Anywho, jeg prøvde meg på dråpebilder igjen. Oppdaga at det fins en liten kreativ sjel hos meg også, for plutselig fikk jeg masse ideer. Det syns papsen var kjempegøy da han hadde dårlig tid og skulle dusje, og inni dusjen sto det et improvisert stativ med en bolle med konditorfarga vann oppå skittentøyskurven vår (perfekt høyde på den), og over hang det en pose med konditorfarga vann festet med piperenser i dusjforheng-stanga. Skulle hatt bilde av det, for jeg er veldig stolt over at jeg klarte å finne på alt helt selv. Nesten helt selv hvertfall. Har funnet ut at det er ikke grenser for hva slags videoer man kan finne på youtube. 

Resultat:



Siden jeg vet hvor flink jeg er til bloggpauser, benytter jeg denne anledingen til å si at 

Hit skal jeg! --> 

Og 

    Dette er det 

    jeg skal jobbe med!

    Er det rart jeg gleder meg?

Bildet er forresten henta fra Harnas (den afrikanske gården eller hva jeg nå skal kalle det) sine hjemmesider. Bare så ingen anklager meg for å stjele andres bilder, og alt det der. 

Jeg kaller det: "Å stirre fisken inn i hvitøyet"

Over til noe helt annet, så må jeg først bare understreke at jeg ikke akkurat er blod-fan av Beyonce, selv om man må innrømme at ho har en stemme av en annen verden. Men hvis noen av dere har sett noen av musikkvideoene hennes, så har dere kanskje lagt merke til en ting som går igjen, nemlig dansinga hennes. Dette er en type dans som jeg blir like fascinert over hver gang, ikke nødvendigvis på noen god måte, og etter at ei venninne kom med en kommentar om at det ser ut som hun "makker" (tolk det som dere vil, jeg klarer ikke forklare det på noen god måte), så klarer jeg ikke tenke på denne dansen som noe annet enn "makking". Den nyeste videoen hennes er det beste (eventuelt det verste) eksempelet jeg har sett på makking til nå. Den starter til og med megatøft, med kul musikk og tøffe scener med litt historie i. Men så, i det mannepolitiet kommer og skal arrestere Beyonces superkvinner, midt inne i en intens stirrekonkurranse mellom lederne (da så klart Beyonce og politimannehunken), slår Beyonce til med et lynraskt overraskelsesangrep: hun begynner å danse! (danse: riste på skuldrene i en liten evighet, også kalt makking) Det beste med hele videoen er uttrykket til politimannehunken akkurat i dette øyeblikket. Egentlig skal han vel se ut som han blir skremt ut av sitt gode skinn, men han får det ikke helt til, for spør du meg, ser det ut som det som farer gjennom hodet hans er "I all verdens rike er det ho holder på med...?" og "Hvorfor får jeg alle gærningene!?". 

Beyonce - Run the world (Girls)

Merkelig det der; Babyer finner jeg veldig lite søtt med, men med dyreunger tar jeg helt av med "nåååmmeeeen" og "så søøøøt", mens dyreungen prøver å hoppe ut av armene mine fordi jeg koser for mye. 

Akkurat nå sitter jeg og ser på Ringenes Herre, To tårn på tv3 mens romkameratene spiller gitar i stua. Egentlig er Ringenes herre hellig, og skal ses på uforstyrra, men siden romkameratene ikke er så halvgærne på gitarspilling, er det egentlig bare koselig, men kun til slaget om Helmsdjup. Den er hellig, og skal ses på uforstyrra. Er lite som slår ringens herre når det gjelder episk slåssing og konkurranse i høyest testosteron-nivå. Nå er det riktignok vanskelig å se Ringenes Herre på riktig måte når det sendes på reklame-glade tv3, men uten dvd-spiller i leiligheten, for man leve på det man har. 

Hvis noen lurer, så er jeg ikke fra Oslo, jeg bare bor her midlertidig, og jeg gir da vel en lang F (unnskyld språket) i hva treningsnarkomane osloboere liker å bruke tida si på. Denne helga var det sentrumsløp i Oslo. Noen som vil vite hvordan jeg fikk det med meg? Det var ved at bussen jeg satt på måtte ta en liten omkjøring fordi veiene var stengt, og ved en "liten" feilmanøver havnet den oppå fortauet istedet. 

