flickr: Tamara Lichtenstein

flickr: enrapture

Låner en tykk bok på biblioteket om læring, utvikling og livsutfoldelse (det er det står bakpå) og tenker at jeg aldri kommer til å gi slipp. Jeg kan si at jeg gjør, jeg kan late som, jeg kan få tusen nye liv, snakke om andre ting, forvandle meg, åpne armene, men aldri, aldri vil jeg slippe.

 


flickr: laura makabresku

Men: in the comet we found there was more than just simple combinations of ice, dust and gas, there were parts from a circus, and parts from partydresses. Repeat.

Jeg tror ikke jeg rakk å savne den på ordentlig, snøen, før den kom. Nå savner jeg bare sommeren, ønsker meg intenst bar asfalt, varme, shorts og bikini og båtturer i skjærgården, lyden av det, motordur og bølgeskvulp og saltvannshår, at det er for kaldt til å bade men at man gjør det likevel. Savner ikke myggen og edderkoppene og insektene og at det nesten er umulig å gå en kort tur uten å ramle inn døra svett og fælen, savner ikke alle menneskene og hva det får meg til å føle, men hei, jeg tar heller klamme, søvnløse netter hvor man saumfarer taket for krypdyr, enn denne kulda, så altomfattende, kryper inn i veggene, presser strømregninga til værs.

Men jeg, jeg ønsker meg alltid, lengter alltid etter det jeg ikke har. Jeg ser hvor vakkert alt er, hvitt, mykt, det er glede i det, men alt jeg egentlig får ut av det er kulde. Likeså kommer sommeren og slår hetebølger innover huden min og jeg kommer til å se på alt det grønne, alt som er liv, og ønske meg det bedøvende hvite, den skarpe kulda som skaper en avstand mellom en selv og verden der en går, innpakket i klær. Nå vil jeg bare ta dem av.

don't make me sad, don't make me cry
sometimes love is not enough and the road gets tough
I don't know why

..gjerne ganske høyt, på grensen til at det gjør vondt i ørene, det skal gjøre litt vondt, det skal svi litt.

flickr: jeremiargh

Drømte om en parkeringsplass i natt. Vi satt og fulgte med på noe, et show? et løp? noe, og vi var fjorten-femten år igjen, la sminken på nytt og på nytt, men jeg var som limt til sementgulvet og kunne ikke engang snu meg eller lene meg skrått bakover for å se bak den svære gulaktige stolpen som jeg visste gjemte ham. Visste at han var der, kunne ikke se eller høre ham, men visste at han var der. Jævla januardrøm.

Denne dagen svinger. Det knakte så godt i treverket da jeg våknet i dag tidlig, nå er det helt stille ute, også i meg, jeg har gått og rast i hele dag og nå har alle lagt seg og jeg sitter bare her, tenker kanskje dusje, kanskje legge meg, kanskje lese ferdig boka. Er så tung i øynene.

flickr: Rosanna Webster

Enkle gleder som trøster når man har vondt i magen og tungsinn.




flickr: Sarah W. Elston & The General Specific

flickr: Marsý

Av og til prater jeg med gamle venner som er fantastiske og skjøre og virkelig, virkelig krevende på én gang, men vi snakker aldri om hvorfor vi falt fra og ikke pratet på to år selv om det gnager meg i hjertet. Av og til prater jeg med en gutt på M, han sier alltid hei, han er høy og har et stort, stort smil og jeg vet jeg burde like ham, jeg burde få sommerfugler av ham. Det hadde vært så bra. I stedet blir jeg syk i kroppen av en julehilsen på noen få setninger av en mann så uoppnåelig som månen.

flickr: brinkleycapriola

(i går var kjempebra da. jeg elsker julaften, våknet til og med før tre nøtter til askepott og fikk alt jeg ønsket meg.)

flickr: Ryan Halliwil

a revelation in the light of day you can't choose what stays and what fades away and I'd do anything to make you stay


flickr: Hidekito

no light no light no light tell me what you want me to say

Florence + The Machine