BaggisBlogg

Lekser virker ikke!

Fri, 29 Jan 2010 12:41:54 GMT

(Også sendt ut som leserinnlegg).
Fersk forskning viser at lekser ikke har den læringseffekten man tidligere trodde de hadde. Det er også slik at elever fra såkalte "ressurssvake" hjem faktisk lærer mindre desto mer lekser de har. For AUF i Oppland er det ikke noe sjokk at hvor stort utbytte du har av leksene dine er sterkt avhengig av utdanningsnivået til foreldrene. Dette har vi sagt lenge. Det sier seg selv at elever med høyt utdannede foreldre har bedre forutsetning for å få hjelp med leksene, enn elever med foreldre med lav utdanning. Det er heller ikke alle elever som har foreldre som er hjemme i den tida leksene blir gjort, for eksempel på grunn av arbeidstider.

Like lenge som vi har visst at det var slik, har vi sagt at det er totalt uakseptabelt. Det skal ikke være slik at hvor godt du gjør det på skolen, og i forlengelsen hvor lang utdanning du tar skal avhenge av hvor lang utdanning foreldrene dine tok. Et slikt utdanningssystem reproduserer de sosiale forskjellene, i stedet for å få bukt med dem, og det er ikke et slik system vi vil ha. Det er ikke i tråd med målet om at alle skal ha lik mulighet og rett til utdanning, som alltid har vært og er det overordnede målet i Arbeiderpartiets utdanningspolitikk.

Vår visjon er derfor en skole der alle elevene lærer alt de skal i skoletida, en skole uten lekser. Dette kalles heldagskolen. Vi mener det er bedre å la elevene være på skolen lenger, men at de faktisk har helt fri når de kommer hjem fra skolen. I en slik skole vil alle elevene ha samme tilgang på kvalifisert hjelp til å lære det de skal. Slik vil elever med foreldre med lav utdanning ha samme utgangspunkt og forutsetninger som elever med høy utdanning. Derfor er innføringen av heldagsskolen svært viktig for å nå målet om en skole som utjamner sosiale forskjeller.

Motstanderne av heldagsskolen argumenterer med at vi vil ta barna vekk fra foreldrene, og at skolen tar over det meste av oppdragelsen. Jeg mener at fjerning av lekser ikke gir foreldre mindre innflytelse over oppdragelsen, snarere tvert imot! Når fritid faktisk blir fritid vil hver enkelt kunne bruke denne tida slik man vil. Det er jo heller ikke slik at foreldrene nektes å engasjere seg i elevenes skolehverdag og læring bare fordi det ikke lenger vil bli gitt lekser. Det er bare det at det ikke lenger vil være avgjørende for at eleven skal lykkes på skolen. Kontakt med foreldrene vil i tillegg fortsatt være viktig gjennom hele skoleløpet, også fra skolens side.

Å innføre heldagsskolen handler om å gi alle elever like muligheter. Spesielt vil den være et løft for elever med ressurssvak bakgrunn, som i dag ikke får den hjelpen de trenger med leksene, og derfor henger etter. Nettopp derfor er det viktig at innføringen ikke lar vente på seg. Jeg syns vi har venta lenge nok; leksene må ut av norsk skole, heldagsskolen må innføres.

Fjern monarkiet!

Fri, 29 Jan 2010 12:38:39 GMT

(Også sendt ut som leserinnlegg)
Arbeiderbevegelsen har siden den ble grunnlagt kjempet for at stadig flere skulle få bli en del av demokratiet, og få medbestemmelsesrett. Det kan likevel synes som om arbeiderbevegelsen med årene har glemt visse deler av sine røtter. Selv om kongen i praksis har lite reell makt, er Norge fortsatt et monarki. Hvem som skal være det norske statsoverhodet er altså avhengig av arv, det er bare noen få personer som kan oppnå denne posisjonen.

AUF i Oppland mener Norges statsoverhode skal være demokratisk valgt. Det er et grunnleggende prinsipp i det moderne demokratiet at makt og posisjoner ikke skal gå i arv, de skal i prinsippet være oppnåelige for alle. Monarkiet er stikk i strid med de verdiene arbeiderbevegelsen er fundert på - frihet, likhet og solidaritet.

Det er fullstendig irrelevant at både Kong Harald og Sonja virker som ålreite, hyggelige mennesker. Jeg kjenner mange hyggelige, ålreite mennesker. Skal de også få bevilget 4,5 millioner kroner i årslønn over statsbudsjettet uten videre? Jeg stiller opp med kamera dersom noen vil fremme dette kravet offentlig. For alle skal jo ha de samme rettighetene - eller ikke?

I tillegg er det et direkte overgrep mot medlemmene av kongefamilien at disse ikke har samme rett som andre til å styre og forme sine liv. Kongen har ikke religionsfrihet, dermed er han fratatt en grunnleggende menneskerettighet.

