Jeg har ny blogg, trykk her for bloggen!

www.marianneuls.blogspot.com

Jeg tror jeg kommer til å angre på det nå i førsten, men etter hvert tror jeg at jeg kommer til å være glad for at jeg gjorde som jeg gjorde. Herrlighet, jeg høres ut som om jeg skal gjøre noe superserious noe. Men, men. Tenkte jeg bare skulle skrive det. Tror neppe det er noen som bryr seg, men.

Hva skal man si? Blogges? ...

Det er vel ikke noen med gode lyriske evner som har lyst å skrive en rap for meg? Jeg hadde blitt overraska om noen kommer med noen linjer jeg kunne ha hatt med, egentlig. Jeg skjønner ikke vitsen med å ha det som norsklekse - å skrive en rap. Hva lærer vi av det? Jo, da, vi lærer at det er vanskelig å gjøre det, og vi får kanskje mer respekt for tekstforfattere. Og vi lærer også at det er mer enn som så enn å bare skrive et eller annet, det må være forskjellige typer rim, f.eks enderim og bokstavrim. Men hvorfor forventer dem det av oss? De regner sikkert ikke med den nye rappen på vglista, men det må jo være bra nok til å bli lest opp, og det er pinlig. Jeg har ikke skrevet en eneste linje, jeg aner ikke hva jeg skal skrive om, og jeg må skrive den på en halvtime. Det frister ikke å si til læreren i morgen at jeg ikke har gjort leksa, det danner vel ikke et veldig godt førsteinntrykk?

Så anynone - noen forslag til hva jeg kan skrive? Noen ord jeg kan ha med, temaer, osv? Hva som helst! Den må forresten være på norsk.

Det ender vel opp med at jeg blir den nye, unge, hvite versjonen av Missy Elliot eller Lil' Mama! ...

Jeg har vært så negativ i hele dag at jeg må le. Alt er grusomt og forferdelig, og jeg tenker konstant på Glemmen vgs, M&K. At jeg ikke kunne tatt det på førsteønsket? Da hadde jeg hatt første skoledag i morgen klokka ti. Det hadde vært noe -  å slippe studiespesialisering, å slippe alle dobbeltimene hver dag med grusomme fag. Herlig. Noe av det første lærerne sa da alle førsteklassingene var samlet var at hensikten deres var å hjelpe oss med å bli studenter med tanke på å gå på høgskoler og universiteter. Gøy for meg som ikke vil ta høyere utdannelse i det hele tatt da.

Jeg kunne tatt bilde av outfiten min, men før jeg tenkte på det hadde jeg allerede funnet fram den høyt elskede joggebuksa mi.

Hvordan var din første dag på skolen? Eller begynner du i morgen eller onsdag?

Jeg er klar for å begynne på nytt igjen - hele prosessen med å få en ny klasse, om igjen. Jeg er klar for å sitte i en ring med klassen, reise seg opp og fortelle litt om seg selv, akkurat som vi gjorde i finklærne våre som mødrene våre hadde kledd på oss første skoledag i førsteklasse. Jeg er klar for å oppleve, lære og bli kjent. Jeg gleder meg til i morgen, endelig skal jeg komme tilbake til rutinene. Sommerferie er litt kjedelig av og til, syns nå jeg.

NOT.

Jeg er ikke klar for å streve et år til, med tøffe mattestykker og innviklede naturfagslekser. Jeg er ikke klar for å slite meg ut for nærmest ingenting. Jeg er ikke klar for å gå på en skole jeg egentlig ikke vil gå på. Jeg er ikke klar for å velge hva jeg vil, for jeg er og vil alltid være et ubesluttsomt menneske som forandrer viktige valg hvert minutt. Jeg er ikke klar for å møte rare blikk. Jeg er ikke klar for å tenke hvordan jeg ter og ser meg ut, kun for å tenke på hvilket inntrykk andre vil få av meg. Jeg er ikke klar for overlegne, innbilske mennesker - mennesker som tror de lever på sin egen planet, mennesker som ikke vet hva ordet ydmyk betyr.

Og nå er jeg heller ikke klar for å finne et passende antrekk til i morgen. Jeg vurderer joggebuksa mi. Hva er vitsen? Jeg vet at jeg kommer til å føle meg som et eller annet udyr uansett.

