Jeg kommer sterkere tilbake om en stund. Jeg trenger bare litt tid.

I går ble det holdt en utrolig fin minnestund for Øystein. Hele filadelfia ble fylt opp av familie, venner og bekjente. Det var rørende å se hvor mange Øystein hadde betydd noe for, og hvor mange som var glad i han. Jeg syns Anders skrev utrolig fint om det, og vil derfor dele det:

"Må være det sterkeste og mest fantastiske jeg har vært med på i hele litt liv. At så mange stilte opp, viser bare hvor høyt elsket og spesiell han var. One of a kind ♥
Sinnsykt sterke taler av Bjørn Marius & Kristoffer. Var utrolig rørende å høre på - Dere fikk begge fram det beste i han! 
Samme var det med filmen til minne om han, blandingen av de perfekte bildene og favorittsangen hans gjort det til noe veldig spesielt for oss alle. Tårene bare sprutet ut! Kan neppe være den eneste som følte det slik? 
Alle gjorde dette til noe unikt som aldri vil bli glemt. Vet at han er stolt! ♥ 

Vet ikke helt hva man skal si, ord har så liten betydning i en slik stor sammenheng. Det er selvfølgelig tungt å miste, VELDIG vondt å forstå hvorfor det ble slik.

Sorgen må vi alle lære å leve med, men gleden vil vi aldri glemme! Vi må stå sammen i den harde tiden for å komme oss gjennom denne fæle tragedien.

Øystein Bronebakk; Kjærligheten vil aldri falle bort, din godhet og glede vil minnes for alltid. Tiden ble alt for kort, men nå er du fri og sitter ved Guds høyre hånd og ser ned på oss. Du har kommet til et bedre sted og har det bra, mens vi sørger til minne om deg.
Ditt lys vil alltid skinne, i takknemlighet for både omsorg og kjærlighet. For at du brydde deg om alle, ville at vi omkring deg skulle ha det greit til en hver tid.

Du er høyt elsket og dypt savnet av oss alle, men vi bærer deg med oss og møtes i drømmene. Vi vet du er med oss, til en hver tid!
Takk for at vi fikk bli kjent med deg, du vil aldri glemmes. Hverken nå - eller i fremtiden.

Hvil i fred, ser frem til å møte deg igjen! ♥"

I dag var vi på besøk hos familien til Øystein. Det var utrolig sterkt. Å høre foreldrene snakke om hvor herlig han var, å se alle blomstene som folk har kommet med, å se familiebilder med Øystein på, å se hvor utrolig lik lillebroren er og å se rommet med alle tingene til Øystein, det er vanskelig. Og tungt. Men det var også veldig fint å sitte der med foreldrene. Vi satt og fortalte litt om minner, og vi kunne til og med le litt. Det var godt. Det var i hvert fall godt å se lillebroren smile. Jeg har ikke snakket med foreldrene før etter dette skjedde, men gud for noen herlige mennesker! Jeg hadde bare lyst til å gi dem en stor klem og fortelle at alt som har skjedd ikke er sant, og at Øystein kommer hjem igjen. At noe så urettferdig og trist skal skje med så gode folk er helt ubeskrivelig. Det er urettferdig og helt forferdelig rett og slett.

 Her er den nydelige minnesfilmen bestevennene til Øystein lagde til minnestunden i går.

Hvil i fred ♥

Hele Vennesla er i sjokk. At go'gutten Øystein skulle bli revet fra oss, var noe ingen så for seg. Det hele er så uvirkelig. Tårene strømmer nedover kinnene mine, det er så trist. Likevel så kan jeg igrunn ikke fatte at jeg aldri skal få se deg igjen. Aldri se det fantastiske smilet, aldri høre latteren din. Du var en så utrolig herlig gutt. Du var hyggelig mot alle, og hadde alltid et smil på lager. Det er så forferdelig trist at du ble borte fra oss så ung. Vi hadde bursdag på samme dag og fikk lappen på bursdagen vår begge to. Jeg husker da jeg møtte deg på biltilsynet og du var såå fornøyd når du hadde bestått. Du skulle rett hjem for å kjøre den strøkne bilen din. At du kun fikk kjøre i en uke, er helt forferdelig. Du hadde brukt så mye tid og penger, og gledet deg så utrolig mye. Alt blir så meningsløst.

