Du har egentlig visst det lenge. De ujevne sprekkene har du hittil observert uten å foretrekke en mine. Men, en dag er det nok. Frustrasjonen over manglende tid til å brodere egen bunad, plukke plommer i Hardanger, følge opp barna på Jiujitsu-treningen, bengalske slankekurer og fraværende omfavnelse i sengehalmen, ender opp med ett eneste klart svar: Det er på tide med livets korrekturlakk ? sparkel.

 Jeg husker du kjøpte ensfarget, eller var det rutete 2+3 sofa? Du hadde milevis med frynser på dukene, og så mange tørkede roser oppå hjørneskapet laget av furu - som lommeboken tillot. Vi minnes begge hvordan rødmelde, okergul, flaskegrønn og mørkeblått var som om himmelen og solskinnet kom inn i våre liv. Og det var du som kastet filleryene ut fra gangen, og strøk ivrig syskrin fra julegavelisten fordi du heller ønsket wok, espressomaskin, parkett og dobbeltkjøleskap i børstet stål med isbitmaskin. Undulatene fløy og fløy.

Under de store lampene med de enda større lampeskjermene, og i lyset fra smijernslysestaken på gulvet, har du bladd deg videre på veien mot nye lykkelige himmelretninger. Argumentene og fotsporene er mange og svaret er hvitt. Du ser tegningen og tror du trenger sparkel.

I bagasjerommet på den mørke eller sølvgrå store bilen, med overfylt skiboks på taket, ligger interiørbladene og katalogene og stønner av begjær. Fingrene til kollegene dine vitner om endeløs sparkling, offwhiteglatte vegger som igjen har gitt en egen korrekturlakkglans i deres øyne. Lunchdiskusjonene om lameller versus liftgardiner har nådd nye høyder etter at forede gardiner virkelig kan bestilles i separate høyder på postordre - og på nettet.

Etter å ha kastet ut det meste, fyller du opp med det minste. Elskovstakten øker jevnt med antall rom i huset som blir lyse og trivelige. Barna knuger hardere og strammere rundt hver sine designerputer i den koksgrå eller beige brede soafen, der det går an å både ligge, sove, spise og le. Lekene, magasinene og Ulvangsokkene ligger sortert i ulike kurver like jevnt fordelt i husets færre og nyutslåtte romløsninger. Det er rett før du slår ut veggen fra badet i ren fryd.

Der, mens du sparkler i drømme og på ordentlig, forsvinner minnene, sjelen, ujevnhetene, latteren, historiene og alt som har trengt seg gjennom sprekkene til ditt liv. Du fjerner farger som om noen var allergisk, og du setter vekk alt som lager vindkast i ditt livsseillas mot den lyse og trivelige lykken.

På de høye barkrakkene ved kjøkkenet klatrer lille gull utålmodig opp og ler; fordi det hadde tatt seg ut om tante Ågoth skulle prøvd å sitte her også!

Rullatorbrodering

Det er altfor få broderimønstre å få tak. Særlig ikke de som er lette å ta med på rullatoren i et nett hengende på håndtaket hvor det er plass til saks, nåler og garn. Behovet for rullatorbroderier eksisterer simpelthen ikke. Ingen har hørt om det og ingen har spurt etter det. Snart møter verden dine og mine rullatorbehov. Og vi vil sannelig ikke godta at ingen imøtekommer våre lyster.

Politikere og forskere har sett de første tråklingene, og stingene var tydelige nok. Vi har lagt oss til vaner og uvaner. Det var ikke vi som lærte å stoppe slitte sokker, treskjæring, filigran, porseleensmaling og ådring. Vi kjøpte gardinene på kjøpesentre, ferdige klippet, målt og sydd. Fargene på veggene ble plukket ut etter tall, og strimler med fargeprøver satt harmonisk og strategisk sammen. Vi leide inn håndverkere og vaskehjelper.

Det var vi som hev maten vi ikke spiste opp, og som tasset rundt og spiste tapas, tacos og kamskjell på en hverdag. Feriene og sykemeldingsdagene ble brukt til øyhopping, cruise og backpacking. Vi lært oss å bruke mobiltelefon, datamaskin og internett. Det var vi som fikk verden inn i våre stuer gjennom tale, lyd og bilder - hele døgnet og kun avbrutt av lønnsforhandlinger og montering av større Zen-hage med spatendenser, alt for å ha et brukervennlig  hjemmekontor.