Jeg er ikke klar for første skoledag på Porsnes videregående skole, jeg er ikke klar i det hele tatt.

Konkurransen til Tonje finner du her.

Det er en del bidrag allerede tror jeg, tror ikke jeg har noen sjans. Men stem!

Internetten på denne datan er utrolig dårlig, så jeg tror jeg bare må si ha det, for nå må jeg jobbe med en brunfarge som ikke fins. Brunfargen er kun på armene! Håper jeg blir neger etterpå, jeg. Nesten i alle fall (ikke ment rasistisk.)

Senere i kveld drar jeg til en venninne for å ha filmkveld. Men ærlig talt, nå er det jo så fint vær at vi nesten må bruke tida på å grille og kose oss ute i kveldsvarmen? 

Jeg vedder på at det blir fint vær her på Østlandet framover, nå som vi skal bort til Sør- og Vestlandet. Får se hva det blir til, om vi drar eller ikke!

Fin og brun kropp.. ja, takk?

Jeg har også utrolig lyst til å ha en bil og sertifikat så jeg kan kjøre rundt på egenhånd og besøke gamle kjente og gode venner som jeg ser alt for sjeldent. Det er litt synd å ha gode venner sytten timer unna. Det ender jo bare opp med å kun se de maks to ganger i året, og det er ikke nok, spør du meg. 

Hurra for gode venner, or whut?

I morgen eller torsdag drar jeg forresten til sør -og vestlandet, og skal "oppleve" Norge. Helt ærlig har jeg ikke så veldig lyst lenger. Jeg var veldig gira på det før, at jeg skulle ta masse bra bilder og se fin natur. Men nå vil jeg bare være hjemme, eller aller mest.. å dra til Syden. T.o.m. mamma har lyst til å dra til Syden i stedet. Men ikke når det er så dyrt! Vi har mange grunner til å spare på pengene nå..

Jeg er nedtynget og litt smådeprimert nå av grunner jeg ikke vil nevne på bloggen. Mine nærmeste som leser det kan tenke seg til det, antar jeg. 

Jeg gadd ikke gå igjennom alt, men her kommer noen ubehandlede bilder fra lørdag og søndag.

Som far som sønn?

Jeg er lei av dårlig vær. Denne sommeren skulle jeg bli brun og fresh, vanskelig å nå det målet når det er grått og nitrist ute? Jeg nekter å ta solarium, jeg får så sykt klaustrofobi og det er bare usunt, mener jeg.

Man kan se at høsten er her. Blader, frø og lignende faller ned fra trærne, håret flagger i vinden og temperaturen faller. Jeg vil ikke ha høst enda. Sommeren har jo så vidt begynt i mine øyne. Jeg har ikke fått gjort alt det jeg tenkte å gjøre. Det er litt over to uker til skolen, og det skremmer meg. Blir det Porsnes eller Glemmen Jeg er ganske sikker på at det blir Porsnes..

For å nevne noe positivt om årstiden må det vel være høstkolleksjoner. Har du sett hva H&M har nå? Jeg blir helt forelsket, jeg. Går og rydder og vasker hjemme så ofte jeg kan for å tjene meg litt penger! Sånn går det når man ikke har jobb ...

Tilbake til konserten i fjor. I fjor var det Within Temptation på samme konsert, og det var det som toppet det hele syns jeg. I tillegg har jeg ikke hørt Takidas nye album. Og jeg er ikke akkurat et blodfan. Men moro skal det bli!

(press HQ) Takida med Evil Eye.

Det ender vel opp med at jeg ikke får lagd en header, og må ha hjelp av noen andre. 

Gnisten til å fotografere har også blitt litt borte i det siste. Å ta bilde av en solnedgang og en blomst..vel, det er noe alle kan gjøre. Det blir bare fint fordi man har et bra kamera. Jeg trenger inspirasjon, jeg vil ta bilder som er mer annerledes og som kan gi andre inspirasjon. Søren heller at jeg ikke skal på Medier og kommunikasjon. Håper det ordner seg så jeg kan komme inn.

Noen som har lyst å lage en header? I så fall legg igjen en kommentar. På forhånd takk!

