Helgeturer

Ny og bedre utgave av filmen fra fjorårets Chiletur.

Fri, 13 Jan 2012 11:30:42 GMT

http://vimeo.com/33485150

En bedre versjon av filmen jeg lagde fra fjorårets Chiletur kan finnes her på denne linken.
Det har vært lite å skrive om i det siste, men sånn er det jo i dette gamet. Noen gange er det offseason selv for de mest jakt og fiskegærne av oss. Men til Mars så håper jeg at det blir en del aktivitet igjen, da reiser jeg nemlig tilbake til samme området i Patagonia som jeg var på filmen. Kanskje vil det bli noen innlegg om revejakt før den tid også.

Innholdsrik jakthelg!

Wed, 30 Nov 2011 15:26:21 GMT

Endelig så har det blitt noe å skrive om igjen! Det har ikke akkurat haglet med innlegg fra meg i høst og det har vært av den enkle grunnen at det har ikke vært mye å skrive om!
Det har ikke stått på jaktinnsatsen, vi har jaktet minst like mye i år som tidligere. Det har bare vært generelt lite som har skjedd.
Men sist helg var det endelig litt action igjen. Sondre,Holger og Ole-Erich var på Osmarka for å prøve lykken etter de gjennværende hjortene som er her, og vi var bestemt på å gjøre det vi kunne for å oppnå resultat.
Vi får også med oss Anders på laget og er derfor mer mannsterk enn vi har vært på lenge.

Første drevet bringer et par rever rundt omkring i lia, og den ene reven gjør den store tabben å løpe seg rett på posten hvor Holger satt. Han nølte ikke med å gripe sjansen han fikk og dermed var det en predator mindre igjenn i lia!

Det begynner med en rev!..

Den andre reven unnslipper postene, og det samme gjør et rådyr som greier å stikke seg mellom oss. Heldigvis er dagen enda ung og vi kommer oss raskt avgårde til en annen del av terrenget for å prøve oss, nå enda mer mannsterk siden Asbjørn også har gjort seg ferdig med dagens plikter og slår seg med i moroa.
Anders,Sondre og Jeg skal postere, jeg plasserer de to karene på hver sin post oppetter lia, mens jeg selv går mot toppen. Da jeg er nesten framme får jeg plutselig øye på et dyr bak et par tre 80 meter framfor meg.
En hjortebukk!
Jeg kaster meg ned, hjorten har heldigvis ikke fått øye på meg og jeg krabber meg de nødvendige meterne fram til ei tue hvor jeg finner fint annleg å skyte ifra.
Bukken står med bogen akkurat dekt av ei furu så jeg får ikke til å skyte med en gang, men det tar ikke lang tid før den kommer lenger fram og da lar jeg skuddet gå.

Endelig...

Selv om det ikke er noen kjempestor bukk så er jeg utrolig fornøyd da jeg kommer meg fram til den, jeg har skutt en del hjort opp gjennom de siste åra, men har enda hatt til gode å felle en bukk. Og når jeg i tillegg fikk opplevelsen av å snike meg inn på den i skogen så ble dette årets hittil største høydepunkt i jakta!

Godt fornøyd med denne opplevelsen!

Jeg får gratulasjonene fra resten av gjengen på radioen, og etter litt nødvendig jobb med dyret så kommer vi også igang med det planlagte drevet. Det viser seg faktisk å være flere dyr i lia og det er like før det blir enda flere fall på laget! Men de kom seg unna og mellom postene og driverne. Jeg var allikevel strålende fornøyd med dagen. Og det skulle vel bare mangle.

Dagen etter er vi også det samme laget på tur. Nå også får vi ut dyr i drevet, men disse rådyra ble til slutt for lure og kom seg unna.

Hjorten tilbake?

Mon, 31 Oct 2011 16:30:06 GMT

Siden sist innlegg så har det vært tegn til at det er flere hjorter som har kommet tilbake til Osmarka, og på onsdagskveld lyktes jeg endelig å felle en hjort igjen. Det var en hjortkalv som gikk ilag med kolla jeg greide å snike meg innpå. Kolla fikk jeg derimot ikke tak i, den la på sprang med en gang når jeg skøyt kalven, men jeg var godt fornøyd med fangsten for det.
Jakta er jo fortsatt lang så kvoten skal nok bli fylt satser vi på.

Nå blir det forøvrig ei ukes pause fra jakta for meg, jeg er nemlig på naturoppsynskurs denne uka på høyskolen i Hedmark. Det kan jo være godt med ei pause også av og til, selv den mest innbitte jegeren må hente ny inspirasjon noen ganger, og noe som er sikkert er at jeg hvertfall er på en bra plass for å gjøre det nå.

Tiril var med å fant den siste hjorten jeg skøyt .

Små og storvilt på Osmarka.

Tue, 25 Oct 2011 21:35:12 GMT

Det er lite å se av de dyrene vi helst vil ha på osmarka for tiden, hjorten er helt fraværende. Vi er mye ute å ser etter den, både på innmark og ute i skogen, men det virker helt tomt.
Helga som var nå gikk i jaktens tegn hele tiden, men ikke en hjort så vi.
Elg og rådyr derimot virker det som det er bra med, jeg lyktes en dag jeg og Asbjørn var på en ettermiddagstur ute i skogen med å snike meg innpå og felle et bukkekje av rådyr. Det var en bra opplevelse, og det gjør at motet holdes oppe. Og været har endelig bedret seg, så selv om det ikke er så mye av de rette dyra å se så er det da fint å være ute i skogen. Varga vokser og ser ut til å trives veldig godt også, hun er med oss på alt som skjer og viser veldig gode takter til å bli den hunden vi ønsker.

Varga koser seg i kveldssola.

Varga med bukkekjeet jeg skøyt i skogen.

En annen dag så støkte vi opp noen orrhaner og da jeg så at den ene landet i toppen av et tre bortenfor meg så tenkte jeg at jeg var nødt å prøve. Ei helmantel kule ble foret til rifla og jeg snek meg sakte i posisjon, det virket som om Varga skjønte at noe var på gang og hun snek seg ved siden av meg framover mens hun spisset ørene og været intenst for å skjønne hva som var på gang. Når jeg kom på hold så fikk jeg henne til å legge seg ned, mens jeg krabbet inntil en trestamme hvor jeg fikk fint støtte til å levere et bra skudd på hanen som satt en hundre meter lengre framme. Skuddet gikk og den svarte fuglen deiset i bakken.

