Dette landsmøtet gikk jo av stabelen samtidig med 'Den skjegg-hemmede kaki-russens' landsmøte på Gardemoen, som (det kommer jo av navnet) hadde betydelig mindre skjeggvekst å vise til. Men jeg tror har klart å spotte en skjeggemann der også.

Jeg synes det er noe skjeggete med han som stå fremst nummer tre fra venstre i den høyre troppen også, men det ser ut som et kjip neckbeard, den værste formen for skjeggvekst

Mustache Monday!

Men det er det som skjer helt i begynnelsen på dette klippet som har holdt meg søvnløs i ukevis nå. Litt sammenheng; Turtles gamle kloakksjulested ble gjort ubrukelig i film nummer 1, så de bor midlertidig hos April O'Neil.

Det er så mye slashfiction der ute, så dette var det tryggeste bildet jeg fant av henne
Men siden Shredder

Baaaane!
ikke var like død som man kunne tro, så ble også leiligheten hennes trashet og gutta må flytte ned i kloakken igjen. Det du ser der oppe er Turtles som tar farvel med April og forsvinner ned i et kumlokk.

Når Michelangelo sier adjø så siterer han Casablanca.

Instant Bogart, just add hat
Ikke de vanlige sitatene som folk som ikke har sett filmen (Casablanca altså) kan kjenne igjen sånn som 'Play it again, Sam' (selv om det aldri blir sagt) eller 'This is the beginning of a beautiful frendship', nei han siterer Bogart når han skal få Berman på flyet.

"Å, Bogey, om seksti år blir vi referert til i en film om muterte skilpadder som elsker pizza." "Det er vel bare rett og rimelig, baby, kom deg på flyet nå!"
Det hadde kanskje vært greit, for det passer jo forsåvidt med situasjonen. Men i en Turtles film?

Hvem er referansen myntet på er vel det jeg lurer på. Filmen er så latterlig at det ikke finnes et voksent menneske som vil se den med vilje, og hvis de gjør det så er det ikke den typen menneske som har sett Casablanca. Hvilke barn, det er jo de som helst ser en film med ordet 'Ooze' i tittelen, har vel sett Casablanca?

'Moderne' barnefilmer er gjerne proppet med referanser for voksen, Pixar filmer, eller Shrek for eksempel. Men ikke TMNT2, den har én voksenreferanse, myntet på INGEN.

Det er en storyline her, men verken Lille-Henning eller Store-Henning har brydd seg med å lese teksten så det spiller ingen trille, og det er ferre pixler i Ace Combat 2 enn i Minecraft, men det har heller ikke noe å si, for det er så ufordraget morsomt å spille dette spillet!

Sånn skal fjell se ut skjønner du
Mestringskurven er akkurat perfekt, flyene ser kule ut, og i Ace Combat introduseres man for 'Ace Pilots', fiendepiloter som har en annen AI en de andre og er vanskeligere å få has på.

Alt i alt?
Gamle Playstation 1 spill er ofte veldig enkle i gameplayet (Metal Gear Solid not included), og Ace Combat 2 er så simpelt at man får en slags arcade følelse, og det bidrar kanskje til gleden, for det er enorm glede å spille dette. Jeg føler meg på en måte presset av samfunnet til å trekke for grafikken, men jeg tror jeg lar være.
Seks av syv Rowan Atkinson's.

Pitch, eller bek som det heter på norsk, er det som ligger igjen hvis du destillerer tjære eller petrolium, en seig guffe som brukes (i gamle dager riktig nok) til å tette båter.
I romtempratur ser bek ut til å være et fast stoff, men dette ville ikke Thomas Parnell ha noe av så han puttet litt bek oppi en glass trakt i 1927 og etter 3 (!) år hadde det satt seg nok til at han åpnet trakten og LET IT FLOW!

Vi gjør forskning sexy

...

Etter 8 jævla år datt den første dråpen, og fram til 1988 datt det seks dråper til (den syvende dråpen datt i 1988 med andre ord) med 7-9 års mellomrom, før de (i 1988) forseglet eksprimentet i et trykk og temperatur kontrollert rom (før så sto det bare i fri luft).