Jeg var ikke en av de som kjente deg best, men savnet av deg kommer til å bli stort. Det er allerede stort. Bildet over viser så godt hvordan jeg kommer til å huske deg. Du gikk rundt med det lure smilet hele tiden. Og du var alltid fornøyd. Jeg skulle ønske du kunne vært her for å se hvor mange du har berørt med den herlige personligheten din og det varmende smilet. Alle sørger over tapet av deg.

Hvil i fred, kjære Øystein ♥

"DET ER SÅ JÆVLIG URETTFERDIG! Man trenger ikke å ha kjent deg så utrolig godt, for å se at du var en god person, tvers igjennom, alt man trengte, var å se deg, se et bilde av deg, og se det lure smilet du alltid gikk og bar på. Du smilte alltid, var alltid glad, hadde alltid lette toner med alle. Det at du døde, på denne måten, så langt vekke fra alle som elsket deg og brydde seg om deg, er så fælt. Du skulle bare visst, Øystein, hvor mange som har grått for deg, hvor mange som møtte opp, og du skulle bare visst hvor mange fine ord ble skrevet om deg i dag under minnestunden. Håper du har fred med deg, hvor enn du måtte befinne deg, uansett hvor du er nå, har det blitt til et bedre sted pga deg og smilet ditt!"

Fine ord som Ingolfur skrev.

Jeg skal i hvert fall sy min egen kjole! Jeg fant en gammel, ganske stygg kjole innerst i skapet mitt, så da tenkte jeg at i stedet for å kaste den så kunne jeg prøve å sy den om. Jeg har egentlig ikke peiling på sying, men det kommer nok til å bli morro uansett. Jeg vet ikke helt om jeg føler meg som en husmor på 50-tallet siden jeg skal sette meg ned og sy, eller en fresh designer siden jeg faktisk designer og lager noe eget. En fin blanding tenker jeg.

Sånn så kjolen ut da jeg fant den. Ikke særlig fin.

Jeg er ikke heelt sikker på hvordan jeg vil ha den, og med tanke på mine manglende syevner begrenser jo mulighetene seg litt. Men jeg satt og skisset litt i stad, så jeg tror jeg har funnet ut av noe.

Satser på noe liknende av dette. Bare at båndet rundt skal være gull, slik at det passer til et par sko jeg har. Jeg prøvde å tegne baksiden av kjolen også, men det funket ikke. Det gikk ikke an å forstå hvordan det skulle være, så jeg kasta den bare. Tanken er i hvertfall at gullbåndet skal være i en stor sløyfe bak på ryggen, og så skal jeg sy kjolen inn slik at det blir folder nedover på midten bak. 

Jeg håper på å få kjolen ferdig til bursdagsfesten min så jeg får en helt ny, unik kjole til den store dagen min, hihi :)

I går var jeg i bursdag til Ingrid. Tenk, hun fylte 18 år! Er så rart når vennene mine blir voksne og kan kjøre bil...

Ingrid drikker ikke, så det ble en feiring uten alkohol. Og det var så koselig! Er lenge siden jeg har vært i en bursdag uten å drikke, så det var veldig gøy. I tillegg så var nesten alle fra ungdomsskolegjengen der, og vi har vokst veldig i fra hverandre så det var gøy å få snakket med alle igjen. Desverre fikk jeg ikke tatt noen bilder i bursdagen.

Men her er et bilde av søteste Helene som også har blitt 18! Hun har fått lappen også, så det utnyttet jeg og line ( som også er på bildet) på fredag. Vi tok en liten roadtrip rundt i Vennesla før hun kjørte oss hjem. Utrolig merkelig å sitte på med noen på mitt alderstrinn, det blir liksom helt feil. Men gøy var det hvertfall!

Og nå er det heller ikke lenge til jeg kan kjøre rundt selv. Gleder meg!

Den gode maten min.

Janny fikk tidenes minste pizza, haha!

3D er gøøy!