Å fjerne monarkiet vil si å fjerne siste rest av en gammeldags, utdatert og undertrykkende samfunnsform, og vil sluttføre demokratiseringsprosessen. AUF i Oppland håper resten av arbeiderbevegelsen vil finne tilbake til røttene når det gjelder denne saken, og på nytt reise kravet om at Norge skal være en republikk, der alle har de samme politiske rettighetene.

Et våkent Europa?

Fri, 29 Jan 2010 12:35:15 GMT

(Også sendt ut som leserinnlegg)
Jubelen stod i taket hos Fremskrittspartiet, som hos de andre høyreekstreme partiene i Europa, da resultatet av den sveitsiske folkeavstemningen om bygging av nye Minareter (en minaret er et spir i tilknytning til en muslimsk moské) viste at flertallet av innbyggerne i landet ønsker et forbud. FrPs Per Willy Amundsen har uttalt at dette viser at Europa "er i ferd med å våkne". Man kan med rette spørre seg hva slags "søvn" Amundsen mener Europa er i ferd med å våkne fra.

Er den lange perioden med fred og religiøs toleranse i Europa etter et av de mørkeste kapitlene i menneskehetens historie en slags lang "søvn", som vi nå er klare til å legge bak oss? I 1945 lå Europa i ruiner etter et nesten seks år langt mareritt, der over 1 million jøder mistet livet. Ikke mer enn 64 år seinere er høyreekstreme partier igjen på frammarsj i Europa. Ved valgene til Europaparlamentet i sommer fikk høyreekstreme partier i flere europeisk land økt oppslutning og vant mandater. Folkeavstemningen i Sveits er ikke noe annet enn en bekreftelse av denne tendensen.

Mens de høyreekstreme partiene feirer seieren, sier både FN og Amnesty klart ifra om at dette er et brudd på religionsfriheten, på grunnleggende menneskerettigheter! Det italienske partiet Lega Nord har karakterisert den sveitsiske folkeavstemningen som en praktoppvisning i demokrati. For min egen del kan jeg ikke si jeg synes at et flertall nekter en minoritet dens grunnleggende menneskerettigheter, kan sies å være selve "rosinen i pølsa", hvis demokratiet er pølsa. Professor ved Oxford, Tariq Ramadan går så lang som å si at sveitserne har stemt nei til muslimer, ikke til minareter.

Det er ikke noe nytt fenomen i historien at enkelte bevegelser systematisk forsøker å diskriminere en gruppe i samfunnet, slik som tilfellet er her med tilhengere av religionen Islam. Jeg mener det er en ganske menneskelig reaksjon å være redd for det som er nytt og annerledes, nettopp fordi det er nytt og vi derfor ikke har mye kunnskap om det. Men da er løsningen å finne kunnskap som kan bekjempe frykten, ikke å spre mer frykt slik FrP og andre høyreekstreme partier i Europa nå gjør. Slik systematisert rasisme forbindes helst med kapitler i vår historie, som vi gjerne kunne vært foruten. Skal vi la historien gjenta seg? Er dette det nye, våkne Europa? I så fall frister det kanskje mest å pakke kofferten først som sist.

3 kommuner i hele Gudbrandsdalen!

Fri, 29 Jan 2010 12:31:21 GMT

(Leserinnlegg i GD, sammen med Even A. Hagen: www.hafella.blogspot.com)
Den etterlengta debatten om kommunestruktur i Gudbrandsdalen er i gang for fullt. Argumentene for er mange: Arbeidsplasser; større miljøer; bedre kommunale tjenester; lønnsomhet og effektivitet; og kanskje ikke minst et velfungerende lokaldemokrati.

Strukturdebatten starta med utgangspunkt i Midt-Gudbrandsdalen. Tove Haugli skrev i GD 28. september at det viktigste er at kommunen er i stand til å levere gode tjenester, og tok med det initiativ til debatt om framtidas kommunestruktur. Gunnar Tore Stenseng argumenterte i GD 16. oktober for at Stortinget må styre kommunestrukturen, gjennom en slags "frivillig tvang". Vi er enige i dette: sammenslåing skal i utgangspunktet være frivillig, men Stortinget må ta grep for å legge til rette for større kommuner. Ingen er tjent med at vi alle sitter på hver vår tue og bare tenker på oss selv - det er Stortinget som må ta de overordnede grepene, også når det gjelder kommunestrukturen. Derfor er det svært viktig at Arbeiderpartiet som landets største parti tar et tydelig standpunkt.