John Mainstone, hvis jobb det er å passe på eksperimentet (her i 1990)
Den åttende dråpen datt i 2000, 12 år etter den siste, dermed kunne det regnes ut at bek har en viskositet cirka 230 milliarder ganger høyere enn vann. 
Vi nærmer oss med stormskritt den niende dråpen (hvis den detter i forbindelse med mayakalenderen så søker jeg tilflukt i bomberommet), og det er beregnet til å være nok bek i trakten til å holde eksperimentet gående i hundre år til.

John Mainstone, mannen som aldri kommer til å gå arbeidsløs

Det jeg synes er det morsomste med det hele dette åndsvake forsøket er at per dags dato er det ingen som faktisk har sett en dråpe falle, selv om det i 2000 var oppkoblet et webcamera (som selvfølgelig hadde tekniske problemer akkurat da, de hadde jo bare hatt 12 år på seg til å få det til å funke) og at ingen vet nøyaktig når den første dråpen datt ettersom ingen gadd å sjekke forsøket på ni måneder. Så kjedelig er det!

The University of Queensland Pitch Drop Experiment der altså, verdens eldste pågående eksperiment.

Som tidligere nevnt er de fleste musikk biopics like; Noen med masse talent kjemper seg opp fra rennesteinen til suksess, har problemer med kvinner, dop og penger, også kommer seg på bena til slutt. Spe på med ikonisk musikk, The End.

Men Elvis filmer er en egen undersjanger, med egne regler (man skal for eksempel ikke vise bilder av Elvis, eller forkorte sangene hans (begge reglene blir brutt av Disney filmen Lilo and Stitch)) og sjanger stempler.
The Memphis Mafia for eksempel, gjengen som alltid henger rundt Elvis og enten snylter eller støtter han i alt han gjør. Noen ganger får de også skylden for at Elvis dopet seg i hjel, men her balanserer de en hårfin linje mellom gode kamerater og bråkete apekatter som støter Priscilla vekk fra Elvis.

Nesten hele filmen vises i flashback mens Elvis venter på å gå på scenen under comeback konserten hans på The Imperial i Las Vegas i 1969, så den aller siste nedturen får vi ikke se, og Elvis popper ikke en pille i hele filmen (i motsetning til moren hans).

Elvis elsker moren sin, sørstats mat, og Gud, og det er en scene hvor han kjøper Cadillacs til alle. Bang-bang-bang, treffer alle notene.

Tvillingbroren til Elvis, Jesse Garon, som døde under fødselen, brukes til spesielt god effekt her ettersom Elvis deler sine innerste tanker med han når han er alene.

Noe er det selvfølgelig å pirke på, det er for eksempel aldri nok folk i crowdscenene, og da ser det litt stusselig ut, dessuten er filmen laget for tv og det synes på bilde kvaliteten. Og så bruker Kurt Russell mer sminke enn en dragqueen, men dette blir det mindre av lenger ut i filmen.

Elvis føles som et familie prosjekt, a labour of love, og det er den på mange måter. Carpenter og Russell er gode venner, Russell giftet seg senere med Season Hubley som spiller Priscilla

og Bing Russell som spiller faren til Elvis, Vernon, er faren til Kurt på ordentlig (og mangeårig Deputy i Bonanza).

Dandrandrandran draa daaaa!

Filmen er jo laget knappe 2 år etter at mannen døde så mye av legenden er ikke satt i stein enda, sånn som manageren Colonel Parker, i dag kjent som en slesk fyr som satt som en igle på Elvis' pengesekk, vises her som en mer hjelpsom fyr, for ikke å snakke om medisinbruken, eller utroskapen, til Elvis som ikke blir nevnt med et ord, samt Memphis Mafian som blir heller hyggelig portretert her. Hverdags rasismen som følger med når en hvit fyr på 50tallet synger 'negermusikk', eller kontroversene rundt hoftevrikkene hans blir heller ikke vist, og vi blir ikke fortalt hvor gammel Priscilla var da de først ble sammen (14).

Lommemannen

Alt i alt?
Jeg vil kalle filmen naiv, men den cruiser på castets karisma og gleden som utstråles på skjermen.
5 av 7 Elviser.

