Det har skjedd en del siden sist. Eller hvertfall litt....
Jeg nevnte vel egentlig jobben som "arbeidsplassen" i forrige innlegg (dagen etter at regjeringskvartalet ble ristet sønder og sammen), men fortalte aldri hva det var. Det virket så ubetydelig da. Men jeg har altså fått meg en super jobb som klipper i Strix Televisjon, og jobber for tiden på "Robinson ekspedisjonen 2011".

Der har jeg jobbet siden juli og det er slettes ikke så så gæli' jobb. Jeg klyper meg litt i armen noen ganger og tenker over hvor lax og kreativ jobb jeg har og at DET faktisk er jobben min.
Det som derimot er kjedelig og jobbe med TV-programmer er at jeg ikke kan snakke om det siden jeg klipper flere programmer frem i tid som ikke har gått på TV enda, og ikke kan røpe noe - så jeg får liksom ikke gjort noe samtaleemne ut av arbeidet mitt, bortsett fra det opplagte og generelle. Så de tre og halv siste månedene har mer eller mindre gått bort til Robinson.
Innimellom har jeg også fått muligheten å undervise på den gamle filmskolen min, Noroff, noe som er helt annerledes og, samtidig, avkoblende fra det andre arbeidet. Det er veldig gøy, men det hadde vært litt mer spennende med litt mer entusiastiske studenter. Du kan jo si at når det første de spør om når dagen beynner er, "Når slutter vi i dag?" er vel ikke motivasjonen helt på topp.

Da blir det min jobb å "prøve" og få opp spiriten.
Det er etter sommerferien, så det å introdusere etterproduksjon til nye og ferske studenter er ikke bare bare. (it's not only only). Jeg har vært til og fra Noroff siden januar 2011 og det er veldig spennende å stå og prate foran 20-25 studenter og fortelle og undervise om egne erfaringer.

Nå i det siste har jeg sittet 2-3 timer hver dag i 9 dager og klippet en musikkvideo som måtte bli re-klippet. Det var relativt enkelt selve klippeprosessen, men siden konseptet var litt vagt og musikken var i usync med bildene måtte ting forandres på og gjøres mer spennende. Tiden har for det meste gått til å legge på visuelle effekter og animasjoner for å sprite det hele mer opp. Jeg synes videoen ble kul - du kan jo se og dømme selv: (OBS: Dette er førpremiere, folkens)

Helt siden jeg spilte Max Payne for nesten ett tiår siden har jeg vært fan av looken de brukte.
Til stor glede ble det laget en film (som forøvrig sugde balle (er det lov til å si det her?)) basert på spillene, og det ble laget en prolog til filmen så er helt rå. Den falt rett i mitt hjerte. Dette vil jeg også kunne lage, noe jeg har "prøvd" på nå.
Det er mye vanskeligere enn det ser ut til.

Mitt "mesterverk" (OBS: Lyden kan være litt høy):

Og her er inspirasjonen:

Likevel blir jeg ikke skuffet - ikke kjempeskuffet hvertfall, for dette er god underholdning og du koser deg gjennom filmen. At det er en korreograf som har regissert filmen (les: Rob Marshall) er lett så se. Når ting virkelig eksploderer i filmen er det nydelig fremstilt og det går kanskje av og til litt for pent fremover.
At man får mer Jack Sparrow i denne filmen er nok bare et pluss, for det er vel strengt tatt derfor filmen er laget. Det er kanskje dumt at man ikke prøvde å gjøre 4'ern litt mer uhyggeligere og prøve på noe nytt. Men når det er Disney som står bak filmen, så skal den helst være tilgjengelig for alle. Sånn er det bare.
Nå må jeg si at jeg er glad for at man ikke har brukt øredøvende visuelle effekter, slik som i 3'ern, til å fortelle filmens historie. Der det er brukt visuelle effekter, har et blitt gjemt godt og gjort troverdig. Det setter en stor pluss på denne filmen.

Dersom det er sånn at det skal komme en 5'er håper jeg at de velger å gå i den mørkere retningen, noe som da også kanskje får Depp til å ikke gå på automatikk for å fremstille Sparrow. Det er greit med en 4'er, men nå er det nok. Det kan ikke bli alt for lett heller.

Jeg skal være kritisk, selv om jeg liker Pirates-filmene (noen mindre enn andre): Selv om jeg følte at jeg ble underholdt gjennom hele filmen manglet den to prikker over u'en (som i über), men får en ekstra prikk på terningen, enn hva DB og VG gav - nemlig en 4'er.