En orrhane er noe av det fineste og mest velsmakende viltet skogen har å by på.

En spennende opplevelse med andre ord. Så motet er oppe og vi har fortsatt mye dyr igjen på kvota, kanskje kommer hjorten tilbake også i løpet av høsten. Det er hvertfall lov å håpe.

Fin jakthelg på Osmarka.

Sun, 16 Oct 2011 20:46:13 GMT

Det er en stund siden forrige innlegg nå og det er rett og slett for at det ikke har vært noe å skrive om. Jeg har vært mye ute på kvelds og morgenjakt, men det har vært utrolig lite dyr å se. Rett og slett tamt.
Men ettersom fullmånen kom seg på plass og vinden snudde merket vi at det ble mer aktivitet på områdene våre, så denne helga ble dedikert fult og holdent til jakta.
Jeg og Asbjørn startet helga med å komme oss høyt opp i fjellet da det ryktest at det var noe bukkeaktivitet der oppe, vi hadde en fin tur opp i måneskinnet og i 01 tida på natta la vi oss til i soveposene oppe på toppen. Desverre så hverken hørte vi eller så noe til kronhjorten som det var snakkket om, men vi hadde allikevel en fin morgen med herlig vær og utsikt fra de varme soveposene. Nede i bygda hadde Skyttar-Lars fått slaktet ferdig et rådyr han skøyt på morgenkvisten og sammen Forman bestemte han seg for å drive oppover mot oss.
Det var ikke en dum plan for det ente med at de sendte 2 rådyr rett i fanget på Abjørn og han lyktes med å felle den ene av de, en fin rådyrbukk.

Bruttern fikk berget spekelåret til jul. Varga er linselus.

Bukken ble slept ned og slaktet ferdig og etter en rask middag bars det til fjells igjen. Nå ilag med et nytt jaktlag, Sondre og Ole-Erich.
Vi ble værende på fjellet til søndagskveld, men lyktes desverre ikke med å felle noe dyr, trass i iherdig innsats. Nærme var jeg allikevel når vi var på vei hjem igjen og jeg gikk meg rett på ei kolle med kalv. De var desverre for rask for meg og de greide også å unngå å møte på de to andre jegerne. Vi hadde allikevel en fin tur, de fleste verdensproblemene ble løst i løpet av kvelden på hytta og været var helt fortreffelig tatt i betraktning hvordan det har vært på Nordmøre i det siste.
Jeg hadde også en fin naturopplevelse som jeg setter stor pris på da jeg under et drev gikk med rett på en mår som var på vei opp i et tre. Måren er et veldig sky dyr og kun en gang tidligere har jeg sett denne skapningen. Grunnen til at jeg nå fikk komme så nærme den var nok at jeg kom rett på den akkurat i det jeg kom ut fra et plantefelt og da var jeg såpass nærme den at den valgte å bli værende i treet den hadde klatret opp i istedet for å ta risken ved å slippe seg ned.

Måren var på vei opp i treet da jeg kom over den.

Aldri før har jeg vært så nærme en mår.

En fin opplevelse.

Alt i alt så var det en fin jakthelg selv om jeg ikke fikk felt noe vilt. Men jeg håper at fallstatistikken min vil ta seg opp snart, det begynner å bli noen uker siden nå og vi har fortsatt bra med dyr igjen på kvota.

Storviltjakt på Osmarka.

Thu, 29 Sep 2011 10:54:33 GMT

Det er nå flere uker siden storviltjakta åpnet her hjemme og første morgenen satt jeg å siktet på hele 6 hjorter som gikk sammen, men ville ikke skyte siden det var bare voksne koller med kalv. Jeg tenkte at det uansett skulle bli nok av sjanser i løpet av jakta. Men etter det så gikk det lang tid mellom hvert dyr jeg så, og når jeg først så et så var det ikke noe skytesjanse. Det er ikke det at det mangler av dyr, de andre på jaktlaget har både sett og felt bra med dyr i løpet av de første ukene av jakta. Det er enkelt og greit den gamle leksa om å være på rett sted til rett tid, og motsatt som virket å gjelde for meg nå. Og da jeg måtte ta ei uke med pause fra jakta nå nylig pga et jobboppdrag i Trondheim så var statistikken min hittil for i år mildt sagt begredelig. En hjortekalv hadde jeg da skutt, men det var en enslig kalv som gikk inne på ei innmark mitt på dagen. Moren var mest sannsynlig fraskutt fra tidligere, det er jo slikt som ikke skal gjøres, men det skjer jo allikevel desverre. Så dette hjortefallet var mer et barmhjertighetsdrap enn en stor jaktopplevelse.
Men når jeg var kommet vel hjem igjen fra trøndelagen var jeg ivrig på å snu dette, og da er det ikke annet å gjøre enn å jakte mye så skjer det til slutt.
Før jeg fikk mitt vendepunkt for sesongen så hadde jeg en bra morgentur sammen med gamlekaren og Varga hvor jeg endte opp med å sende ei enslig kolle rett i fanget på gammern etter å ha støkt den ut bare 30 meter ifra meg uten å få skytesjanse. Da den løp kunne jeg se den hele tida og tenkte at denne er på vei rett inn i løvens hule og ganske så riktig kom den rett på gamlekaren. Jeg så skuddet treffe hjorten før jeg hørte smellet, en spesiell opplevelse må jeg si.

Red Forman og Varga etter vellykket jakt.

Men så var det da endelig min tur å lykkes. På en smygjakttur alene i skogen går jeg meg på 2 elger, ungdyr av hvert kjønn. Jeg skyter oksen på 40 meters hold og den deiser rett i bakken. Kua løper et lite stykke utover ei myr men stopper så opp og skjønner ikke helt hva som skjedde virker det som. Jeg får et fint anlegg inntil et tre og når kua snur seg fint til med breidsida sender jeg den også rett i myra.
Min første "elgdouble" er et faktum.

Godt fornøyd med ungoksen.

Da ungkua traff myra var min første elgdouble et faktum.