Flere og flere tidligere kommunale oppgaver blir flytta opp på interkommunalt nivå, fordi behovet for felles løsninger og samarbeid er større enn før. På Sel sitt kommunestyremøte 5. oktober orienterte regionsjef Ole Aasaaren om ordningen med felles tjenesteproduksjon for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen - enda mer skal nå altså foregå på interkommunalt nivå. Man kan derfor spørre seg om det er demokratisk at de viktigste sakene blir avgjort på interkommunalt nivå, av et organ som ikke er underlagt direkte kontroll av folket gjennom valg. Vi mener ikke det. Derfor er det behov for et kommunestyre som fungerer på det nivået der de viktigste beslutningene blir tatt, nemlig det som i dag er det interkommunale nivået. Da er kommunesammenslåing den beste løsningen, som kan sikre god demokratisk styring av kommunale oppgaver.

Samhandlingsreformen utvider i tillegg behovet for en kommunereform. Det blir altså behov for større samhandling i helsesektoren. Dette er ikke utbetydelig, i og med at helse og skole er de tyngste politikkområdene som i dag ligger til den enkelte kommune. Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (GD 26.10.2009) oppfordrer kommunene til sammenslåing for å få et bedre utgangspunkt for å takle samhandlingsreformen. Hvis ikke så skjer krever reformen betydelig mer interkommunalt samarbeid, som vil innebære at enda mer makt flyttes vekk fra kommunestyrene. Nok en gang viser det seg at dagens kommuner er for små til å takle framtidas oppgaver.

Midtdalsordførerne (GD 16.10.09) bekrefter den gryende interessen for sammenslåing. Nord-Fron og Sør-Fron er positive. Og selv om Ringebu holder igjen, så skriver tidligere ordfører Erik Winther (GD 05.11.09) at en større kommune vil gi større muligheter og være mer attraktiv for unge som ønsker å etablere seg i hjemområdet. Som utflytta gudbrandsdøler er det betryggende å registrere slike holdninger. For når vi en gang skal flytte hjem, så er det en forutsetning at det finnes attraktive jobber og større fagmiljø.

Gudbrandsdalen er ikke større, verken geografisk eller når det gjelder folketall, enn at det er tilstrekkelig med tre kommuner. Det krever omfattende kommunefusjoner. Vi må ikke være selvsentrerte og se på dagens kommunegrenser som begrensende. Men hva med Nord-Gudbrandsdalen?

Simen Bjørgen, ordfører i Lom, skrev i GD 28. oktober i år om det han kaller "Samkommune". Slik Bjørgen ser det er det snakk om å slå sammen kommunestyrene i Nord-Gudbrandsdalen til ett stort felleskommunestyre med 120 medlemmer, og han argumenterer for at dette blir en dårlig løsning. Det kan vi si oss helt enige i, men det er da ikke dette det er snakk om. Regionreformen i Danmark reduserte lokale folkevalgte med en tredjedel. Hva med ett kommunestyre for hele Nord-Gudbrandsdalen med 50 medlemmer, og en lokal parlamentarisme, som gjør at de folkevalgte også kan ta kontrollen over den administrative siden av kommune mer direkte? Vi mener dette er en god løsning. Vi får færre kommunestyrerepresentanter, men styrka kontroll ved at den daglige ledelsen i storkommunen blir folkevalgte. Forhåpentligvis vil dette føre til mer motiverte folkevalgte, som føler at de har mer reelt ansvar.

Det synes klart at dagens kommunestruktur i Gudbrandsdalen er overmoden for reform. Hva hjelper det med nærhet til egen kommuneadministrasjon, når det ikke er her makta ligger? Vi anser det for viktigere at de folkevalgte har reell demokratisk kontroll over kommunen, og mener dette kun kan skje ved at vi får større kommuner. Vi er ikke imot frivillighet, men ser det som nødvendig at Stortinget bidrar med flere gulrøtter, og helst litt bruk av pisk hvis det skulle bli nødvendig.

11 månaders studiefinansiering!

Fri, 06 Nov 2009 19:40:04 GMT

(Også sendt ut som leserinnlegg)
Det var mange studentar som vart skuffa då det ikkje kom inn noko konkret om å auke studiefinansieringa i Soria Moria II-erklæringa. Men i og med at alle 3 av regjeringspartia gjekk til val på 11 månaders studiefinansiering, hadde vi likevel håpa at noko skulle skje. Men ved framlegginga av årets statsbudsjett vart vi skuffa igjen ? 11 månaders studiefinansiering er ikkje med i statsbudsjettet.

I Soria Moria 2-erklæringa er lik rett til høgare utdanning eit uttala mål, saman med målet om at det skal vere mogleg for alle å studere på heiltid. Her er det langt mellom dei store orda og det som verkeleg vert gjort. Regjeringa har riktig nok heva stipendet og lånet i takt med prisstigninga, og det er meir enn Bondevik 2-regjeringa greidde, men likevel er dei aller fleste studentane nøydd til å ha ein deltidsjobb ved sidan av studia for å greie seg i kvardagen. Målet om heiltidsstudenten er langt frå nådd.