Det er våre Paracetpiller som gjorde ammeterskelen lavere. Summen av alt er konstant. Barna våre fant familiealbumene langt fra kjellerboden - på hele ni ulike blogger og 17 nettsamfunn i inn- og utland. Etter julens digitale kort og takkeord, var det vi som lot skjermen på kjøkkenet vise random filinnholdet fra mappen "Livet".

Det er med humring og undring vi fikk lass etter lass levert på døren med stoler, bord, skap og sengetøy - fra alle verdenshjørner - og akkurat tilpasset din og min bolig. Med venner over hele kloden, var det alltid enkelt å prate uforstyrret og personlig om temaer som opptok oss.

Da skjermen ble til større flater som gav oss mulighet til å skifte tapet hver time, og lese (opp)skriften på veggen, var mulighetenes marked kun et tastetrykk unna. Ingen over og ingen ved siden.

Dagens rullatorer er ikke tilpasset meg. Den mangler trådløs forbindelse til et offentlig betalt nettsted. Ikke har den mønstre og fargevalg som gjør at den matcher mine myke og bevegelige klær. Det er kjedelige lommer til mobiltelefoner, offentlige mobiltelefonladestasjoner og den innbyr ikke til at jeg skal flykte hvileløst inn i cyberverdenen for å få noe å holde i mer enn et rullatorhåndtak.

Fordi jeg ryddet vekk mine røtter underveis, lot sprekkene sparkles igjen, hadde flere venner i Pakistan enn i gaten der jeg bor - så aner jeg ikke hvordan jeg skal finne noen som skal fortelle meg mer om rullatorbrodering.

En vakker dag

Plutselig kommer følelsen snikende - håndverkerbehovet. Det behovet du må dekke fra det universet der damekalenderne fortsatt får henge i skjev fred, og kaffetermosen kan veien til bensinstasjonen selv. Det er disse gutta du prøver å få tak i på mobilen ? og det er disse gutta som starter arbeidsdagen før husfreden kan senke seg.

Over alt arbeides det diktatorisk med monteringen av din nye høypolerte kjøkkeninnredning, det settes opp ny, isolert yttervegg på sørsiden, kjellerstuen bygges ut, varmekabler får plass under de koksgrå flisene i gangen, flere downlights i stuen, vannbåren varme kommer endelig, lekke kraner tettes, det støpes grunnmur på hytta, graves opp hagen hos svigers, alle stuene i mils omkrets males eggehvite og montering ny kakkelovn blir bestilt.

Du vimser etter hvert febrilsk mellom byggmestere, rørleggere, hjelpegutter og lærlinger. Nye stikkontakter legges opp for harde livet, og merksnodig nok trenger du stadig kraftigere kurs i sikringsskapet. Like underlig blir det endel ekstraarbeid med monteringen av det flatpakkede kjøkkenet du slet deg hjem med etter milevis med planlegging foran katalogen, og som du brukte hele potten med feriepenger på. Byggvareforretningen tømmes for sparkel, fugemasse og treskruer. For å ikke snakke om maskeringstapen og malerutstyret.

Sjelden blir det som du tenkte, og som oftest er du fornøyd nok - bare mye blakkere og like skeptisk som før. Det koster å pusse opp og bygge, og det koster å ikke vite nok om individene i håndverkeruniverset. For å bli bedre kjent med dette håndverkeruniverset, kan du snakke med naboen eller deg selv. Å snakke med seg selv er faktisk en undervurdert egenskap - og svært enkelt. Det kan nemlig også hjelpe.

Som engel er våre oppgaver å formidle budskap. I denne anledning er det to budskap. Det første er om at du må bli bedre på å gjøre grundig forarbeid og finne ut av hva du egentlig vil ha ? vær en god bestiller, og ikke overlat drømmehjemmet ditt til en mann som tror det er normalt å drikke kaffe klokken 5 om morgenen, ete (ikke spise) middag klokken tolv og som tar sirkelsagen med seg til sengs og ønsker seg ny sementblander til jakthytta -der ingen kvinner har før plassert sine terrengsko.