Høsten er heldigvis enda lang og i år som i fjor håper jeg på å få skutt min første skikkelig storbukk av hjort, kanskje er dette året det skal skje. Det er hvertfall en veldig spennende tid som er foran oss nå når brunsten kommer igang for alvor.

Reinsjakta 2011 - Del 2

Fri, 16 Sep 2011 21:44:09 GMT

Årets andre tur på reinsjakt gikk til Lesja. Hele gjengen som dro hadde Sunndalskort, men det var overgangsdager og da hadde vi muligheten til å dra dit reinen var. Jeg hadde aldri vært på Lesja før og jaktet så det var med stor spenning jeg så fram til denne turen. Det ble 3 dager med spennende situasjoner hver dag. Alle sammen som var med på turen så rein alle dagene og de fleste stilte også på rein hver dag.
Det eneste minuset med turen var at det også var fryktelig mange andre jegere også i terrenget, noe som gjorde at reinen ble stadig skremt og det var ekstremt vanskelig å komme seg innpå en flokk.
Likevel må jeg si at vi hadde et greit jaktutbytte tilsammen, det ble reinsfall på både bruttern,Jørn og min fars gamle jaktkamerat Asbjørn Torsetnes som gjorde et sterkt comeback som reinsjeger i år etter noen års opphold.
Selv så var jeg nærme flere ganger på dyr og hadde såpass mange spennende situasjoner i løpet av turen at selv om jeg ikke fikk skutt noe så må jeg være fornøyd med turen. Det dreier seg nemlig ikke alltid om å få mest mulig kjøtt i sekken i dette gamet.

Slike luringer traff vi ofte på i fjellet. (foto: Jørn Ødegaard)

Moskus var det mye av på Lesja, denne flokken lå 70 meter fra der jeg og Magne satt å speidet.

Asbjørn Torsetnes med kløftbukken sin.

To gamle jaktkompiser hjelper hverandre med reinen.

(foto: Jørn Ødegaard)
Bruttern fikk seg en rein etter en lang og slitsom dag, velfortjent med tanke på innsatsen hans må jeg si.

(Foto: Jørn Ødegaard)
Dette bildet forklarer alt, stort bedre enn dette kan ikke livet i høyfjellet bli. Jørn fikk sin etterlengtede rein
tilslutt.

Men alle turer er ikke like vellykket som dette, det skal de som vurderer å prøve seg på reinsjakt vite. Jeg hadde egentlig håpet at jeg skulle få til en Del 3 av reinsjakta i år da jeg, Sondre, Magne og Odd Vegard hadde en tur til Oppdal på de siste overgangsdagene i jakta, men det ble en tur med både regn,snø og tåke og vi gikk i 2 dager uten å se et eneste dyr. Slik kan det gå, reinsjakt er en ekstremt uforutsigbar jaktform hvor en er nødt å være forberedt på det meste. Heldigvis så har en noen turer av og til som er så fantastiske på alle måter at det gjør alle de turene en har måttet vendt tomhentd hjem igjen verd det.

Selv om reinsjakta nå er over så er jo den ordinære jaktsesongen bare såvidt kommet igang, og vi har flere måneder med mye spenning og fine opplevelser foran oss. Jeg vil benytte sjansen til å ønske alle mine lesere en skitt jakt og jeg håper alle får oppleve så mye jaktglede som mulig i løpet av høsten.

-Helge Dahlen

Årets siste laks.

Thu, 01 Sep 2011 16:37:30 GMT

Etter et resultatløst døgn i Surna hvor regnet hadde gjort elva stor og ufiskbar, kastet jeg meg rundt å satte kursen for et siste døgn i Eira for året. Det var ledig fiske på http://bjoernes.com/ og Ola som var også gira på en siste tur i elva møtte meg der inne.
Nå som kraftverket har stengt Mardalsfossen så er det enda mindre vann i Eira enn vanlig, og den renner helt klar som gin nedover dalen på tross av at det hadde regnet kraftig det siste døgnet. På tross av dette så er lakseoppgangen på denne tiden fortsatt veldig bra, når jeg kom innover så hadde jeg en obligatorisk stopp ved den nederste brua over elva og der så jeg to storlakser og en mellomlaks som var på vei oppover elva
Vi delte oss og fisket i Sletthølen og Melhølen utover kvelden, men ingen av oss kjente noe. Tømmerhølen som ligger nederst på valdet sparte vi til det ble mørkt for å prøve oss etter sjøørreten der. Det var spennende å fiske seg gjennom hølen i mørket med ei #6 stang, men desverre så var det ikke noe annet enn yngel som var villig til å bite over flua.

Ola fisker etter sjøørreten i Tømmerhølen.

Vi var oppe tidlig på morgenen og sto på i de timene som ofte regnes som de giftigste, men kjente ingenting. Etterhvert som det ble helt lyst dabbet også innsatsen vår av og vi brukte mer og mer tid på brødskiver og kaffe dessto høyere sola kom på himmelen. På den siste økta mi når det bare var en time igjen før fredninga satte inn(klokken 13) tenkte jeg at jeg skulle prøve noe jeg har lykkes med i andre elver på lavt og klart vann og sterk sol. Ei lita gul Allys Shrimp kombinert med lang og tynn fortom. Helt nederst på Tømmerhølen-strekningen hogg det plutselig til. Det var ingen storlaks, men den var sprek og vill og ga meg en perfekt avslutning på en relativt fin sesong. Etter en 8-10 minutters kamp på den lette #6 stanga hvor laksen flere ganger var over vannet kunne jeg føre den inn til Ola som sto klar til å taile. Tailingen gikk oppskriftsmessig og det siste forsøket mitt var dermed en suksess.

En sprek smålaks på nøyaktig 2 kg ble den siste laksen i 11-sesongen.

Nå er laksesesongen ferdig for meg i år, det har vært en opplevelsesrik sesong som jeg ikke kan klage over, selv om jeg ikke lykkes med å få på land noe storlaks så fikk jeg kjenne på styrken av de i år også og alle de andre fiskene jeg fikk ga meg noen utrolig morsomme opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme.

reinsjakta 2011 - Del 1

Fri, 26 Aug 2011 08:26:15 GMT

Reinsjakta er ofte årets største høydepunkt for meg og flere av mine jaktvenner. Det er lite som kan måle seg med de ekstreme opplevelsene en får i høyfjellet. I år var det lite rein i Sunndalsfjella til å begynne med, men allikevel ikke helt tomt.

