Det har vært en stund siden sist, og dere kan kanskje gjette hvorfor? Jo, internett! Jeg må jo bestille ny pakke hver mnd, men det funker bare ikke. Jeg gjør akkurat som de sier. Så i morgen må jeg dra på det forbaskade kontoren for tredje gang.

Ellers så har jeg siklet på et kamera i evigheter. Det er et old school kamera, sånn at man må fremkalle film! Og det er jo kjempespennende. Du aner ikke hvordan bildene ser ut! Da er det superspennende mens man venter på at bildene skal fremkalles, og morro og se på dem! Og det nest kuleste med dette kameraet, etter utseendet, er at det er fisheyefunksjon! Da blir det jo ekstra gøy.
Så da jeg gikk inn i Rip Curl butikken for femtiende gang og siklet på kameraet, bestemte jeg meg for å kjøpe det. Det var ikke prisen som hindret meg, for det var ikke dyrt. Jeg ville bare at det skulle være gjennomtenkt. Så, her er det folkens:

Er det ikke fantastisk?? Jeg har til og med fremkalt min første film. Men dere kan ikke få se bildene, for det er på papir! Nå føler jeg meg gammeldags, skikkelig også. Men dette kameraet funker både til å ta bilder med, og som tilbehør. Det er mye bedre å gå rundt med et fargerikt, kult kamera enn en svær svart klump som kalles speilrefleks. Jeg tror jeg bare kan kaste speilreflekskameraet mitt nå. Neida. Det skjer ikke! 
Dette kameraet minner meg forresten om et engangskamera jeg hadde en gang. Det var et Coca Cola-kamera, med bilde av den isbjørnen. Og hver gang jeg trykket på en knapp, så kom colasangen. "Dudududududududududu dududududu always coca cola!"  Jeg likte det kameraet.

Ellers, utenom å ha kjøpt denne fantastiske lille godbiten, har jeg vært på en liten klassetur. Det var veldig koselig! Og jeg hadde tenkt til å stjele bilder fra de andre i klassen, i og med at jeg var en megadårlig fotograf. Men vet dere hva? Det gjør jo ikke an å stjele bilder fra facebook lenger. Etter den stygge, svarte greia popper opp, gpr det ikke! OH NOES! Men dere kan få to illustrasjonsfoto. For jeg har vært der vi var (Lovina) før, så jeg har et par arkivfoto liggende. Det var ganske deilig å faktisk se på delfinene gjennom øyet, ikke gjennom kameralinsen!

Foto: arkivfoto

Og sånn går no dagan. De går veldig fort, faktisk. Nå er det bare 2,5 mnd til jeg kommer hjem igjen!

Vi snakkes når jeg har fått internett igjen :)

Du sitter hjemme på rommet ditt en hel dag. Du kjeder deg noe fryktelig, så du ser en film, og sitter litt på nettet. Deretter går du på kjøkkenet og lager deg litt mat. Og til slutt går du og legger deg.

Vel, ta bort filmen, og internett og maten og lyset. Sånn, der har du Nyepi. Du får ikke ha på noe lys, man skal ikke bruke elektrisitet. Det vil si at etter kl halv åtte kan du ikke se en shit. Hva gjør man da liksom? Man skal ikke ha det gøy, man skal sitte inne og tenke over livet og meditere. Og man får absolutt ikke lov til å gå ut. Hvis du går ut, finner vaktene deg. Og da blir du pisket, og etter det må du vaske tempel. Så da går man ikke ut!
Også  tenker dere kanskje "hvorfor i huleste har de denne dagen?". Jo, dagen før Nyepi er det balinesisk nyttår. Nå ble det år 1933, så de henger litt etter. Denne dagen er det stor folkefest, og folk går i tog med masse stygge statuer, slik som denne:

Her på Bali tror de nemlig på demoner. Ogoh Ogoh kalles denne folkefesten der de lager masse stygge demoner som de skal vise fram. De roper liksom: "HEI DEMONER, HER ER VI! KOM OG TA OSS!!" Dette hører de onde demonene, og kommer opp fra havet for å ta alle menneskene. Men hey, det er jo ingen mennesker her. For da har alle gått inn i husene sine, og lager ikke et pip. Så dermed tror demonene at øya er forlatt, og de drar ut på havet igjen. Så med andre ord, balineserne er redde for havet. Ikke fordi det finnes haier, men fordi det er der demonene lever. 
Så nå ble det kanskje litt mer forståelig? Anyways, så hadde jeg ikke så lyst til å sitte inne en hel dag og spise tørt brød. Før Nyepi så ble jeg tipset om et sted som heter Medewi. I denne lille landsbyen er de fleste muslimer, og de har derfor lov til å gå ut. Og da tenkte jeg at, hei, da drar man dit. Så der har jeg vært i helgen. Det var et lite område, så man kan ikke gå langt, men du får ihvertfall frisk luft og god mat! Også kan man surfe der. Men det var tjåka fullt, for alle dro jo til denne landsbyen. Og alle skulle surfe. Det er liksom ikke så kult å surfe når det er såååå mange mennesker på ett sted:

De sorte prikkene som ser ut som maur er altså mennesker. Så det ble ikke så mye surfing. For hver gang du tar en bølge, så må du svinge unna minst 50 mennesker som padler rundt i havet. Og i tillegg er det rev der, så det gjør litt vondt om du tryner på feil måte. Jeg ble fortalt at "du kan ikke surfe i Medewi uten å få et kutt". Joda, jeg var ferig med å surfe jeg, og alt hadde gått tipp topp. "Høhø" tenkte jeg, "jeg fikk ingen kutt!". Og akkurat idet jeg balanserer på steinene inn mot land, mens jeg smiler fornøyd for meg selv, så faller jeg. Vel, jeg slapp unna med 11 småkutt inni hånda og ett på kneet. Men de var små, så jeg gråt ikke. Det er altså sant da, man kan ikke surfe der uten å få et kutt. Alle de andre jeg dro med fikk kutt de også. Men det må man tåle!