Først begynte jeg å skjelve, så spydde jeg blod, men etter det så grov (heter det det? Gravde?) jeg i dvdhaugen og fant Cop Land feilarkivert mellom Coraline og Constantine. Jeg har jo sett filmen en gang, men det er lenge siden, det eneste jeg husker er Michael Rapaport og at tjukke Rambo har vondt i øret.

So here we go:

Ah yes, filmen åpner med en drita full tjukkas Stallone (Sylvester la på seg rundt 20 kilo for rollen) som spiller på et Dødelig Våpen 3 flipper spill, sånn bør alle filmer åpne.

Andre person på skjermen er Edie Falco og det er jo et godt tegn.

Kjent fra rompevoldtekt-bonanzaen Oz, mafiadrama Sopranos, pillespise- og kollegapule- sykehusdramaet Nurse Jackie, og alt annet som er bra på tv

Synopsen på imdb er som følger:
The sheriff of a suburban New Jersey community populated by New York City policemen slowly discovers the town is a front for mob connections and corruption.

Sylvester spiller en mumlene, lavmelt, sheriff for politifolk,

Mumblejumble Magnum 44 jugglemumble...
en slags Rocky som aldri kom seg noe sted, og som i stedet for å bokse heller spiser smulteringer.
Harvey Keitel er Kong Cop i Cop Land,

hjernen bak det hele og en koselig fyr (i hvert fall til å begynne med, wink wink nudge nudge).
Robert De Niro

90talls politi bart nummer 1
er en heller kjip internal affairs agent som roter i Keitel's vepsebol.
Ray Liotta

slusker rundt som en politimann som elsker kokain, men som også er Stallones eneste støttespiller til slutt.
Robert Patrick

90talls politi bart nummer 2
er en drittsekk og Keitel's henchman.
Jeg ble overrasket over å se Janeane Garofalo som Stallone's deputy,

for hun er jo egentlig komiker.

Humor!
Siden filmen handler om New York/Jersey så er de fleste skuespillerne fra området. Dette resulterer i, annet enn en genuin New York følelse (den følelsen du får etter 4-5 timer med GTA 4), at hele 12 av skuespillerne senere dukker opp i Sopranos.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle disse skuespillerne skal hive seg rundt og lage denne filmen for småpenger (for budgjettet var såpass lite at de store stjernen måtte jobbe for tariff-lønn).

Michael Rapaport, som jeg har hatt et unormalt godt forhold til siden Boston Public
Stallone skjønner jeg, han vil vise at han er skuespiller (han gjør dette ved å spise seg feit for rollen, Oscars all around!), Ray Liotta også for han tar alt han får kasta etter seg (se Owe Boll "klassikeren" In the Name of the King hvor han hadde i kontrakten sin at han fikk beholde alle kostymene han brukte. Har du ikke egne klær lenger, Ray?), men Robert De Niro? Harvey Keitel? Robert Patrick (kanskje ikke helt på høyde med de to andre, men allikevel)?

Her ler de og koser seg, men neste gang De Niro og Keitel spiller sammen er Arthur og Minimoyene før Little Fockers. Tenk på det du
Hvorfor akkurat denne filmen? Regissøren er ingen spesiell (han har laget Walk the Line nå, men ikke da denne kom ut) og den er ikke sååå bra, den er jo så godt som glemt av omverden? Hvorfor ikke L.A. Confidential for eksempel? Den husker jo folk i hvert fall.

Cop Land har samme problemet som First Blood, den går så stille i dørene at den drukner i mengden.

The Walking Dead: The Movie
Filmen brenner sakte, kanskje for sakte og den bruker alt for lang tid på å bygge opp til klimakset. Når alt til sist går til helvete så er det omtrendt lydløst.

I tillegg så er det alt for mye folk her (et par deputy's som egentlig ikke tjener noen funksjon, fire-fem korrupte politifolk som kunne strammes inn), alle med sine konflikter og det er et par plot-twister for mye (tenker spesielt på Ray Liotta, hvis plot-twist de fint kunne droppa). Needless to say, dette er ikke The Social Network, en film hvor manus er utrolig tight og hvor alle karakterer fyller en funksjon (unntatt asiater kjæresten til nye Spider-Man som bare tenner på ting i senga hans).

'Why am I here?'

