\print screen 

Se, jeg har skaffet meg timeline! Først var jeg litt negativ til denne forandringen på facebook, og var glad jeg fikk holde på det "gamle" motivet litt til. Men for noen dager siden så jeg noen veldig inspirerende bilder på Smosh's hjemmeside (som du kan se her), og ordna meg timeline med en gang. Forsidebilde-opplegget er jo awesome! 

Jeg skal sove. Spille gitar. Spille spill. Spise. Sove. Og gå litt ut. 

\priv 

HADEEE 

Jeg har så lyst til å reise. Reise langt bort. Sette meg på et fly til jeg-vet-ikke-hvor, og sveve høyt over bakken mens jeg titter ut av vinduet og drømmer meg bort i synet på himmelen og skyene. Snart svever jeg så høyt at skyene ligger under meg, og jeg kan nesten berøre stjernene. Så høyt at det føles som om jeg har sett slutten, men likevel starten, på himmelen slik jeg kjenner den. Og livet, slik jeg kjenner det. Eller jeg kan sette meg på et tog, og bare reise. Vite at dette er starten på en evig lang reise. Skrive, eller tenke, og se ut av togvinduet, og se at livet går i revers. Alt  annet enn meg beveger seg så raskt, at det vil føles som om jeg sitter i en tidløs boble. Tidløs. For et vakkert ord. 

Tenk at jeg har hele livet mitt fremfor meg. Og uansett hvor jeg velger å gå, om jeg tar en annen gate på vei ned til byen, eller om jeg velger å studere foto i stedet for musikk, vil jeg gå veien som lager livet mitt. Jeg må bare huske å følge hjertet. Til en hver tid. Og magefølelsen. For magefølelsen har som oftest rett. 

Om et halvannet år er mye rundt meg forandret. Jeg er så spent og så nervøs på samme tid. Hvor er jeg på vei? Det er bare en måte å finne ut det på. Lev. Pust. Vær til. Følg hjertet. Det er det jeg ska gjøre. For resten av mitt liv. 

 
\priv

\priv

Se så fin han er! 

Ute snør det noe voldsomt. Det er skikkelig vinter nå. Egentlig vil jeg opp i bakkene og stå på ski, men jeg rekker det ikke. Må snart dra med bussen til byen. 

Det er så deilig med søndager. I dag våknet jeg sent. Det hadde ikke noe å si om klokka var ett, for det er søndag. Så kom mamma inn på rommet mitt, smilende og glad, og spurte hva jeg ville ha til middag. Jeg står opp og går inn på stua, og det er varmt og godt fordi det brenner i ovnen. Å, som jeg liker søndager. 

Det var UKM i går. Jeg hadde meldt meg på, men kvelden før lurte jeg litt på om jeg bare skulle trekke meg. Jeg er glad jeg ikke gjorde det, for det var fantastisk å sitte der oppe på scena og bare synge, spille og drømme seg bort. Glemte nesten litt at jeg satt der oppe da det foregikk. Helt i min egen verden. Også kom jeg videre til fylkesfinalen. Men jeg meldte meg ikke på for å konkurere. Jeg meldte meg på for å opptre. Det er gøy, også er det trening. Så da navnet mitt ble ropt opp blant de som gikk videre, ble jeg egentlig.. Jeg vet ikke. Jeg hadde jo ikke noe behov for å gå videre. Men jeg er veldig glad for det i ettertid. Da får jeg enda en sjangse til å være på scena og gjøre det jeg er mest glad i. Det er så godt. 

 Også tenkte jeg å laste opp bilder. Her kommer de: 

...det funker ikke 

(....) funker fremdeles ikke. 

(...............) ...

(....) jeg gir opp. Stikker og ser på Bridget Jones. Snakkes. 

BTW!!!!!!!!! jeg føler meg som en mann med ryggproblemer. Og jeg har ikke vondt i ryggen en gang. Ikke spør. Det bare er sånn. 

Kriblinga i magen min tar snart overhånd. Jeg vil bare danse og leke og le, men jeg må sove. Og da jeg våkner, er jeg offisielt atten. Hele 18 år. 