De (brille)fine jentene :)

Vi spilte ikke med poeng, fordi vi vet at hvis vi hadde gjort det hadde vi sikkert endt opp med å drepe hverandre på grunn av konkurranseinstinkt. Så siden det tross alt var daffekveld tenkte vi det var best å spille uten poeng.

Gøy!

Her er alle vi som er med i prosjektet.

I mars reiser vi ned til Spania. Det blir så bra! Jeg får en gratis tur til Spania i skoletiden, uten å få fravær og jeg reiser sammen med seks herlige jenter fra klassen. Jeg gleder meg.

Hytteturen var kjempekoselig. Jeg fikk stått en del på slalåm, selv om forholdene ikke var så gode og det heller ikke var særlig snø. På kveldene spilte vi forskjellige spill. Og jeg vant alle spillene! Det var utrolig morsomt.

Jeg tror jeg klarte å ødelegge minnekortet til kameraet vårt i stad. Wuuups! Så her er et par bilder fra en slalåmtur i fjor vinter.

Vi slutta en time tidligere også. Og jeg og Line skulle ta bussen hjem. Det var såpass lenge til den kom at vi bestemte oss for å sitte på helt opp til samkom, og så tilbake til der vi pleier å gå av. Da vi kom opp til samkom, som er ca 20 minutter hjemmefra med bil, ble vi kasta ut av bussen. Vi fikk ikke lov å sitte på tilbake, fordi den skulle inn til skolen og være skolebuss. Vi kunne ikke sitte på ned til sentrum heller, vi måtte ut. Så da stod vi der da. Hjelpesløse på et helt øde sted. Vi så for oss at vi måtte gå hele veien hjem, men etter sånn 5-10 minutter der vi stod å skreik at hvem andre enn oss kunne dette skjedd med, kom det plutselig en buss. Jeg tror aldri at jeg har vært så overlykkelig for å se en buss før. Det var så deilig! Så vi fikk oss et lite eventyr på hjemturen fra skolen i dag. Tror ikke jeg satser på å være "smart" og ta bussen rundt flere ganger...

Nå drar jeg snart til Gautefall på hyttetur med familien. Jeg gleder meg så til å stå på slalåm igjen! Skal stå i morgen og på lørdag så jeg kommer til å bli helt utslitt. Har ikke stått på ett år, og så skal jeg to dager på rad. Menmen, jeg har hatt lyst til det i 2 måneder nå, så at vi plutselig skulle på hyttetur passa igrunn ganske fint. Er også skikkelig digg fordi jeg har helg nå, mens alle de andre i klassen må på skolen i morgen også. Suckers!

Jeg vet ikke om det er internett på hytta, så blir nok ikke noen innlegg i løpet av helga.

Ha en fin helg, folks!

Et random, gammelt bilde fordi jeg glemte å ta bilder i løpet av dagen i dag.

Nå sitter jeg og skriver en artikkel. Skulle vel egentlig ha vært ferdig med den på mandag, men som jeg skrev i forrige innlegg har jeg en tendens til å utsette ting. Den er så interessant at den handler om alpint faktisk. Hørtes ikke det gøy ut? Jo, tenkte meg det. Egentlig har jeg lyst til å droppe det og bare legge meg i stedet, men jeg må jo få den ferdig. 

I morgen tidlig skal jeg ha kjøretime igjen. Det er så gøy med kjøretimer! Er jo ikke lenge til jeg forhåpentligvis består oppkjøringa og at jeg får lappen. Det blir herlig! Men ja, jeg liker veldig godt kjøretimene. Læreren min er skikkelig hyggelig og flink, bilen er så utrolig god å kjøre og selvfølgelig lærer jeg mye hver gang. Så jeg gleder meg til i morgen.

Men jeg må jobbe og så legge meg hvis jeg skal være klar for i morgen. God natt!

 - Rydde og vaske rommet

 - Skrubbe huden og dusje

 - Ta fransk manikyr igjen

 - Legge meg tidlig

Lurer på om jeg klarer disse punktene. Hvis jeg klarer det blir jeg skikkelig stolt av meg selv, da har jeg hatt mer selvdisiplin i dag enn jeg har hatt på mange uker.

