Jeg liker veldig godt å lage mat, igrunn. Og jeg er sykt bra på å steke kjøtt. Men noen ganger treffer man blink, og innimellom feiler man totalt!

Vet dere, i dag fikk jeg det lureste i posten. Jeg fikk en sånn kalender, med bilde av meg! Så jeg ikke glemmer at det er jeg som eier den. Jeg liker så godt når folk behandler meg som om jeg har en hjernecelle, fordi livet blir så himla lett da!

Og jeg mener det helt seriøst altså, denne kalenderen er skikkelig fin. Den har datoer og alt inni seg. Og den har sånne store huskelapper når det skjer noe veldig viktig. Denne uken for eksempel: Bryllup.

Alle skulle hatt en slik bok, som minner oss på tingene vi vi burde huske men av og til glemmer fordi en viktig film eller noen livsnødvendige timer med søvn stjeler all oppmerksomheten.

Skaff deg en sånn en du også. På tryckdig.se. Du kan ha bilde av deg på den, eller av meg, det er helt opp til deg selv!

Jeg personlig har ikke tenkt på denne dagen siden jeg var tolv år og kjøpte en flodhest til han jeg hadde vært sammen med i to dager. Tenk det, min oppfattning av romantikk er flodhest.

Men det er nok en grunn til at jeg aldri har villet tenke på denne dagen igjen. Jeg gikk på nille og kjøpte flodhest, sjokolade, smykke og kort. Vet dere hva jeg fikk? Snickers. Og dette i en periode hvor jeg var sikker på at jeg hadde nøtteallergi. Er dere klar over hvor hardt dette var for meg? Ikke nok med at jeg har tidenes mest nerdete allergi, men jeg blir nesten drept etter å ha gitt verdens kleineste gave. Huff, glad jeg aldri skal bli tolv år igjen!

Hva er din verste valentinhistorie? Jeg tror faktisk at den som har den kleineste historien skal få et solkort av meg, fordi jeg har så medfølelse for andre mennesker

La oss være ærlige med hverandre nå, vi er alle familie her. Etter en HARD natt på byen, hva gleder du deg mest til? Noen vil kanskje si "kaste ut han som tror han skal overnatte", men vi vet alle at du gleder deg mest til å se senga di. Av hvilken grunn kan du velge selv. Jeg gleder meg mest til å sove, fordi jeg liker å legge meg!

Dette er et dikt:

Sengen
myk
trygg
redder deg fra troll og mygg
Sengen,
myk
god
Det eneste du ikke kan bruke den til? Do

En annen ting jeg vil omfavne og kose med et nrk nett-tv <3

1. Hvorfor blir man så glad av mennesker med snurrebart?
I dag var det en type innom jobben, og han var det man kan kalle litt amper. Men så hadde han snurrebart! Man kan være så sur man bare vil, men når man har en snurrebart midt i fjeset så legger det en stor demper på hele den sure fremtoningen.

2. Når begynner gamle mennesker å lukte "gammelt"?
Se for deg bestemora di. Hvordan lukter hun? Hun lukter gammel dame! Og det min venn, trenger ikke nødvendigvis å være en vond lukt. Gamle mennesker får på et eller annet tidspunkt en slags eim som henger etter dem. Og jeg lurer sånn på når det skjer? Er det den dagen kostholdet kun består av surmelk og kjøttkaker, at denne lukten blir et faktum? Hvis man går inn i huset til en gammel mann, og man selv er blind, så er det alikevel ingen tvil om at man besøker en gammel mann. Det er ganske mange lukter hjemme hos folk. Det kan lukte hund, røyk, rosevann eller rett og slett bare vondt. Men hos gamle folk så er det den samme lukten som går igjen, selv om den er kamuflert med grønnsåpe. Men hvem vet. Kanskje mine barnebarn blir av den oppfattning at taco og lavendel lukter "gammel dame".

3. Her skulle den tredje tingen stått, men jeg ble så revet med av luktdebatten at jeg glemte det.
Men en dag så kommer det til meg, og da kommer det til å stå her.

En annen ting de gjør er å alltid ønske facebookvennene sine god morgen, god dag, god kveld og god natt! Det er så fiffig! Jeg har tre veldig aktive 40facere på vennelisten min, noe som betyr MYE "ønsker alle en god dag<3 :o))".  Men det er greit igrunn, fordi når jeg våkner så vet jeg ikke alltid når på døgnet det er, så det er bare å ta en titt på facebook.