Ikke er Cop Land bra nok for castet sitt heller, skal du se en Sylvester Stallone film så ser du en Rambo film, Rocky, eller noe i den duren, vil du se en Robert De Niro film ser du Gudfaren, Casino, Goodfellas, Taxi Driver eller Raging Bull, vil du se en Harvey Keitel film ser du også Taxi Driver, eller Mean Streets eller Reservoir Dogs og vil du se Robert Patrick så, vel, så kan du se hva som helst for han dukker opp i alt.
Ray Liotta er det jo ingen som vil se så...

'Kvifør hatar du meg, Henning?'

Filmen fikk jo en heller lunken motagelse og Sylvester Stallone gir den skylden for at han ikke fikk gode roller på 8 år (før han tok tingene i egne hender å laget enda en Rocky film).

Det betyr at Cop Land er skyld i Spy Kids 3-D

Alt i alt?
Hadde de klart å koke det ned litt, konsentrert historien, så hadde filmen blitt mye bedre. Det er for mye som skjer her (samtidig som det egentlig ikke skjer noen ting (det venter en Pulitzer for den setningen der)) og da hjelper det ikke om castet er av et imponerne kaliber.
Fire av syv playstation 1 figurer som hopper.

Rambo: First Blood part II,

eller Rambo 2 om du vil, er den første filmen i serien som tar bruk av serie-kjennemerket overdreven vold og veldig mange dødsfall!

Rambo blir tatt ut av fengselet for å hente amerikanske POW's (Prisoners Of War) som fortsatt blir holdt fanget i Vietnam.

På veien rekker han å forelske seg i en dame,

få denne dama drept, skyte masse VC's og russere (soviet trener alle onde vietnamesere må vite), bli torturert, 

Hva med et deilig gjørmebad her i spaet?
redde en POW, og å bli doublecrosset av sitt eget land (DAM DAM DAAAAAM)!
Men han kommer seg unna, og lar være å drepe amerikaneren som doublecrosset han.

Så vandrer han inn i solnedgangen.

Rambo 2 er delvis skrevet av James Cameron, mannen som har laget de to mest innbringende filmene i verden, men Stallone hijacket hele filmen og klinte på med politisk agenda, og (i følge Cameron i hvert fall) alt som er dårlig med filmen. Ikke vet jeg, Cameron skrev inn John Travolta som Rambo's sidekick, ikke et godt tegn, men Stallone skrev ham ut igjen.
 
Dette er filmen hvor Rambo vinner Vietnam krigen på egenhånd og har fått mye tyn nettopp på grunn av det, ettersom slutten av 70tallet/ begynnelsen av 80tallet var tiden for Vietnam filmer som Apocalypse Now (1979), Hair (1979), The Deer Hunter (1978) og ikke minst First Blood (1982). Ikke akkurat filmer som beskriver deltagelsen som heltemodig.

Men om ikke annet så er Rambo 2 også filmen hvor Rambo's eksploderene piler gjør sin debut så det er da i hvert fall noe, kanskje det eneste, positive å ta med seg fra seriens rødhårede stebarn.
3 av 7 Stallones.

To hjul!

To til!

Hurra!

Å? Hele kjendis-Norge, ja? Det var vel litt i overkant.

Så 'Plumbo' lirer av seg en dårlig vits foran hele Norges land, nå så ikke jeg på hele showet, men noe sier meg at det var fult av kleine vitser, som alle andre norske pris-show.

Så var det attpåtil for låta Møkkamann. Nå har ikke jeg hørt låta, men jeg innbiller meg at det ikke er snakk om en tungsindig ballade om Semmelweis (google it, bitches) prøvelser her.
Ikke har jeg sett så nøye på selve bandet heller, men jeg innbiller meg at de ikke er et Breivik-hyllest band, selv om kjendis-Norge får det til å høres sånn ut.

Så har dagbladet spurt de som lager produkte Plumbo, og de sier omtrendt at de driter i det.
Noen som dessverre ikke driter i det er Frp's Mette Hanekamhaug som benytter en hver anledning til å stikke nesa si ut i avisene.

Og for en gangs skyld har hun rett... Pfff... det er noen røde/grønne som skulle sagt det, ikke Frp. Da hadde mine hypotetiske rød-grønne politikere sett ut som fornuftige mennesker som kan tenke selv, og Frp hadde spart seg for å forsterke sitt image som innvandrerfientlig.
Men det er kanskje det de vil?