Slik blir det eit skilje mellom studentane - mellom dei som har råd til å studere på heiltid fordi dei kan få hjelp frå foreldre, og dei som ikkje har denne moglegheita - og difor må ha ein jobb ved sidan av. Det seier seg sjølv kven som har best sjanse til å lukkast. Dette er grovt urettferdig og, etter mi meining, ikkje noko Arbeidarpartiet kan sitte roleg å sjå på - noko må gjerast!

Eg hadde inntrykk av at det også var holdninga til eit fleirtal blant delegatane på Arbeidarpartiet sitt landsmøte tidlegare i år, då dei røysta for 11 månaders studiefinansiering. Det gjekk klart fram at det ikkje var snakk om å spreie dagens sum over 11 månader, men ein reell auke. Det kan verke som at studentane har vorte gløymt når den harde økonomiske kvardagen har møtt våre nyvalte politikarar.

Eg gjev likevel ikkje opp håpet, og ber den raudgrøne regjeringa om å ordne opp innan utgangen av fireårsperioden. Neste gong vi skal ut og be om fornya tillit håper eg vi kan møte norske studentar med heva hovud.

Ei regjering som vil satse på klima og energi!

Sun, 23 Aug 2009 22:56:51 GMT

Denne sumaren har vore full av regn og dårleg vær. Klimaendringane synast sterkare enn nokon gong, og vi blir til dagleg mint på at noko må gjerast, og det må gjerast raskt. For det dårlege og meir ekstreme veret er ein konsekvens av klimaendringane, og klimaendringane er komne på grunn av menneskelege utslipp. Dei fleste partia på stortinget innser at noko må gjerast, alle unntatt eitt parti; Framstegspartiet.

Seinare i år startar dei internasjonale klimaforhandlingane i København opp. Eg set mi lit til at ei framleis raudgrøn norsk regjering er til stades. Ei raudgrøn regjering vil syte for at Noreg står i bresjen i den internasjonale kampen mot menneskeskapte klimaendringar. Det vil vere katastrofe om den norske delegasjonen skal inkludere eit parti, som nektar å tru at det nyttar å kjempe mot klimaendringane. Eg kjem til å vere skamfull dersom Noreg skal sende kvinnemennesket på biletet, som statsminister til København. Framstegspartiet er jo skeptiske til menneskeskapte klimaendringar!

Dei menneskeskapte klimaendringane er den største utfordringa min generasjon står ovanfor. Vi har ikkje råd til å gamble på lettvinte løysingar når det gjeld miljøet vårt. For å bruke eit sitat frå Blekkulf: "Bruk hodet, vi har bare en klode".

Difor oppfordrar eg alle til å stemme raudgrønt den 14nde september!

"Utvikling for frihet - vår krig mot fattigdom"

Wed, 22 Jul 2009 22:46:19 GMT

"Development for freedom, our war on poverty" - det var slagordet for årets IUSY-festival i Zanka i Ungarn. Forrige uke samlet over 3000 unge sosialister fra hele verden seg i Zanka i Ungarn, for å diskutere politikk og bli kjent med hverandre. For nybegynnere: IUSY står for International Union of Socialist Youth, og her er AUF medlem. IUSY-festivalen arrangeres hvert 3. år. Den siste uka har med andre ord vært litt annerledes!

Festivalen har vært en fantastisk vitamininnsprøytning før den lange og viktige valgkampen som står foran oss. En uke med politiske seminarer med sosialister fra hele verden, minner meg på at jeg er en del av en internasjonal bevegelse, arbeiderbevegelsen. Våre kamerater, i land verden over kjemper for de samme prinsippene som vi gjør her i Norge - frihet for alle, likhet og solidaritet.

Slagordet sier også klart at arbeiderbevegelsen er en frihetsbevegelse. Mens høyresida snakker om frihet for de rikeste til å velge de beste tilbudene, snakker vi om en frihet for ALLE mennesker, i hele verden. Vår kamp er ikke vunnet før det ikke finnes fattige i verden.

Husk: Vi har intet å tape, men en hel verden å vinne! Jeg er klar for valgkrigen.

Det europeiske "demokratiet"

Fri, 12 Jun 2009 10:16:59 GMT

(Leserinnlegg i GD fredag 12. juni)
Generalsekretær i Europabevegelsen, Grete Berget, argumenterer i GD onsdag 3. Juni for at Norge bør bli medlem av EU for å få stemmerett i Europa. Norsk medlemskap i EU vil imidlertid ikke gi nordmenn mer demokrati.

Berget sammenligner Europaparlamentet med det norske stortinget. Men i motsetning til Stortinget, er Europaparlamentet er det organet i EU-systemet som har minst makt. Da dette også er det eneste folkevalgte organet i unionen, blir det for dumt å snakke om folkevalgt styring av EU. Europaparlamentet er mer å regne som et sandpåstrøingsorgan, enn som den reelle makthaveren. Den reelle makten har byråkratene i kommisjonen i Brussel og dommerne i EF-domstolen, sammen med ministerrådet, der alle medlemslandenes statsråder for det fagområde som til enhver tid behandles, sitter. Disse står ikke ansvarlig overfor Europaparlamentet. Makten ligger med andre ord overhodet ikke hos folket.