De av oss som kjøper flest tjenester av håndverkere, er den haugen av oss som ikke gjødsler dem i eget hus eller er i rett oppadgående eller nedadgående slekt med disse fagpersonene. Ei heller inngiftet til slikt.

Det er vi som har store sprekker som ikke kan tettes med mørtel eller akryl og som nikker surmulende for den håndskrevne oversikten over t-rør, pakninger og galvaniserte bolter. Det er vi som blir irriterte når baderomsinnredningen ble avsluttet i hjørnet helt fjernt fra begreper som midtstilt og symmetriske undertoner. Det er utfordrende å forstå at håndverkeren griser, roter, tar seg betalt fra de kjører hjemmefra og tror furu fremdeles er greit. Vi trenger å forstå hverandres universer. En dag oppdager noen hvem som selvsagt skal være diktatoren i håndverkeruniverset. Det blir en vakker dag.

Vil du følge meg på Twitter? Trykk her.

(ikoner med hyperkoblinger kommer)

Tusen takk for at du leste denne bloggposten.

Setter stor pris på hvis du har tid til en kommentar også:)

• - Englegaard ble medlem av De Historiske hoteller og spisesteder. En viktig samarbeidspartner og nyttig fellesskap
• - Jevnt og mye positiv pressedekning i blader, aviser, tv og på sosiale medier
• - Vært med i to bøker om reiseliv og opplevelser
• - Økning av omsetning på over 100% sommeren 2009
• - Forbedring av rutiner på Englegaard og forverring av andre...
• - Ekstremt lite fritid har gitt erfaringer på alle plan
• - Overraskende tilbud fra kjøper ift salg av Englegaard (ble ikke noe av grunnet enstemmig komité i kommunen)
• - Nye bekjentskaper gjennom sosiale medier som jeg virkelig er svært takknemmelig for!
• - Fått et digitalt cyberliv som har gjort meg til et lykkeligere menneske
• - Hatt altfor liten tid med englebarnet, som har satt meg på nye tanker
• - Har sett fantastiske sider hos ansatte som er rørende og svært imponerende! Tusen takk:)
• - Tråkket i salaten noen ganger og fått smake ettertrettelig
• - Funnet ut enda mer av livet?
• - Har lært enda mer om hva ekte vennskap betyr og er
• - Har blitt et år eldre, men blir tatt for å være søster til min far...
• - Hatt jevnlige fantastiske møter med gründergjengen "Kraftpallasset"
• - Gjenvalgt som styremedlem i Kanalselskapet i Arendal og et par andre verv
• - Bydd på et drømmehus - med forbehold i tilfellet salg av Englegaard - og måtte la det gå...
• - Blitt tilbudt flere jobber
• - Investert i masse nytt datautstyr som en dag skal fungere slik det er ment
• - Irritert meg over masse
• - Gledet meg over enda mer
• - Sovet alt for lite
• - Grått alt for lite
• - Vært for lite på kino
• - Lest alt for få bøker
• - Funnet alt for få drømmemenn
• - Klemt alt for lite på Englebarnet
  

• Hun har tidligere kunnet delta i slåttonna på bar bakke.

• Søker sluttet i arbeidet i juni for å ta seg av sin avdøde kone.

• Pasientens vekt har økt jevnt og trutt og er nå kommet opp i 0,13 tonn.

• Søker lider av lett HVPU.

• Etter utskrivningen begynte pasienten i psykoterapi hos Dr. X. Hun gikk i terapi til Dr. X fant det nødvendig å søke uførepensjon.

• Pasienten var bra i nesen til han falt ned fra et stillas.

• Pasienten er ikke gift, men en gang holdt hun på å bli det.

• Smertestråler nedover korsryggen og ut til skinkene, og store er de også.

• Pasienten er fullt arbeidsfør i begge armer og bein.

• Pasienten har mye muskelsmerter, f.eks når barn sitter på fanget.

• Han klarer seg rimelig i arbeid, men har ofte måttet gi avkall på fysisk deltakelse i familieliv.

• Varierte stillinger har ikke vist seg variert nok.