Duste politikere i alle leire, stemm HEPP!

(p.s. digger forresten hvordan Madcon bare smiler og ler ('Åååå det er så kleint å være her oppe uansett hva som skjer') i cirka 3 sekunder før de skjønner at de bør føle seg fornærma. Nice.)

Seth Rogen ler hele tiden. Da jeg satt å hørte på dette fikk jeg flashbacks til en annen manns grusomme latter, Ricky Gervais. Hør Ricky Gervais le her.

Det er helt forfærdelig å høre på, og de må leve med den latteren resten av livet. Jeg vet ikke hvem som er værst jeg, det får dere bestemme, men det er en grunn til at latteren alltid blir klipt bort.

Jeg har gjort det mest for meg selv (selvfølgelig), for å se hvor mange filmer jeg går igjennom, men i det siste så føles det mer som en jobb enn noe annet... Kall det en midtlivskrise, eller noe sånt.

Jeg fortsetter jo selvfølelig gladelig hvis det er noen som synes de er morsomme å lese.

Alternativ så kan jeg bare fortsette å lage film-anmeldelser i stedet.

(Realtime Edit: Gammelt innlegg fra før Wolverine: Origins, hvor jeg lufter mine bekymringer ovenfor filmen. Det skulle vise seg at jeg hadde rett.)

Skal vi se...

Til å begynne med så det veldig bra ut. Hugh Jackman, som er verdens beste menneske, likte Wolverine figuren sin så godt at han vill lage en spinoff. Og godt var det, for spinoffen hadde kommet uansett. Hugh Jackman skulle produsere og være badass.

*SNIKT*
Så begynte ryktene å fly, men nå er vi såpass nærme selve filmen at vi har fått litt fakta på bordet.
Skeptiskt til Sabretooth.

Grrr
Det vil si, Sabretooth gjør nytta si han i X-men, men der er han en evil henchman, med knapt to replikker.

I den nye filmen er han halvbroren til Wolverine og tydligvis en stor del av fortiden hans. Noe som betyr at han sikkert kommer til å si mer enn 'Scream for me' og 'You owe me a scream.' Det og så liker jeg ikke folk som heter Liev.

With baglady nails
Så er jeg skeptiskt til han fyren her, etter den ufattelig dårlige scenen i Hellboy 2 hvor Hellboy var barn. Forresten spilt av en dame hvis dere ikke visste det.

Så, til sist, har produsentene gått og gjort noe dumt, de har gitt etter for fanboys over hele verden som i årevis har mast på å få Gambit med i en film. La oss si det sånn, det er en grunn til at han ikke er med i de tre andre filmene, Gambit er en vandrene hvordan-amerikanere-ser-for-seg-at-franskmenn-er klisje. Som kan skyte kort.

For det kan franskmenn?

Vær så god:

Det er mye som skal ordnes med en begravelse og jeg tenkte at hvis det skal gjøres ordentlig så må jeg gjøre det sjæææl. Så tredje avsnitt i begravelses følgjetongen.

Når man dør så skjer det to ting; sjelen forlater kroppen, og man får en pytteliten notis i lokalavisa, en dødsannonse.

I en dødsannonse står det gjerne noe sånt som 'Sovnet rolig inn' eller 'Gikk stille ifra oss etter kort tids sykdom'. Dette er kjedelige meldinger.
En dødsannonse er på en måte et siste hurra og, hvis ikke du har vært kul nok til at noen skriver et minneord om deg, det er sista gang du kommer i avisa.
Jeg vil at det skal stå noe kult, noe fantastisk, noe som er verdt å trykke. Henning; 'Gikk ut med høye fraspark og hornmusikk forrige fredag midt i gullrekka, men det gjorde ikke så mye for han likte ikke Skavlan noe særlig.'

Noe sånt, dødsannonsene er kjedelige nok som de er.

Så er det musikken i min begravelse. Som tidligere nevnt så skal det ikke være noen salmer. Jeg har tenkt lenge på dette, jeg har enda ikke klart å fylle opp programmet, men noen låter har jeg funnet som kan passe. De skal spilles av et live band selvfølgelig.