Hun sier at Europaparlamentets vedtak blir bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Detter er feil, det blir kun en del av Norges lovverk dersom vedtakene sanksjoneres av det norske stortinget. Med andre ord er makten til syvende og sist samlet i det norske stortinget og i regjeringen, der makten faktisk skal være.

Hun skriver at Norge står "på gangen" i det europeiske demokratiet ved ikke å ha stemmerett ved Europaparlamentsvalg. Sannheten er at alle innbyggerne i EU er satt på siden, ved kun å ha påvirkningsmulighet i et sandpåstrøingsorgan i EU. Riktignok er det tendenser til å gi Europaparlamentet mer makt, men det er fortsatt ikke dette som er maktsentrum.

Det er heller ikke slik at alle våre naboer i Sverige, Danmark og Finland går til valgurnene i disse dager, som hun skriver. Valgdeltakelsen ved Europaparlamentsvalg nådde et nytt lavpunkt dette valget, med under 43,5% oppslutning, 2 prosentpoeng lavere enn i 2004. Det er altså ikke nærmere 400 millioner europeere som går til valgurnene, det er langt under 200 millioner, under 50% av befolkningen. Dette viser hvor liten reell betydning Europaparlamentet har for folk i EU. Avstanden til de folkevalgte er så lang at innbyggerne i EU ikke ser vitsen med å stemme ved valget. Høres dette ut som et sunt, velfungerende demokrati?

Det europeiske demokratiet fungerer best som en vits, det finnes ikke. Det norske folkestyret lever best uten EU!

Seg selv nok!

Thu, 28 May 2009 17:54:34 GMT

(også sendt ut som leserinnlegg)
Christian Ingebrigsten har lagd FrPs nye valgkamplåt, som de planlegger å vinne valget med. "Jeg tror at hver og en er sin egen lykkes smed" heter det i sangen - mer tydelig har vel aldri FrPs politikk komme fram. Det kommer her helt tydelig fram hva slags samfunn dette partiet ønsker: hver og en er sin egen lykkes smed, og seg selv nok.

Oppland FrPs andrekandidat til stortinget, Hanne Maren Blåfjelldal, sa det rett ut: dersom fritt skolevalg betyr egne skoler for ulike sosiale grupper, som egen Frp-skole og egen AP-skole, ville hun fortsatt stå på at fritt skolevalg var en god løsning, fordi valgfriheten alltid er det beste middelet for at alle "kan velge seg bort fra en skole som ikke er bra for dem".

Dette er framskrittspartisamfunnet avkledd og nakent. Partiet vil fjerne velferdsstaten og rasere norsk arbeidsliv. De vil ha et samfunn der det er opp til hver enkelt å berge seg selv, et sosialt vanskelig samfunn med store forskjeller. Er dette et samfunn for "folk flest"? Jeg tror ikke det.

Arbeiderpartiet ønsker ikke et slikt samfunn. Vi vil bygge et samfunn basert på fellesskapsverdiene, solidariteten, dugnadsånden - det som kanskje er aller mest "typisk norsk"! Vi mener det er en statlig oppgave å drive fordeling! Med Arbeiderpartiet må du fortsatt betale skatt (det er vi helt ærlige på), men for disse skattepengene får du mye tilbake!

Du får også en god fellesskole der vi evner å sette både trivsel og læring i fokus, en skole der rørleggerdattera går i samme klasse som direktørsønnen. Du får et sosial sikkerhetsnett, som vi stadig utvider. Arbeiderpartiet har vedtatt at tenna skal bli en del av kroppen, slik at du i framtida også skal få dekka tannlegeutgifter. Du får tryggheten om at du ikke må selge huset og bo i en container dersom du blir arbeidsledig. I tillegg vil vi sikre gode pensjonsvilkår til alle, ikke til de få. Du får en regjering som satser på samferdsel, på miljøet, og som står for internasjonal solidaritet samtidig som den sikrer norske interesser.

Fremskrittspartistyre betyr farvel til fellesskapet, til verdiene det norske samfunnet er tufta på. Årets valg er et verdivalg - mellom fellesskapet, solidariteten, dugnadsånden på den ene siden, og egoismen og å være seg selv nok på den andre. Velg hvilken side du vil stå på den 14. september!

Exfac

Fri, 15 May 2009 13:13:12 GMT

Jeg er i full gang med hektisk eksamensperiode. Opp klokka 7, lesesal kl 9 til 18, og generelt mye lesing, og (ofte forgjeves) forsøk på å forstå hva kloke mennesker har funnet ut. I det siste har lesesalen stått i Exfac's tegn. Det er min erfaring at dagene med vitenskapsteori på lesesal, ALLTID er de lengste. Jeg har konkludert med at visse personer tenker for mye, kanskje best illustrert med den kompliserte debatten om samfunnsvitenskapelig forskning skal ha et kollektivistisk eller individualistisk utgangspunkt. Det diskuteres i det vide og det brede, og til slutt kommer man fram til, at man må bruke en mellomting.