Eira - 11 til 13 August

Sun, 14 Aug 2011 13:17:09 GMT

Det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg måtte tilbake igjen til vakre Eira, storlaksen som glapp var det enste som stod i hodet på meg. På torsdag var jeg og Ola på plass på Bjørnes http://bjoernes.com/ igjen. Fram til midnatt kunne vi fiske Melhølen og Tømmerhølen, og etter midnatt fikk vi også tilgang til Sletthølen og Maltsteinshølen.
På andre runden får jeg på en smålaks i Melhølen, den gir meg en fin kamp med både hopp og utras, og akkurat i det jeg skal ha den på land greier den å slå seg av. Artig likevel.
Vi fisker jevnt og trutt helt til mørket melder seg, men kjenner ikke noe mer. Vi dropper nattefiske siden det var helt fullmåne, stjerneklart og iskaldt. Har lite god erfaring under de forholdene. Vi tar heller en del fine bilder og finner så fram soveposene for å satse på morgenfisket.

Naturopplevelsen i Eira er stor

Morgenen etter er det en trolsk stemning, det er elvetåke og klarvær. Elvetåke er som regel ikke bra for fisket, men vi vil allikevel gjøre et forsøk, det er uanset en fin morgen å være ved elva. Vi starter øverst på valdet i Sletthølen. Jeg går først og det tar ikke lang tid før det hugger til hos meg. Fisken tar rolig, men jeg kjenner raskt at det er en stor fisk. Den går bare dypt og oppover de første minuttene. Noe jeg ikke liker derimot er at jeg kjenner at den går og rister på hodet. Det er ofte et tegn på at flua sitter langt fram og da ofte dårlig.

Storlaks på i trolsk morgenstemning.

Etterhvert begynner fisken å gjøre flere og lengre utras nedover i elva. Friskt i minnet mitt er jo den store laksen jeg mistet noen dager tidligere og når jeg i tillegg kjenner at hver gang fisken stopper opp så står den å rister på hodet får jeg en veldig dårlig følelse om at dette heller ikke skal lykkes.

Å kjempe med storlaks er en nervepåkjenning av de skjeldne.

Men til tross for dette så er fisken fortsatt på og etter uttallige utras begynner den å vise mer og mer tretthetstegn. Etterhvert får jeg den også helt inntil oss og vi ser den godt i det klare vannet, den er ikke like stor som den forrige jeg mistet, men ser ut som et fint eksemplar av arten i 7-9 kilosklassen. Nå har jeg kjempet med laksen i over 20 minutter og jeg begynner å få tro på at dette skal lykkes. Men den er enda ikke helt sluttkjørt.

Like før fisken er klar for landing og jeg trur jeg har seieren i boks.

Jeg får den til slutt helt inntil land en gang, men den ligger enda ikke rolig nok til å tailes, i det den snur for å gjøre sitt siste utras ser jeg jeg at flua stikker ut av kjeften på fisken langt framme. Det går kaldt nedover ryggen på meg og jeg sier til Ola at dette går ikke bra. Bare et par meter utenfor oss er laksen i overflaten og i det den gjør et lite plask blir snøret slakt og flua kommer opp av vannet.
På nytt flyr stang og lue gjennom lufta og Eresfjordingene våkner av ord som ikke sømmer seg på trykk.
Det er en jævlig følelse, så nærme suksess.
I ettertid så er jeg glad for at jeg fikk oppleve kampen og den opplevelsen det er med den, at jeg mister den er hendelig og en del av gamet. Men når jeg står der rett etter at det har skjedd så er jeg bare forbannet og frustrert, hvertfall siden det er andre storlaksen som glipper for meg på kort stund.

Vi fisker fram til døgnfredningen inntreffer klokken 13, Ola har en fisk som napper i flua en gang, men det er alt som skjer.

Det neste døgnet fisker jeg i Melhølen og Tømmerhølen, men nå på andre siden av elva. Her fisker jeg sammen med Roy Smørholm og to av hans kamerater. Melhølen fiskes nok bedre fra Bjørnes siden, men Tømmerhølen er rett så lekker å fiske derifra. Vi fisker på skift gjennom hele kvelden og nyter samtidig god mat og drikke i den fine sommerkvelden.

Kokken Roy disker opp med herlige koteletter.

Vi fisker fram til det er godt mørkt, men eneste kontakten med fisk er en smålaks spm stiger etter flua mi, men bommer når det tar. Jeg hadde veldig stor fart på flua da.
Roy og jeg fisker hardt også fra morgenen og utover formiddagen. Jeg greier faktisk å knipe meg en liten smålaks i Tømmerhølen, men den er av den minste sorten. Veier ikke kiloen engang. Men den tok hardt og kjempet bra til å være så liten, det er tydelig at all fisk i Eira er veldig sprek.

En fin grillfisk.

Selv om jeg nå har mistet de største laksene jeg har hatt på i Eira så kjenner jeg at jeg har forelsket meg helt i denne elva, vakrere elv som er mer egnet for fluefiske tviler jeg sterkt på at det finnes. Så jeg er allerede igang med planleggingen av nye turer inn Eresfjorden, det er nok ikke lenge før det kommer nye historier derifra på denne siden.

Eira - 8 til 10 August.

Thu, 11 Aug 2011 15:36:57 GMT

Disse dagene fisket jeg på det vakre valdet Bjørnes http://bjoernes.com/pdf_auto20b.pdf som består av 2 soner. Øvre og nedre sone, og disse ruleres på hver dag. Dette ble 2 innholdsrike døgn.
Eira er kjent for å være en fluefiskers drøm og de hølene jeg fikk fiske på denne sona viste seg å være også nettop det. Jeg fisket på den øvre første døgnet, der er Sletthølen og Maltsteinshølen. Jeg var sent på plass pga fotballtrening tidligere på kvelden, men rakk heldigvis den siste timen med dagslys. Jeg rigget til tohåndsen med et rent flytesnøre og i enden av fortommen hadde jeg min egen flue Todalen Desperate. Jeg hadde knapt fisket i 20 minutter før det hogg hardt i flua. Fast fisk! Det ble en heftig kamp, fisken var ikke av de største, men Eiralaksen er kjent for å være sprek og denne fisken var intet unntak. Utrolig kult var det også å kjøre fisk i ei så blank elv som Eira er. På flere av utrasene så kunne jeg se fisken hvordan den jobbet seg utover i strømmen og det samme når den bare sto å stanget. Men til slutt så kom den på land og seiren var min. En flott fisk på 4 kg.