The Doors 'Yes, the River Knows'

er trist, fin og litt mystisk, så den kan representere min interresse for The Doors. Andre ville kanskje gått for Crystal Ship eller noe sånt, men det blir denne.

The Beatles 'I'll follow the sun'

vil være perfekt å avslutte med, på grunn av sin upbeat rytme. Jeg kan se for meg folka gå ut av lokalet, med denne i bakgrunnen (den er jo veldig kort, men bandet kan lett spille den flere ganger), og så er det ned på puben for å drikke seg drita og mimre. Ah... det er nesten synd jeg ikke kan være med selv.

Det er så langt jeg har kommet. Har lurt litt på Guns n' Roses 'Don't Cry' men jeg har ikke helt bestemt meg enda.

Paul

er en del av min on-going Spaced fanatisme og jeg likte den selvfølgelig, ikke like god som Spaced/Black Books men et sted rett under Burke and Hare.

The Last of the Mohicans

har lidd under saksa og kunne fint hatt en time ekstra med eksposisjon, i tillegg til at den er enda et eksempel på at man må ha hvite menn i hovedrollen (eller Will Smith) for å selge en film om minoriteter i USA.

Daybreakers

var helt grei, vampyrfilm med en twist.

Rambo

er den beste Rambo-filmen siden First Blood.

Zu Warriors From the Magic Mountain

er en vill og overnaturlig wire-fu film som er fin å se på, om enn ikke vanlig kost for vestlige ganer.

Unstoppable

står det om her.

Bad Leutenant: Port of Call New Orleans

er det naturlige resultat av et Werner Herzog og Nic Cage sammarbeid. Helt sinnsyk.

En ganske snill mann

har, i tillegg til de ærligste sex scenene på denne siden av MacGruber,

et veldig sterkt cast og en veldig god rolle av Stellan Skarsgård. Jeg ler når han ler og jeg blir lei meg når han blir lei seg. Uvanelig sterkt til norsk komedie å være. Og ustyrtelig morsom.

Jeg har vært uvanelig heldig med de norske filmene i det siste, for jeg har sett Sykt Lykkelig

også, og den likte jeg også veldig godt, selvom jeg ikke hadde trodd det på forhånd.

Percy Jackson and the Lightining Thief

var for barnlig (sic) til at jeg skal kunne få noe ut av den. Takke meg til Wrath of the Titans! Dessuten er Steve Coogan latterlig miss-castet, selv om de gjør et poeng ut av det.

Den tidlige Jackie Chan filmen Drunken Master

har litt for mye prompehumor (asia elsker bæsj, tiss og promp tydeligvis) og den versjonen jeg har skifter til den engelske dubben gjerne midt i en setning og så tilbake igjen til kinesisk like brått, men de er jo flinke til å sloss da.

Repo Men

likte jeg bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle, selv om den mot slutten blir litt for tullete (men samtidig så klemmer den inn litt effektiv body horror). Akkurat i det jeg trodde filmen var for tøysete så redder den seg inn med en twist ending. Men i et øyeblikk der så likte jeg ikke filmen lenger.

Legend of the Fist,

som i vestlige land nedspiller undertittelen 'The Return of Chen Zhen' ettersom dette er en middelmådig sloss-såpeopera (som inneholder alt for lite slossing) basert på en middelmådig sloss-såpeopera mini-serie.

Så har jeg kastet meg over Pam Grier boksen min som inneholder Coffy,

som det står mer om her, Black Mama, White Mama

og Foxy Brown.

Alle var veldig funky, men selvom BM,WM har litt elementer av WIP (Women In Prison)

Ah, dusj scener i kvinnefengsler er så mye lykkeligere enn i mannefengsler
så er den nok den dårligste.

Riki-oh, eller The Story of Ricky,

er en historie som ikke gir noe mening i det hele tatt, men inneholder masse grafisk vold.

Den er selvfølgelig basert på en manga
Effektene er forøverig praktiske, ikke digitale.

The Minis

er en skikkelig dårlig dverg film, men det er en dverg film om Dennis Rodman som trener dverger i et basket ball lag. Det må jo telle for noe?

Jackie Chan og Jet Li sloss mot hverandre for første gang i The Forbidden Kingdom

men de har trøkket inn en phoo-faced Shia Leaubeaufaboff lookalike i hovedrollen som ødelegger ganske mye.

