Bloggpausen har å gjøre med risiko for å få en ball eller to i hodet, og det vil man ikke, vil man vel? Nå har jeg fått mange håndballer i hodet gjennom mine år som håndballkeeper, men de smellene er det bare å riste av seg. De ballene jeg sjonglerer i min hverdag fram til 3. juni 2012, de gir nok adskillig hardere knock-out enn en skarve håndball.

Våren 2010 takket jeg ja til å gå inn i sportslig utvalg i håndballstyret, for jeg hadde både tiden og engasjementet. Noen måneder senere var jeg plutselig sportslig leder, og jeg hadde begynt på pedagogikk deltidsstudium. Etter dette har jeg gradvis jobbet mer og mer, og nå går jeg i 100% turnus (der jeg har vikariert siden i fjor). Pluss noen foredrag. Pluss at håndballjentene mine nå er påmeldt i to serier. Pluss at studiet drar seg til med flere og større oppgaver, praksisperiode og eksamen til våren. Samme uke som min eldste datter skal konfirmeres... 

Bloggen er ikke død, jeg er ikke død. 

Men det føles riktigere å pause bloggen enn å pause meg.
VIPS er jeg innom med skrivekløe. So long!

Er man materialistisk om man kjenner det kribler i magen av å ha kjøpt seg noe nytt? Eller rett og slett bare kvinne? Denne jakka klarte jeg bare ikke å gå forbi på handletur i går. Det er MIN blåfarge. Tilfeldigvis hørte den til en løpetights i samme merke, og tilfeldigvis vet jeg at det merket er bra, fordi jeg har en sånn løpeshorts (Pro touch). Og tilfeldigvis var jeg på utkikk etter løpetights. Så ren logikk tilsier at den jakka måtte bli min. 599 kroner for ei lett løpejakke i ventilerende stoff og avtagbare ermer, det er ikke verst. Tightsen kostet 399 kroner, og det er også billig. Jeg har i hvert fall god erfaring med Pro touch, og ser at merket har vunnet noen tester også. Håper de ikke skrur opp prisene av den grunn.

Kjøpte meg løpesokker også, og unggutten i kassa var av typen med glimt i øyet. "Nå må du ut og løpe da!". Ventet nesten på at han skulle dra frem et skjema som jeg skulle undertegne på. "Jeg forplikter meg til å løpe minst to ganger i uka hele det neste året, etter å ha svidd av en tusenlapp på løpeklær.". Men jeg så ikke noe skjema gitt. Kanskje samtalen ble tapet? For jeg avla nemlig troskapsløftet jeg, på Nye Sporten ett minutt før stengetid en onsdag kveld, fremprovosert av en jypling: "Ja, jeg lover å trene mye i disse nye, fine klærne."  I gode og onde dager.  

Så her er jeg, totalt overlatt til meg selv og mitt eget selskap. Og jeg nyter det! Tenkte jeg skulle klare å sykle alene, men ser visst ikke ut som jeg gidder. Var nede i sentrum for å ta sol, men der var to salonger stengt. Soling på terassen ble avlyst av noen skyer. Ikke kan jeg sitte noe sted på grunn av ryggen min.

Så denne inaktive innedagen rusler avsted i slowmotion, med meg som vekselvis horisontal og vertikal passasjer. Leser litt, rydder litt, surfer på nettet, og det er heeeeelt stille. Skal på jobb klokka seks, og min avbalanserte aura for dagen bør smitte over på de andre. Om man ikke har ferie ennå, så går det likevel an å simulere hvilepuls.

Eneste som kunne gjøre dagen bedre, var eventuelt litt olje og noen steiner:
[Edit: Jeg liker hender bedre enn steiner, når jeg tenker meg om]. 

Nå gjelder det bare å få postet de første ordene som glatter over at det ikke var noe nytt her fra meg i juni, og så er jeg i gang igjen. Håper dere tilgir meg lettere enn kroppen min tilga en måneds forfall uten trening og med masse shitmat.

Jeg klarer egentlig ikke å gjenfortelle hva som skjedde i juni. Sikkert en hel del jobbing og en hel del håndballfiksing. Altså ikke noe nytt under solen. Det som var nytt under solen, var at vi oppdaget Spania. Den sola var passe varm, og vi skal tilbake i september. Et herlig sted der vi gjorde absolutt ingenting annet enn å sole oss, bade, slappe av, skravle, spise og handle mat. Alt var rent, pent, hyggelig og trygt, og stort flere krav har jeg vel egentlig ikke. Skader ikke at det er billig heller. I september flyr fire personer tur/retur for 2600 kroner! Sjekk ut www.spaniasol.net .