En herlig opplevelse med en herlig fisk.

Selv om det striregnet hele tiden trivdes jeg godt ved elvebredden til Eira.

Det ble ikke noe mer fisk den kvelden, men jeg var allerede kjempefornøyd med turen. Morgenen etter fisket jeg hele formiddagen, og 3 ganger var jeg borti fisk som hogg hardt, men hva slags fisker det var er umulig å si, jeg har nemlig blitt lurt flere ganger av sjøørret på 7-8 hekto. De hogger som om de skulle vært fisk på flere kilo.

Siste døgnet fisket jeg på den nedre sona, der er Melhølen og Tømmerhølen. Begge herlige høler for fluefiske.
Jeg hadde strekningen helt for meg selv og byttet på å fiske i de to hølene. Litt utpå så hogger det hardt nede i Tømmerhølen. Jeg tror med en gang at det er laks og jubler i, men etter noen sekunder får jeg se den ca 8 hektos tunge sjøørreten skvale seg i overflaten. Utrolig hvor hardt disse fiskene kan ta. Det er en vakker fisk med en utrolig K-faktor som får friheten tilbake med hilsning om å komme tilbake etter flua mi om et par år. Det samme gjenntar seg i Melhølen en time senere og det er den kontakten jeg har med fisk denne kvelden.

Her fiskes innløpet til Melhølen.

Det vakre brekket på Melhølen.

Den siste morgenen starter jeg med å få på en smålaks etter bare 10 minutters fiske. Jeg kjører den oppskriftsmessig og trur at den skal bli min, men den greier å slå seg av like før jeg skal lande den. Jeg tar det med fatning, den hadde uansett kommet til å bli satt ut igjen. Jeg fortsetter fisket og står på hele formiddagen. Fisker både Melhølen og Tømmerhølen. Med store fluer og små fluer. Men kjenner ingenting. Når klokka begynner å nærme seg 13 og fisket mitt er over(i Eira er elva fredet mellom klokken 13 og 18) bestemmer jeg meg for å gjøre et siste forsøk med et tyngre snøre som fisker dypere enn hva jeg har gjort tidligere på dagen. Jeg vet ikke om det er dette som gjør utslaget eller om det tilfeldigvis kom en ny fisk opp i hølen akkurat da, men etter 5 kast så hogger det hvertfall. Og fisken er på. Det første halvminuttet står fisken bare i strømmen og rister med hodet og kjennes ikke noe særlig stor ut. Jeg legger da litt mer press på fisken for å få kampen mer igang, men da snur den ute i strømmen og jeg får se den i det blanke vannet i det den snur. Jeg får nærmest hjertestans. Fisken er enorm. Så begynner den å bruke mer krefter og jeg får kjenne at det er en brutal styrke som er i andre enden av snøret mitt. Jeg roper på to karer som fisker på sona over meg og de kommer ned for å hjelpe til.
Laksen gjør som den vil hele tiden, den går dypt og rundt omkring i hølen, den har utras ned mot brekket flere ganger, men stopper av seg selv igjen og siger inn i hølen igjen. Hele tiden gjør jeg det jeg kan for å holde et jevnt press. Noen ganger kommer den opp i overflaten for så å bare dukke igjen og da kommer en spor på størrelse med bladet på ei krafse til syne.
Etter 20 minutter så viser den enda ikke noe tegn til tretthet, men jeg begynner allikevel å tro at det skal lykkes, siden den har vært på så lenge så må den vel sitte bra........
Så skjer det. Fisken gjør ikke noe spesielt, den har bare et rolig utras, men allikevel så blir plutselig bare snøret slakt.
Både stang og caps flyr gjennom lufta, jaget av heftige banneord som selv de mest hardbarka rånerne i Eresfjorden hadde blitt blyg av. Den følelsen en står igjen med etter noe sånt kan ikke forklares, kun fiskere som har opplevd det samme vet hva jeg snakker om. Karene som hadde kommet for å hjelpe til trekker seg rolig tilbake.
Det er umulig for meg å si hva slags vekt fisken hadde, men jeg så den godt både over og i vannet flere ganger og at det var en fisk i 10-15 kilosklassen er det ingen tvil om. De største slipper alltid unna, sier den ene karen til meg.
Slik er gamet sier jeg ofte, men jeg har innrømt det før. Jeg takler dårlig å miste stor fisk. Selv om jeg har fått over 200 lakser i mitt liv så takler jeg det like dårlig nå som jeg gjorde det når jeg bare hadde fått 20. Men jeg kommer raskere over det nå da. Den ga meg tross alt en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Og Eira er ei elv en stakkar lett kan bli forelsket i så en ting er hvertfall sikkert, at det er nok ikke lenge til jeg står ved den samme elvebredden igjen.

Sjøørretjakt i Eira - 6 August.