En annen ting som er veldig nusselig er 40+ damer som blogger.  Jeg har selv en 40+ bonusmamma som blogger og hun er på ingen måte like skrullete som mange andre, men det er gjennom henne jeg har fått øynene opp for denne verden som har dukket opp på nettet de siste tre årene eller noe.  Det er ofte veldig, veldig lett å avsløre disse 40+ bloggedamene. Men jeg skal gjøre det lettere for deg, hvis du syntes det kan være forvirrende.
1. Fellesnevneren for alle blogger er "blogglandia". Har du hørt noe så søtt! De har laget et lite land hvor de har fiktive venner og hvor det alltid et pent vær og hvor blomster aldri visner.
2. Alle blogger om interiør. Jeg føler at interiør er 40+bloggedamenes svar på "dagens outfint" De trenger nødvendigvis ikke ha noe kunnskap om det, for det er bare å slenge ut bilde av en stol eller den nye dørmatta.
3. De får et nært og personlig forhold til hverandre.  Ikke bare kjenner de hverandre, og hverandres familier, men de legger igjen kommentarer som ligner kjærlighetsbrev. Og dette skal de ha pluss i 40+bloggen sin for!
 Typisk kommentar fra en rosablogger: fin blogg, kommenter tilbake?
Typisk kommentar fra en 40+blogger: Godt å høre at sønnen har blitt frisk igjen! Vi har nettopp lagt bak oss en sykdomsperiode, noe som er veldig deilig! Det har gått i et her siden jul! Jeg hadde 40 i feber på det værste uff! Så nydelige tulipaner du har fått, jeg kjøpte noen på rimi til 19 kr og de har holdt over en uke nå! Lykke til med opppussing av lesekroken, gleder meg til å være med deg gjennom den reisen som en opppussing er !
Skjønner du eller? De blir aldri ferdig. 

Nå må dere ikke tro at dette er mobbing av 40+damene, fordi jeg syntes dere er herlige der dere fyller opp facebook med go'ord og "blogglandia" med bilder av hekleduker.

I dag vil jeg sitte å spise smågodt. Men jeg og Harald skal på noe styr i byen. Så jeg tok på meg en blå bukse, fordi det er det eneste riktige når man er på noe styr i byen.

Og jeg bare : hell yeah! Det er meg og smurfine liksom!

Jeg elsker blåbuksa. Den skal være med neste gang jeg skal på ferie. Jeg har en i sort også. Den er ikke like funny.

Nå skal jeg lage middag til Hubby. Han er så sulten hele tiden, så han blir vel glad! Så skal vi på et himla viktig møte etterpå.Jeg kaller det seminar fordi det høres så viktig ut!

Som de sier i skogene her: Me ser!

Stilig smak på interiør!

Jeg er ny leser, kom over den via en blogganbefaling fra en annen blogg, og ble hyggelig overrasket over at det var "jenta jeg heiet på" fra "gøy på landet"! Det var litt gøy :-)

Og så lurer jeg på om hvordan "historien" er med deg og Harald, var det kjærlighet ved første blikk? Hvorfor valgte du å gå av akkurat der ? :-)

Og jeg bare: Holy shit! så hyggelig!

Jeg bare elsker nye lesere, fordi dere er hyggeligere enn kosebamser. Hvor var det blogganbefaling? Sto det pene ting om bloggen min? Så funny at du "heiet" på meg! Jeg også gjorde det. Selvom man ikke kunne vinne noe..

Historien om meg og Harald. Tja. Hva skal man si. Vr det kjærlighet ved første blikk? Avgjør selv.

Se der ja. Det ser mer ut som en bestemor som ser barnebarnet sine små lubbene føtter for første gang. Men det er vel en type kjærlighet det også vil jeg tro.