Ellers så hadde jeg med meg Poppy, som koste seg på ferie:

Men nå har hun dratt hjem :( De kom og hentet henne i dag! Det er litt trist, men litt deilig å ikke ha en hyperaktiv hund som tygger i stykker alt du eier og har. Men jeg glemmer at hun har dratt, og tar meg selv i å rope "Poppety pop" titt og ofte. 
Jeg kunne skrevet i en evighet nå, har mye mer på hjertet. Men nå har innlegget allerede blitt langt, og det er sent. I morgen skal jeg på klassetur, så jeg må pakke. Også skal jeg sove! Jeg har stått opp kl 6 hver dag hele helgen, så jeg er ganske trøtt! Jeg tror jeg har gjennomgått en ekstrem forvandling, for jeg våknet av meg selv kl 6 både lørdag og søndag. Jeg er blitt gal!

BTW, så har jeg fått soleksem, som ikke er så veldig chill. Så jeg fikk litt lokale produkter som jeg driver og prøver ut. Blir spennende og se om det funker

HOHO

Så god natt, godtfolk!

Her danser jeg stokkdansen. Dere ser det kanskje ikke så godt, men kan legge ut en film senere. (Not) Er det ikke fin farge på regnponchoen min forresten? Det synes ihvertfall jeg, og det var derfor jeg kjøpte den.

Poppy er forresten en tygger. Hun tygger på ALT. Kan jo ikke la noe stå fremme, for da ødelegger Poppy det. Men nå har hun søren meg begynt å tygge på sengen min også! Og den kan jeg jo ikke akkurat legge inn i skapet. 

Hvis jeg må betale for dette, skal jeg be dem kreve pengene fra Poppy istedenfor. Høhø.. Poppy er ikke alltid like grei og ha med å gjøre. 
Og når man er litt nedfor fordi Poppy spiser senga di, hvor drar man da? Jo, Starbucks. Starbucks slukner alle sorger. Coffee Frappuchino er favoritten.

Men det blir ikke Starbucks for ofte. Da kan jeg risikere at jeg går lei, og det vil vi ikke ha noe av. Jeg er forresten imot Starbucks i Norge. Da blir det jo ikke noe stas å dra på Starbucks lenger. Nei nei nei, ikke kom til Norge.

Nei, nå må jeg stikke folkens! Jeg skal på klassefest! Så da er det bare å ta på seg danseskoa, eller ikke. Det er frivillig!

Enn så lenge! <3

Nå har jeg ikke oppdatert på en stund, men det betyr ikke at jeg er død av den grunn. Langt ifra! 
Værmessig var helgen skuffende. Det regnet både fredag og lørdag. Søndag var sånn bobbedibobb, så fikk litt sol på kroppen.

Og hva gjør man folkens, når regner pøser ned, og du ikke har lagt inn shopping som en del av februar-budsjettet? Jo, da drar man på window-shopping! Jeg elsker å gå rundt i butikkene her og kikke. Det er jo så mye fint. Du finner alt fra de populære surfebutikkene som Quicksilver, Billabong, Roxy og Rip Curl til litt mer eksklusive butikker, der de har "dyre" kjoler og diverse. Med dyrt så mener jeg her ca 600/700 kr for en kjole, altså dyrt til å være på Bali. 
Prisene i surfebutikkene ligger på rundt 1/3 av prisen hjemme i Norge. En genser fra Roxy som da koster 600,- i Norge, koster ca 200,- her. Andre merker som f.eks Levis er også mye billigere. Og nå snakker jeg om ekte merkevare. Du kan jo selvfølgelig få kjøpt en "Balibong" t-skjorte til 12 kr,eller en fake Levisbukse til 50 kr. 
Mitt favorittmerke er Billabong, de har utrolig mye fint til jenter. Og de har masse surf factory outlets der de har salg på surfemerker. Hvem elsker vel ikke salg? SALG ÅRET RUNDT :D

Så her går jeg da, lørdag formiddag. Ja, for jeg stod opp kl 9. Trasker rundt i Kuta Square og ser i alle butikkene. Jeg stopper opp foran en butikk som heter Denim Denim eller noe sånt. Her har jeg ikke vært før. Og jeg fant fort ut at jeg elsket butikken. Jeg har lenge vært på jakt etter "den perfekte olashortsen". Og der hang den, rett foran meg. Fra Abercrombie & Fitch. 
"Nei, Anita" tenkte jeg. "Ikke tenk på det engang. Det er Abercrombie & Fitch, den er helt sikkert altfor dyr."  
Men til tross for tankene mine tittet jeg forsiktig på prislappen. Halleluja, hjertet mitt gjorde et lite hopp. Den var på salg, 50%. 120 kr kostet den. Jeg sjekket de andre shortsene og alle kostet det samme. Greit, jeg kan prøve den, og sitter den ikke bra, er det ikke ment to be at jeg skal få den perfekte olashortsen til 120 kr. Og tror du ikke den satt perfekt? Joda. Så da måtte jeg unne meg to stk. To shorts, tilsammen 240 spenn. Det ække så gæli det! Og nei, de er ikke fake.

Nå har jeg levd i disse to siden lørdag, og jeg skal leve i dem resten av livet. Trosse vinteren 2011/2012 for å gå i mine nye, fine shorts.

Ellers så har jeg tilbragt mye tid på å leke gangster. Neida. Joda. Neida. Bare i noen minutter.

I dag var jeg på stranda etter skola. Jeg har blitt god venn med fruktdamen, hun heter Annie. I dag hadde hun ikke fått tak i mango, så hun måtte dra på tre forskjellige markeder. Da ble mannen hennes litt sint fordi det tok så lang tid. Og mannen måtte kjøre henne rundt, fordi hun tør ikke å kjøre selv. Men hun fikk tak i mango til slutt, og det var fint for meg :) Nam!

Vel, np har jeg brukt altfor lang tid på å skrive dette her. Nå er det middagstid. 
Så nå håper jeg du gadd å lese mine utrolige shoppinghistorie, for ellers så har jeg sløst bort en time. Anyways... 
L8er!

Vel, her på Bali har de en veldig kul sommerfuglpark. Der har jeg altså vært. Det er utrolig mange sommerfugler der, og de finnes i tusen forskjellige farger. De morsomste er de sommerfuglene som nettopp har klekket fra larveskallet sitt. Da vi kom, var sommerfuglene klekket samme morgen. Etter at de har blitt sommerfugler lever de i max to uker før de dør. Det er ikke lenge dere, man får ikke opplevd så fryktelig mye på to uker. Den stakkaren her skal dø snart:

Det var en del andre ikke fullt så tiltrekkende dyr der. Blant annet dette pinnedyret....