Da er jeg i gang igjen - henger dere med?

Mat, mat, mat.... også i Spania:


Den beste lagde vi SJÆL:






Jeg liker ordene stolthet og takknemlighet. Hvilket betyr at jeg liker følelsen som ligger i disse ordene. (Er ikke bokstavene som er spesielt vakkert satt sammen...). Det som fremkaller stolthet oftest hos meg, er prinsessene mine og håndballjentene mine. Henger vel sammen med at jeg prøver å få dem til å bli hhv gangs mennesker og håndballspillere, og at når de viser slike takter, blir jeg stolt. Den siste tiden har jeg selvfølgelig vært stolt av ungene mine mange ganger, men det er særlig to ganger som jeg husker godt:

* Minsteprinsessa får ros under utviklingssamtalen på skolen, og aller koseligst er tilbakemeldingene om sterk rettferdighetssans og at hun er en god venn. Til slutt på punktet om atferd/oppførsel, sier læreren: "Du er som en flaske med rødbrus - sprudlende, boblende og søt!". Da lo vi godt alle sammen, både fordi det var treffende og originalt sagt. (Jeg bare måtte spørre om han hadde vært på helgekurs med Ari Behn...) Er det rart om morshjertet banker hardt og STOLT? ♥

* Eldsteprinsessa skulle på klassetur til Oslo, og gjorde seg flid med morgenstellet (mer enn vanlig får jeg vel si). Hårføneren, rettetanga, hårbørsten og hårsprayen kjempet om plassen, og frisyren var endelig slik hun ville ha den. Da jeg kom i gangen for å gi hadet-kos, satt jammen i meg sykkelhjelmen på, oppå den forseggjorte frisyren! Fornuften får altså fortsatt råde foran forfengeligheten på noen punkter. Det er ikke akkurat mange på ungdomsskolen som bruker sykkelhjelm har jeg registrert, og jeg blir derfor STOLT når hun tør å skille seg ut, tenke sjæl og være litt "ukul". ♥   

Og jammen har jeg vært stolt av meg selv et par ganger også! Først da jeg fullførte et terrengløp på 7,5 kilometer på lørdag. Veldig tøff og kupert løype i delvis sand + litt for høy fart til min form = spydde etter målgang... Jeg løp sammen med en av skisnellene, og vi motiverte hverandre framover. Men å ligge på over 90% av maxpuls i 48 minutter, det ble ikke helt ok for kroppen. Først når jeg kom hjem ble apati erstattet med eufori. Hadde slått knock-out til og med på endorfinene... I ettertid er det komisk, for mens jeg lå i lyngen og gispet etter luft samtidig som jeg brakk meg, fikk jeg stadig krampe i magen og måtte rette meg opp, før jeg igjen måtte krøke meg sammen. Herregud, det var sikkert litt av et syn.

I dag ble jeg stolt av meg selv fordi jeg fikk karakteren B på pedagogikkoppgava mi. Som nærmest var et førsteutkast, fordi jeg var sliten, lei og ikke orket å legge så mye i det. Sommerferie og halvveis i studiene nå!

Har du noen stolte øyeblikk i det siste? Del dem med meg 'a!

"Proud as a peacock" er det noe som heter - brus litt med fjøra i dag!

Foto: fineartamerica.com

Etter opplegget i byen slappet vi av med tv-sendingen mens ungene lekte på barneskolen i nærheten. Og til slutt spiste vi deilig ostesuffle mens vi feiret fjortisbursdag. Og spiste kaker så det holdt! Flott dag.











 

Lavkarbobrød (1 stk)

4 egg
1/2 boks creme fraiche
3 ss kaldpresset oliven/raps/avokadoolje
60 gram kli (jeg bruker mest kruskakli - KRED til Kari...;-)
50 gram solsikkekjerner
50 gram sesamfrø
50 gram linfrø (her bytter jeg ut halvparten med Fiberhusk, men ikke noe must)
1 ss bakepulver
1 ts salt

Rør sammen ingrediensene i en bolle (konsistens som grøt), og ha over i en liten, bakapapirkledd, liten brødform. Stek ved 180 grader i 55 minutter. Skal ikke heves, eltes, ha en spesiell temperatur eller noe annet dilldall som må til ved gjærbakst, det vil si at du har ferskt brød en time etter at du begynner å bake!