Om noen minutter skal jeg fly med egne vinger. Jeg skal stå på egne ben. Og jeg gleder meg sånn. 

\priv 

n.e.r.d

\priv 

Hei! På torsdag hadde vi russekick-off. Er jo russ i 2012 jeg.. Det eneste jeg gleder meg til er å ta russeknuter og å bli kjent med mennesker. Det har jo blitt så mye fokus på penger og alkohol at det er helt vilt. Kick-offet var morsomt da. Vi skulle kle oss ut som en disneyfigur, tegneseriefigur eller en superhelt. Jeg valgte å være Månestråle i Sølvpilen. I festlokalet fantes det alt fra teletubbies og Robin Hood til Batman og Prinsesser. Synes det er artig med slike arrangementer, der man må kle seg ut. Er så mye rart å se. 

Akkurat nå har jeg norsktime. Vi prater om nynorsk. Nesten sånn at jeg begynner å skrive nynorsk her også...Vi snakkes senere. Hadebra. 

Kom meg på skolen og fikk tatt coopertesten da. Løping i 12 minutter er egentlig ganske greit, når man før høre på musikk. Men det var helt forferdelig. Kom på det etter 30 sekunder med jogging. Uff...... Men! Fint at det er ute av verden nå. Også blir det heller ikke noe av spillejobben i bryllupet. Litt godt å stryke det ut av lista med ting som skjer fremover. Er så mange datoer, og de har krig oppe i hodet mitt. 

Og nå er det endelig helg. Helt fantastisk. Jeg er så sliten at jeg kommer til å sovne på vei til busstoppet. Skal hjem til Aure i helga, og passe på hunden vår og kattene. Mamma reiste til Oslo for å besøke ei god venninne i går, så pappa kommer til lillesøster og meg for å passe på oss. Så må lillesøster på så mange konfirmasjonsmøter. Husker sånn da jeg var 14 og skulle konfirmeres. Som den tiden går. Blir den ikke sliten? Jeg er iallefall helt utmattet. 

Snakkes senere. Ha ei fin helg.

\priv

Hva skal jeg bli, hvor kommer jeg til å ende opp henn, hva er vitsen, er jeg egentlig til, eksisterer jeg?". Fy faen. For et styr å være menneske. Mennesker er teite. Jeg vil være en fugl. Eller en delfin. Selv om jeg egentlig vil være et menneske..............

Så vet jeg egentlig ikke om jeg skal poste dette innlegget eller ikke, og bare sitter og ser på skjermen. Som om jeg ikke har noe bedre å ta meg til. Slik kan jeg sitte i flere minutter, flere timer sammenlagt etter ei uke. Bare sitte. Ser egentlig ikke, selv om øynene er åpne. Munnen er lukket, og tankene går i spinn. 

Om jeg hadde bodd i en jungel med kun en gitar som selskap, ville jeg kanskje ikke følt meg lykkelig, men jeg ville følt meg fri. Fri er bra. Og er man fri, blir man vel lykkelig og. Blir man ikke? 
Og noen ganger føler jeg meg fri, helt fullstendig fri. Det er en herlig følelse. Det finnes mange flere øyeblikk hvor jeg oppdager at jeg er lykkelig. Andre ganger er jeg trist. Og enkelte ganger sint. Men mest av alt er jeg forvirret. Rynker på brynene, klør meg i hodet, og tenker. Hvor er jeg på vei henn........Jeg aner ikke. 

\priv 

Men! I helga var jeg på besøk hos Ingebjørg! Hun har flyttet til ei ny leilighet, og det var veldig fint der. Savner Ingebjørg allerede. Håper ikke det blir så alt for lang tid til vi møtes igjen. Og mens jeg var der, fant jeg ut at Trondheim er en finere by enn jeg ante. Selv om jentene er som gribber når det er salg på Gina Tricot. Så vurderes sterkt om det er dit jeg kanskje stikker neste år. 