Og denne kjempebilla! Den begynte å klatre på pinnen da jeg holdt den, og det endte med at jeg kastet den fra meg. Neida, jeg la den tilbake i buret sitt.

Det var ganske fine blomster der også. Sånn som denne...

Og denne! Vakkert!

Jeg forelska meg litt i den her jeg! Bak der i klesklypene henger larvene som snart skal klekke. Sommerfuglen jeg holder er så ung at den enda ikke kan fly.

TADA! Meg utenfor sommerfuglparken. Vi var der så tidlig om morgenen at vi fikk hele parken for oss selv :D

Her hvor jeg bor kommer det ofte folk som selger diverse fra sånne sykkelboder forbi. Og jeg elsker jo å smake på nye ting, så jeg kjøper ofte de litt rare tingene. Hver gang jeg hører at det ringer en bjelle utenfor, løper jeg ut og ser hva han har i boden sin. I dag var det iskrem. Så da måtte jeg jo prøve det også. Han spurte om jeg ville ha den i brød, og jeg tenkte at det var det samme som kjeks. Men det var det ikke. Det var brød. Så nå sitter jeg og spiser is i brødskive. Eller.. Jeg spiste isen og ga brødet til Poppy!

Det ser i grunn ganske ekkelt ut.. Men isen var god :)


Grønn is med sjokoladesaus! Neste gang kjøper jeg i beger.

Hadepåbadedingamlesjokolade serdegikvelddingamlekaramell

Se, vannmelonen smiler til meg.

Men over til de selgerene jeg holder meg unna. Og det er spesielt en mann. Han er fryktelig innpåsliten, og selv om han ser meg nesten hver dag, og jeg alltid sier nei til å kjøpe skrapet hans, gir han seg ikke. Dette er et kort sammendrag av vår daglige samtale:

- Hello! You want elephant?
- No thank you
- You want buddha?
- No thank you
- You want box cigarette?
- No thank you 
- Cigarette box?
- No thank you
- Magic cigarette box
- No thank you
- Just look, yes
- No thank you

Også setter han ned bagen sin og drar ut diverse treelefanter og buddhastatuer og askebeger og magic cigarette box og gudene vet hva. Også går han tilslutt. Og det gjør han hver eneste dag. Nå begynner jeg bare å le når han kommer bort. De fleste selgerne gir seg på første "no thank you". Jeje, han har vel spiriten i seg, å selge er kanskje hans store drøm. Men jeg vil ikke akkurat si at det er en egenskap, ikke en god en ihvertfall.

Så, god og mett på både frukt, is og sol, dro jeg hjem. Og her kommer en av mine favorittdeler. For noen ganger savner jeg kulda litt. Ikke ekstremkulda, men litt "normale" temperaturer. Så jeg tok meg en lang, kald dusj, og hoppet i langbuksa og genseren. Det funker ganske bra med aircondition-kulde. Setter'n på 25 grader, og vips, så er det ganske kjølig i bula mi.

Nå kom forresten Justin Bieber opp på TV-skjermen her. Og det var noen bilder hvor han badet på stranda, og på bildene var brystvortene hans sensurert. Hvorfor sensurere brystvortene til en 12-åring? Eller hvor gammel han nå er..  Han har nemlig vært i Indonesia. Woho. Alle indonesere elsker Justin Bieber, 100% ekte Bieber-fever. En gang så satt jeg ved siden av en indonesisk dame. Litt sånn fin, sofistikert dame, kledd i "damedress", sånn business-suit. Også ringer mobilen hennes, og gjett hvilken ringetone hun hadde? "Baby baby baby ooooh" . HAHA.. Da måtte jeg le litt. 


Indonesia hearts Justin Bieber

Nå er det middag, deretter skal jeg krype til sengs. Det er utrolig hvor fort man sovner etter å ha stått opp kl 06.30, og ligget i solen. Solen skal liksom gi deg energi. Ja, den gir meg energi til å sove godt :)

So long, all you Bieber-hots and Bieber-nots!

a) Inne på rommet mitt, eller andre rom med aircondition
b) I vannet

Min klare favoritt er alternativ b. Jeg elsker vann, eller havet kan vi heller si. Klorvann er ikke det samme som saltvann, men det visste du kanskje fra før? Ingenting er som å ta seg en liten dukkert i alles kjære saltvann. Eller en lang dukkert, det er best.
Klorvann gjør deg bleik, saltvann gjør deg brun. Det er mitt nye livsmotto, among others. Så jeg holder meg til saltvannet med andre ord, og her kan jeg ligge i timesvis:
Jeg begir meg også ut på større dybder altså. For jeg kan svømme, jeg lover! Den som klarer å ligge en hel dag i sola her på Bali uten å bade, skal få en gave av meg.

I tillegg til å bade, har jeg spilt ballspill med Poppy. Det går ut på at jeg kaster ballen og Poppy henter den. Deretter må jeg lure henne trill rundt slik at jeg får ballen tilbake. Lille krabaten har jo så mye energi, og hun går aldri tom for den. Men nå sover hun, for nå er hun litt sliten tror jeg. Og jeg liker henne, selv om hun tisser inne noen ganger, fem minutter etter at vi har vært ute på tur. Jeg tror kanskje hun liker bedre å tisse inne enn å tisse ute. Folka hennes sa jo at hun ikke var helt stueren enda, men det tar jeg som at hun kan tisse inne hvis hun ikke har vært ute på en stund. Men nei, Poppy liker best å tisse inne, og sånn er det med den saken. Hun har blitt litt flinkere nå da, nå har hun ikke tisset inne på en stund.

Men utover det, så liker alle Poppy. Her hvor jeg bor er det en liten gutt, vil tippe han er 4-5 år. Han elsker å se på Poppy. Hver gang jeg går ut med Poppy, står han der og roper: "påååpy pååååpyyyy". Men hvis Poppy kommer for å hilse blir han litt redd. Så jeg tror han liker best å se på henne. Ellers har hun fått en del andre kallenavn av folk, bl.a: "Pop mie" (Uttales, pop mi. Pop mie er den indonesiske versjonen av Mr. Lee), "poppies 2" (Poppies er gatenavn her på Bali, og det er en gate som heter Poppies 1 og Poppies 2).

