Kommer mer, men nå må jeg legge meg! Krise hvis jeg er for trøtt til å stå opp sammen med God morgen norge, vet dere. Jeg er jo deres fan nr 1, og kan absolutt ikke svikte!

Ha en fin kveld!

07.30 Etter frokost og morgenkaffen oppdager jeg plutselig merksnodigheter som ikke fanget min oppmerksomhet da jeg fortsatt var halveis i drømmeland

Dermed blir det min oppgave å fortelle Mads at han har mange fantastiske evner og egenskaper, men at han kanskje ikke skal satse på en karriere som interiærarkitekt. Det var jo kreativt, men jeg tror ikke ski kommer til å slå ann som den nye it-pyntegjenstanden.

07.45 er det klart for å dykke inn i kunnskapens verden





09.30 har jeg en pause fra bøkene mens jeg nyter panoramautsikten fra det faste setet mitt på bussen...

OG Aftenposten, såklart.

Men dette er såklart ikke noe jeg gjør for moroskyld.

10.15 starter mine 6 timer med forelsening på Blindern

Jeg får også veldig ofte telefoner fra telefonselgere.

16.30 I går for eksempel var det en dame som ringte fra et merkelig hotel som het Cæsar. Det var så mye bråk rundt meg at jeg hørte bare at hun sa noe om hotel, tv, rolle og betalt, så jeg skrek i frykt "la meg være i fred" og la selvfølgelig på med en gang. Rollespill og betalt hotellferie, liksom? Slik reklamering og kundelokking ville aldri Stordalen gjort, så her var det nok noen syke ugler i mosen. Derfor måtte jeg jo google dette hotellet da...

Overraskende fint til at de betaler gjestene sine og ikke omvendt, må jeg si!

Men hvor var jeg? Jo.. etter 6 timer forelesning er det altså på`n igjen med lesing ...

17.00 FORTSATT LIKE BLID!

Det er egentlig kun fordi jeg vet at...

20.00 skal jeg ut og gå på skiiiii (legg merke til at dette rimte)

Så tror dere vel kanskje at jeg avslutter dagen med brask og bram, men der må jeg nok skuffe dere. Etter en varm dusj og en kopp kamille te, hopper jeg rett i sengs klokken 22.00

Som dere (forhåpentligvis) nå har skjønt var tittelen svært ironisk og et lite spark bak til "blogg og facebook" generasjonens måte å fremstille seg selv og livet sitt på. Meg selv inkludert, i aller høyeste grad. Jeg tør faktisk påstå at alle har litt mer "rutine" og "vanlig" i livet sitt enn hva vi liker å gi uttrykk for. 

Nå sitter jeg her i det moteriktige plagget stilongs, med kaffekoppen i hånden og røde roser i kinnene. Jeg har nettopp vært ute å gått en lang skitur aka løst verdensproblemer. Andre sover kanskje på ting, men jeg går på ski med dem. Okei, det hørtes bare snålt ut, men dere skjønte sikkert poenget og den underliggende oppfordringen;

Kom dere ut i frisk luft!  

Og FORRESTEN


Det var altfor lenge siden jeg hadde fått noe gratis nå altså, fikk nesten abstinenser. Men det var helt til Meny delte ut nystekte boller på S`ern på tirsdag! Nå er egentlig ikke jeg en bakevareperson i det hele tatt, men gratis er gratis, så det er like mye seier uansett.

Ha en fin dag!

I tillegg til blodige kjøttsår (hehe) som ble torturert renset  med etsende og sviende kjemikalier renseveske ...

gjorde jeg tidenes Donaldtryn og endte med hoven og vond ankel. Man skal tydeligvis ikke tulle med gamle skader, da kan det bli ganske mye smerte ut av filleting.


Hevelsen hadde sikkert også gått ned litt kjappere om "isposen" hadde fått være på litt lenger. Men det gikk desverre ikke, ettersom vi skulle ha de stakkars brokkolitoppene til middag.

Derfor ble jeg nødt til å bli værende akkurat HER hele lørdag og deler av dagen i dag, ettersom jeg plutselig var blitt halveis invalid.

Men det var egentlig kjempefint for da ble jeg tvunget til å se på TV, noe som førte til at jeg fant ut hva som er mitt store kall her i livet!!!

Jeg skal bli gladiator på TV4!!!! Trenger bare 30 kg muskler først da

- Et interressant poeng, men du overser noe ganske vesentlig... Det er jo dere gutter som blir pent nødt til å vente.

Synet som møtte meg ute var imidlertid noe ganske annet...

 RUSSERKULDE og mer snø...

"When god gives you lemons, make lemonade" heter det jo så fint. Så når de frekke russerene gir meg kulde...


Stjeler jeg stilen deres!!!! Skjønner ikke hvorfor lillesøsteren min sa hun kom til å late som hun ikke kjente meg hvis jeg dukket opp med denne luen på skolen hennes. Den er jo så søt! Får meg til å ligne på en gigantisk q-tips.

I like it.

Det har jeg alltid vært, og det tror jeg at jeg alltid kommer til å være. Det som får meg oppgiret til tusen er å utforske, lære, se, skape, føle og oppleve nye ting. Stadig vekk har jeg nye prosjekter eller ting jeg får for meg at jeg skal se eller gjøre, og jeg gir som regel ikke opp før jeg får det til (eller finner noe som er mye morsommere.)