Aller helst vil jeg bare sove. Det er så hardt å være våken. Jeg har en plan om at jeg skal legge meg 22:00 i kveld. Selv om jeg vet at den planen ikke vil bli utført. 

\priv 

Kreta i august. Jeg savner det. Det er blir snart minus på gradestokken her i Norge. Det er alt for kaldt. I dag kjøper jeg meg kanskje en jakke, om stipendet har kommet inn. En varm en. 

\priv 

Da drar jeg hjem til mami! Har vært hos pappa siden i går bare....skulle vært lengre, men vil bli med lillesøster og mami til tannlegen i Kristiansund i morgen. Lillesøster har nettopp tatt av reguleringen, forstår dere. Og jeg skjønner veldig godt at hun er glad for det. Husker da jeg tok den av. Føltes helt merkelig. Jeg hadde plutselig tenner, liksom. 

Nå må jeg pakkeee. Snakkes senere. 

\priv

Sykogodt. Gi meg høstferie for alltid. Eller sommerferie. Kanskje helst sommerferie. 

Høsten er så fin. Alle de fargerike løvene; gult, oransje, rødt.. Fantastisk. Den fine, men mystiske, konsistensen av vann og lys i lufta. Alt er så vakkert. Og kler jeg meg riktig, liker jeg høsten enda mer. 

Greit. Den virkelige grunnen til at jeg ikke har skrevet et eneste innlegg på ei uke er fordi jeg er så opphengt i mobilen min. Den har alt! Angry birds, tilgang til internett, fantastisk musikk, videokamera med hd-kvalitet, god lagringsplass, alarmer som vekker meg om morgenen......alt. Jeg er forelska i den. Seriøst.

En dag i forrige uke gikk jeg innom hver eneste butikk på senteret og spurte om de hadde behov for noen som meg. Ingen hadde tydeligvis behov for noen som meg. Bare narvesen og g-sport som sa "joda, det kan hende!". Så kom jeg tilbake med søknad. På narvesen så dama bare forskrekka ut, og tok ufrivillig imot søknaden. Hun var ikke der da jeg spurte om jobb, og hun ville virkelig ikke ha noen ekstra arbeidere der heller. G-sport tok i mot med et smil, men så fikk jeg en melding senere om at de ikke hadde behov for noen som meg. Enda. Så jeg får bare prøve hardere i uka som kommer. 

På torsdag har vi i klassen min en konsert som så fint kalles "Norsk aften". Der skal vi fremføre forskjellige låter fra norske artister. Jeg gruer meg veldig. Men det blir vel fint. 

Er virkelig nødt til å sove nå. Står opp om sånn typ fem timer. God natt.

\love_this

\priv

I dag var vi i Trondheim. Der fikk lillesøster støvler, pappa kjøpte ei skjorte, og jeg kjøpte meg noen tee's og litt mer. Men den virkelige grunnen for at vi dro til byen, var for å hente en htc-mobil på reperasjon. Storebror har hatt den tidligere, men har investert i en ny mobil. Så da slo jeg til og kjøpte mobilen. JEG ER KJEMPEGLAAD. Har ønsket meg en touch-telefon i sikkert et halvt år nå. Meeen jeg skjønte jo ikke at jeg må ha sd-kort, så får ikke brukt den fullt ut før på mandag. 

Nå sitter jeg egentlig bare her. Ser på "Skal vi danse" med papi. Lillesøster er på hyttetur med noen venner. Kan jo vise litt av det jeg har kjøpt! Dette er en av t-skjortene. 

Den er kjempebehagelig og ganske kul. Her er en caps. 

Den liker jeg veldig godt. Litt slitsom å ha på i lengden bare. Og her er mitt beste kjøp. 

\priv

Jeg likte "Drømmehjerte" utrolig godt. Den var i bokhylla på ark den også, og jeg vurderte faktisk å kjøpe den, selv om mamma har den hjemme og jeg har lest den tidligere. Det er fordi den er så fiiin. Og siden jeg likte hvordan Cecilia Samartin formidlet alt så fantastisk bra i "Drømmehjerte", ser jeg ikke bort i fra at "Señor Peregrino" er minst like nydelig. Gleder meg til å starte på den. 