Sun, 07 Aug 2011 17:00:38 GMT

Eira er ikke den letteste elva i landet å få kort til, men nå er elva lav og vannet da klarere enn gin. Det gjør at mange laksefiskere pakker ned utsyret og finner seg andre elver å fiske i. Men på slik elv så er nattefiske etter sjøørret en spennende aktivitet, og det er ikke umulig å overliste elvas dronning hvis en gjør alt riktig. Jeg og Glommis hadde kort på ei sone i de øvre deler av elva fra klokken 12 på dagen, men vi hadde valdet for oss selv og valgte å la det hvile helt til det ble kveld og mørket begynte å komme. Dette gjor vi for at det skulle være større sjanser for at sjøørreten skulle sige innpå grunnene på natta. I 23 tiden startet vi, bevæpnet med enhåndsstenger,flytesnøre og små svarte fluer fisket vi oss stille og rolig nedover sona.
Rundt midnatt var det helt mørkt og da hugg det til hos meg. Jeg kjente raskt at det ikke var noen storkludd, men det var allikevel en fisk som fikk snella til å jamre flere ganger og ga meg en gøyal kamp på det lette utsyret. Etter 5 minutters moro kunne jeg lande en fin og feit sjøørret på kiloen. Jeg hadde mest lyst å sette den ut igjen, men desverre så hadde den kroket flua i gjellene så når jeg tok ut flua begynte blodet å strømme. Da er det liten vits å sette den ut igjen, den hadde kommet til å dø etter kort tid uansett.
Utover natta får vi noen mindre ørreter også som alle får friheten tilbake, samt at jeg mister en fisk på rundt samme størrelse som den første jeg fikk. Vi legger oss til i soveposene i halv 3 tiden og planlegger ei økt utpå morgenkvisten igjen.
Morgenøkta kommer vi igang med et par timer senere enn planlagt desverre, av og til så er soveposen litt for god å ligge i. Så det er helt lyst igjen før snøret på nytt er i elva. Vi får ikke noe mer fisk på turen, men har noen ekstremt spennende forsøk på å overliste en storlaks som har kommet opp på brekket nederst på sona. Begge to greier å få den til å vise interresse for flua, men den er langt unna å ta. Hjertet kommer raskt opp i halsen når en fisker på en så stor fisk som en ser så godt i det klare vannet og den plutselig beveger seg etter flua. Til slutt fikk den allikevel nok av de uttalige tilbudene vi ga den og svømte videre oppover elva.
Håper nå det kan komme litt regn så vi kan få fine elver å fiske i i tiden som kommer, det hadde vært gøy å kunne fått seg en bra sjøørret også før sesongen er over.

Glommis skuer utover de øvre delene av den vakre elva Eira

Elva renner lav og glassklar, så fisket blir utrolig visuelt.

Kilosørreten ga meg en fin opplevelse i den mørke natta.

Heftig avslutning i Gussiåselva.

Thu, 04 Aug 2011 16:46:06 GMT

De siste dagene i Gussiåselva ble som forespeilet ganske heftige. Mye fisk hadde kommet opp og sto å stanget i fossen i påvente av at elva skulle synke ned. På lørdag var tydelig elva synket ned såpass at fisken begynte å gå og det førte til at det var bra med fisk i hele elva utover dagen. Jeg hadde med PG i elva og vi startet i de øvre deler og fisket oss nedover. Jeg hadde en gøyal kamp med en fin fisk på 3,7 kg som jeg til slutt vant og et stykke lengre ned i elva fulgte jeg opp med en på 2,3 kg og kvota full for min del. PG kjørte på like mange fisker, men i begge tilfellene der var det fisken som kom seirende ut av bataljene. Den ene av de var en riktig fin en som han hadde på en god stund før den takket for seg.
Nå er fiskesesongen i Osenvassdraget over for i år, men allikevel så blir det da en del turer langs elva for meg. Nå da selvfølgelig uten fiskestang, jeg er tross alt oppsyn i elva så jeg har i jobb å følge med på at alle forholder seg til at sesongen er over. Noe jeg håper alle gjør!
Men fiskesongen er da ikke over i de andre elvene rundt meg enda, så det er nok ikke lenge til jeg er ved ei elv og fukter snøret igjen snart.

Hooked up!

Fisker på over 3 kg gir en heftig kamp i den lille elva

Snart klar for landing.

Like gøy hver gang.

3,7 kg er mer enn nok til å gi meg et stort smil.

PG kjørte lenge på en stor fisk i Fagerløkkhølen.

Skyttar-Lars fikk seg en fin grillfisk på sesongens siste dag.

Bra fiske!

Sat, 30 Jul 2011 20:59:39 GMT

Egentlig var det meningen å få til et innlegg om fisket som har vært den siste tiden for flere dager siden, men jeg har ikke følt at det har vært tiden for å skrive om fiskeglede med tanke på hva som har skjedd her i dette vakre landet vårt nå. Men ettersom dagene går og vi skal begynne å komme tilbake igjen til det vanlige livet så er kanskje nettop det å bli inspirert til å bruke vår vakre natur og det den tilbyr et ledd av å få normalisert tilstanden igjen. Uansett er det å være ved elva et fint liv som får fokuset bort ifra mye av det vonde som skjer og noe jeg vil anbefale alle å prøve.

Fisket siden siste innlegg har tatt seg opp, selv om en del fisk fortsatt er vanskelig å ha med å gjøre så er flere blitt adskillig mer på hugget. Både jeg og flere med meg som holder til i elva har hatt fine og spennende opplevelser med fiskestanga. Det konstante regnværet de siste ukene har holdt vannstanden bra oppe og for en liten uke siden økte vannmengden som kom fra oven enda mer og elva fikk en skikkelig flom. Dette lokket opp bra med fisk fra sjøen og mange av de i bra størrelse til denne lille elva å være. Selv så har jeg kjørt på flere fisker mellom 3 og 5 kilo og flere av de har jeg lykkes med å få på land, den største hittil i år er på 4 kg. Jeg kjørte på en betydelig større fisk også en dag, men da var elva stor og fisken greide å presse seg ut i et stryk hvor den til slutt lykkes med å rette ut kroken på flua(!)... Andre har også kjørt på fisk i storlaksklasse og fått kjent på den brutale virkeligheten av å ha på storlaks i flomstor og strykete elv. En dag var jeg vitne til Mats Aure som hadde en heftig batalje med en fisk over storlaksgrensa som tok han med på en bra løpetur nedover elva før den dro under en stokk og ned et stryk. Snøret røk tvert av. Heldigvis har Mats vært i dette gamet såpass lenge at han kjenner spillereglene og vet at det er bare å bite nederlaget i seg og agne opp igjen.
Nå de siste dagene i sesongen har elva kommet ned til en kjempefin vannstand og vi kommer til å få en fin avslutning på en kort, men bra sesong. Det er jeg sikker på.

Mats på løpetur ned stryka etter storlaksen.

Storlaksen kan gi en brutal kamp når elva er frådende stor, og på slik vannstand som her er det vanskelig for fiskeren å komme seirende ut av kampen.

Den største hittil i år på 4 kg ga meg en fin kamp på enhåndsstanga i stor elv.