Å spise to skiver av dette, med et tykt lag smør og pultost, er dagens høydepunkt for meg. Men pålegget bestemmer du selvfølgelig selv!

Ikke sant det ser ut som brød?



 

Parfyme! Min faste parfyme i mange, mange år (Naomi Campbell Mystery), har gått ut av produksjon, til både min og ungenes fortvilelse. Jeg har hele vinteren prøvd å finne en erstatter jeg kan like, men jeg er ekstremt kresen på lukt. Har luktet meg gjennom flere avdelinger med godlukt, uten å si noe annet enn "æsj" og "blæ". Av og til har jeg sagt "kanskje", og sprayet på håndleddet, for etter et par timer å si "æsj" og "blæ" også til den. Men VIPS, oppdaget jeg en parfymeflaske hos en av elevene mine i praksisperioden, og DEN likte jeg. Bestilte superbillig på www.shopping4life.net og fikk den raskt i posten, med bare seks kroner i frakt! ME LIKE!

Løpesko! Jeg avvek fra Asics-rekka mi, og kjøpte et par Puma-sko i fjor, som jeg forsåvidt er fornøyd med. Men så har jeg brukt litt tykkere sokker i dem gjennom vinteren, og dermed er de veldig vide nå som jeg bruker vanlige sokker i dem, og jeg blir sårbeint. Tenkte derfor å ha ett par løpesko for vinter og ett par for sommer (og ble dessuten litt revet med av bestis sin handling på Löplabbet i går). Har ikke fått prøvd dem i skogen ennå, men de virker kjempegode. Nytt merke for meg, Inov, men skal være spesialister på terrengsko. Lette, lave og med godt grep. ME LIKE!

1. Pust med magen
2. Få i deg noe mat og koffein
3. Vask en maskin med klær
4. Sett brysom tankevirksomhet på pause
5. Sett deg ned ved pc-en
6. Åpne word-dokumentet
7. SKRIV pedoppgava!

Ikke driv med blogg, Facebook, nettaviser, den nye mobilen, katta og husarbeid!

Foto: barnehageforum.no

Når 9-åringen i en veslevoksen og seriøs tone forteller oss hva slags type bøker hun liker å lese, og hvordan historiene til Philip Newt pleier å være, og sier: "Jeg liker så godt måten Lemony Snicket skriver på", blir vi ganske måpende. (Hvor mange år eldre var det du ble i løpet av helga sa du....?) Det var såpass komisk at latteren boblet automatisk opp, og hun lot oss heldigvis få lov til å le uten å bli fornærmet. Da vi før dette snakket om en som hadde vært toastmaster i et bryllup begynte vi å stusse på hva ordet toastmaster egentlig betyr. Minsteprinsessa fortalte oss at "toast" jo betyr "skål" på engelsk, så det var logisk.... Eh, ja, stemmer det, ja.... Men skal DU fortelle OSS det?  

Hun skulle etter dette fortelle om noe som hadde skjedd på skolen, og lurte på om "Kristin Halvorsen, er det hun som er mot rettigheter?" Det hun skulle frem til, var at dersom du stokket om på bokstavene i navnet hennes, så heter hun Vilt Akri Neshorn.... Hun fikk også skutt inn at de på skolen hadde vært i hallen og trimmet litt, "men vi hadde ikke slitengym altså, for det har vi på torsdager!".

Så gikk det slag i slag med stand-up show bestående av Istid-sitater på bergensk, ekornopera, Pochahontas-dubbing, ikke-spring-dans, Hanelesangen osv. Ikke verst å få en impulsiv revy til dessert! 



På høyskolen var det moro å treffe igjen de flotte klassevennene og læreren min. Utover dagen ble mitt humør rimelig fnisete kan man si, og det hele toppet seg på bilturen hjem, som eskalerte som det reneste vorspiel! Gliser igjen nå da jeg tenker på det.

På kvelden var jeg speaker på to håndballkamper, og da kan man ikke le. Men å SMILE fra øre til øre når gruedamene spiller som de aldri før har gjort, DET er jo lov. Akkompagnert av gåsehud. Og når musikkspiller-mannen ved siden av serverer en masse morsomheter og klokka begynner å passere 22 på kvelden, ja, da humres det selv om mikrofonen ikke er langt unna.