Men hadde en engel dalt ned og fortalt meg at jeg og Harald kom til å dele seng, hadde jeg nok trodd at den engelen ville Harald veldig vondt. For meg var han en veldig ordentlig fyr som hadde kontroll på situasjonen. Jeg var sikker på at han aldri hadde latt en regning forfalle eller latt en plante tørste ihjel. Jeg så for meg at han laget mat med forkle på seg, nappet nesehår hver dag, og var født og oppdratt midt i bibelbeltet, hvis du skjønner. Mens jeg..vel. Jeg betaler regninger siste dag før forfall, kjøper heller nye planter enn å vanne de jeg har, jeg lager mat naken for det er det enkleste og jeg tar meg selv i å både banne og drikke alkohol. Så at vi kunne passe sammen var ikke i mine tanker.

Men vi fant en slags felles greie alikevel. Vi prøvde aldri å ha en "perfekt" samtale, hvis du skjønner. Det er vanskelig å ha en ekte samtale med et kamera i nærheten og siden vi egentlig er dårlig på skuespill begge to så g vi F*** i skuespillet og bare var oss selv når vi pratet sammen. At jeg er litt krass var helt greit, for det var han også. Og vi hadde den samme spydige humoren.

Det som kom litt i veien for den store kjærligheten var kanskje at det var den første uken. Ikke fordi jeg ikke ville hoppe av bussen på første sted, men jeg hadde jo ingenting å sammenligne situasjonen med. Man kan komme overens med folk ofte uten at det er kjærlighet i luften. '

Jeg visste ikke at jeg var hodestups forelsket i han før lenge etter at jeg kom hjem. Som mange av dere vet så hoppet jeg aldri av bussen, men var en av de som dro tilbake til Oslo.

Og når man er langt ute i ingenting, så har man tid til å drive med slike ting. Så jeg hev meg rundt og knipset dette bildet:

Hvis du ikke vil være med selv, så anbefaler jeg å ta en titt på alle bidragene. Det er så mye flott at jeg var opptatt hele kvelden i går!

Legg til denne siden som favoritt, så slipper du å lete opp bra interiørblogger på egenhånd!

Neida. Jeg kan vel ikke bli sint. Jeg har bare begynt et klokkeprosjekt, og trengte et urverk. Jeg tror det blir veldig funny, hvis det virker!

I dag har jeg kjøpt en bamse, i smug. Jeg løp inn i butikken, lempet den ned fra hyllen, hoppet over en bøtte på veien og smalt pengene på disken. Nesten før Harald merker noe som helst. Vi prøver å spare penger skjønner dere, og jeg er ikke så flink.

Se på den da! Er det ikke den fineste du har sett?! Og fatet et et pizzabrett fra Kid, som jeg saget av hankene på. Jeg er så kreativ! Hadde alle vært like kreative som meg, så hadde stortinget vært laget av kongler!

Jeg skal forresten hilse fra Harald. Han melder om god stemning på Rimi.

Kan ikke dere faste lesere fortelle hva dere vil lese mer om? Jeg vet hvem dere er!

Jeg hadde med epler til kuene i dag, og alle var gira. Bortsett fra denne. Hun står alltid og bare ser ut av vinduet. Snakk om luksusplass, igrunn.

Jeg har så klart spurt Harald om jeg kan få lov å ha med en ku inn. Det fikk jeg ikke. Av hygeniske årsaker.

Jeg fikk forresten bæsj på meg i dag. Det syntes Harald var himla vittig

Som hevn har jeg overbevist han om at han har en betent hårsekk i hodet, og at det medfører store mengder håravfall.
Så fortalte jeg en historie om en jeg kjente som fikk en betent hårsekk i underlivet, og som i dag har en skallet flekk der. Alt er løgn så klart. Men det er innmari vittig å se panikken i øynene hans.

I løpet av gårsdagen har jeg forflyttet meg hele veien til Vest-agder og sørlandets store sønn, Harald. Jeg forflyttet med ved hjelp av tog, og det må jeg si, det er den snodigste togturen jeg har vært med på.

Det er uten tvil i østfold raringene bor, for det var på toget Halden - Oslo S, at alt det snodige skjedde. Jeg velger å fremstille dette punktvis, fordi det er så mye!