Her har dere noen bilder fra balløkten vår:

Etter å ha hentet ballen vil Poppy helst tygge på den.

Poppy kommer "lydig" tilbake etter å ha hentet ballen.

Søta! Nå har jeg nettopp klippet panneluggen hennes, så hun kan se igjen. Dette bildet er fra før klippen.

Poppy elsker å danse. Hun har faktisk veldig god balanse, og kan stå slik kjempelenge.
Ja, nå har dere kanskje fått litt nok av Poppy, selv om man aldri kan få nok av søte hunder.

Nå sitter jeg hjemme og studerer håret mitt. Se på den lyse stripa. Fortsetter det sånn er jeg snart platinablond:

Hva sola gjør med deg altså. Huden blir brunt, håret blir hvitt. Skjønner ikke helt greia. Hvorfor blir ikke håret også brunt? Eller hvorfor blir ikke huden bleket av sola? Tenk om det hadde vært sånn. Men det er det ikke, så den saken er jo grei. Så lenge huden blir brun, kgir jeg blaffen i håret, det kan være det samme. Det vokser ut igjen.

Ha en fortsatt fin dag hjemme i Norge, så skal jeg ha en fortsatt fin kveld på Bali. 
Jabbadabbaduuu

Hvis du ikke allerede visste det, så er det en risplante. Indonesia er et risland. Visste du at en indoneser spiser i gjennomsnitt 200 KILO ris i året?! To hundre kilo. 
Gjett hvor mye en nordmann spiser? 6 kg i året. Ja, det er jo bare 194 kg forskjell, det er da ikke så fryktelig mye. Eh, jo! Men så spiser vi nordmenn kanskje nærmere 200 kg poteter i året da.  Eller? Vet ikke, jeg skal ikke begi meg ut på slike temaer.

Jeg er ikke så stor risfan. Jeg er rett og slett lei av ris. Men uansett hva man bestiller her, så følger det med ris, ris og mere ris. De har til og med ris på McDonalds, Turistene kjøper hamburger og french fries, indoneserne kjøper fritert kylling med ris på McDonalds. Hvorfor gå dit, når du får mye billigere ris andre steder? Du får jo fritert kylling og ris på hvert eneste gatehjørne. 
Men en ting skal risen ha. Den er veldig fin å se på mens den fortsatt er grønn. Og her på Bali er det masse grønne rismarker.

Ris, ris, ris, så langt øyet rekker.


Det verste er at folket som sliter utpå rismarkene nesten ikke tjener noe på det. Skulle tro man tjente litt på å eie en rismark. Nei, ikke stort. De får inn ca 300-500 kr hver 3. månede. For det tar nemlig 3 mnd før risen er ferdig grodd. Det kommer jo selvfølgelig litt an på hvor stor risåkern din er da. Men poenget mitt er: mye hardt arbeid - liten gevinst. Liten gevinst fordi risen selges utrolig billig. Prisene holder seg nede grunnet eksportforbud. Det lønner seg for befolkningen, de får billig ris, men ikke fullt så lønnsomt for risbøndene.

Vel, det var mitt lille risinnlegg. Så hvis du liker ris, kom til Bali, her er masse! Nesten som Kina! Del spisel de masse lis hele dagen.

Nå laget jeg meg nettopp te, njam njam:

Så kom Poppy og ville leke, så da lekte vi litt:

Etterhvert ble Poppy litt ivrig, og tygde litt hardt på fingern min. Da fikk jeg litt vondt:

Også måtte jeg nesten banke opp Poppy etterpå:

NEIDA. Vi bare koser :)

Nå skal jeg ut og spise ris til middag!
Hasta la vista, baby!

Her på Bali har de én sjokolade som er veldig god. Resten smaker egentlig bare shit. Bortsett fra de "internasjonale" sjokoladene som vi alle kjenner til, som bueno og kinderegg da. Men ihvertfall så er yndlingssjokoladen min her nede Beng-Beng. Fengende navn også, sant?

Vel, disse bildene er fra den gang jeg hadde beng-beng. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle unne meg en beng-beng. Men tror du jeg fant det? Jeg var innom fire butikker, det var tomt overalt. OMG. What to do? Så da ble det til at jeg tok med meg ymse fra hver av butikkene. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg går inn i en butikk uten å kjøpe noe skjønner dere.

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

Den drikka til høyre der var litt morsom. Vil dere vite hva Fruppo skriver på flaska?
"HI! I am Fruppo the sporty hippo, I live here in Frupania. We play sports everyday, coz it keeps us agile, healthy and fun, so drink up and have fun! Coz Frusch! It's RE-FRUSCH-INGLY fun!"
Jeg likte re-frusch-ingly. Og jeg liker Fruppo, han er kul.

Grunnen til at jeg må ha noe å knaske på er at fordi i dag skal jeg ha ei litta lesedag. For da føler jeg meg så flink :D

Gummiting, vaffelsjokolade... og en tvilsom "ostestick". Den fikk jeg forsåvidt gratis, fordi de ikke hadde vekslepenger. Så jeg fikk den jo egentlig ikke gratis. Jeg betalte et par øre for den. Og jeg kan si at den smakte likte tvilsomt som den hørtes ut som. Med andre ord, ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.

Gummiormene (eller Neon Worms som de heter) var på den andre siden både gode og morsomme. 

Jeg har lyst til å si at det er en blekksprut jeg skal være. Men jeg husker ikke hva slags dyr som har sånn munn. Et eller annet sjømonster er jeg ihvertfall. Vart du skræmt no?

PS. skulle hilse fra Poppy! Akkurat nå står hun og krangler med båndet sitt. Det vil jo ikke løsne fra senga! Nei, fordi jeg har bundet det fast! Moahahaha.. Poppy liker å gjemme båndet sitt på diverse steder, så når vi da skal ut finner jeg det aldri. Men nå kan ikke Poppy stikke av med det.




Sneiks peiks!

Poppy har fått seg an favorittleke også, nemlig en tennisball jeg stjal til henne:

Hun passer veldig godt på den. Og etter at vi hadde vært på stranda måtte vi hjem og sove litt. Men da vi var uthvilte lekte vi med ballen. Jeg kastet den vel sånn omtrent 50 ganger bortover veien, og Poppy syntes det var kjempegøy.