Her er en som liker å løpe, men han er en hund, så han har lov. 

Denne er vel kanskje bare morsom for de som har hatt kjemi, men med kjemi-overdose de siste dagene, skal jeg si jeg humret godt da jeg så den. 

Ønsk meg lykke til! 

Blogg.no er teite igjen, så det er derfor bildet kræsjer litt inn i kanten. Ikke på grunn av mine tekniske ferdigheter hvertfall! (det er lov å drømme)

Det var en selsom opplevelse å kjøre bortover dalen mot hytta på fjellet og se sola gå ned, for så å kjøre opp fjellet og ta den igjen, på en måte. Spesielt morsomt siden jeg rakk å ta dette bildet det siste minuttet før den gikk ned her oppe. 

For å se bildet i større versjon (eller bare for å gi meg høyere lesertall på flickr) kan dere gå HER.

Selv har jeg brukt ferien til å være hjemme, og i morra skal vi på fjellet (hvor det ikke er snø. Påska sin skyld selvfølgelig). Attpåtil har jeg klart å overraske meg selv med å ha lyst til å gå på lange turer i skogen, noe jeg overhodet ikke hadde forventa. Men når man har to hunder, et kamera, brownies og en venninne, er jo det bare gøy. 

På turen gikk vi forbi en liten fjellvegg som jeg og alle andre ungene i klassa mi på barneskolen pleide å klatre i. Da er det jo klart at jeg var nødt til å vise hvor tøff jeg var ved å klatre i denne veggen igjen. Jeg hadde ikke forventa at Fenris-valpen skulle være like tøff. 

Kanskje mer illustrerende med dette bildet, hvor jeg har merka av hvor høyt Fenris klatra.

Også hører det jo nesten med å ha et ordentlig turbilde, når man da først har vært på tur.


God påske!

Uansett, hils på Dagros (ev. ku uten navn, som jeg syns fortjente et navn). Hun var frisk, men sto så lagelig til at jeg måtte ha et bilde av henne, da jeg tross alt hadde med meg kameraet i bilen.

Bildet kan dere også se HER. (egentlig vil jeg bare ha flere innom flickr-kontoen min, men det er vel tilgivelig, håper jeg.)

Det første var kanskje ikke så morsomt, men dog. Man må jo nesten ha et startbilde fra begynnelsen av turen.

Greiner er ikke alltid like morsomme å tygge på, når de setter seg fast i munnen. (Bare så det er sagt, den spytta ut greinen før jeg rakk å foreta meg noe uansett. Jeg er da ikke så dårlig eier.)

Dustebikkja måtte jo selvfølgelig prøve å gå på isen. Om dere klarer å se at pelsen er blaut, kan dere kanskje gjette dere til hvordan det gikk. (Det var ikke bare pelsen hans som ble blaut heller, for å si det sånn. Men det har ikke jeg bilde av.)

Vel hjemme må er det på tide å riste pelsen tørr.

Før man til sist kan legge seg ned og kose seg med et velfortjent kjøttbein.

Men, litt selvskryting skal jeg ha. I det minste har jeg begynt å gå fra skolen i stedenfor å ta bussen. Det er ikke dårlig bare det! Etterhvert som jeg slutter å ha så dårlig tid om morran, kan jeg kanskje gå til skolen også?

Hvis bare denne karen og hans (eller hennes...?) venner hadde bodd i parkene i Oslo, hadde jeg vært mye mer ute, bare så det er sagt. 


Her var de vel  bare 4 uker gamle, så vidt jeg husker. Regner med at jeg ikke er den eneste som syns de var knallsøte?

Over til noe helt annet; Kjemilæreren vår gikk rundt med en t-skjorte hvor det sto "And now for something completely different" i går. Haha, jeg digger det!