I dag har jeg fått meg en god latter av den herlige farkosten vi kjørte etter på veien. Heldigvis kjørte jeg ikke, slik at jeg kunne knipse i veg. Dette er vår sporty nabodame med følge:

Men HEI!!!  Se nærmere etter - personen til venstre er jo EN HUND!! Kjører hunden....??? Vi får vel tro at det er en engelsk bil vel. Morsomt syn i hvert fall, med den lange hundepelsen flagrende i vinden.


Vi fikk med oss det viktigste av prinsebryllupet i skolelunsjen, med latter!

Yndlingsmaten min kamskjell til kvelds - uten latter:




Nydelige blåveistepper er ganske eksotisk synes jeg:


Besøkte stranda "Lille Skagen" på Hvasser:


Solings på svaberget er ikke feil:


Syklet tilbake til Tønsberg fra Hvasser, blant annet over et par bruer:


Idylliske perler fra sykkelturen:


Brygga i Tønsberg:


Vi ledet oss selv inn i fristelser:
 



For det første - det er vår! Blomstene er ikke mine, men gledet meg lell da jeg gikk forbi. Sola varmer som det skulle vært juni, så dette må da bli en lang og fin sommer? Hvis våren slår seg sammen med sommeren på denne måten mener jeg.

For det andre - skogstur med to små venninner på 9 år, det er herlig det! Vi gikk i nesten to timer, og trengte ikke være redde for å støte på rovdyr. Skravla gikk! Men kanskje ikke verre enn når jeg går med mine venninner da jeg tenker meg om...



Middag på café i sola er bare lekkert! I det ene øyeblikket er det appelsin i skiløypa, og svisch - plutselig er det t-skjorte og iskrem utendørs? Ikke lett å henge med på årstidene. Sentrum var stille og dovent i dag, og det var deilig å sitte tett inntil gata uten tungtrafikk.



Påskeharen sviktet ikke i år heller, til stor glede for husets prinsesser. Minsteprinsessa var overbevist om at hun hørte klirrelyder, gardiner som blafret og at hun nesten fersket påskeharen inne her mens vi satt på terassen, så det var flaks at jeg ikke droppet de hare-greiene i år heller... Historien hennes om påskeharen ble villere og villere desto flere ganger hun fortalte den, så jeg kommer neppe til å tro på henne om hun opplever noe overnaturlig noen gang. Ikke måte på hva som beveget seg her inne - hele tørkestativet med klær vippet blant annet...



Ønsker alle mine lesere en riktig god påske!

I det siste har jeg hatt noen roligere dager, noe som settes ekstra stor pris på etter en travel periode. Det er så deilig å kunne somle, drive dank og gjøre ingenting, i hvert fall deler av dagen. Jeg skal bare sende av gårde en e-post til naboklubbene våre, og et par sms-er, så skal jeg ta meg total håndballfri i ei uke. Da den kjære sporten begynner å kile i drøvelen, er det på tide å legge time-out kortet. Men i og med 1. mai er deadline for påmelding av lag, og da vårt a-lag neste helg skal ut i kvalifisering til 2. divisjon, er det ikke riktig tid å be om walk-over. Så etter påske er det å brette opp ermene for en siste storspurt fram til mai. Deretter gjenstår bare småtteri som å skaffe trenere, få tak i gode spillere, fordele halltid osv....

Mer motivert er jeg for å trene selv nå om dagen! Tror nesten sola må ta skylda, for beina blir fulle av spring nå som snøen er borte og turløypene åpenbarer seg. Jeg har lyst til å trene hele tiden! Det liker imidlertid ikke hofter og legger, så jeg må være smartere enn meg selv. Variasjon er vel stikkordet, og i dag var det duket for årets første sykkeltur. Grudde meg på forhånd, mens følelsen etter at 28 kilometer var unnagjort, var at sykling jo er morsomt! Mission completed. 

Påskeplaner ellers? Familietur til Tønsberg, føre fjorårets regnskap for firmaet mitt, treffe venner, og begynne på den siste ped.oppgaven for dette skoleåret. Og somle. Mest somle.

Skal vel være mulig å få somlet inn noen marsipanegg i år også:




"Håndballforeldrene står opp i otta for å tilbringe dagen under grønnlig, blinkende neonlys, i selskap med resten av det gustne støtteapparatet. Har de flaks er det hjemmekamp. Har de uflaks, må de kjøre et par timer i bekmørket først. Livet i hallen er det samme uansett. Det lukter alltid tåfis blandet med nystekte vafler."

