POKKER TA! Ikke nok med at jeg nu har levd i to ti år, jeg har til og med klart; KLART meg gjennom tenårene!

De kjære tenårene.

Årene der alt ble overdramatisert av en selvutnevnt Drama-Queen. Vil påpeke at overdramatiseringen, og alle verdens følelser, samt alle tårerene som kan romme alle verdens hav; har roet seg betraktelig de siste årene av fasen som "tenåring." Det har vært tøft, helvete og til tider "ut av verden bra". Og det er derfor jeg nu sitter med blanda følelser, og tvinger fram ett av mine favoritt ord "bittersweet" eller bittersøtt; foretrekker dem begge.

For det er jo bittert at jeg nu "ifølge samfunnets forventninger" ikke kan rave rundt som en ape på steroider, jeg kan ikke lenger få hysteriske grineanfall eller latteranfall. Men det er kun det som "forventes" og jeg gir nu blaffen i det. Jeg er ikke lenger en utagerende tenåring, jeg er den største ungen som noensinne har oppholdt seg i et voksent sinn. "Barnet mitt, velkommen skal du være". Over til søtt: det er søtt at jeg nu, til en meget stor grad, har det gjort det klart for meg selv hvem jeg er. Oppholdet på Hartvig Nissen var rehab og renselse, alle reiser har vært givende, Bali var the time of my life! Jeg er så heldig at jeg har verdens beste venner, den mest omsorgsfulle familie og størst av alt kjærlighet til meg selv.

Jeg har i dette tiåret opplevd verdens undergang følelsesmessig, men også vært så lykkelig at jeg ikke vet om jeg lever. Nu høyner jeg, I'm shooting for the moon og hvis jeg bommer litt ender jeg alltids opp hos Den Lille Prinsen. :)

"One sees clearly only with the heart. Anything essential is invisible to the eyes."

Og det er ikke rart at trivselen blomstrer når jeg til enhver tid har flotte, hyggelige og ikke minst positive mennesker rundt meg. Jeg liker så godt muligheten til å gå fra rom til rom for å snakke, bare slappe av hos hverandre og nyte hverandres selskap. Om en føler seg litt nedenfor er det alltid noen til stede som straks finner fram smilet ditt.

Jeg har virkelig blitt glad i veldig mange, og jeg kunne ønske at tiden stoppet slik at jeg kunne hatt muligheten til å bli bedre kjent med de jeg ikke har snakket så meget med. Men tiden går, og selv om ønsket er satt høyt på listen, kan jeg ikke bare hygge meg til alle døgnets tider.

I går feira vi 17. mai og det er da jeg forsto det faktum at å være hjemme i Norge for å feire 17.mai med is, norsk grillmat og gå i tog ikke er så vesentlig som jeg tekte: det vesentlige var de flotte menneskene rundt meg.

Jeg hadde en kjempe flott dag og tok livet så absolutt med ro.

Jeg skal herved ta meg tid til å skrible ned noen tanker her og/eller legge ut bilder for her på Bali har vi det så bra at det kan dere ikke gå glipp av! ;)

Katarina Love.

Ps. bilder kommer senere. =)

Jeg gleder meg massivt ettersom jeg higer etter et lite avbrekk fra Sanur og superraske forlesninger. Avreise i morra klokka 07.00 så jeg går inn for å være superfresh.

Det er alt jeg har å komme med ettersom jeg må legge meg nu, snarest. Og jo, jeg slentrer ut noen bilder fra Bali.

Katarina, Love.







En flott mandag dette her, som snart er omme og i morgen venter en ny flott dag og jeg gleder meg til å være her på Bali, tilbringe tid med fantastiske mennesker og smile i sola.

I dag var jeg på fotballtrening. Ja, du leste riktig; jeg var på forballtrening. Så skal det sies at jeg jeg var fotograf og cheerleader. Det var kjempe morsomt. Miriam var supercool og spilte sammen med gutta. Creds til deg og creds til meg som til slutt fikk en "god svett klem" av både ho og Aslak. Chill, særlig.

Deretter nakenbadet jeg sammen med Miriam, Fredrik, Christoffer og Aslak. Det var en både meget morsom og en litt skrekkslagen opplevelse. Will do it more often.

Nu sitter jeg å geeker med Miriam. Og nu stalker vi gutter fra studiet.

Love.

DENNE HELGA BLIR SÅ TOPP. Å, jeg er så glad. Og just i dette nu forteller Patricia oss om alle de gode opplevelse og eventyrene vi skal ut på. Jeg gjentar: JEG ELSKER LIVET!

Syklene vi låner er har en "fantastisk god kvalitet." Jeg virkelig digger å ha Balimage og øyestikkere er "sjarmerende." Og man får dæven ikke spist lunsj alene om man går på tur.

Treningssenteret er det størte, flotteste og beste jeg noensinne har sett. OG JEG ER ÜBERSARKASTISK!

Så til det som faktisk er meget bra med Bali: de innfødte som smiler bredt, herlige medelever, gode lærere, rimelig pris å mat og behagelig temperatur.

Forresten: så er trafikken på Bali helt CRAZY.

Patrica sa "Jeg elsker livet" jeg tenkte litt over om jeg følte det samme der og da. Lente meg tilbake, tok på Ipoden som spilte "Oh God av Jamie Cullum" og straks tenkte jeg "JA, just nu elsker jeg livet!"