Resten av kvelden skal jeg drikke cola med pappa og spille hamsterball med storebror, Thyra og Haakon. Fiin lørdagskveld. 

Jeg er så glad at hele kroppen sprudler av glede. Jeg greier ikke å sitte i ro i mer enn noen sekunder, før jeg ler innvendig, mens jeg holder på å sprekke. Dette er en fin dag. Og akkurat hvorfor det er det, har jeg ingen konkret forklaring på. Kanskje fordi det gikk greit med framføringa av Cookie jar. Og fordi vi gikk en tur med hele musikklinja etter huskonserten. Og da Helene og jeg var kommet hjem igjen, dro vi til senteret. Der fikk jeg kjøpt meg ei nydelig skjorte, hvite øretelefoner, en fin kjole og ei svart bukse. Og det gjorde meg glad. For alt det har jeg hatt lyst på lenge.

21:42:

Jeg er sliten i musklene. Jeg har ledd så mye de siste fem timene at jeg trodde jeg ville miste pusten om det fortsatte. Det har roet seg litt nå. Pål og Helene ser på Big Brother. Jeg er på rommet mitt, trengte å være litt alene. Det er ganske godt, det. Å bare være alene med seg selv. Men jeg stikker nok inn til de om ikke så lenge. Vi snakkes senere.

Snus. Jeg har akkurat lagt en under leppa. Og det er siste gang en snus skal ligge der. Aldri mer. For snart et år siden, da jeg begynte med det, tenkte jeg at "hey, det vil jo ikke merkes på kroppen med en gang". Så så jeg at andre som snuste, fikk gule tenner, og tenkte "jeg kan snuse litt, men skal slutte før det har gått et år". Nå har året snart gått, og jeg er klar for å slutte. Har vært innstilt på det i en lang periode nå, så jeg har sluttet. Psykisk. Men ikke fysisk. Ikke helt enda. Men snart. I skrivende stund ser jeg at det er åtte minutter igjen. Og jeg skal greie det. 

I kveld tok jeg frem saksa og klipte noen centimeter av håret mitt. "Det er langt, og det er slitt, og det vil vokse ut igjen ganske fort". Så henta jeg saksa og klipte. Og nå er det............... kort. I mine øyne er det det, iallefall. Thea merket nesten ikke forskjell. Så om jeg ikke forteller det til noen, vil nok ingen merke det. Og da er det fint at ikke så mange leser bloggen min heller. 

Nummer tre på lista mi over målsettinger går ut på å bli mer selvsikker foran mennesker. Nå tenker jeg ikke mennesker jeg står og prater med, for det går som regel greit. Jeg tenker når jeg står på en scene og skal underholde enten flere mennesker, eller få. Og mitt første oppdrag er i morgen. På skolen skal vi ha noe som kalles huskonsert, og jeg bestemte meg for å opptre for noen uker siden. Jeg elsker å synge, og jeg elsker å spille gitar, så jeg gleder meg jo forsåvidt. Men det å spille for andre, det å synge for andre.... cdvth. Det er så skummelt. Tiden før er verst. Når jeg først er kommet i gang, og vet at nå gjør jeg noe jeg virkelig elsker, så går det som regel bedre. Og da jeg er ferdig skjelver jeg og smiler, og går og setter meg et sted. Uff.... Det går nok bra, Asbjørg. Det verste som kan skje er at noen biter av deg tåa, og du hyler som en gris, og løper gråtende ut. Jeg er forberedt. Forberedt på kritikk, og forberedt på at stemmen skal knekke. For det har hendt. Og om det skjer, ler jeg bare, og fortsetter. Det kan jo skje alle. 

Klokken er 00.00. Jeg tar ut snusen. Og ønsker meg selv lykke til med livet. 

\priv

\http://9gag.com/gag/252488?fb_comment_id=fbc_10150368042570239_19390195_10150368255415239#f38b22ad5c

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive ned, hva jeg skal si. Eller i det hele tatt hva jeg skal tenke. Stillhet. Det forteller mest.