I det siste har jeg vært med verdens beste venner og ledd mye. Therese har vært i London og kjøpt masse gaver til meg! Ihihihi, tør jeg nevne drikkeflaske med swarowskikrystaller, DEILIGE sokker, fine klær og kremer som lukter godt? Ahh, hun er bare altfor snill.

I går hadde jeg besøk av Una, hun testet ut massasjestolene mine. Vi så på Så som i himmelen, jeg skjønner ikke at jeg ikke har sett den før. Den var så søt, men samtidig litt trist. Nå er det ikke lenge til vi reiser. I mai går turen til Amsterdam. Der blir vi i fire døgn, før vi flyr videre til Malta hvor vi blir værende i to uker. To uker med sol, latter, glede og smil. Aahhh, og bading selvfølgelig!

Bare for å laste opp et random bilde.

I morgen har mamma bursdag, så jeg har nettopp pakket inn gaver. 

Forresten, sjekk Una Marie Brandal Designs:

I går møtte Una og jeg en elg. SKREKK OG GRU!

En gang mellom 2300 og 0100. 

Senest i juni skrev jeg at jeg synes denne modellen har en fin figur:

Blant bildene som publiseres i V Magazine, er disse:

(Jeg elsker hjertedetaljene på modellen til venstre)

Hva synes du?

Meldingen kom fra en fantastisk person jeg ble kjent med på videregående. Vi hadde et unikt vennskap; ved å se på hverandre kunne vi se hvordan den andre personen hadde det. Av og til var jeg redd for å gi deg en klem når du hadde det vanskelig. Andre ganger kom du med en klem til meg og et stort smil. Selv med et påklistret smil så du gjennom det og tilbød meg trøst. 

Etter videregående flyttet du, og praten mellom oss ble sjeldnere. Jeg husker du sendte meg melding, fortvilet, og forklarte at du ville flytte hjem, men du visste ikke hvordan du skulle få det til. Lysten til å sette seg på første fly og hente deg hjem var sterk, men jeg lot tanken fare og forklarte deg at du måtte holde ut, slik du hadde sagt til meg så mange ganger. Jeg tenkte ofte på deg i den perioden; ønsket å hjelpe deg, holde deg i hånden og fortelle deg at alt skulle gå bra. Den dag i dag angrer jeg fortsatt på at jeg aldri fortalte deg det da du trengte det mest.

I've got a hammer
And a heart of glass
I got to know right now
Which walls to smash

I got a pocket
Got no pills
If fear hasn't killed me yet
Then nothing will

Du flyttet tilbake til Oslo, og jeg trakk meg unna. Det tok lang tid før jeg igjen snakket med deg; men jeg tenkte ofte på deg. Tenkte på Heidi i tysktimene, deg i mattetimene; i gangen på skolen; ute i snøen med den brune jakken din; da du var borte fra skolen i lengre perioder, og jeg mest av alt ville løpe hjem til deg og trøste. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn å la deg vite at jeg fortsatt bryr meg. Jeg er her hvis du trenger meg, anytime. 

Takk for at du var der for meg. Takk for at du red stormen med meg. Jeg blir minnet på det hver gang jeg hører på John Mayer :)

Jeg hører din latter,
jeg ser ditt smil
Men selv om du øver lenge
er den alltid ustabil

Jeg kan se din smerte,
for jeg kjenner meg igjen
Men jeg nekter å la deg hoppe
i livets unnarenn

Jeg vil gjerne redde deg,
åpne din stengte dør
Men jeg var egentlig aldri
noen flink sympatisør

Ikke alle liker Sotra. Grunnen til dette er fordi Sotra ikke er for alle. For å kunne passere Sotrabroen må man ha Sotrapasset som man bare får dersom man fødes i parkeringsgarasjen på Sartor Senter, bestå slengtau-testen som går på både tid, lenge, fart og teknikk, kunne si "MacGyver rocks!" 38 ganger raskt etter hverandre og kunne styrte iallefall 3 halvlitere på rappen. Andre grunner til at folk ikke liker Sotra er fordi innbyggerene en gang på åttitallet opprettet et giraff-utleie som resten av verdensbefolkningen ikke fikk benytte seg av på grunn av de høye inntakskravene ved Sotrabroen.

Askøy er underlagt Sotra og brukes til å oppbevare brunsnegl og Frp-tilhengere utenfor Sotraområdet. Dette er del 1 i okupasjonsplanen til Sotra, også kalt Operasjon Vaffel."

Sartor senter <3



Sånn. Nok propaganda for now. Jeg skal snart ut og kjøpe støvletter, woooh!