Andre deler av pensum er, i motsetning til vitenskapsteori, ganske så interessant! Jeg likte spesielt godt å lese om argumentasjonsanalyser og normativ argumentasjon, og det er dette jeg har tenkt å henge meg opp i her. Jeg prøvde å analysere ett spesifikt argument som kom fram på flere nettsider i debatten etter at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen.

Tegn-forklaring:
P = Premiss.
K = Konklusjon.

Argument: Homofile kan ikke få barn naturlig, og bør derfor ikke få lov til å adoptere.
Argumentet ser
P: Homofile par kan ikke få barn med hverandre på en biologisk naturlig måte.
K: Derfor bør ikke homofile par få lov til å adoptere barn.

Ikke spesielt logisk, så jeg legger til et par nødvendige premiss:

P1: Homofile par kan ikke få barn med hverandre på en biologisk naturlig måte
P2: Retten til å få adoptere henger sammen med egnethet som foreldre.
P3: Alle som ikke kan få barn på en biologisk naturlig måte er uegnet som foreldre.
K1: Derfør bør ikke homofile par få lov til å adoptere barn.

Correct me if I'm wrong, men det er jo slik argumentet lyder. Personlig syns jeg fortsatt ikke det er spesielt logisk. de fleste vil jo faktisk være uenige i at alle som ikke kan få barn på en biologisk måte er uegnet som foreldre. Da ville man jo også måtte trekke følgende konklusjon:

K2: Par som ikke kan få barn på en biologisk naturlig måte bør ikke få lov til å adoptere.

Altså, bør heller ikke hetereofile par som ikke kan få barn naturlig, ikke få lov til å adoptere. Kanskje burde vil heller bare avvikle all adopsjon, og sette foreldreløse barn på skogen i stedet?

Nok en gang: For mye Exfac, jeg ser fram til helg med Melodi Grand Prix og 17. mai-feiring, og minst mulig vitenskapsteori.

God helg :-)

Norges svar på Margareth Thatcher?

Thu, 07 May 2009 20:18:13 GMT

I dag møtte Siv Jensen representanter for det britiske konservative partiet i det britiske parlamentet. Representanter fra partiet uttalte på det fineste "posh" engelsk at det er store likheter mellom Siv Jensen og Margaret Thatcher, både når det gjelder politikk og personlige egenskaper. Jensen uttalte selv at Thatcherismen er mer nødvendig enn noen gang, og hvor viktig det er å holde fast ved markedsøkonomien, også i nedgangstider, og faren ved kommunisme(!!)

Det er fantastisk at Siv Jensen nå kommer ut av skapet, og viser seg som det hun er - en representant fra ytterste høyre i økonomisk politikk. Hun har uttalt at dersom Frp kommer til makta, vil det bli markedstenkning på alle nivåer.

Men ønsker det norske folket seg en regjering og en statsminister, som fører en politikk tilsvarende "The iron lady", som i sin tid uttalte: "There is no such thing as society"? Jeg tviler. Til Siv "Thatcher" Jensens orientering, er vi ikke akkurat på noen høyrebølge for tida. Finanskrisa, og den påfølgende arbeidsledigheten har nok en gang vist oss svakhetene ved markedet, og at vi er avhengige av nettopp: "The Society". Nok en gang tyr samtlige stater til keynes gamle supermedisin, og griper inn i økonomien for å redde arbeidsplasser og få samfunnet på skinner igjen. Skal da aldri høyrekreftene lære?

Jeg tviler på at det norske folk ønsker seg en leder som vil rasere norsk arbeidsliv, privatisere til den store gullmedalje, sette ALT ut på anbud, og ødelegge den norske velferdsstaten. Dette demonstrerer at Frp og Jensen ikke er partiet for "folk flest" - Frp fører ingen arbeidervennlig politikk, det vil derimot rasere norsk arbeidsliv. Maggie Thatcher mente jo at fagforeningene var en trussel, og nekta å forhandle med dem. Individuell forhandling av lønninger, stadige kutt i velferdsstaten, et system der private forsikringer betyr mer, inspirert fra USA, 15 timers normal-arbeidsdag i arbeidsmiljøloven, er politikken Frp går til valg på. jeg

Vi vet at markedet ikke fordeler goder rettferdig - med markedet vil forskjellene i Norge øke. Folk flest vil få det mye verre med en Frp-regjering. Til Sivs orientering finnes det et alternativ mellom fullkommen kapitalisme og kommunisme: Det moderne sosialdemokratiet aksepterer markedet, men regulerer slik at fordelingen blir mer rettferdig. Samtidig skjer det på en demokratisk måte.