• Klarer kun de lettere arbeidsoppgavene som f.eks å ta imot dyrlegen.

• Redusert kraftsvekkelse, men fortsatt utstråling.

• Pasienten er for så vidt frisk overnfor livet.

• Ved undersøkelser har hun et panser av fortykket og øm muskulatur i nakken.

• Han tåler ikke reisninga.

• Pasienten har tungt arbeid og utviklet en vektøkning fra 55 kg til vel 90 kg.

• Yrkesamnamnese: Pasienten arbeidet en tid som sersjant, senere fenrik. Ingen plager ut over dette.

• Pasienten har fått massivt med passiv behandling.

• Han kan være med på vanlige manneaktiviteter hjemme, og for så vidt klare seg hvis han hadde vært enslig.

• Pasienten har økende symptomer på en kronisk, dramatisk sykdom.

• Hurtigmelding fra Rikstrygdeverket (RTV): "Ekstra A-løysekjøring. Pga problemer i Mo, mangler det en del personer som vi ikke får med ut i kveld. Disse vil vi motta i morgen, og sende ut natt til fredag. Husk å ta sikkerhetskopi både i dag og i morgen."

• Prognosen er noe under middels.

• Pasienten har vondt i ryggen fra nakken og ned i låret.

• Pasienten kommer haltende med venstre underekstremitet.

• Inkontinent for bleier noe som medfører bleiebruk ved at all urin ukontrollert går i bleien.

• Hun er 50% arbeidsufør fra nå av og til evig tid.

• Er henvist til nekrolog.

• Når hun går et lite stykke, må hun hvile og henge armene ned.

• Kraftig, måkeskrikliknende systolisk bilyd.

• Diagnose: Haemorragia cerebri per rectum.

• Pasienten er gravid i 22. måned.

• Pasientens mor er fortapt i fibromyalgiske plager.

• Har på skjermluen under hele konsultasjonen.

• Fikk hemorroider på Finnmarksvidda ca 1970.

• Som de fleste Innherredsbygg, har han vært lite utsatt for vaskemidler i hjemmet.

EN FIN DAG FOR ALLE ENGLEBARN

-se video med ansiktsmaling og latter!

På nyåret arrangerte vi for første gang Super Søndag på Englegaard. I går gjentok vi suksessen. Det kom ikke så mange hundre som sist gang - men, de som fant veien hit tror jeg hadde det veldig koselig! Rundt om på gjesterommene og i gangene hadde vi laget ulike aktiviteter.

På Fryd & latter var Jorunn og lærte barna å strikke, hekle og dette er damen som kan faget sitt! På Drømmeland var det rigget storskjerm og laget store sofaer (litt pause innimellom er kjekt.) På Syvende Himmel var Cecilie i eventyrstolen med gamle, gode eventyr som varmer store og små hjerter. Stine satt på det hvite hjørnet og klippet, limte og lagde kort sammen med barna. Gjett om  det blir mange glade ansikt når de åpner årets julepost! Anneli sørget for ansiktsmaling og Tone Pernille arrangerte Englebingo.

Kjøkkensjef Anne-May og kokkene Ann Kristine og Marius hadde stått timesvis og dagesvis for å bake, lage all verdens himmelske retter og lagt forholdene til rette for at alle skulle bli gode og mette - og det klarte de utmerket! Heidi, Trine og Ewa serverte, vasket opp og smilende løpende barn vrimlet overalt.

Videoen under er før vi satt helt i gang. Som dere ser fikk jeg derfor med meg veldig mye av ansiktsmalingen, men det var ikke like greit å få filmet alle englebarna så mye som jeg egentlig ville.

For at du skal høre lyden på videoen må du
SKRU AV LYDEN PÅ SLIDESHOWET.
Trykk på høyttalerikonet - øverst til høyre på bloggen/skjermen:-)

Her er fargerike smakebiter fra vår Super Søndag:

Nå går vi i gang med julebordene straks, og Englegaard holder fokus på
å være engler for våre gjester. Vi lager også nettbutikk nå, som vi håper skal lanseres om
et par uker. Gled deg - for der blir det mye fint!!!

På veien mot drømmen trenger Wedúm husly..

Kanskje du og ditt nettverk hjelpe til?