Ellers så tenkte jeg at jeg skulle lære henne å surfe. Good luck with that. Ifølge Poppy er vannet en morder som kommer etter henne. Ballen er mye morsommere enn surfebrettet.

Nå sitter vi og koser oss imens vi ser på Stuart Little på TV.

So long!

Hun ligner sånn på min Tina! Hun er halvt dvergpuddel også da! Jeg skal passe på henne i 4-5 uker, familien hennes skal hjem til England. Hun har allerede funnet sitt favorittsted, nemlig under senga:

Har ikke så mange bilder enda, men skal få tatt noen med kameraet mitt i morgen. Hun er en fantastisk hund. Ca 5 mnd gammel, så hun er jo fortsatt bebis! Hun er veeeeldig sjarmerende. Akkurat som Tina. Hun er forresten veldig lik Tina, ihvertfall ut ifra det familien hennes har fortalt meg. Så da skal jeg jo kunne takle henne ganske bra. Lille dotten :)

Og i dag var det sol, sol, sol! Så da tok jeg meg en tur på stranda (slik du sa at jeg skulle, Nina!). Sluttet kl 10 på skolen, så ble noen timer i sola. Og en litt rød nese.

Jeg smeltet nesten bort, det var jo så varmt! Men det må til for å få litt farge på kroppen!

Vel, nå skal jeg kose meg med ulldotten min resten av kvelden. Jeg venter på en levering fra Mc Delivery som skal være her hvert øyeblikk! 
Snakkes i morra!
Hilsen Anita & Poppy

Over til noe annet, skriver jeg mer om håret nå, begynner jeg å gråte.

Her på Bali er det veldig mange som tuter i trafikken. Og etter å ha observert en stund, har jeg kommet fram til at folk har forskjellige tuter i forskjellige situasjoner. Her er en liten liste:

1. Noen ganger kommer kanskje noen du kjenner kjørende mot deg i motsatt kjøreretning. Da kommer gjerne et vennlig lite tut som betyr "hei på deg, du er grei, ha en fin dag!". I tillegg kan man kanskje skrike ut et lite "HOI".

2. Noen ganger ligger det kanskje en bil bak deg. Du kjører i ditt eget tempo og har ingen planer om å leke motorsykkel GP. Bilen som ligger bak deg får ikke kjørt forbi, det kommer bilder i andre kjøreretning. Da kommer det gjerne et litt mer aggresivt "tuuuuuuut, tuuuuut", som forøvrig betyr "kjør fortere da, din idiot! Du kjører som en snegle!". Disse tutene er det bare å overse. Kjør gjerne enda litt saktere "to make a statement".

3. Ligger det en bil bak deg, og har mulighet til å kjøre forbi, kommer det et minitut, "tutt". Dette betyr "heihei, nå har jeg tenkt til å kjøre forbi deg. Så da er det bare å begynne å forberede seg".

4. På Bali er det veldig ofte mye trafikk og mye kø. Da kan det hende at folk blir litt utålmodige, og da høres det litt mer slik ut: "TUUUUT TUUUUUT TUUUUUUUUUUUUT, BÆÆÆÆRT BÆÆÆÆÆÆÆÆRT!!!". Og dette betyr: "KJØR DA DIN JÆVEL, JEG GIDDER IKKE STÅ HER LENGER". Da kan man etter mitt forslag svare: "Åpn opp øya, din jævel, ser du ikke de 50 bilene som står foran meg?!?". Eller så er det bare å holde seg for ørene.

5. Denne gjelder for fotgjengerne din del. Noen ganger trasker man av gårde på fortauet, og nynner litt for seg selv. Plutselig avbrytes tankene dine. "TUUT!". Dette betyr noe litt mer som: "Hey! Pell deg vekk fra fortauet mitt, det er kø på veien, så jeg kjører her istedenfor!".  "Oi", tenker du, og hopper inn til siden. Forbi deg kommer en moped susende. Jaja, neinei.

6. De søteste tutene kommer fra taxiene. De kjører gjerne veeeldig sakte, og kommer med "tut, tut, tut, tut, tut". Men bare sånne veldig, veldig små tuter, som man såvidt hører. Dette betyr bare: "Hei, jeg er ledig, trenger du en taxi?".

Med andre ord er det konstant tuting her. Og det er ikke bra, for det er ingen som bryr seg om tutene lenger.

Til slutt skal jeg komme med et lite tips til alle balinesere i trafikken:
KØEN GÅR IKKE FORTERE JO MER DU TUTER!

Etter skolen måtte jeg gjøre lekser. Eller nei. Vi har fått streng beskjed om å ikke kalle det lekser. Men jeg leste ihvertfall da, som du kan se, PS: dette var før jeg var hos frisøren. Siste bildet av mitt vakre hår:

Jeg begravde meg i boka da, kan du si.

Og da jeg hadde lest ferdig var hjernen min fryktelig fullt av kunnskap, som du sikkert kan se:

Så jeg måtte stikke en nål inn i øret. Men da rant jo all kunnskapen ut. Lite dilemma det der. Skal jeg gå rundt med mye kunnskap og vannhode, eller ingen kunnskap og et nogen lunde normalt formet hode? Hva synes dere??

Det var etter at jeg hadde lest at jeg dro til frisøren.

Angående det med håret:

HAHA, DET SKULLE TATT SEG UT! Joda, jeg var litt skeptisk. Men da jeg så frisøren ble jeg litt lettet, for han så veldig proff ut. Og han var veldig kul på håret også. Og han var god i engelsk. 
Han het Jawa, og var veldig flink. Jeg skulle bare stusse det litt, det kan da ikke være så fryktelig vanskelig. Så joda, jeg overlevde hårklippen. Og håret mitt er her fortsatt, bare se:

Bare noen mm kortere enn da dere så det sist!


Nå skal jeg på besøk til min fremtidige romkamerat som kommer til meg på fredag :D

C'ya l8r! Hilsen Anita, med håret godt sittende fast på hodet.

