av alt håpet mitt på hylla, og jeg tørr virkelig å tro at det ikke kommer til å skje stort i dag ...

.. du skjønner, i dag har jeg det ikke helt som plommen i egget. Hele dagen startet med at jeg våknet, jeg fikk en melding "kommer du ikke på skolen?!" stod det, fra en fortvilet Gina. Jeg hadde forsovet meg - heldigvis ikke så veldig mye, så jeg kom meg fort opp, stelte meg i full fart og heiv på meg sko og jakke for å gå tur med Tassen (Jeg passer hunden og huset til noen naboer). Når jeg først skulle ut med hunden, kunne jeg like godt gå hjem med noen av tingene mine, ettersom eierne kommer hjem i dag.

Og der stod jeg, rett utenfor min egen dør, til mitt eget hjem. Jeg lette desperat gjennom begge veskene mine, så snart jeg fattet at nøklene ikke befant seg der, var det bare å begynne å lete gjennom de tre bæreposene jeg også hadde med meg. Nei, det eneste jeg hadde glemt, var nøklene mine. Jaja, nå kunne jeg ikke annet en å banke på vinduet til søstera mi, dette måtte selvfølgelig gjentas et par ganger før jeg fikk noe som helst liv i henne.

Nå var jeg inne, det eneste som gjenstod var å finne ei lue til min ekstremt gode hår dag, legge fra meg  tingene. Og når jeg først var litt sen, kunne jeg likegodt ta en titt på kattungene også. Dagen skulle vist ikke bli bedre med det første, jeg kunne ikke finne lua mi noe sted, i tillegg til det, var det bare en kattunge å finne. De andre tre var som fordampet med luften.

Kattene fant jeg etter kort stund, de hadde blitt flyttet fra kurven sin, til ei undertøyskuffe på badet. Nå var det bare å få lagt de der de egentlig skulle være, og forte meg opp med Tassen igjen, for å så rekke bussen.  Etter å ha strevd meg oppover en lang bakke, var jeg endelig nådd toppen. Jeg låste opp døra, og hunden smatt inn før jeg visste ordet av det, og flott var det. Nå gjaldt det bare å komme meg så fort som mulig ned til busstoppet, for etter det kunne jeg faktisk slappe av, med musikk på ørene hele veien bort til skolen.

Sånn skulle det ikke bli, dere. I det hunden smatt inn døra, klarte jeg å miste nøkkelen. Ikke bare på bakken, men den falt under trappa. Dere tenker sikkert det samme som det jeg tenkte, for ja. Jeg ante fred og ingen fare, helt til jeg møtte en netting som var rimelig godt festet til murveggen til huset. Nærmest umulig å gå opp. Bak der skjønner dere, der lå nøkkelen. Joda, du kan jo tro jeg har prøvd. Jeg har til og med prøvd hardt, og jeg var sannelig ikke langt i fra å få tak i den. I det jeg så lyset komme, og kjente livsgleden ta plass igjen skjedde det, det var et hull der som ikke var veldig lett å se, men som førte langt ned i bakken og ja - trenger jeg å si mer? Nøkkelen er borte.