Love.

Og jeg, jeg føler meg som Miranda. Alle Sex & City tilhengere har sett episoden der alle rundt ho er overgira over at ho er gravid og ho føler egenrtlig ganske lite. Og slik er jeg nu: "Joa og ja. Jeg tenker ikke så alt for mye på det." Og kanskje er det aller best at jeg "faker" en reaksjon slik ho gjør etter titalls  overopptimistiske ansikter som venter etter ett sprakanes: "JA, DET ER SÅ SINNSYKT FETT. WOW, DET BLIR HELT SUPERT OG KONGE Å REISE." Og til dere som faktisk er opptimistiske og spørrende: takk, dere er skjønne. Det er jeg som er usjarmeredne rolig.

Det blir sikkert en fantastisk opplevelse, og ja jeg ser fram til å bli kjent med en ny kultur, møte nye mennesker og ikke minst gleder jeg med til å ta fatt i studiet! For øyeblikket klarer jeg ikke å fokusere på det. Min mor maser mye mer enn før. Jeg har ikke opplevd makan, og all fokus går på å holde meg rolig. Jeg blir så forbanna lei at mine øyne snart popper ut av skolten! Det ryker røyk ut av hodet, og jeg blir illrød i ansiktet. MAS MAS MAS. Og det er grunnen til at jeg ikke klarer å fokusere på Bali for øyeblikket.

Dette kommer til å være mitt hjem framover, så jeg får bare tåle sand mellom tærne.

- Katarina, Love.

Thea og Marie. Vi var på vei til Amsterdam og det var litt av en opplevelse. Følte en god del stygge blikk ettersom vi trava oss igjennom overfylte tog med våres 20kg sekker på ryggen. Og sitteplass er mangelvare, virkelig.

AMSTERDAM

Her er vi ute i Amsterdam med tre danske gutter. De møtte vi i Hamburg, og der i fra reiste vi med dem til Amserdam.

Sykler. Sykler. Sykler til de tusen!

Vi besøkte sex museum og der dukket navnet mitt opp. FESTLIG.

Vi bodde på hostellet "Heart of Amstedam" som jeg kan annbefale ettersom beligenheten midt i selveste Red Light districs gir deg nye opplevelser og mye morro.

Fire av de syv fastglade gutta fra Malta. You guys made my day and you will forever be my soulmates. Sjuke jævler.

 



PARIS

Reisen fra Amsterdam til Paris var en opplevelse jeg ser tilbake på og ler av. Thea var i meget dårlig form, Marie var gretten og jeg var lysende optimist ettersom jeg utpekte hver eneste fine gård som "Johnny Depp" sitt hjem. Vi kjørte forbi belgiske kjempe kuer , vi prøvde iherdig å kommunisere med mennesker fra Belgia som ikke har noen engelske språkferdigheter og vi lo oss nærmest i hjel da vi endelig satt på riktig tog. JA JØSSES, vi glemte nemlig å gå av toget og endte opp i "Belgia'nowhere" stasjonen vi gikk av, hadde ikke stedsnavn. No name.

Nytt perspektiv på Eiffel ettersom vi bodde på andre siden! '',

Jeg dro på "date" med Stine og Anna i Eiffeltårnet. Superkos med vindstorm og hele pakka.

Her prøver jeg å vise Anna hvor hostellet vårt lå. Dog litt vanskelig.

Jeg tok meg en gåtur for å trekke inn litt forurenset luft. Og jeg orket ikke å "romantisere" mitt syn på denne blokka.

Så klart besøkte vi Moulin Rouge.

Vi bodde på et überkult hostell: OPS, annbefales på det sterkeste. De hadde mikrobølgeovn! =D

Thea sover, jeg ser ligger strak ut og Stine lufter seg. We are all going to Bayonne

En god gammal kæll som snakka høylytt til seg selv.

Vi snek oss inn på en campingplass slik at vi kunne gå på do. Og gøy var det å spørre folk om vi kunne få litt dopapir av dem. Og gleden var STOR da vi alle kunne gå på do. Tommel opp.

Om du skal reise til Bayonne, vær over 18 år slik at du får lov til å bo på campingplassen. Og dessuten er det ulovelig å sove på stranda, så lite håp. Vi hadde flax så vi fikk sove i en bil midt i en skog. En opplevelse rikere, så absolutt.

Mitt beste interRail minne har jeg fra da vi kom til en flott langstrakt strand nær Bayonne. Solnedgangen er det vakreste jeg noensinne har sett, havet ropte på meg og mitt første innstinkt var å bare være. Så jeg rev av meg klærene og løp fram og tilbake og deretter ut i havet som omfavnet meg. Jeg opplevde lykke og det er mitt aller beste minne. Resten av kvelden lå jeg på stranda og så opp mot stjernehimmelen og hørte på Antony and The Johnsons. 

 Oppholdet i dette paradis varte ikke lenge. Ettersom vi var husløse. Derfor dro vi hjem til Paris allerede neste dag.

Thea og jeg dro fra Paris og hjem til Oslo sammen. I Strassbourg var vi uteliggere og det var himla kaldt!

InterRail var en flott opplevelse jeg vil huske og ta vare på. Reisen ble en stor glede fordi jeg delte den med de beste jentene som lyste opp min reise. Jeg er meget glad for at vi reiste sammen og forhåpentligvis blir det flere reiser sammen med dere.

Love.