"Jeg er ikke sint.

Jeg er er bare veldig, veldig skuffet."

...det er satt av 1,4 milliarder til kvinnelige gründere!

"Hva sier

mammaen og pappaen din til dette?", 

er det første banken spør om.

"Ditt prosjekt kan vi ikke støtte.

Dette innfrir ikke våre betingelser.

Du må ha blitt missvisende informert

av vår konsulent.

   Du trenger ikke søke Innovasjon Norge."

"Uansett hva du søker om,

kan jeg maks gi deg 7.000.-"

Det føltes som at jeg hadde bestilt en bløtkake,

men det jeg fikk servert var

den stive og uspiselige marsipanrosen.

For ikke lenge siden var det nok en "ÅretsKvinnelig Gründer" i Agder utdeling. Denne gangen i Arendal Kulturhus, og sannlig ble jeg ikke nominert, og i tillegg valgt ut til å få lov til å presentere Englegaard og meg som kvinnelig gründer i plenum. Dette var et stort øyeblikk for meg. Jeg ble glad da hun jeg hadde som favoritt fra året før vant prisen. Hun heter Sarita og lager mat som nå er å finne i matvarebutikker over hele landet og som flymat. Sarita har fått masse støtte av Innovasjon Norge hele tiden og jeg synes det er flott å se at hun klarer det!! Hurra for Sarita!!

Jevnlig de siste fem årene har jeg undervist, holdt foredrag, kurs og vært mentor og i jury for Ungt entreprenørskap. Dette er noe jeg sjelden får betalt for og heller står det ikke i sammenheng med den innsatsen jeg legger ned, men dette gjør jeg fordi jeg tror det er viktig å inspirere unge mennesker til å starte og etablere privat næring. De får på denne måten et bedre bilde av heleheten i en bedrift, hvilket ansavar det innebærer og hvor mye innsats og hvor mange som skal til for at det er mulig å gjennomføre. Dette kan også gi større og høyere arbeidsmoral  - hvilket jeg synes altfor mange trenger.

Sist uke kom tilfeldigvis Børge Brende på besøk, sammen med en fra Miljøvernsdepartementet. Han får en omvisning og etterpå bestiller han en Mirakelkake. Jeg tror han ble ekstra lykkelig for mirakelet. Han er veldig interessert og spør meg: Du har vel fått støtte? Nei, svarer jeg. Jeg regner nesten ikke med at støtten til vaffeljernet har noen betydning.

Hvis du lurer på hva jeg ønsker å oppnå med å fortelle min historie, så skal jeg forklare deg det nå. Jeg tror  på at subsidier og støtte ikke skal være årsaken til at det er mulig å drive næriisvirksomhet, for næringen må ha livets rett. Det må eksistere kunder som ønsker tjenesten og som er villig til å betale for den. Men, i vårt langstrakte land er vi heldige. Politikere og myndigheter har forstått at det må privat næring til for å kunne lønne de kommunalt ansatte. og skape vekst i samfunnet. Det er det private næringsliv som skaper en eventuelt økonomisk vekst i samfunnet. For å oppnå større økonomisk vekst, flere bedrifter og  flere arbeidsplasser  "premieres" ofte slik satsing og det offentlige hjelper disse private næringene frem ved å tilby ulike støtte, lån og stipend ordninger -  i offentlig regi.

Denne unike muligheten til økonomisk støtte kan gjøre bedrifter levedyktige før bedriftseieren selv dør helt utslitt. Disse ordningene kan korte ned prosessen og overgangen når bedriften vokser og trenger å ekspandere. Disse ordningene gjør bedriftene mer kraftfulle slik at de bidrar raskere til samfunnsvekst. Enten det er ved tilflytting av arbeidstakere, skatteinntekter og økt import eller eksport. Det er de private næringene som er grunnlaget for vekst i samfunnet.

Fordi ordningen eksisterer og jeg viser til at jeg skaper arbeidsplasser, jeg investerer nesten 10. millioner  kroner og i tillegg til egen innsats i form av døgnkontinuerlig arbeid hver dag hele året omtrent, jeg skaper medieomtale som er positivt for regionen, og jeg brukes i noen sammenhenger gjerne av andre for å være inspirerende og få andre til å starte egne bedrifter. Jeg mener Englegaard og jeg  fortjener litt økonomisk støtte også,  til det jeg mener bedriften vår trenger.