Akkurat denne oppglødde følelsen får jeg når jeg ser «langt hjemmefra» på Tv2. Jeg vil bo og leve i Paris, New York, London, Hawaii, Bejing, you name it. Med en gang jeg hører disse navnene får jeg en enormt god følelse og ser for meg bilder på hvordan det ville vært å bo rundt omkring i hele verden. Med foreldrene mine er det derimot helt motsatt. De er nok de siste som ville bosatt seg noe annet sted enn akkurat der de bor nå (bortsett fra da vi flyttet bokstavelig talt 200 m for noen år siden, fra nr 19 til 22? i samme gate. Det teller ikke med andre ord.) Ikke har de det minste lyst til å dra dit på ferie heller.

Derfor begynte jeg å lure på hva er det med min persepsjon som gjør at jeg setter sammen nettopp dette bilde og denne oppfatningen av sanseinntrykkene jeg får fra blant annet "langt hjemmefra". De ser jo på det samme tv-programmet som meg, og får derfor de samme sanseinntrykkene mottatt som nerveimpulser i hjernen. Deretter er det opp til enhver å organisere stimulusen og gi den mening, altså danne en oppfatning. Og det er nettopp her vi mennesker, og tydeligvis mine foreldre og jeg, konstruerer svært så forskjellig.  

Hvor kommer den tanken og den drivkraften bak lysten jeg får til å reise ut i verden fra? Akkurat hva lokker meg? Hvilket bilde skaper jeg som ikke de skaper, ettersom jeg synes er mer forlokkende?  

Hvis jeg i tillegg til fullstendig oversikt over mitt DNA kunne få se hele livet jeg har levd så lang. Ville jeg da kunne sette fingeren på akkurat hva i mitt miljø, min primære og sekundære sosialiseringsprosess, min kultur, mine inntrykk og min konstruksjon av virkeligheten som har påvirket meg til å bli så motsatt av foreldrene mine når det gjelder synet på verden? Eller ligger det bare i genene mine å ha maur i rumpa?

Å sette fingeren på nøyaktig hva det er som gjør meg til meg på akkurat dette området, må jeg nok innse at ikke er mulig. Bak ligger nok en forklaring i som er et svært sammensatt bilde av både arv og miljø, påvirkning og grunnleggende tilbøyelighet. Men poenget er uansett det samme; vi mennesker er kompliserte vesener og svært så ulike. Selv om vi deler de samme genene.  

 
Topp H&M             Cardigan Gina Tricot         Ring og øredobber Chanel

Før jeg kan kaste meg over New York med nebb og klør (det er nemlig neste sted på listen), trøster jeg meg med masse bøker, kunnskap og kaffe. Det er temmelig bra det også!  

SS 2012

Paris-Bombay 2011/12 métiers d'art  

Nå for eksempel fikk jeg plutselig lyst til å blogge igjen. Jeg boblet faktisk så over av inspirasjon og lyst at jeg ikke fikk sove lenger. Men det er vel slik det blir når man studerer og leser hele tiden! Med så mange ord inn må jo også noen komme ut. 

Så hva har skjedd siden sist?

Bortsett fra juleferie og masse gratis greier (eller julegaver teller vel kanskje ikke?), så har jeg vært på en fantastisk tur til London!

Snakkes

Men det er ikke så rart. Til vanlig tilbringer jeg 12 timer her hver eneste dag...

 
og når jeg ikke gjør det, er jeg opptatt med å dissekere grisehjerner og drikke rosa champagne midt på dagen.

Også bør det vel nevnes som en unnskyldning at jeg havnet i koma en stund, etter at jeg hadde vært på hyttetur med sosiologien. Så mye dansing til kjente og kjære klassikere var rett og slett ikke bra for meg. Faktisk ble jeg så vill at jeg måtte gå ut for å kjøle meg ned. Og jeg var den eneste som var edru...

Bare for å illustrere hvor skadd jeg ble etter å være så mye sosial:

Ja, også kan jeg jo ikke glemme BERGEN da!

Det var rett og slett en så nydelig by at jeg kom litt i koma etter å ha vært der også.



Grønt vann, liksom!!!! Sånn har vi ikke i Oslo.







Kjøre fløibanen opp til fløien? Neeeh.. lets WALK!

Så da gikk vi da... opp, opp, opp og enda litt mer opp. Helt til... 


 

toppen! 

Og hvis du lurer på hvordan vi har råd til å reise sånn rundt hele tiden, er det rett og slett fordi vi blir sponset. GRATIS!


Haha, unnskyld. Jeg måtte bare!

Det der var et skikkelig dårlig ordspill... men det er tidlig på morgenen, så hva forventet dere egentlig? Over til noe helt annet! Om seks uker skal jeg.. bam bam bam... HIT :DDDD



Vive la france!

Men først skal jeg gjøre mye annet kult. I dag skal jeg på hyttetur med sosiologien for eksempel, og jeg har pakket sekken smart som en ekte fallskjermjeger. Applaus mottas med takk :)

Men HERREGUD. Nå er det altfor lenge siden jeg har plaget dere med en "dagens gratis." Så her har dere en :)))


Dere begynner vel å skjønne nå hvordan jeg kan ha råd til å reise til Paris uten å jobbe?