Jeg begynner med at jeg ble ferdig med ungdomsskolen. Dette skjedde jo før jeg blogget sist gang i og med at jeg blogget i sommerferien, men tar det likevel med i oversikten min.

Klassen min på ungdomsskolen.

I innleggene nedover har jeg blogget litt om noen av tingene jeg gjorde i sommerferien etter 10. klasse. Dette var en av de kjedeligste sommerne på utrolig lenge, så jeg hopper likegodt rett over på høsten.

Høsten 2010 begynte jeg på medier og kommunikasjon på Vennesla videregående skole. Dette er noe av det gøyeste som har skjedd i hele mitt liv. Egentlig var jeg litt i tvil på hvordan det kom til å bli, og var litt redd for overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Det var tanker jeg aldri hadde trengt å tenke, for media er perfekt for meg!

Dette er den herlige klassen jeg havnet i. Klassen vår har så utrolig godt samhold, så vi har et skikkelig bra klassemiljø. I tillegg til at jeg elsker klassen er også tingene vi gjør på skolen utrolig gøye og interessante. Nå ser jeg faktisk frem til å gå på skolen, noe jeg ikke hadde gjort på mange år.

Noe av det vi bedriver tiden med på skolen.

Utover høsten skjedde det ikke supermasse interessant. Jeg begynte å bli kraftig lei av å spille håndball, jeg var mye ute med venner og jeg likte å gå på skolen.

I februar 2011 ble jeg 17 år gammel. Da var det kun ett år igjen til det jeg har gledet meg til i maange år nå. Nemlig å bli 18 og få billappen.

Bursdagen min feiret jeg sammen med Anette, og vi hadde en hyggelig kveld med gode venner og mye dansing.

Utover våren skjedde det ikke stort heller. Men i sommerferien i motsetnig, da skjedde det mye.

 Jeg startet sommerferien min med begravelse til oldefaren min. Det var utrolig trist. Spesielt med tanke på at oldemora mi lever enda, og at hun ble alene etter mer enn 60 års ekteskap. Men livet går jo videre, og med masse støtte fra resten av familien klarte vi alle å tenke positivt og å se fremover.

For å komme meg litt bort fra alt det triste dro jeg og Line på spontantur til hytten hennes i Stavern.

Der koste vi oss masse med sommer, sol og sjøen. Det var en tur vi begge trengte tror jeg. Vi badet i sjøen som lå 10-15 meter fra hytta, lå i sola og hørte på musikk og var ute med noen søte jenter på kveldene.

Og så feirte vi Sanktehans der også. Alle hyttenaboene kaster greiner, gamle møbler og lignende på en plass og så brenner de det på sanktehans. Det ble et utrolig stort bål som vi forsøkte å grille marshmallows på. Det var kjempekoselig.

Dagen etter at vi kom hjem fra hytteturen dro jeg til Spania med håndballjentene. Der spilte vi en del kamper, solte oss masse og gikk på markeder og shoppa.

De herlige håndballjentene.

Jeg slutta i håndball etter denne turen. Det var også en stor forandring i livet mitt. Jeg har spilt håndball i mer enn 8 år, så da når jeg plutselig ikke gjorde det lengre var det veldig merkelig. Heldigvis hadde vi denne fantastiske turen før jeg slutta da.

Dagen etter at vi kom hjem igjen fra Spania dro jeg, Line og Hege tilbake til hytta til Line. Grunnen var den årlige Stavernsfestivalen. Det var egenlig ikke noen store artister som skulle komme, men vi var klare for sommer, fyll og festival. 

Det ble ikke helt som vi hadde sett for oss, fordi det regnet utrolig mye. Det var litt kjedelig at det ikke var sommervær, men vi hadde det gøy fordiom. Ei venninne av Line fylte 18 en av dagene, og da var vi på fest i tillegg til festivalen, så det skjedde i hvert fall mye mens vi var der.