Når Siv Jensen sammenlignes med "The iron lady", som raserte britisk arbeidsliv på 80-tallet, bør det ringe en liten bjelle. Jeg forbereder meg til krig for velferdsstaten(også kalt Valg09), og har tenkt å forsvare den med blod, svette og tårer!

Kamerater, gratulerer med dagen!

Fri, 01 May 2009 12:20:55 GMT

(Appell på Otta, 1. mai 2009)
Første mai handler om solidaritet og retten til arbeid. "Arbeid til alle" vil også si arbeid til de med innvandrerbakgrunn. Vi er nødt til å forholde oss til at Norge er et flerkulturelt samfunn. Men når vi vet at det i dagens Norge er vanskeligere å bli ansatt om du heter Mohammed enn hvis du heter Olav, da har vi et problem. Det er et stort problem at det er vanskelig for folk med innvandrerbakgrunn å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

For å ta noen tall: I november 2008 var arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen nesten tre ganger så stor som den totale ledigheten, og hele 10,3% for innvandrere fra Afrika. Arbeidsledige innvandrere utgjør en fjerdedel av det totale antall arbeidsledige i Norge. Tallet er i tillegg stigende, og det er ledigheten blant innvandrerne som stiger raskest og mest. I dagens økonomisk trange tider, er det også innvandrerne det ofte går hardest utover. Det er ofte de som ryker ut først når en bedrift tvinges til å permittere sine ansatte. Vi veit at innvandrere med ingeniørutdanning ofte må jobbe som taxi-sjåfører, fordi deres kompetanse blir uglesett. Dette er uholdbart. Det er både dårlig utnytting av den norske arbeidsstokken, og stigmatiserende for innvandrere. Skal vi oppnå god integrering, og det skal vi, MÅ vi få innvandrerne inn på arbeidsmarkedet.

Så er det store spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre for å endre på det? Jeg tror grunnen er fordommer og mangel på kunnskap. For mange er det vanskeligere å tro at en person som heter Omar er lege, enn at en person som heter Lars er det. Når vi ser navnet Omar på en CV tenker vi automatisk negativt. Vi ser for oss at Omar kjører taxi, mens Lars godt kan være lege. Disse fordommene skal vi til livs. Derfor har AUF i år en kampanje, som vil sette fokus på antirasisme og bekjempe hverdagsrasismen. "Fordommer er som troll, de sprekker når de belyses", har Jens Stoltenberg sagt. På bakgrunn av dette sitatet har vi valgt å kalle kampanjen for "Mørkredd". Vi skal løfte fram fordommene i lyset, og få dem til å sprekke. En annen kjent norsk politiker har sagt "Et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni" - det var det Carl I. Hagen som sa. Hagen og FrP er den største trusselen mot et inkluderende, flerkulturelt samfunn. Hver gang det har gått nedover med FrP på meningsmålene, har partiet dratt frem innvandringskortet, og spilt på folks frykt og skepsis til det som er annerledes. Det er smålig å utnytte folks frykt på denne måten. FrP snakker om snikislamisering, men det de driver med er snikgeneralisering! Det skal vi konfrontere dem med i valgkampen! Slike utspill kan aldri vi i arbeiderbevegelsen tolerere. Vi skal stå på for våre kamerater, innvandrerne. Vi skal forsvare det rike mangfoldet vi har i dagens Norge, og det er viktig at vi klarer å diskutere problemene i inkluderingen på en saklig måte, uten å spre mer frykt og fordommer blant folk, for dem er det nok av.

To store norske bedrifter har så langt lagt ned en god innsats: Stormberg og Storebrand har begge innført kvoteringsregler for innkalling av kandidater til jobbintervju. Slik sikrer man at innvandrere i alle fall får en sjanse for å vise hva de faktisk er gode for. Statistikken viser at mangfold i bedrifter er lønnsomt - medarbeidere jobber bedre i et mangfoldig miljø. Storebrand og Stormberg har skjønt dette, og det gjør dem til to bedrifter i takt med tiden.

Arbeiderbevegelsen er en frihetsbevegelse. Vi må hindre at våre nye landsmenn og -kvinner blir en ny underklasse i det norske samfunnet. Mange av de som kommer til Norge har opplevd mye vondt der de kommer fra. Dette er mennesker som er rammet av urettferdighet, en urettferdighet, som vi i rike Norge ikke kan forestille oss hvordan føles. Vi skal ikke stå og se på at disse faller utenfor. Vi skal sørge for at Norge er et inkluderende samfunn, der ALLE skal ha en god sjanse til å leve sine liv. Den svenske sosialdemokratiske statsministeren Tager Erlander mente sosialdemokrati ville si å bygge dansegulvene slik at folk kunne danse sine liv - vi skal sørge for at dansegulvene bygges så store at alle kan delta i dansen. Kjære kamerater, slipp også innvandrerne inn på dansegulvet.
"Byggestart" er 14. September, og jeg går ut ifra at alle her vet hva de skal stemme!