Du vet hva du får servert, og bør ikke blir sur fordi du ikke fikk noe annet. Basta.

Videoen ble filmet på 2 dager - og hhv klippet og lagt på VFX over 7 dager. Jobben er gjort gjennom Pang Produksjoner AS for Gyldendal.
Resultatet er tilfredstillende :-)

Selve seremonien var jo bare noen timer, så en unnskyldning for å ta en ferieuke der samtidig var ikke en så vanskelig avgjørelse.
Denne gangen var jeg litt mer turist og leide meg bil for å se "verden". Jeg har vært på bl.a Cape Point (sørligste punktet), Table Mountain (denne gang med kabel-vogn som turister flest velger) og Cape of Good Hope. Undervies har jeg også sett andre ville dyr jeg ikke så sist gang jeg var der. Uansett. Har du ikke vært i Cape Town, er det et sted og anbefale. Så lenge du klarer deg på egenhånd både med transport og finne severdighetene selv, og ikke må bruke alle disse turisttilbudene som koster helt sinnsykt med flak, så kan du oppleve mye for veldig lite. Sør-Afrika er ganske billig for oss nordmenn, så lenge man ikke havner i den store turistfella.







    

Jeg før en følelse av lavbudsjett når det kommer til produksjonsverdien. Det er få folk som deler skjerm og det hele utspiller seg i en leilighet eller på taket av samme bygning, med untak av en kort scene i bygningens garasje. Meste parten av pengene har nok gått til visuelle effekter. T.o.m statistene i gata er animerte, som vi riktignok aldri får se på  kloss hold, og det skulle nok vært gitt ytteligere innskudd til VFX-avdelingen.

Slik jeg ser det er dette en film hvor noen hadde en god ide og gjennomførte den, men... hadde litt problemer med å finne en begynnelse og en slutt. Men, pytt pytt.

Filmen åpner litt kult, og jeg tenkte idet jeg så på at det er kult at de bare starter filmen i kampens hete. Men det var ingen begynnelse, dette er en del av midt i filmen som vi kommer tilbake til senere - for vi hopper herifra til "begynnelsen" - som er urkjedelig. Dårlig taktikk for å få publikum til å fortsette og se videre.

Jeg har litt problemer med å fortelle storyen her, som dere sikkert skjønner. Men kort oppsummert er det organiske romvesener med blå lys som lever av menneskehjerner. Men vi vet ikke hvorofor?
Æsj, tenker du - menneskehjerner? Yækk.
Slapp av. Finner du på å se filmen blir du verken redd eller kvalm, selv om det er nettopp det filmskaperne har prøvd på.
For de som har spilt Resistance-serien på PS3 ser man at det er hentet en del inspirasjon der i fra, og at selve lyssettingen er godt hentet fra Steven Spielbergs "Nærkontakt ved tredje grad".
Og det er vel det jeg har lovord å si om filmen, nemlig om lyssettingen som er brukt. Den setter en litt guffen stemning på det hele og er veldig godt utført. Dessverre blir det ikke skummelt eller nervepirrende nok og blir fort glemt.

Jeg som trodde Max Payne var en av de dårligste filmene jeg hadde sett da den kom på kinolerretet. Dette er mye verre, og Max Payne er, sammeliknet, mye mye mer underholdende - og i tillegg har den 3 akter.

Foto: Jerry Storm © 2011

Det er det det skal handle om.
Darren Aronofskys nye film.
Det er med glede og si at jeg tar nok en gang tar grundig feil av Aronofkys filmer.
Sist gang var det The Wrestler, hvor jeg trodde det var en film om Wrestling. Det var det ikke. Det var faktisk et par scener der som var så emosjonelle at til og med stein harde (ref: løgn) meg måtte ty til tårene.
Nå som jeg begynner og skjønne tankegangen til regissør Aronofsky, ble jeg nysgjerrig på Black Swan, selv om den nærmest promoteres som en ballet-film. Det er det ikke.
Selv om filmen nærmest utspiller seg backstage og på en scene i forbindelse med en oppseting av et kjent stykke, er det ikke ballet som er det første som går igjennom hodet mitt når jeg ser filmen. Å se en nesten nedbrutt Dronning Amidala..nei... Natalie Portman, får det nesten til å grøsse nedover ryggen. Det som kjennetegner Aronofsky er bruken av nærbilder og hvordan han klarer å få ting til å se ekkelt ut. En negl som sprekker ser rett og slett ufyselig fælt ut i denne filmen - noe som gir litt assosiasjoner til en annen film av han, Requiem for a Dream.
Black Swan er dramatisk fra begynnelse til slutt, men kommer ikke helt opp i klassen som The Wrestler gjorde. Aronofsky er generelt god på å skildre en persons psykiske lidelser og på å få publikum med i lidelsen. Jeg kjente det.