I midten av ferien tok jeg Advanced Open Water Diver kurs, som vil si at jeg er sertifisert til å dykke ned til grensen for fritidsdykking som er 40 meters dybde. Dykking er noe jeg er kjempeglad i. Det er så utrolig spennende og gøy! Til sommeren blir det mitt 3. år som dykker, og jeg gleder meg kjempemye til temperaturene stiger slik at jeg kan begynne igjen. Selve kurset syns jeg ikke er veldig gøy, for det blir lange dager med mye teori og venting. men å dykke ned og sveve vektløs rundt i vannet er ulikt alt annet. Man kan virkelig ikke vite hvordan det er før man prøver det selv. Noe jeg vil 100% anbefale til alle.

Siden jeg skriver om alt som har skjedd siden sist må 22. juli også bli nevnt. Heldigvis var ikke jeg innblandet, og jeg kjente heller ingen som var det. Men jeg kjenner folk som mistet en av sine venner. Og selv om jeg ikke var personlig innblandet satt jeg og gråt da jeg leste nyhetene. At noe så grusomt skulle skje i lille, trygge Norge er jo helt uvirkelig. Og min dypeste medfølelse går ut til alle de som ble rammet. Jeg tenker fortsatt på de ettelatte, på pultene som står tomme i klasserommene, på den siste stolen rundt middagsbordet som står tom og på alle de tunge minnene de overlevende sliter med. Som sagt så er denne hendelsen helt uvirkelig for meg. Verden er et ondt sted. Slike ting skal bare ikke skje.

Jeg sender varme tanker til alle ofre og pårørende. Sammen skal vi komme oss videre, og bygge opp Norge enda sterkere. Ha tro på det ♥

Jeg dro til Sverige noen få dager etter, og jeg tilbragte ca en uke der sammen med familien min. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg syns om turen. Selve turen var jo koselig, vi var i Liseberg og så besøkte vi familie. Men tidspunktet og alt som hadde skjedd gjorde at jeg ikke var der på en måte. Jeg gikk hele tiden og leste nyheter for å se om det hadde skjedd noe nytt i saken, og tankene mine var hele tiden her hjemme.

Da vi kom hjem igjen begynte ting sakt men sikkert å gå tilbake til normalt igjen. Jeg fikk gått med vennene mine igjen,  og vi snakket masse om det. Det hjalp veldig, og etterhvert ble alt vanelig igjen. Egentlig syns jeg det høres litt ufølsomt og slemt å si at ting gikk tilbake til normalt, men det var jo det som skjeddde. Jeg var ikke rammet av det personlig og da dreide automatisk livet mitt seg om andre ting igjen.

Da høsten kom begynte jeg i 2. klasse på medier og kommunikasjon og jeg kom i samme klasse.

Skoleåret så langt har vært like gøy som i fjor, og jeg elsker fortsatt å gå på media. 

I den siste halvdelen av 2011 var jeg og venninnene mine utrolig mye ute. Tror bare det var tre helger der vi var edrue hele helga. Det har vært skikkelig gøy, og det har skjedd så utrolig mye morsomt. Men det er så dyrt! Har vært så lite økonomisk at jeg har brukt maange tusen kroner i høst. Dette skjønte jeg heldigvis etterhvert at ikke var så lurt, så nå er hvertfall ikke jeg ute så ofte. Jeg blir 18 om tre uker til, så tror det er lurt at jeg sparer penger nå mens jeg kan.

I stedet for å fortelle om de foskjellige helgene, legger jeg bare ut litt bilder heller:

Så dette har altså vært livet mitt fra sommeren 2010 og frem til nå.

Jeg kommer til å blogge om hverdagen min, fordi jeg har lyst til å dokumentere ungdomstiden min. Og da er blogg en utrolig bra måte å gjøre det på. I motsetsning til de andre gangene jeg har blogget kommer jeg ikke til å prøve å skaffe lesere, og foreløpig blogger jeg i skjul for alle som kjenner meg. Jeg vil bruke denne bloggen som en slags dagbok, og derfor liker jeg at bare folk jeg ikke kjenner leser den.

Sånn, da var alle forklaringen ferdig. Tenkte jeg skulle skrive litt om ting jeg har opplevd siden sist, og forhåpentligvis kommer jeg også med en header utover kvelden.

Har ikke forandret meg kjempemye utseendemssig siden sist igrunn.