Etter min fantastiske treningsøkt dro jeg hjem og dusjet, og deretter var det til for frokost. Så da dro jeg til Dunkin Donut og spiste der. Og nei, ikke donuts til frokost, de har faktisk annen mat der også. Du får en baguette med kaffe/te til omtrent 10 kr. I dag ble det te:

Det var en veldig god frokost, her skal jeg spise oftere. Flott at det åpner kl 06.00

Etter frokost var det på tide å fikse internett en gang for alle. Så igjen dro jeg til Telkomsel. Der snakket jeg med en ganske så hyggelig mann ved navn Dodi. Han sa at SIM-kortet som jeg putter i modemet er ødelagt, og at jeg trenger et nytt. Kunne dere ikke sagt det sist jeg var her? Uansett, jeg fikk nytt SIM-kort. Jeg er ikke 100% overbevist over at jeg har unlimited-pakken nå, men det finner jeg jo fort ut av. Virker internett om to dager har jeg det, virker ikke internett har jeg det ikke. Lett som en plett :)

Etter mitt lille internettbesøk var det tid for litt skole. Ikke så veldig lenge i dag, 12-14. Men det var interessant nok det. Ikke noe jeg tror dere har lyst til å lese så fryktelig mye om.

Og, i går fikk jeg besøk av et spøkelse på rommet mitt! Det var veldig skummelt, og så sånn her ut:

Gjett om jeg ble redd!

Atter en gang sier jeg og min fremtidige romkamerat takk for oss og på gjensyn:

Jeje, jeg ser litt dopa ut. Men se på min nye roommate, ikke på meg!

Fred & Peace og over og ut

TADAAA.. Den solkremen har jeg ikke fått så fryktelig mye bruk for enda, men den skal nok gjøre nytten sin den også. Også lurer du kanskje på hva den flotte Toy Story boksen er? Det er sparebøssen min. Der putter jeg alle småmynter, også skal jeg fylle den opp. Den er allerede ganske full. Så når den er helt full regner jeg med at jeg har ca. 10 kr tilsammen. Myntene her er nemlig ikke verdt så fryktelig mye. En 100 rupiah mynt er verdt omtrent 0,06 norske kroner. Men, en mynt her og en mynt der, det blir fort ti kroner det. Og for det kan jeg kjøpe et måltid her nede. Så hvis jeg noen gang sulter min nød, så kan jeg åpne "kriseboksen". Det er bare en liiiten hake. Det går ikke an å åpne den. Men hvis det virkelig er krise, så får jeg ta frem verktøykassa og dirke den opp.

Etter at jeg var ferdig med å sortere og sette på plass, koste jeg meg litt med disse:

Nå for tiden er det Californication jeg ser på. Etter at min kjære storebror anbefalte det for noen år siden. Og etter jeg er ferdig med Californication skal jeg bite med i True Blood. Har aldri sett på det før, men siden jeg er helt fortapt i Vampire Diaries, så tenkte jeg at det kanskje var noe for meg. Men me får sjå.

Og siden det regnet, så benyttet jeg sjansen til å ta på meg mammas sokker:

Disse sokkene ga jeg til mamma til jul for et par år siden, men jeg fikk låne dem så jeg ikke skulle fryse på tærne på flyturen. Var ikke det en fin julegave? Hehehe..

Og, etter jeg hadde sortert, sett på DVD og tatt på meg mammas sokker, regnet det fortsatt. Men middag må man ha. Så da tok jeg på meg min flotte regnponcho, og bega meg ut i stormen. Det gikk bra, og jeg fikk spist middag.

Og.. Nå vil jeg dedikere matbildet mitt til min kjære Maria, jeg spiste Cheese fries for din skyld:
Jeg tenkte på deg mens jeg spiste dem, Maria! :)

I morgen er det skole igjen, men jeg begynner ikke før 12.15. Så før det skal jeg nok en gang prøve å fikse internett. Så får vi se hvordan det går da. Ehehe.. Ønsk meg lykke til.

Imens sier jeg og min fremtidige romkamerat hadebra og ha en fin dag!

Jeg unnet meg litt ekstra i dag. Siden jeg var så sulten, og siden det er så billig. Og fordi jeg elsker mozarella sticks, men det er ikke nok mat i det. Og det gikk ned, alt sammen, Alt går i grisen. Men nok om mat. Selv om det sikkert er deres favorittdel av blogginnleggene mine.

Vel, i går etter jeg dro fra SOHO hadde jeg en særdeles spesiell kveld. Den startet med at jeg så tre episoder av Californication. Deretter dro jeg på shopping, og kom hjem med denne posen:

Ja, merry christmas to you too. And happy new year. (Da regner jeg med at de mener Kina??) Vel, selv om du kanskje allerede har gjettet hva jeg kjøpte, skal jeg vise dere det. Og nå kom jeg på at jeg sa at det var nok om mat, men jeg klarer visst ikke holde men unna.

Å, herlighetene mine. I morgen skal jeg spørre Dunkin om oppskriften. Også skal jeg bake når jeg kommer hjem igjen. Bake bake bake bake, bake bake bake bake. Jeg sier takk og ja, og blir med å baker. Det verste er at det er så billig. Betalte i underkant av 25 kr for 6 donuts. Og det er ganske billig. Men det er bare lov å spise Dunkin Donuts i helgene. Hilsen Anita.

Ja, den var litt god, men bare litt altså!

Spiser Donut mens jeg ser på TV. De har nemlig helt syke humorprogram her. For å forstå må vi litt tilbake i tid. Du er 5, og er på sirkus med mamma og pappa. Så kommer alle barns favoritt. Klovnene. De slår hverandre i hodet med diverse gjenstander gjentatte ganger, før de faller langflate ned på bakken og kanskje knuser et bord på veien ned. Der har du et typisk komedieprogram i Indonesia. Og dette skal visst være for både voksne og barn, akkurat som sirkus. Det er veldig gøy, bortsett fra at jeg ikke får med meg gullreplikkene da, for de forstår jeg ikke. Men det er morsomt for det.

Så, etter at jeg hadde spist donuts (spiste ikke opp alle altså, det var to stk igjen!) lekte jeg DJ. Jeg blir så DJ-inspirert når jeg hører på musikk. Så hvis dere vil leie verdens kuleste DJ, så er det bare å ringe meg på: DJ-DJ-DJ-DJ, altså: 35 35 35 35. Her har dere, i egen person, DJ A9ta:

Ring: DJ-DJ-DJ-DJ i dag, og få spesialpris. Kun 3000,- per kveld. Ring: 35 35 35 35. Gjett hvilken sang jeg hører på.... Nå fikk plutselig tittelen noe å gjøre med innlegget allikevel.