Vakre Natalie Portman gjør en veldig god jobb som ballerinaen Nina, og hun minner meg litt om den kvinnelige versjonen av en sippete Leonardo DiCarprio (hvor han nærmest sippet gjennom hele Shutter Island). Men Portman gjør det på en god måte (ikke misforstå; DiCaprio er en supergod skuespiller), dette kler karakteren hennes og det presset hun blir utsatt for.
For de som har lest i media har også Portman blitt beskyld for å ha brukt stand in i dansescenene, hvor ansiktet til stand in-skuespilleren skal ha blitt digitalt retusjert med Portmans ansikt. Og vet du hva? Det driter jeg i.
Det er helheten som teller, og det er det publikum ser etter. Vi driter da lang marsj i hvem som gjør hva, så lenge det er gjort på en troverdig måte. Og det er det gjort her.
Natalie Portman får støtte fra den superlekre Mila Kunis (som er kjent fra serien The 70's Show) som spiller antagonisten og som gjør en fabelaktiv jobb. Og det gjør heller ingenting å se Miss Kunis vrikke seg rundt i en trangtsittende trikot. Og ikke nok med det, men det kan da nesten ikke bli bedre når både Portman og Kunis havner i samme seng. Herrejemeni!

Selv om filmen har ballettemaet i seg er det på ingen måte en jentefilm, denne kan trygt sees av gutter (eller menn...barske menn).
At Black Swan kommer til å gi deg et par overraskelser, er det ikke noe tvil om. Jeg tok meg selv i å le noen ganger fordi jeg hadde blitt lurt av Aronofskys fortellerstil.
Du kommer til å sitte igjen med et helt annet inntrykk av hva du hadde før du så den.
Min oppfording: SE DEN!

Jeg tenkte forøvrig det samme om Robyn her forleden også, men stemmen hennes har vokst på meg og kler den svenske artisten og, ikke minst, sangene hennes ganske godt.

Men vet du hva? Dette er et album som kommer til å bli liggende på listetoppen en lang stund. Nå har Britney kanskje endelig funnet sitt "jeg" igjen. Hun trenger ikke å være tøff, for det kler henne ikke - det har vi jo sett, men heller være søt og yndig med litt bein i nesa. Nesten litt sånn vi ble kjent med henne i starten...
Femme Fatale er faktisk et album jeg har klart å høre helt igjennom, siden "Oops..I did it again"-albumet uten og bli skallet. Dette må være hennes beste album hittil og helt klart min favoritt, og så å si alle sangene fenger skikkelig godt. Og som jeg nevnte om Robyn, så vokser Britneys stemme på meg i dette albumet. Hun klarer å gjemme den litt nasale og barnslige stemmen sin, og fremstår som en leken, men voksen, kvinne som har gått på stemmekurs. Hun kler sangene og sangene kler henne.
Jeg kan ikke helt sette fingeren på sjangeren enda, men jeg velger å si at det er en blanding av listepop og dance, noe man forøvrig blant annet hører i den utgitte singelen "Hold it against me". En sang som kanskje er ment som en floorfiller, men den er jo faktisk ganske kul. Som gammel dance-tilhenger så treffer sangene meg mer enn helt greit. Dette er kult.

Jeg føler at dette er kanskje den mest personlige plata hennes. Hun er ikke lenger sint, med aggressive og litt for harde melodi løse sanger, men heller velger å le litt av fortiden sin og lage glade og festive sanger. Det er sånn Britney-sanger skal være. Selv om det kanskje er to sanger som stinker skikkelig tåfis, er de andre sangene en fornøyelse og høre på. Og det er i dag en sjelden vare. Og om du setter på deg spander-buksene og legger litt mer i Deluxe Edition, så er det verdt det. De fire ekstra sporene er gode.