Den onde tredjeklassingen: Det første jeg ser når jeg kommer på toget er at en barneskoleklasse også har bestemt seg for å ta tog denne dagen. Så der sitter jeg da, med en gjeng virile 3.klassinger. Og man kan si mye pent om barn, men de bråker mer enn jeg trodde var mulig. Men jeg havner hvertfall ved siden av et barn ved navn Torgrim, som etterhvert skal vis seg og være litt i det sleipeste slaget. Torgrim var uten tvil tredjeklasses svar på Egon Olsen. Der satt de, i fult dagslys og planla neste brekk. "egon" hadde så klart en noe kjekkere,tiihihi (intens knising må forekomme ved snakk om kjekke 3.klassinger) men hakket dummere sidekick ved navn Sivert. Torgrim og sivert hadde lurt alle de andre i klassen til å tilbe de som guder. De fikk kjeks, kakao og andre fasiliteter uten å være særlig hyggelige tilbake. Etterhvert dukket også Kjell opp. Hans oppgave var, snodig nok, å bære sekkene til både Torgrim og Sivert. Han gjorde sitt ytterste for å bli en del av banden, men torgrim, sivert og en og annen groupie hadde allerede dannet den harde kjerne. Maken til ondskap.

Telefonmannen: en annen snodig type som tok plass blandt passasjerene tidlig på tuen var telefonmannen. Han virket som en normal og gammelmann før han plutselig utbrytet: RING; RING! Han låter nøyaktig som en telefon der han sitter. Ring, ring! Ring, ring! sier man mange ganger etter hverandre. Veldig høyt. Pllutselig tar han opp vannflasken fra vesken sin, løfter den mot øret og sier: Hallo?
Så sitter han der og prater. Han forteller om moren sin som har gått bort, og som hadde en leilighet som må tømmes. Han foteller om en reise han nettop har lagt bak seg og andre dagligdagse ting.
Etter en periode legger han på, og virker på en måte brydd fordi vedkommende i andre enden av vannflasken våget å ringe midt i togturen. Etter en periode "ringer" telefonen igjen, men denne gangen velger han å bare trykke "avvis". Jeg skjønner jo det. Det er sikkert tung med disse som ringer stadig vekk.

Or Bill. Mens jeg sitter og overhører "telefonsamtalen" er det noe annet og hakket galere som utspiller seg bakerst i vognen. En person ved navn Or Bill har ikke nok penger til å delta på denne galskapens togtur. Men han mener hardnakket at siden han er tidligere statsansatt bør han få denne turen gratis. Etter mye om og menn begynner en liten scene og utspille seg, og konduktøren må be Or Bill flytte seg til fremste vogn.
Du lurer antagelig på hvordan jeg kan vite at han heter Or Bill. Det vet jeg fordi han hadde kledd seg i en snasen liten dressjakke som hadde inskripsjonen Or Bill med store hjemmelagede bokstaver bakpå. Han bar også en snasen liten hatt av typen militær, den ble kun avslørt av reklamen for "kostymelageret" i bremmen.

Når jeg forlot toget måtte jeg vurdere både en og to ganger om det var crayzyfactory som var på tur. Det var ikke en kjeft på det toget som var riktig vel bevart. Men plutselig slo det meg, jeg var jo der jeg også.

Som du kanskje allerede har skjønt så befinner jeg meg nå i hovedstaden. Det er vel bare der man må betale for menneskelige rettigheter som dobesøk. Det kan hende man må betale for det i Stavanger også, men der har jeg aldri vært så det vil jeg nødig uttale meg om.

Jeg har allerede rukket å kjøre tog på morgenkvisten. Og på togturen måtte jeg innfinne meg i både det ene og det andre. Blant annet at kvinnen på min høyre side valgte å skrelle et appelsin og deretter spise den. Jeg skal ikke være kranglete, men når man skreller appelsin så gir den fra seg en veldig intens lukt som klamrer seg fast i nesegrevet resten av dagen, hvilket jeg ikke er videre fornøyd med.

Generelt så har jeg veldig krasse meninger om hva man bør, og ikke bør spise på tog. Kaffe, appelsin og ostepop er ting som selvsagt bør nytes før togturen da det lukter noe så infernalsk. All type snacks med veldig bråkete papir bør egentlig få lov til å bli hjemme, men på mindre togturer som f.eks Moss ?oslo kan det til nød godtas. Det er igrunn lettere hvis jeg bare nevner det som kan spises på tog. Vann uten kullsyre, pastiller med gummilignende konsistens og banan. Kullsyreholdige drikker byr på problemer hvis den skulle bruse over, da du kan komme i skade for å søle på dine medpassasjerer.