Etter min DJ-session var mitt loner-liv over for denne gang. Jeg dro nemlig i bursdag. Og vi var på verdens kuleste reggaebar, Apache. Men det var kulere der før, for da var dansegulvet laget av sand. Det er det ikke nå lenger. Ble ikke så veldig sent på meg. For jeg har nemlig lagt meg i 11-tiden nesten hver kveld nå. Og når klokka begynner å tikke mot 02.00, så er lille Anita allerede ganske død.

OMG, nå sitter jeg forresten og ser på noen syke mennesker. Vel, greia er at isted satt det tre unge gutter her på SOHO sammen med foreldrene sine. Så dro de. Og nå kom guttene tilbake uten foreldrene. Jeg vil tippe de er rundt 12-13 år. Og de sitter og røyker. HVA SKJER MED VERDEN?! Og nå kom det en gjeng med jenter også. Gutta skal sikkert bare tøffe seg for jentene. Jentene røyker ikke. 
Hva man er vitne til når man sitter på SOHO altså.

Og ute er det fortsatt ikke sol. For da hadde jeg ikke sittet her. Men det er skyet oppholdsvær, det er ihvertfall bedre enn regn. Så nå sier jeg igjen takk for meg, og begir meg ut på nye eventyr på Bali. 
Ha en fantastisk dag hvor enn du er :)

Ja, jeg er glad i meksikansk mat! Og ja, det var godt :) Selv om jeg ikke var så sulten.

I dag har jeg vært på skolen, og det var veldig... givende. Hadde en pause på halvannen time i dag, og da spiste jeg lunsj med en veldig søt jente som heter Hege. Hun går på økonomi og det virker veldig kjedelig, matte og sånt. Blæh.. Jeg skal aldri regne matte mer i hele mitt liv. (Bortsett fra at jeg gjør det hver eneste dag da, ubevisst vel og merke. Men da er det greit).
Ellers så har jeg fått timeplan for hele semesteret. Den må jeg si at jeg likte veldig godt. Over all forventning! For det er faktisk ikke så altfor mye skole. Og jeg har som oftest fri på fredager, i tillegg til helgen da selvfølgelig. Men jeg skal jo selvfølgelig lese masse på fritiden, så ingen grunn til bekymring!

Og i går prøvde jeg noe skikkelig gøy! Jeg fikk sitte bakpå sånn stoooor motorsykkel som man bruker i motorsykkel GP. Bare at den var litt ødelagt da, så man måtte dytte den igang. Så det ble ikke så mye kjøring, mest dytting. For motosykkelen likte å stoppe titt og ofte. Så der løper jeg da, bortover veien og har totalt latteranfall mens jeg dytter en gedigen motosykkel. Det må ha vært et morsomt syn. Men den ville ikke starte, så det måtte komme tre menn og dytte. HAHA.. Da ble det enda morsommere for meg, for jeg stod og så på tre menn som løp bortover veien og dyttet en svær motosykkel. Vel, jeg skal aldri skaffe meg en sånn en ihvertfall, man sitter veldig høyt oppe. Men da har jeg prøvd å sitte bakpå en sånn også!

OG, neste fredag skal jeg få meg en liten, hårete romkamerat! Bare for en liten stund, jeg skal sitte barnevakt i noen uker. Men foreløpig er det en hemmelighet, så dere får vente te freddan! Da skal dere få se :D

Også vil jeg benytte anledningen til å poste noen bilder fra Erica og min sin vulkantur. Vi var spreke:

Soloppgang. Vakkert, vakkert, vakkert

Vi fikk te oppå der! Det var godt , for det var ganske kaldt.

Spreke-Erica. Ikke dovendyr-Erica

Spreke-Anita & Spreke-Erica

Myse-Erica

Smile-Anita, Snuse-Anita

Vulkanstein. Det var til og med varm!

Guide, meg og Erica. Han var kul han guiden. Han trodde jeg kunne balinesisk. Fordi jeg sa "NP" (altså no problem, eller jeg sa NP da..) of da trodde han jeg sa "sing ken ken" som også forsåvidt betyr "no problem". Jeg hører ikke helt likheten i NP og sing ken ken, men han ble veldig overrasket og glad over at jeg var så flink i balinesisk. Men så begynte jeg å briefe med indonesisk-kunnskapene mine istedenfor, og da var han helt målbundet. Jeg lover.

Vel, det var alt for denne gang. Mac'en har ikke uendelig med batteri vet dere.

Vi "blogges" som man så fint sier. Og ja, jeg savner alle sammen!

Gud, jeg som var 100% sikker på at det mobile bredbåndet mitt var fikset. Dette er et mareritt uten like! Ingen klarer å fikse det, selv ikke Ami som virket så skråsikker. Så i dag bestemte jeg meg for å ta en tur tilbake til Telkomsel og be dem fikse den fordømrade internetten. Jeg har sløst så mange penger på "limited" internett, og jeg har sagt hundre ganger at jeg skal ha "unlimited", UNLIMITED. 

Så kommer jeg dit da, til det flotte Telkomselkontoret. Og gjett hva, DET VAR STENGT! På en torsdag, hva faen? Også viser det seg da.. At det er helligdag i KINA, ja... K.I.N.A. Jeg er jo pokker meg ikke i Kina jeg, jeg trodde jeg var i Indonesia. 

Så nå sitter jeg da på SOHO. Her er det trådløst internett (gratis). Jeg har spist kyllingfajitas og drikker cola. Og sørger over at jeg ikke har internett hjemme. Og kameraet på mac-en virker ikke!! Så da ble det noen bilder med dårlig kvalitet på kameraet på mobilen.

Så gøy er det å sitte her....

Og dette er mine følelser for internetten som ingen kan fikse. Jeg er raaasende!

OG: HAPPY FUCKIN' NEW YEAR CHINA, we love you all!

En: Hva søren er Softex?
To: OK, jeg skal prøve å la være å kaste noen andre i/til doskåla

Noen øyeblikk er romantiske, sånn som dette:
To flotte fiskehoder som kysser. De døde ihvertfall lykkelige.