Som jeg nevnte innledningsvis er ting annerledes denne gangen.
Britney har selv uttalt at hun har jobbet beinhardt i 2 år med denne plata. Hun har vært såpass selvstending og innvolvert at hun har krevd å få velge selv hvilke sanger som skulle med på plata, etter å ha sunget et 10-talls låter som kandidater, og vært veldig innvolvert under låtenes skrivestadie' og den melodiøse komponeringen.
Dette beviser vel bare mer at varemerket Britney Spears faktisk er et menneske og mye mer enn bare et sexobjekt. Mennesket Britney Spears er blitt en musikalsk "kunstner" og en foretningskvinne som faktisk kan tenke selv.
At hun har fått det som hun selv vil denne gangen, tror jeg hun vinner veldig mye på.
Og selvstendig gjennspeilet vel også henne da hun fikk kritikk for å posere på en reklameplakat som hadde retusjert henne penere og slankere. Hun forlangte da at det uretusjerte bildet skulle offetliggjøres for å bevise at hun har jobbet hardt med å få tilbake figuren sin, og at det ikke bare var en retusjert løgn.
Og vi fikk hakeslepp. Jeg fikk hakeslepp. Foruten litt naturlige cellulitter og noe sminkeutslett her og der, så jenta forbasket sexy ut. Hun trenger slettes ikke å retusjeres.

Etter å ha hørt på plata ett par ganger er det vanskelig å finne èn favoritt. Det er mange gode hits her. Jeg liker spesielt "I wanna go" og "Criminal". En dancepop-låt og en fengende ballade. Men også "Gazoline" og "Hold it against me" er gode (med fler). Som sagt; vanskelig og plukke ut bare en.

I-I-I wanna go-o-o!
Jeg er nok som hannkjønn flest - vi har alle hørt på Britney's sanger, smådigget dem litt og latet i ettertid at det bare er dritt. Men det her fenger jo. Vi liker det.. Ja, det gjør vi. Kom ikke å fortell meg noe annet, da lyver du.
Jeg skal hvertfall være ærlig å innrømme at jeg digger Britney denne gangen.

-G-

Litt usikker på hvor tribuneplassen min var, men laget nå til en sitte plass et sted mellom Frognerseteren og Midtstuen. Man trenger ikke VIP-billetter eller kongetribune for å få en knall plass. Sola skinte og stemningen i skråningen var på topp. Man kunne i grunn ikke be om mer. Og for et knallvær - det er da en nordmann koser seg litt ekstra godt.

Det er typisk en nordmann og være norsk.
Med en og annen svenske i skråningen, var det veldig lett å skille ut nordmannen, meg inkludert. En nordmann har noen særtrekk når han er ute på tur, som ingen andre egentlig har - og det hjelper heller ikke selv om normannen prøver å modernisere sin skogstur. En nordmann er og forblir en særegen nordmann. Vi er alltid beredt.

Sammenlagt kunne man finne i de tre sekkene som jeg var på tur med: Appelsin, kvikk lunsj, pølse på termos, kakao, te, ekstra skift, spade, den klassiske matpakka, banan, vann og sikkert noe annet en nordmann tar med seg på tur.

Det er vel en av de bedre ukesavslutningene jeg har hatt på lenge.

Det var en del i lia som ville ha samme utsikt som oss.

Klarer du å "spotte" nordmannen?

Venter spent på at skiløperne skal dukke opp på trærne.

Etter oppfordring fra artisten, ønsket han en midlertidig musikkvideo, som egentlig bare er musikken som er knyttet til et bilde, slik at man har noe å se på mens man hører på sangen. Det fikset jeg - tok noen timer å fikse "bare". Jeg fikk egentlig testet ut ett par effekter i samme slengen - så det er likeså en animasjonstest for meg, som det er en midlertidig musikkvideo.

Den ordentlige musikkvideoen håper jeg kan bli produsert i april d.å.

Her er forøvrig den midlertidige:

"How am I" performed by St.Ian from Gøran Studsrud on Vimeo.

I følge startsiden min er det 5 dager siden forrige innlegg.
Nå er i grunn ikke det så gale, for det har gått lenger enn det opptil flere ganger.

Denne uken har ikke kroppen vært helt med meg.
Jeg som ikke liker å være syk, og som egentlig overbeviser meg selv at jeg ikke er syk når jeg er syk (tror jeg), gjør vel også at rekonvaliseringen tar litt lenger tid. Pga mine overbevisningsevner tok jeg et jobboppdrag som gikk over torsdag og fredagen -  noe som resulterte i at kroppen mer eller mindre kollapset fredag kveld uten spesielt matlyst eller sangstemme, for den saks skyld - ikke det at jeg skulle synge, men...  Nysene tror jeg fint hadde gitt utslag på richter's skala - for de var så kraftige at senga flytta seg ett par centimetere fra veggen. Det er sant, jeg måtte faktisk dytte senga inn til veggen igjen om morgenen, etter en del gode kvelds og natts nys.
Det er først i dag jeg føler meg relativt oppgående og "pigg". Nesa renner litt fortsatt, stemmen er tilbake, hosten avtar og hodepinen begynner å forsvinne (er ikke veldig stor tilhenger av piller) - ingenting er vel bedre enn det?