Det er ikke det at jeg er streng, jeg prøver bare å hjelpe!

Det å kjøpe bursdagsgaver er faktisk noe av det mer kinkige verden har å by på. I motsetting til julegaver, så er bursdagsgaver noe frivillig. Man kan velge å "glemme" fødselsdager, men hvis du "glemmer" jul vil folk tro at det er noe riktig galt med deg, og du vil bli pratet om på negativt grunnlag.



Men siden det var min egen søster så måtte jeg jo kjøpe en liten ting. Og Akkurat til familie kan det være fornøyelig å kjøpe ting. Men gaver bør ha visse faktorer som kun finnes i en veldig liten grunne gjenstander:
- Det skal helst komme fra hjertet og bety noe.
- Det skal ha bruksområder som passer til mottageren.
- Det skal ikke være altfor dyrt.
- Det skal ikke være upassende.
- Det skal samsvare med aldersgruppen.
- Det skal være i en farge mottageren setter pris på.

Valget falt på en genser, noe hun syntes var fint. Sara, hun med det lyse håret, hun syntes også at genser er en fin gave.

Jeg har bakt kake i dag også. Av typen eple. Noen ganger så er jeg så flink til å lage mat at jeg tror jeg er kokk.

Så hadde jeg på meg en genser som fikk meg til å se ut som en jomfru, det likte jeg svært godt, siden det er noen år siden sist.

Når jeg var i byen fikk jeg ting av en søt dame også! Se!

Jeg fikk ting til både jente og gutt. Det til gutt har jeg tenkt til å gi til Harald, fordi han er den eneste gutten jeg kjenner. Jeg blir så sinnsykt glad når jeg får ting! fordi da slipper jeg å kjøpe det, og jeg slipper å tenke. Det liker jeg.

Jeg kjøpte meg en bukse også ( egentlig to). For det var opphørssalg på en butikk som heter vila. Og da fikk jeg to bukser for 50 kr. Da ble jeg kjempeglad. Det betyr at jeg bare må jobbe en halvtime for å få en bukse! Hvilket vil si at den tiden jeg bruker på å stenge butikken tilsvarer to bukser. Livet er herlig dere. Det må jeg bare si.

Fine buksa. Jeg kjøpte en i en grusom blåfarge også. Den skal jeg bruke på onsdag tror jeg.

Så tok jeg bilder av meg med selvutløser når jeg sto ute.. Fordi det gjør bloggere, og jeg prøver å få fler lesere. Og primitive som dere er så går dere på overskriften "dagens outfit". Fordi dere vil heller lese om klær enn krig og sånn.

Jeg skal fortelle dere det, at i dag har jeg vært ute! Jeg har fotografert naturen, som jeg syntes ser over gjennomsnittet ok ut nå med snø på seg.

Hunden spurte om hun kunne være med, men jeg sa at jeg bare skulle ta bilde av trær og sånn. Da ble hun litt lei seg, hun hadde jo pyntet seg og greier.

Først så tok jeg bilde av masse meningsløse greier

Plutselig kom hunden alikevel! Så prøvde jeg å ta bilde av hunden, men hun er mer glad i å løpe. Så hun begynte å løpe etter meg! Jeg lover deg, det var nummeret før hun tok livet av meg! Se på henne da! Killer dog!

Jeg var dritredd. Så oppsto det en kamp for livet. Jeg gjemte meg bak en busk, og akkura når jeg trodde jeg var trygg så kom hun etter meg.

Heldigvis kom pappa plutselig å reddet meg. Slik fedre skal.

Nå sitter jeg inne. Hunden lot meg leve, og det satt jeg stor pris på. Det er så kjedelig å bli spist.

Nå skal jeg fortelle dere noe rart, som jeg vet kommer som et sjokk på hele befolkningen.

Det er snø ute.

Det burde være en enkel sak, men det er tydelig at litt snø byr på enkelte utfordringer. Det er nesten litt flaut. Hvis det blir 20 cm med snø, så blir østfoldingen værfast.

I dag har det snødd hele dagen, frem til jeg skulle ut å ta bilde av snøværet. Da hadde det så klart sluttet. Men du vet vel hvordan det er.. Hvis man kan et kunststykke og skal hvise det frem til noen, da kan man det plutselig ikke mer.