Vår bedrift trenger ikke mediekonsulent, eller reklamebyrå. Vår bedrift trenger ikke leie inn arkitekt eller plantegner til prosjekter. Vår bedrift trenger ikke først og fremst lederkurs og salg- og service kurs. Vår bedrift trenger faglige dyktige og engasjerte engler. De må kanskje fristes med noe mer enn kjip lønn i himmelen og endel medieomtale. Vår bedrift trenger at jeg gjør det jeg er best på som leder, og kan fritas fra å være frokostvakt, nattevakt, servitør og til nød kokk. I tillegg til alt det andre jeg også gjør.

Jeg vet at de aller fleste oppfatter meg som entusiastisk og oppriktig engsjert i Englegaard og dens ve og vel. De som kommer hit ser jeg jobber ekstremt mye og hardt, de ser jeg glitrer i øynene når jeg forteller om det, og de ser at jeg velger bort det meste for å få prosjektet levedyktig nok. I juli måned jobbet jeg nesten 600 timer. Jeg fortsetter å gjøre det jeg elsker - å være her på Englegaard. Jeg er @sjefsengel med glede fordi jeg lærer og lader mine batterier slik. Jeg insipreeres, jeg lærer og jeg får krefter til å stå på videre. Jeg er stolt hver eneste gang et blad eller en avis, kokebok eller tv ringer og spør om å intervjue meg. Vi er stolte av at vi doblet omsetningen i sommer i år i forhold til ifjor. Driften går bare en vei. Oppover. Gjestene smiler, og vi er forbi de verste barndomssykdommene. Vi vil vokse, om det passer seg slik.

De ansatte på Englegaard er en hærskare som har vinger som strutter av glede, arbeidsmot og lojalitet. Vi er alle enige om at alle er like viktige og at alle er like viktige for et godt og helhjertet sluttprodukt Jeg er vel den av oss som er mest lei av å svare høflig nei til alle som spør: Du må ha fått masse støtte, du. Eller: Hvor mye støtte har du fått?

Fra idag er det offentlig hva jeg mener å ha opplevd på min flytur med hengende vinger og evig skinnende glorie for å prøve å søke støtte noe sted. Den finnes tydeligvis for andre enn meg. Her er det ingen #alleskalmed følelse.

Jeg har overlevd, og ser tilbake på alt dette med et sørgmodig blikk. Jeg tar villig imot enhver unnskyldning hvis det er noe å unnskylde fra noen. Etthvert økonomisk bidrag tar vår bank i mot med åpne armer, for det er alltid noen jeg kan tilbakebetale, og det er alltid noe jeg gjerne vil ansette andre til å utføre slik at vi kan vokse.

Hvis du har lest helt ned hit - så vil jeg fortelle deg at jeg er et svært lykkelig menneske og jeg er i fred med min sjel og for alle de valg jeg har gjort. Angrer overhodet ikke, og ville ha gjort det samme igjen, selv om noen hadde fortalt meg denne historien først. Jeg har lært, jeg har blitt litt klokere og jeg har fått kampkreftene frem i meg innimellom. Dessuten har  jeg krøpet ut av min englehabitt og bare slengt glorien på bordet. Nå har jeg sagt ifra, og jeg takke deg for at du ville lese dette. Jeg får min lønn i himmelen, slik engler alltid gjør. Og mitt motto er : alt jeg gjør vil jeg. Og alt er akkurat slik det skal, akkurat nå.

Uten foreldre som har stilt villig opp, en far til min datter som stadg har trått til, dugnad med venner og først og fremst limet i mitt liv: en vakker stor sjel av en datter som har elsket meg betingelsesløst - det er dere som har støttet meg aller mest.

Tusen takk!!! Uten dere hadde jeg aldri klart dette!

Har DU en erfaringer med støtteordninger som du vil fortelle om? Velkommen bruk din stemme. Kanskje kan vi sammen vise at vi er mange som ikke forstår forskjellsbehandlingene som skjer... 

Bruk kommentarfeltet.

PS. Du kan være anonym.