Hei, i dag har det bare vært skole og stress, egentlig. Jeg har for det meste bare spist. Masse deilig mat. Mat, mat, mat. Nå sitter jeg her med et stort og sterkt behov for at noe skal fylle munnen min. Jeg har ekstremt lyst på jordbærmelk (cultura) eller brus. Uff.

Her om dagen hørte jeg noe sjokkerende: 60% av jenter i tenårene har spiseforstyrrelser. Det er ganske mye. Jeg fikk helt vondt inni meg, for etter å ha brukt det meste av dagen (den delen jeg ikke har brukt på skole og mat) har jeg lest om spiseforstyrrelser; symptomer, forskjellige grader spiseforstyrrelser, hva de forskjellige innebærer og slike ting. Det gjør vondt helt inn til magen å tenke på at noen faktisk har det sånn. At 60% sliter med mat og eget selvbilde på den måten. Det er helt sykt. Og vondt. Kjenner du noen med spiseforstyrrelser?

nuss, Marie <3

Hei, jeg er tilbake. Jeg bare følte for å trekke meg inn i mitt eget lille skilpaddeskall og slappe av litt. Dessuten ville innleggene bare vært "hehe", "haha", "hoho", "..." osv. Men nå er jeg tilbake med forhåpentligvis litt inspirasjon og skriveglede.

Overskriften og filmen har faktisk noe med innlegget å gjøre, for jeg hører stadigvekk om folk som prøver å ta sitt eget liv og sånne ting, og det gjør nesten like vondt hver gang. Jeg synes så utrolig synd på mennesker som har det så fælt at ikke en gang det gode i livet kan måle opp med det vonde. Men så er det jo forskjell på de som "prøver" å ta sitt eget liv som et siste og desperat rop om hjelp, og de som gjør det for å faktisk dø. Bli steindæv og kald, for de som vil ligge seks fot under jorden. Jeg vet ikke hvem det er mest synd på, eller hvem som trenger mest liv, men det viser jo at førstnevnte ikke har gitt helt opp. Og det står jeg i respekt av!

Og det er alltid OK å få hjelp. Det er aldri noe å skamme seg over. Tenk på alt du mister, somre, latter, glede. Det vil man ikke miste. Mange vil dø for å komme bort fra det vonde, men blir holdt igjen av det gode. Hold fast på det som gleder deg. Du trenger det.

nuss, Marie <3

Nå skal jeg gå å sette meg skikkelig inn i pubertet, hormoner, menstruasjons-syklus og graviditet. Det er egentlig ganske spennende, men jeg er redd for at det meste av det er noe jeg aldri kommer til å få bruk for. Som for eksempel alle navnene på hormoner jeg aldri i verden kommer til å huske. Jeg har egentlig ingenting imot naturfag, men jeg liker ikke at læreren legger 3 kapitler i én og samme prøve. Det gjør at jeg ikke aner hva jeg skal øve på, og derfor blir øvingen generelt dårlig. Det har vært litt frem og tilbake angående lærer og derfor har det vært veldig forskjell på lærermåte og hvordan prøvene er. Den første læreren ga oss et hefte med oppgaver vi fikk jobbe med i løpet av tre naturfagstimer, og prøven var noen spørsmål fra det heftet (han sa ikke hvilke spørsmål) og på den måten var det lettere å spørre hverandre om spørsmål og dermed lettere å svare på. Så fikk vi en ny lærer som ga oss svarene på spørsmålene under prøven. Og nå har vi en som bare lasser på oss stoff på 20 sider og trekker noen få spørsmål ut fra det. HARDT LIV. Men nå skal jeg gå å pugge. Hvordan gjør læreren din det?

nuss, Marie <3