Men altså, jeg kjenner det på min egen kropp også. Når jeg så at det kom snø ned fra oven i dag tenkte jeg bare:
Ikke noe problem, det var jo snø i fjor også.

Men der tok jeg feil gitt! Jeg har tydeligvis glemt heelt hvordan man skal fungere når det er snø. Jeg følte meg som et spedbarn. Jeg måtte lære alt på nytt! Lære å kjøre bil, lære å kle på meg riktig og for ikke å snakke om hvor amatørmessig jeg så ut når jeg prøvde å gå! Det endte med at jeg måtte tviholde meg fast i bakken mens jeg sklei på måfå gjennom busk og kratt.

Planen var å svinge seg på byen i kveld, men siden jeg sikkert har glemt det også valgte jeg å holde meg inne. Og så spilte det faktum at bilen min har kjørt seg fast en stor rolle i valget mitt.



Det  her er en av mine tre hjem forresten. Jeg er sigøyner jeg, vet du!

Nå fikk vi en bolle med ostepop plassert forran oss. Du vet det er lenge til middag når man får godteri til forret. Men ostepop er singelmat altså, du spiser ikke det hvis du forventer heavy klining de neste 48 timene.

Dette er stesøsteren min. Hun har nettop fått lappen.
Og jeg bare: yeee! gratulerer!

Shit! Hadde alle vært like fin som meg med hatt så hadde ikke hårtap vært noe problem. Ei heller kokkeyrket (hvor det eneste minuset er hatten).

I dag er det fredag vet dere. Håper du har spist taco. Ellers så syntes jeg du er barnslig.

Men jeg har kjøpt noe som er søtere enn sukkerspinn surret i regnbue!

Se på'n a!! Seee da. Herre min gud. Se på de øynene. Kjøpt på 70% avslag på en togstasjon. Jeg kjøpte noe annet søtt der også.

Det er ørehøretinger til musikkavspillere/telefoner! Så er det muffinser man ikke kan spise, bare se på. Det er stor stas.

Ser du eller?! Det er så himla funny at jeg tror jeg dør.

Men nå skal jeg fortelle deg noe. Når jeg bestilte togbillett så fikk jeg sreng beskjed om at plass 29,vogn1, skulle være min posisjon for reisen. Så går jeg på toget i dag tidlig, og tror du ikke plassen min er opptatt! Personen som skulle sittet på plass 30 har lagt seg ned, og dekker både plass 29 og 30. Hva gjør man med slike mennesker da. Jeg prøvde først å si hallo. Det var uten hell. Eller, jeg klarte utmerket å si hallo, men hun våknet ikke av den grunn. Så prøvde jeg å putte en finger inn gjennom ribbben hennes. Men når det heller ikke var vellykket så så jeg meg nødt til å sette meg på en annen plass et øyeblikk, for å samle krefter!

En time senere prøvde jeg igjen. Samme metode. Hallo. Null reaksjon. Finger mellom ribbben. Null reaksjon. Så jeg dyttet henne like greit ned på gulvet. Der har hun liksom plass til å boltre seg og sove slik hun vil. Det tror jeg hun syntes er stas!

I dag har vært en **** dag ( sett inn ønsket ord).

Som vanlig så skal jeg fortelle deg hva jeg har gjort.

Først så malte jeg med vafler. Jeg vil karaktisere det som relativt gøy. Jeg har blitt en sær kunstner. Det er meg og Marianne Aunli liksom. Vi har blitt en gjeng

Så drakk jeg juice. Det var ikke så gøy. Jeg liker ikke denne juicen en gang. Frokostjuice. Den skal inneholde fakiske spor av frukt og grønt.



Etter det så kom morgenens høydepunkt. Vente på fugl.

Jeg satt kjempelenge å ventet på at fuglene skulle komme å spise maten jeg hadde laget. Jeg ventet veldig lenge. Men det kom aldri noe fugl. Men etterpå skal vi ut å se på ku. Ekstase.

Etter all den syke, syke spenningen måtte jeg ta meg et bad. MEn så kom jeg på at vi har kastet ut badekarret og erstattet det med noe som heter tropedusj. Så jeg gjorde det eneste rette. Jeg badet pyntekua. Jeg har begynt med en slags woodoo aktig greie. Kua er meg, jeg er kua. Kua badet, derfor badet liksom jeg.