Jeg har svart ja til studiespesialisering. Uka før skolen starter, skal jeg prøve å ringe Glemmen skole, og høre om det er noen mulighet for at jeg kan begynne, uansett hvor pinlig det kommer til å bli. Men jeg frykter sterkt at jeg får høre et "nei." Det lille håpet jeg har igjen nå, rommer ikke noe særlig. Tvert imot, det er der så vidt. Jeg har ikke så veldig lyst å begynne på Glemmen neste år heller, vil ikke gå i en klasse hvor folk er ett år yngre, det må jo være ganske så kjedelig, selv om det ikke er så kolossal forskjell på modenhet rundt den alderen. 

I tillegg til det skal jeg snakke med rådgiveren på Porsnes når jeg begynner der. Da må jeg bare beklage meg og si at jeg angrer, og om det er noen mulighet for å begynne på Glemmen..

Men nå må jeg gå tur med hunden.. 

Vel, det ordnet seg ikke på noen måte. Det var tydeligvis for sent å endre søknaden nå. Jeg kan ikke beskrive hva jeg føler nå. Jeg er så skuffet, så opprørt og sint. Jeg kan ikke takle tre år på allmenn! Skal jeg ta meg et friår og så søke på Medier neste år? "Neste år ..." Ett år er mange dager, og på det hele året kunne jeg gjort noe fornuftig. Det er nesten så jeg begynner å grine. Jeg hadde trodd at det skulle ordne seg, at jeg kunne komme inn dit pga. det høye snittet mitt, men det hadde tydeligvis ingenting å si. Jeg hadde begynt å forestille meg hvordan det skulle bli på Glemmen, og for hver gang jeg tenkte på det gledet jeg meg faktisk til skolestart. Men det er for sent. Jeg kunne endre søknaden min helt fram til 1.juni, altså snart to måneder siden. 

Den eneste muligheten jeg har nå er å kontakte skolen direkte når det nærmer seg skolestart og spørre om jeg kan få en plass. Men hva er oddsene? De er veldig små. Men jeg skal prøve. Vet ikke om jeg tør å ringe, men får vel kanskje moren eller faren min til å gjøre det. Men det er jo litt vel flaut da? Dessuten tror jeg ikke jeg har nervene til å vente helt til et par dager før skolestart - jeg må vite hva jeg skal gjøre!

Nå har jeg kun én dag på å bestemme meg. Om jeg skal gå førsteåret på allmenn, studiespesialisering, eller om jeg skal ta et friår. Men må man sende det inn på noen måte? Hvordan da? Jeg synes vi har fått altfor liten informasjon om dette. Det er for dårlig.

Barneskolen var en god periode av livet mitt. Men det har nok mye å gjøre med at da man var mindre så tok man veldig lett på ting, og bekymringer fantes ikke i vokabularet ditt. På den andre siden så gjorde jeg mange feilgrep, som alle gjør. Både små og store. Men har de feilgrepene gjort sitt - har de formet den jeg er i dag? Jeg angrer på mye, som for eksempel at jeg stjal noe fra Europris som liten unge. Konsekvensene, kjeftingen, den gnagende dårlige samvittgheten og skyldfølelsen, gjør at jeg ikke kommer til å stjele igjen. Om jeg hadde gjort det annerledes da jeg var mindre, hadde jeg vært en annen person nå? Hadde jeg sett på ting annerledes?

Jeg savner barneskolen. Men på den annen side er jeg glad for at jeg er ferdig med ungdomsskolen også. De tre årene skjedde det mye med meg. I åttende klasse gikk jeg i gjennom min såkalte emo periode, og jeg slet en del med selvtillitten. Jeg hadde ikke emostil, det er ikke det jeg mener. Riktignok gikk jeg i mer mørke klær enn jeg gjør nå, men det tok ikke av. Jeg var emosjonell, som emo står for. Jeg skjemmes over den perioden, men jeg tror det var nødvendig å ha den. Selvtillitten min har aldri vært på topp. 

Helt ærlig lurer jeg på hvorfor jeg skriver slike ting for hele verdenen. Det er vel for meg selv, at jeg får slike tanker vekk fra sinnet. Jeg vil heller at fremmede skal lese dette enn mine nærmeste. Dette er virkelig en dagbok, og det skremmer meg litt at jeg deler følelsene mine så åpent. 

Kremt. Jeg har alltid likt å ta en del tullebilder.