Første dagen gikk vi rundt i Hyde Park, som var rett ved hotellet, og det var ekorn der! Som nærmest spiste av hånda vår. Er sånne vi skulle hatt i Norge. Dette er forresten kusina mi Hilde, som er mye mer fotogen enn meg. Jeg sverger, jeg har tenna på tørk på hvert eneste bilde av meg derfra. Gud bedre, kanskje like greit jeg stort sett sto bak kameraet?

Deretter fant vi en statue som så ut som en Buddha, men som viste seg være av en Prins Albert. 

Dagen etter dro vi på Madame Tussauds, hvor jeg hilste på Mr. Einstein. 

Den kvelden dro vi på musikal og så Phantom of the opera, men der var det forbudt å ta bilder. Jeg har sett filmen før og var frelst da. Jeg er fortsatt frelst, for å si det sånn. Skulle gjerne lagt ut en video, men blogg.no har bestemt seg for å være teite, så da får det bare vente. 

Siste dagen før vi dro, så vi på alle de stedene man må se før man drar fra London. Sånn som Tower Bridge for eksempel. 

Og sannelig fikk vi en god dose engelsk politikk i fleisen også. For da vi kom oss fram til Trafalgar Square, var det stokk fullt av folk, men ingen biler, bortsett fra politibiler stappfulle av politimenn. Egentlig ganske gode hint om at her kom det til å skje noe snart. Viste seg å være en demonstrasjon mot alle kuttene regjeringen i England kommer med. Tror det var bra vi kom oss av gårde da, for litt senere hørte vi at det var fullstendig kaos, og at folk var begynt å bli aggressive. 

Så, dett var dett. Da er det bare å glede seg til Afrika til sommeren!

Var på besøk hos tante og kusiner denne helga, og da fikk jeg øvd meg litt på hundebilder, noe som jo var skøy.

Fant et annet fint motiv også, hvor det dryppet fra taket ned på bakken. Jeg har en mistanke om at naboene så litt rart på meg, der jeg satt på knærne ute og tok bilder av en vannpytt. Men gøy var det lell.

EDIT: Tulle-meg har jo helt glemt å skrive det jeg egentlig skulle ha fram med det bildet. For, er det bare meg, eller likner det veldig på et sånt Aliens-egg akkurat i det det sprekker og aliens-ungen hopper opp og angriper ansiktet ditt?

Og som om ikke det var nok, så har jeg fått meg flickr-konto også. Så nå kan alle som vil komme og se bildene jeg har lagt ut! Hvor kult er ikke det? Så flink som jeg har vært i dag, kan det jo hende at jeg klarer å fikse problemet jeg har hatt med firefox, sånn at jeg kan bruke det igjen også? Men tror kanskje ikke jeg skal gape over for mye heller..

Og til slutt: Respekt til meg alle andre som er awesomme i dag! Janteloven, gå hjem og vogg.

Han her er også awesome og fortjener så absolutt litt respekt.

Må forresten bare takke naboene i tredje for å sette prikken over fredagskveld-i-en. N-te gang de har fest (denne uka), og de er til og med så generøse at de har musikken så høyt at alle andre kan få ta del i feiringen. Så utrolig snilt da gitt!

Men altså, bare for å ikke høres så negativ ut, så har dette vært en ordentlig kosekveld. Jeg har vært godt planta i sofaen med teppe, sjokolade, og data med serier på, og det har vært deilig. Hadde jeg orka å reise meg for å hente øretelefonene (igjen naboer, takk, alltid gøy å sitte og høre på andres fester), hadde kvelden vært komplett. Men hey, latskapen lenge leve.

Skulle forresten gjerne hatt et passende bilde å illustrere dette med, men det har jeg ikke. Dere får nøye dere med dette nusselige (?) bildet av hundene hjemme som leker sammen.

Men smaken var god, og tross alt; det er det indre som teller!

Så må man selvfølgelig ha litt hjelp til å spise slike kjeks også. Da er det bra man har en bilde-glad, og en ikke-så-bilde-glad venn som stiller opp.

Skulle egentlig hatt en til her også, men hun hadde glemt at det var onsdag, så da dro hun på spinning i stedet. Ops. (haha, du vet hvem du er)

Det skal hun ha; stemmen hennes på refrenget er fantastisk!