Hun beskriver på en festlig måte hvordan foreldrene har andre oppgaver i forbindelse med kampene også, slik som speaker, styrer av måltavlen, sekretær, kioskansvarlig, og at den hardeste jobben er hallansvarlig. Skulle tro hun selv hadde spilt håndball, men hun skriver at hun har spilt basket. At foreldrene aldri var med på kamp. At hun egentlig mistenker sin mamma og pappa for ikke å vite at hun spilte basket. Hvor forskjellig verden var under hennes oppvekst og nå, med tanke på hvordan foreldre stiller opp.

"-Så du er en fri mann nå, da, sier jeg. - Hva skal du bruke all fritiden din til? Ville gutteturer? Romantiske kvelder med fruen? - Tja, sier Frode. - Det er jo 17. mai komiteen. I år ble det lekekomiteen." 

Sånn er det. Er det ikke det ene, så er det det andre. Og bra er vel det?

Ingenting som Gruehallen da!




Fiskewok

1 paprika
1 rødløk
3 vårløk
1 hvitløk
4 sikorisalat eller 1-2 hjertesalat
1 fersk brokkoli
1/2 boks bønnespirer

300 gram seifilet i biter
300 gram laksefilet i biter
500 gram rå eller kokte scampi

2 poser teryiaki woksaus (eller mekk noe sjæl...) + krydder

Kutt grønnsakene i strimler/biter/buketter. Skjær opp fisken, og rens eventuelt scampien. Stek først fiskebitene forsiktig i cocosa eller smør, og legg til side. Hvis scampiene er rå, stekes de til de skifter farge, mens hvis de er kokt, skal de bare så vidt varmes i panna. Stek så grønnsakene, før alt blandes og tilsettes woksaus. Smak eventuelt til med mer krydder (jeg tok i litt salt og chilipulver). Hvis du tenker at dette er lapskaus, så sier det seg selv at du ikke trenger ris eller pasta som tilbehør... Spis i veg!

 

Foto: Kenneth Mellem, Glåmdalen (www.glomdalen.no)

Tolv timer søvn på ei natt = uthvilt

Sminkefri fridag med 17 varmegrader og VÅR ute

Lyse striper på plass, og jeg er blondine igjen

Tid med prinsessene mine

Tommel ned:

Hårfargingen på fredag har gitt meg en heftig allergisk reaksjon i HELE hodebunnen

Øspøs-regn da jeg hadde planlagt årets første sykkeltur

Kyssefri sone i huset noen uker...

Fire pluss og tre minus - blir grei balanse i regnskapet da?

Frisøren gav meg tre slike tuber som lindrer utrolig godt:

Første omgang i første kamp er nok det beste vi har gjort noen gang. Alt stemte! Vi feide Gjøvik av banen med pausesifrene 12-4, og kunne bare glise resten av kampen. Opptelling på slutten av dagen var én seier, én uavgjort og ett tap. Vi vant sølv, og mottok vår tredje pokal i "samlingen". Egentlig samler vi på mestring og gode opplevelser, men en pokal er ikke å forakte det heller... ;-)  Det betyr at treningen vi holder på med gir resultater. Om vi BARE interesserte oss for det sosiale, kunne vi like godt ha strikket og skravlet på treningene, og det gjør vi jo ikke. Det skal være lov å like at man er god! Å være god SAMMEN og å tilhøre en god GJENG, er enda bedre spør du meg.

Etter kampene var det tid for samling og feiring med foreldrene i kafeteriaen. De hadde både laget mat og bakt, og er den mest fantastiske dugnadsgjengen du kan tenke deg. Jeg skrev tidligere om høyglykemiske seriemesterkaker, men denne gangen snek det seg jammen inn en lavglykemisk jordbærkake også. Hurra! Fordelen med å forkynne det glade lavkarbobudskap, er at flere og flere serverer sukkerfri og melfri mat. Ikke for å please meg, men fordi de selv kjenner at dette gjør godt for kroppen. Dobbelt hurra!

Her sendes pokalen rundt for obligatorisk kyssing:


Tretten glade sølvjenter:


Litt mer organisert lagbilde, med kaptein og pokal foran:


Kaker!


   

[Edit: Ha-ha! Dagbladet legger ut ny stripe hver dag, og det skjedde jammen automatisk her i bloggen også... Ja-ja, da er det ikke så lett å kommentere, for det var SØNDAGENS stripe jeg syntes var så festlig...]

  Kilde: Dagbladet.no