The Fugitive

og U.S. Marshals

så jeg, og jeg likte begge to, selv om de lider under å være laget på nittitallet.

En annen film som lider av en matt nittitalls følelse er Robin Hood: Prince of Thieves,

som jeg også har sett, mest på grunn av vage nittitalls minner.

Så var det tvseriene;

Burn Notice

er veldig morsomt og jeg har gjort unna hele andre sesong, 28 episoder, og bestilt den tredje.

Så noen episoder med Spaced

her om dagen, 4 stykk, og 2 episoder Black Books

bare fordi det er så bra.

Så hele første sesong av The Walking Dead

som jo var spennende, men kort med bare 6 episoder.

Etter at jeg var ferdig med Burn Notice så har jeg begynt på Chuck

og har sett 4 episoder alt.

Da var året jaggu over og jeg endte med 171 filmer og 417 episoder, alle sett på DVD eller kino (og en Arnold Schwarzenegger biopic sett i sin helhet (med reklamer og alt) på damekanalen Bliss).
Gratulerer til meg!

Og det er egentlig det. 2 av 7 Christopher Meloni.

Neida.
Eller joda, for det er ikke stort mer å hente. Tog kjører jo som kjent stort sett rett fram og tar få overraskende omveier ettersom de går på skinner. Dessuten går ikke toget i Unstoppable nevneverdig fort heller, rundt 80/90 kilometer i timen på det meste, men det er tungt da, det gjentar de om igjen og om igjen, og så er den noen vogner som kan EKSPLODERE. Derfor må filmen stadig finne på dustete ting som kan gjøres for å skape spenning. Det kommer en sving for eksempel som toget ikke kommer til å klare i den farten, og den kjøper jeg, svinger kan skje, men filmen går over seg i få ting inn på togskinnene.
For å fortelle at det er et seriøst løpsk tog så krasjer toget, som heter 777 (sikkert fordi 666 var tatt), i døra på bilen der nede.

Oh, it's on
Deretter går ferden gjennom et skur som en eller annen dust har bygget oppå skinnene.

Enn så lenge slenger filmen på med magiske ting som uten grunn er bygget midt på skinnegangen, men så er det en scene hvor en pickup krasjer inn i en bil med hestevogn (med unaturlig mange hester i) som har stoppet fordi det løpske toget skal passere. Dermed blir det kaos når man prøver å få hestene unna veien, og hestevogn og bil eksploderer.

Fikk du med deg at hestevognen blir krasjet så hardt at den hopper inn på togskinnene forresten? Hestevognen full av hester? Hester som veier skikkelig mye og derfor utgjør en tung hestevogn? Og at hestene, som jo er velsignet med en AT-AT kropp, ikke fikk en eneste skade?

Det er hestene som er unstoppable her
Så er det sånn at dette toget først er på vei mot et tog med en gjeng med søte, uskyldige skole unger OG toget til Chris Pine

Brood
og Denzel Washington.

I iz happy

Det toget med alle barna blir svingt inn på et annet spor med en gang uten at det bygges noe spenning rundt det i det hele tatt, og Chris og Denzels tog gjør det samme, men de klarer i hvert å få et par vogner knust av det løpske toget.

De som eier dette toget er selvfølgelig onde menn som bare tenker aksjer og profitt. Det er man jo vant til i filmer som Alien, eller Resident Evil, men dette er en film om et tog. Et forbanna tog.
Uansett så vil ikke ondskapens styreleder spore av toget i en åker, mens det fortsatt holder relativt lav fart, men opter heller for Crazy Plan Number 1: Rescue by Helicopter!
Dette funker selfølgelig ikke, de prøver å fire ned en fyr fra et helikopter, mens en annen fyr kjører et annet tog foran 777 og prøver å bremse det. Det ender med at fyren slår seg fordærva og det andre toget eksploderer.

Crazy Plan Number 2 er selvfølgelig å skyte toget.

If it bleeds, we can kill it
De prøver riktig nok å treffe en knapp, men det ender med at alle sikter på bensintanken i stedet. Men den sprenger ikke, for, som alle som har sett Mythbusters vet, kuler antenner ikke drivstoff. Alle oppfører seg likevel som de ikke har set Mythbusters.

