De siste dagene har jeg brukt på å fikse internett i anekset. Det viser seg å være letter sagt enn gjort... Problemet startet vel med at vi ikke skal ha abonnent, da koster et modem/router fra telenor 900 kroner. Fattige som vi er,  min romkamerat og jeg, har vi ikke råd til det.

Jeg trodde dette problemet kunne løses enkelt. Siden det ikke er noen elektronikk-butikker på Nesodden som jeg vet om, fikk jeg en venn til å kjøpe en billig router fra D-link til oss. Med routeren fulgte en installasjonens CD, selvfølgelig hadde ingen av oss en PC hvor denne CD'n naturlig kunne bli presset inn. Alternativet var da å installere routeren uten installasjons CD (the advanced way). Etter mye styr ga jeg opp å prøve å installere routeren uten installasjons CD og ringte D-link.

D-link lurte på hva slags modem vi hadde. Modem? - Vi har ikke noe modem.

Jeg kunne tydelig høre på stemmen til D-link mannen at han syntes jeg var dum som ikke viste hva et modem var. Neste håp var telenor. Den behagelige kvinnestemmen forklarte i vei på telefonen. En virkelig inspirasjon. Hvis hun klarte det, da skulle jeg også klare det. Derfra begynte; jakten på modem. Det viste seg at et modem er den greia som gjør om signalene som kommer ut fra veggen til datasingnaler. Det Telenor hadde prøvd å selge til meg for 900 kroner var vist et trådløst modem (m/innebygd router). Da hadde jeg ikke trengt router fra D-link. Modem/router for 900 kroner høres ikke så ille ut lenger...

Siden jeg har en router så kan jeg nå klare meg med et gamelt modem (som ikke er trådløs). Noen må jo ha et slik bortgjemt i kjelleren? En snill nabo lånte bort en USR 8054. Han tviler serkt på at jeg får det til å fungere. Jeg er sterkt overbevist om at jeg kommer til å klare det. Foreløpig har jeg ikke klart det. Jeg har heist opp det vite flagget. Telenor og D-link har vunnet. Det er nå offiselt at de har tjente penger på at jeg ikke viste forskjellen på et modem og en router. Jeg har altså gitt opp og dratt hjem til mamma. Dette er en viktig dag. Vampires Diaries kommer ut med siste episode i sesong 2. Vi trenger Internett mer enn noen gang før.

Jeg håper og ber til Gud at den blonde svensken som også er min romkamerat har klart å installere Internett når jeg kommer tilbake. Men det er like sansynlig at det skjer som om at Sarah Palin vinner det amerikanske presidentvalget i 2012. Om jeg tar feil, dukker det vell opp noen hissige kommentarer her på bloggen snart. 

Tidligere har jeg prøvd å legge meg til en vane ved å blogge på engelsk, litt av praktiske årsaker fordi jeg ikke har æøå på tastaturet. Uansett, i dette innlegget skal jeg koste på meg å copy-paste æøå fordi nå er det under fire uker til jeg kommer hjem. Det har vært vanskelig å innrømme, men nå er det offisielt, jeg GLEDER meg til å dra hjem. Jeg gleder meg til en riktig god Norsk Påske. Norsk melkesjokolade, kvikklunsj, kako, snø, ullsokker, peis, snowboard, kald melk, Karl Johans gate, Nesoddbåten, se igjen venner og familie, også videre og videre...

Jeg regner med at når man har vært ute å reist i 8 måneder så er det greit å savne Norge litt. Sør Asia har behandlet meg veldig bra, og det blir trist å reise ifra sol, bading og lette sommer klær. Men så kommer jeg hjem 17. April, drar rett på hytta, så er det Mai, vår og så plutselig er sommeren her.

Lukten av grillmat, en kald pils, ubegrenset tilgang på snus og norsk sjokolade, piknikk på stranda, isbilen, en kebab på vei hjem fra byen og soling på stranda uten å svette bort... Finnes det ett bedre sted i vær enn i Norge i juni/juli måned?

Vietnam - Malaysia - Cambodia -Thailand - India og neste stopp er Norge. Ses i slutten av April:)