Livet i Gussiåselva er herlig under rådende forhold, her en fin smålaks fra Kvennfossen.

Mye fisk,vanskelig fiske.

Sun, 17 Jul 2011 14:50:56 GMT

På grunn av jobb foregår alt fisket mitt denne måneden i hjemmevassdraget mitt, sommerferie tar jeg ikke før godt uti august i år. Da er det heldigvis bra at hjemmeelva er ei utrolig rå og spennende lita skogselv som jeg koser meg stort i på hver kveldstur jeg er der.
Fisket der i år har gått veldig opp og ned, det var en litt laber start på tross av gode forhold men tok seg så veldig opp rundt månedsskiftet.
Siden forrige innlegg har det vært en liten tørkeperiode før elva på nytt steg opp igjen for en uke siden. Men på denne lille flommen så har fisket vært litt spesielt må jeg si. Jeg observerer at det er bra med fisk i elva og har mye fisk som stiger mot flua, men istedet for å ta så blir det som regel bare at de slår etter flua og siger ned igjen. På nesten hver tur i elva er jeg i kontakt med 5-6 fisk, men ofte har jeg allikevel måttet dra tomhendt hjem igjen. Hører også at det er mange andre som også opplever det samme. Noen god forklaring på dette har jeg ikke, men kanskje det kan ha en sammenheng med at det har vært nordavind i lang tid her nå. Mye litteratur om emnet sier jo nettop det at nordavind er aldri bra for bettet.
Heldigvis er det jo ingen regel uten unntak og jeg har hatt flere turer hvor det har blitt fisk også. Fine fisker fra 1 til 3 kg.
Elva har fortsatt ok vannføring, men synker nå raskt og skal vi få godt fiske igjen så trengs det nok engang et regnskyll. Men vinden dreide idag over til mer sørlig retning så det blir spennende å se de kommende dagene om det kan ha noe innvirkning på bettet.

Det er bra med fisk i elva, men de er vanskelige å få.

Med regnet kom også laksen.

Wed, 06 Jul 2011 08:35:57 GMT

På slutten av forrige uke kom det etterlengtede regnet og elva steg opp igjen. Da kom det også bra med fisk opp i vassdraget. Men på de første dagene av flommen var fisken veldig vanskelig å få til å ta skikkelig, på 3 turer så var jeg faktisk i kontakt med et titalls fisker uten at noen av de kom på land, de fleste bare fulgte etter flua og slo etter den uten å ta. Hører at det var mange andre som også opplevde det slik. Noen forklaring på dette har jeg ikke, noen ganger er det bare slik. Jeg har opplevd det før i dette vassdraget, men da har det som regel vært på flommer lengre ut i sesongen.
Men etter noen dager så normaliserte forholdene seg og da begynte en og annen fisken å bli med på land også. Fine fisker er det også, den største jeg har fått hittil i år er på 3,5 kg.
Ettersom elva har sunket ned nå så har jeg ekspirimentert mer med å få de til å ta forskjellige fluer, et av årets mål er å ta laks på tørrflue i hjemmelva mi. Hittil så har jeg bare fått de til å komme etter å slå etter flua uten å ta. Jeg kan love at pulsen øker raskt når en ser fisk på et par kilo blinke til under bomberen. vanvittig spennende.

Årets hittil største. 3,5 kg.

Smålakser på 2 kg er vanvittig spreke å ta på enhåndsstanga.

Nå trenger vi regn!

Fri, 24 Jun 2011 10:16:48 GMT

Nå begynner det å bli lite vann i elva mi her hjemme, selv om det nylig var 10 årsflom bare noen mil unna her så gikk det regnværet forbi oss og elva begynner nå å bli kjedelig tørr.
Siden sist innlegg på bloggen har jeg rukket et par turer i elva, på tirsdag en tur med suksess og på torsdag en tur uten å kjenne noen som helst.
På tirsdagen så var det fortsatt en noe brukbar vannføring og jeg greide da å lure 2 lakser på 2,2 og 2,4 kg. Det som var litt spesielt var at begge var veldig vanskelige fisker. Den første var etter flua å smånappet 3 ganger før jeg fikk den til å ta og da satte jeg større fart på flua enn de forrige kastene.
Den andre sto i ei lita evje hvor det maks var halvmeteren dypt, den var også etter 3 ganger å bare dyttet flua unna, men denne gangen hjalp det ikke å prøve med større tempo. Jeg tok derfor en liten pause og byttet til ei litt større flue, og når jeg fisket over standplassen på nytt igjen så mendet jeg slik at flua ble hengende i ro der en stund. Jeg kjente etter noen sekunder noe pirking i snøret, men ventet allikevel med tilslag. Da jeg kjente at pirkingen gikk over til napping løftet jeg stanga og det var fast fisk. Flua satt da nesten nede i magen på fisken.
Ola var også med på denne turen og han greide å lure en smålaks nede i storhølen, og også denne fisken var etter flere ganger før den ville ta.

Ola driller smålaks på brekket i Storhølen

Årets første for Ola

Bålhygge ved elva i en slik stund er herlig.

Som sagt så trenger vi nå et skikkelig regnskyll for at det skal bli noe fart i fisket, håper det vil skje snart siden sesongen her er veldig kort.

Osenvassdraget 15 - 19 juni

Sun, 19 Jun 2011 12:53:14 GMT

Som kjent så var optimismen stor før sesongstarten i dette vassdraget. Fjorårsesongen var veldig god og det ble rapportert at det virket å være mye fisk i fjorden før sesongen startet. Og når vi da attpåtil hadde tilnærmet perfekt elv til sesongstart så trudde de fleste at dette skulle bli bra.
Men som så ofte før i dette gamet så går det ikke akkurat som en har sett for seg. På åpningsnatta var det mange fiskere i Gussiåselva,som er den delen av vassdraget hvor jeg holder til for det meste, men bare en brøkdel greide å lure på en laks. Selv så fisket jeg nesten hele elva ned, sammen med Ola, og var kun i kontakt med en liten laks som slo seg av igjen etter noen sekunders sprelling i overflaten.
På kvelden var jeg på plass igjen etter fotballtreningen, men ikke noe fisk viste interesse for fluene mine.
Det samme gjenntok seg døgnet etterpå. Og dagen etter der igjen fisket jeg sammen med Skyttar-Lars hele formiddagen uten at noen av oss hadde et eneste napp.