Siden hjernen har begynt å fungere igjen har jeg også bestilt tur til Cape Town, riktignok bare en 10-dagers tur denne gangen, for å delta på den såkalte "graduation seremony" til skolen min - og som offisielt tilskriver meg Bachelorgraden i filmmedium.
Skal prøve å være en god turist denne gangen også, og nyte turistmålene som Cape Town kan tilby, samtidig som jeg skal slå i hjel masse tid med gamle medstudenter og ikke minst de "nye" nordmennene som har begynt sitt år på filmskolen der nede.

Avreisedato: 13. mars med Virgin Atlantic. Nå får jeg oppleve Richard Bransons evigoppskrytte service de skal ha om bord på flyet hans.

Jeg tenkte og snakke om et svært tidløst plagg. Før forventet vi at alle at bønder gikk med det - og var egentlig det vi forbandt med bondens plagg. Det fantes riktig nok en tynnere utgave om sommeren.
Moods of Norway har jo bevist i innland og utland at klær inspirert av bondelandet slår an og ikke minst er veldig moteriktig. Jeg hadde vel noe som lignet da jeg var barn, og tror den ble kalt for en "parkdress".

I voksenutgaven i dag ser man de fleste barnehagetanter og onkler går i det, for å ikke snakke om pilkerne.
Det kan jo ikke være noe annet enn TERMODRESSEN jeg snakker om.
Nemlig storbondens egen onepiece - og som pr i dag nesten er blitt allemanns eie.
Plagget som holder kulda ute og som kan brukes i de fleste vinteraktiviteter.

Som svært moteinteressert jeg er, er det helt naturlig at jeg nylig investerte i en slik dress, for at dere lesere kan se hva for en juvel det er snakk om. Med valget mellom rød og blå utgave, som var de tilgjengelige fargene i "motebutikken" HJEM & HOBBY på Alnabru i Oslo, falt valget på den blå.
Dette er et plagg som viser at du følger med tiden, samtidig som du viser at du er en hyppig figur å se ute, selv om gradene legger seg under nullpunktet. Kvaliteten er upåbeklagelig og vil holde i mange år, og er ikke et plagg du trenger og "fornye" hvert år, slik man til vane gjør med undertøy, t-skjorter, gensere - for å ikke snakke om sokker.

Dressen har vært observert i blå, rød, sort, mørk blå og mørk grønn og finnes til en pris mellom 3-400 der den selges.

Her er den blå. Er den ikke fin?

Nei, moteblogg er ikke noe for meg, folkens.
Så da tror jeg dette blir første og SISTE mote-innlegg fra meg.

At Norge ikke er riktig klar for å kvitte seg med vinterdekket kunne man klart se med egne øyne...

Har dere forøvrig fått med dere at Arnod Schwarzenegger går ut av politikken og tilbake til kinolerretet igjen?
Det kan jo bli interssant, etter som muskelbunten har passert sine 60 - så helt de store actionfilmene er vel ikke å forvente fra han i fremtiden. Det er forøvrig ikke kjent om han har tatt noen filmroller enda, men har riktignok bekreftet at han ikke vil spille i ny Terminator film, om han skulle få tilbudet. Hm.. "Money talks", sier jeg bare.

Nå er det jo snart helg, og den skal bli brukt til å finne seg selv på isen. Nå vil ikke det bli så vanskelig, ettersom jeg kommer til å være på den lørdag og søndag. Jeg har heller ikke tenkt til å stå rett-opp-og-ned og se dum ut mens jeg er utpå, men som den store hybridfiguren jeg er, skal jeg holde meg aktiv med pilking. Altså; kikke ned i et lite hull i isen - med en fiskestang du knapt kan se, og hvor man i rykk og napp bevger litt på armen i god tro om at en liten fiskepinne har tatt til seg agnet, som består av rød eller hvit magot (som da er agnet, ikke fisken) godt tredd inn på ett par kroker. Noen som sa aktiv sport? Hm.. Det var det jeg trodde.

Og det minner meg på at jeg må ut å kjøpe varmedress etterpå.

Jeg tror det skal bli en riktig så trivelig helg :-)