Så er planen å endelig spore av toget, men Denzel vet at det ikke kommer til å gå for nå går toget for fort. Det onde firmaet derimot hører ikke på han, derfor setter han etter 777 med sitt eget tog og Chris Pine. De er begge villige til å ofre seg fordi de er så modige og heltete. På veien mot 777 bonder de med triste historier om seg selv (basicly Pine's kone hater Pine, og Denzel's døtre hater Denzel), selv om de stort sett har hatet hverandre hele veien.

En dag gutten min, så skal alt dette bli ditt
Når de tar igjen 777, og får koblet togene sammen etterhvert, klarer de å bremse det, og redder dagen.
Så er filmen over og kona til Pine er glad i han, mens Denzel's datter har tilgitt sin far.

Smoochi-boochi

I tillegg til en klisjefylt og hjernedød historie er Unstoppable 'bygget på en sann historie', det var nemmelig et tog som løp løpsk en gang før de stoppet det igjen. Med den logikken så er Snakes on a Plane også bygget på en sann historie fordi fly har nødlandet før,

Serpents putain pas plus sur ce plan putain!
Die Hard er bygget på en sann historie ettersom firmaer noen ganger holder julefester,

He sees you when you're sleeping...
og Star Wars er bygget på en sann historie fordi noen søsken liker å kline.

When you don't know who your father is, anyone can be your sister...
En annen uting med sanne historier er epiologen som forteller hvordan det har gått med alle, i hvert fall i en så virkelighets fjern film som denne.

Herp Derp

Alt i alt?
Ræva film... Jeg føler meg dummere etter å ha sett den. Men når ting først sprenger så er det gøy. 2 av 7 Christopher Meloni.

Men filmen raser avgårde uansett motiver. Det tar filmen 6 minutter før Coffy skyter hodet av en fyr, toppløs selvfølgelig,

og etter et kvarter har vi sett fire forskjellige sett pupper.

Soundtracket er jo selvfølgelig funkadelic, dette er musikk mørke menn med stort hår og større sko har sex til. Mange ganger og med flere kvinner, også de med afro.

Et skår i gleden er det likevel, og merkelig nok er det Pam selv. Pam Grier ser sånn ut

og jeg mistenker at det er den eneste grunnen til at hun har fått jobben. Det er litt av en bragd å bli rundspilt av en fløyels-pimp med manne-kameltå.

På et tidspunkt krever filmen noe mer av Pam enn bare å lese linjer av et ark, hun skal utgi seg for å være fra Jamaica. For å gjøre dette samler Pam Grier all sin skuespillerkraft for å gjøre rollen i sitt liv, forandre seg til et helt annet menneske.
Neida, jeg bare tuller selvfølgelig, hun bare avslutter alle setninger med 'maaan'.

Look at my boobs, maaan

Men det er noe sjarmerene også med måten filmen er laget på. Filmskaperne har klart å presse inn alt de trodde svarte folk syntes var kult på søttitallet, kord-fløyel, hat mot 'the man', den nye faren heroin, vold,

Alan Wake: The Movie
pimps n' hoes, og mange mange afroer.

Filmen er også laget for et slikk og ingenting, noe som er spesielt tydelig i en catfight scene som helt klart er filmet i to forskjellige rom og bare klippet sammen.

Alt i alt?
Jeg håper for gudskyld at denne filmen ikke er et riktig tidsvitne, for alle ser ut som sinte Austin Powers rejects, men sånt er morsomt å se på, innimellom alle puppene, men siden jeg nettopp har sett Foxy Brown som har alt det Coffy har, bare bedre, Pam Grier er blitt flinkere til å spille tilogmed, så ender Coffy på 3 av 7 goddamn Batman.

Today... is Christmas! There will be a magic show at zero-nine-thirty! Chaplain Charlie will tell you about how the free world will conquer Communism with the aid of God and a few Marines! God has a hard-on for Marines because we kill everything we see! He plays His games, we play ours! To show our appreciation for so much power, we keep Heaven packed with fresh souls! God was here before the Marine Corps! So you can give your heart to Jesus, but your ass belongs to the Corps! Do you ladies understand?

- Gunnery Seargent Hartman