Skyttar-Lars i Storhølen

Jeg måtte faktisk vente helt til 19 Juni i år før den første laksen skulle komme på land for meg, så gleden var derfor stor når det skjedde. Jeg og Lars var tidlig på plass i elva og fisket oss grundig nedover. Da vi kom til Fagerløkkhølen bestemte jeg meg for å ta en liten blund der, mens Lars fisket seg videre nedover. En halvtime senere våknet jeg og begynte å fiske meg etter Lars som nå var et godt stykke nede i elva.
Så i et lite stryk hogg det endelig til. Endelig! Det var en feit og fin smålaks som ga meg en fin fight på enhåndsstanga og jeg måtte et godt stykke nedover elva før jeg greidde å lure den i håven. På vekta dro den nåla ned til 1,8 kg.

Godt å endelig være igang.

Og laks nr.2 var ikke langt unna, en liten time etterpå var jeg på en av mine favorittstrekninger hvor jeg har tatt mange lakser før, og jeg har alltid trua når jeg er der. Helt bakpå i stryket hogg det hardt igjen og en ny gøyal kamp var igang. Denne fisken var litt mindre, men virket å være i fin kondisjon for størrelsen.

Full døgnkvote i Osenvassdraget

Nå var jo kvota full for meg dette døgnet så det var bare å ta turen hjemover. Den minste laksen skal bli søndagsmiddag i dag.
Elva har fortsatt en fin vannstand, men vi skulle gjerne hatt et kraftig regnskyll nå for å få lokket opp noe mer fisk.

Forord før sesongstart i Osenvassdraget.

Tue, 14 Jun 2011 15:52:21 GMT

For de som har fulgt med bloggen en stund så har de sett at jeg hver sommer er å fisker i ei elv som betyr mye for meg, ei elv jeg på bloggen bare har kalt for "Barndomselva". Dette er elva jeg vokste opp ved og som jeg tok mine første lakser i som 13 åring med mark og lang teleskopstang. Jeg husker godt når jeg skjønte at den første var på, det var oppe i Storhølen og jeg ropte så høyt i glede at min bror Asbjørn hørte meg helt ned til Båthølen og han rakk akkurat å komme seg opp til meg når jeg halte smålaksen på 1,2 kg på land. Som 14 åring oppdaget jeg fluefiskets gleder og min første fluefangede laks tok jeg dette året i Litjenghølen i øvre deler av vassdraget etter å ha overnattet ved leirbålet sammen med Onkel Odd.
Utrolig mange gode minner derifra med andre ord.

Fra dette året av har jeg fått gleden av å bli fiskeoppsyn i dette vassdraget, en stilling jeg setter stor pris på å ha fått og som jeg skal etter beste evne prøve å utføre så bra som mulig. Det er derfor jeg også velger å begynne å bruke vassdragets egentlige navn når jeg skriver om det her på bloggen. Osenvassdraget.
Her åpner sesongen den 15 Juni og stenger igjen 31 juli. Det er et lett tilgjengelig vassdrag hvor en kan kjøpe kort på Inatur og det er ingen begrensninger på hvor mange kort som selges. Vassdraget er delt opp i 4 forskjellige kortsoner, øverst er Fosterlågen, så kommer Gussiåselva og derretter Osvatnet. Til slutt er det Oselva som renner ut i sjøen. Det er døgnkvote på 2 laks i døgnet i vassdraget.
Jeg er veldig spent på hvordan denne sesongen kommer til å bli. Dette er et vassdrag som er avhengig av mye nedbør for at det skal fiskes bra, og fisket kan til tider være eventyrlig hvis det er rikelig med vann. Størrelsen på fisken har også variert mye de siste årene, noen sesonger så blir det knapt tatt en fisk over 3 kg, mens andre år så er det mye fisk over 3 kg også. I fjor var det laks i alle størrelser og den største som ble tatt var på hele 10,5 kg. Min personlige rekord herifra lyder på 5,3 kg.

Jeg gleder meg som sagt veldig til sesongen starter her i natt, det er bare noen timer igjen nå til jeg skal dra på meg vadebuksa og komme meg utover til elva, og jeg vet at det er mange med meg som deler denne gleden og det skal bli trivelig å treffe gamle kjente igjen ved elvebredden. Mange som jeg ikke har sett siden fjorårets sesong og som jeg har hatt mange gode stunder med i årene som har gått. Det er et fint miljø blant laksefiskerne ved elva.
Jeg håper vi får en fin sesong med mange fine stunder også i år, skitt fiske alle sammen.

Varga er med på oppsynstur i elva.

Fiskesommer 2011

Mon, 13 Jun 2011 09:36:00 GMT

Fiskeutvalget til Gjemnes JFF hadde i går et vellykket fiskesommer-arrangement. Og det på tross av til tider elendig vær. Vi hadde base i Osa i Fosterlågen og hadde ordnet med både båt,kano og grill for dagen.

Før det hele startet må jeg si jeg begynte å bli redd for at det ikke skulle komme noen i det hele tatt, været var nemlig ikke på vår side, det både regnet og blåste til tider kraftig. Men ungene kom og viste en imponerende stor fiskeiver og glede over å være ute, selv i det dårlige været. Hele 31 barn møtte faktisk opp, og det var langt over hva vi hadde regnet med. Jeg hadde nemlig bare bestilt 30 fiskesett til arrangementet. Men noen familier hadde heldigvis med noen fiskestenger selv så det gikk bra.
Vi håper nå at disse ungene får muligheten til å fortsette med sin nye hobby, det sto hvertfall ikke på interressen og gleden fra deres side.

Ungene var glade over fiskeutstyret de fikk til odel og eie. (foto. Monika Solevågseide)

Skyttar-Lars monterer fiskeutstyr for harde livet. (Foto. Monika Solevågseide)

De fikk være med ut i både båt og kano (Foto. Monika Solevågseide)

Ungene var ivrige på fisket på tross av dårlig vær. (Foto. Monika Solevågseide)

Grillen ble flittig brukt (Foto. Monika Solevågseide)

Sander (10år) og Fredrik (12år) hadde det gøy på fisketuren.