Og nå begynner det litt mer spennende:

Det er jo litt romantisk dette også da. Ser virkelig ut som ekte kjærleik, gjør det ikke? "Å, Julius, du gjør meg så lykkelig"

Også har vi de flotte snapshotsene som man tar uten helt å vite at det er et snapshot. Helt uskyldig fotografering av surfere. Men så var det den ene som var litt mer linselus enn den andre:

Oser det ikke sex appeal av den dama her, så vet ikke jeg. Takk, Svetlana, du redda dagen min atter en gang! Dette bildet minner meg om en film jeg har hjemme. En film av meg og brødrene mine som leker i sanda på Fuerteventura. Et ganske uskyldig motiv egentlig. Leke leke leke, penis. Oi, der gikk det visst en nudist rett forbi kamera. Woho. Et uerstattelig øyeblikk for oss alle!

Vel, det var mitt lille salgsinnlegg. Håper det kom noe nyttig ut av det for både den ene og den andre!

Det begynte med at jeg glad og fornøyd dro til en mobilsjappe og sa jeg ville ha internettpakke - unlimited - til Telkomsel Flash. Det betyr at jeg betaler 140 kr for én mnd, og da får jeg internett som går relativt raskt. Ikke Norge-raskt, men Bali-raskt.
Anyways, så står jeg der i kiosken med et par brune øyne som stirrer på meg som om jeg kom fra månen. Han skjønte med andre ord overhodet ingenting. Greit nok, bare fyll på 200.000 rupiah (140 kr) på SIM-kortet, så skal jeg fikse den internettpakka sjæl. Jeg betaler og drar hjem igjen. 
Vel hjemme sjekker jeg saldoen på kortet, og den er fortsatt i null. NULL? Gud, han der skjønte jo virkelig ingenting. Men nå er det sent, og jeg legger meg. Fortsatt uten internett.

Dagen etter stikker jeg tilbake til mobilsjappa og forklarer det hele. Latterlig nok later mannen som om han aldri har sett meg før og sier "sry sry, i not can help u". Overbevist om at jeg aldri skal dra dit igjen, drar jeg til en annen mobilsjappe og tenker at de kanskje kan hjelpe meg der. Men den gang ei. De ansatte sier at de ikke kan noe om det, og at jeg må vente til sjefen kommer kl. 19.00. Skal vi se.. nå er klokka...14.00. Great.
Så jeg bestemmer meg for å dra dit jeg kjøpte det mobile bredbåndet. Det er litt langt, men verdt det, for der må de jo kunne hjelpe meg. Trodde jeg ihvertfall.
"No no, i cannot! U wait big boss me, him help u tomorrow!" Hva skjer med å ikke gi sine ansatte opplæring? Det bør da ikke være så fryktelig vanskelig.

Så, neste dag, drar jeg tilbake til mobilsjappe nr. 2, og snakker med "big boss". Han har samme bredbåndet selv, og nå er jeg overbevist om at dette ordner seg. Han fyller penger på SIM-kortet og viser meg hvordan jeg skal registrere internettpakken når jeg kommer hjem. Med en god følelse i magen drar jeg hjem og gjør som han sa. Det hele ender i at jeg får en SMS fra Telkomsel hvor det står: "Maaf, etellerannet etellerannet.." Jeg vet at maaf betyr unnskyld/dessverre. Ja, og det var dessverre for meg, for det virket ikke det heller. Det må da være noe galt med hele greia. Nå har jeg mistet tålmodigheten. Jeg skal dra til Telkom-fucking-sel og snakke med folket.

Så, dagen etter tar jeg meg en tur hit:

Kan de ikke hjelpe meg her, så er det ingen som kan! Og det er her inne det morsomme begynner. Jeg trekker en kølapp og setter meg ned for å vente på tur. Det er da jeg kommer på at jeg skal blogge om hele denne greia her. Jeg tenker at jeg må jo ha et bilde av kontoret til mine fremtidige guder, nemlig Telkomsel-folka. Så jeg skrur av lyden på telefonen, vil jo ikke at noen skal høre at jeg tar bilde. Jeg skulle ta bilde av folka som jobber der og jeg hadde jo ikke akkurat spurt. Så der sitter jeg da, og later som jeg spiller på mobilen, mens jeg retter den mot to av de flotte damene som sitter i disken. Flott, det kom ingen lyd da jeg trykket på utløseren. Plutselig ser jeg et lite blink i hele rommet. Den første tanken som slår meg er at nå har stormen begynt. Det lyner. Jeg kikker opp fra telefonen min, og ser at hele kontoret stirrer på meg. Oh crap..

Jeg hadde glemt at Nokia har en sånn flott automat-blitz, som jeg gjentatte ganger har prøvd å skru av. Så jeg har lært meg at jeg må skru den av hver gang jeg tar bilde, hvis jeg ikke vil ha blitz. Men det tenkte jo ikke jeg på nå. Jeg smiler pent til folket,  putter mobilen raskt i lomma og later som om ingenting har hendt. Et øyeblikk tror jeg at de skal kaste meg ut derifra, men de går sakte men sikkert tilbake til arbeidet.
Her er resultatet av bildet forresten. Helt klart verdt pinliggjørelsen.

Så, tilbake til internettproblemet. Det blir min tur og jeg setter meg ned og forklarer problemet. Damen trykker litt på skjermen, fikler litt med bredbåndet, og jeg venter. Og venter. Og venter.
"Here you go" sier damen plutselig og gir meg bredbåndet mitt. Jeg drar hjem igjen og prøver.

TAKK Ami fra Telkomsel, TAKK TAKK TAKK. Neste mnd når jeg skal fikse internett igjen skal jeg komme til deg.

Det lyser grønt :D Grønt er herved min nye yndlingsfarge!

Det hele har vært en eneste berg- og dalbanetur. Så jeg tok meg en tur i fornøyelsesparken:

Og ja, jeg hører på musikk i berg- og dalbanen!

Også tok jeg meg en tur på stranda og sjekket ut solnedgangen:


Nei, nå tuller jeg. Jeg så på solnedgangen, men det var egentlig litt mer som det her:

Well well, sampai jumpa!