Takk for oppmerksomheten.

Trangsynthet - hva er mest egoistisk?

Tue, 28 Apr 2009 21:06:05 GMT

Utdelingen av årets Fritt Ord-pris til Nina Karin Monsen, for hennes bok om homofiles rett til adopsjon, og kunstig befruktning. Kim Friele, som har fått prisen tidligere, har sagt hun vil gi prisen tilbake, når den nå går til en person som går kraftig til angrep på homofiles rettigheter. Diskusjonen blir egentlig en diskusjon om hvor grensene for ytringsfriheten går, og jeg har ikke tenkt å kommentere at hun faktisk fikk prisen, men etter å ha lest diverse kommentarer på artikler på internett må jeg si at jeg er lettere forskremt.

Mesteparten av innleggene jeg har lest representerer mørke og ultrakonservative holdninger, som jeg mener ikke hører hjemme i et moderne, velutvikla samfunn, som Norge er. En skriver: "Det er direkte forurensende for hele vårt menneskeliv med liv og legning utenom det naturlige. Noe som er langt mer forurensing enn hva miljøgiftene kan opnå". Homofile anses som en større trussel for den bestående verden enn klimautfordringen. Artig sammenligning.
Annen artig kommentar: "begynner og bli drittlei av lesbiske og homofile skal fremheve seg hele tiden kan dem ikke leve som andre, for alle hetrofiler har ikke dem trangen til og fremheve seg sånn hele tiden og sånn som mange lesbiske og homofile dem er jo på barnestadiget selv sånn som dem suter!"
Jeg vet, for å være helt ærlig, ikke helt om dette er til å le eller gråte av.

Jeg syns imidlertid påstanden om at homofile som ønsker seg barn er egoistiske, er mer interessant, og fortjener litt oppmerksomhet. Slik jeg ser det har alle barn først og fremst rett på noen som er glade i dem, tar seg av dem, og viser dem omsorg. Ikke nødvendigvis en mor og en far. Har noen tenkt på det at det finnes nok av foreldreløse barn der ute, som trenger noen som vil være glad i dem? Jeg tviler på at de fleste av disse ville brydd seg om det var 2 kvinner eller 2 menn, så lenge de faktisk fikk foreldre. Det er ikke som at det er konkurranse om adoptivbarn. Slik sett blir det vel feil å si at noen som faktisk ønsker å bruke store deler av livet sitt på å ta vare på, oppfostre og være glad i et barn, for å være egoistiske? Jeg tror ytterst få homofile par som ønsker barn, ønsker det for å oppfostre barna til å bli homofile selv, for slik å spre homofili som en slags "religion". Jeg vil påstå at det er langt mer egoistisk å skulle reprodusere seg selv, når man vet hvor mange foreldreløse barn det er i verden. Det handler ikke om å klare seg uten barn, det er barn som må klare seg uten foreldre - det burde være det viktigste fokuset.

En annen uheldig konsekvens av det Nina Karin Monsen skriver, er den negative bruken av ordet "handicappet". Framstillingen bærer preg av synet på handicappede, som "undermennesker", som vi helst ikke vil ha noe av i vårt samfunn. Jeg drar visse paraleller til en viss ikke så altfor høy tysker med bart som levde for 60-70 år siden.

Siden ytringsfriheten tydeligvis skal gjelde uansett, forbeholder jeg meg herved retten til å hevde at holdningene som kommer til uttrykk i debatten rundt Nina Karin Monsen er like samfunnsfiendtlige som nazismens raseideologi.

Susanne hardt ut mot Nedre Otta på landsmøte!

Tue, 21 Apr 2009 08:36:48 GMT

Organisatorisk nestleder i AUF i Oppland, Susanne Solhaug, holdt et fantastisk innlegg om miljø i valgkampen på Arbeiderpartiets landsmøte. Hun presiserte betydningen av miljø og at våre velgere vet hva DNA vil gjøre når det gjelder olje i nord, i valgkampen. Det varmet spesielt mitt hjerte da hun på slutten av sitt innlegg om med en appell til landsmøtet om å kjempe mot utbygging av kraftverk i Nedre Otta.

Anne-Marte på talerstolen!

Tue, 21 Apr 2009 08:28:44 GMT

Anne-Marte Aslesen holdt et flammende innlegg om lovfesta rett til lærlingplass på Arbeiderpartiets landsmøte. Det er viktig at også elver som går yrkesfag får rett til å fullføre sin utdanning.

Kommer tilbake med bilder og videoklipp.

Even på talerstolen

Tue, 21 Apr 2009 08:22:46 GMT

Even Hagen, leder i Otta AUF, holdt et innlegg om desentralisert utdanning, og 11 måneders studiefinansiering på Arbeiderpartiets landsmøte. Gi studenter rett til ferie!!

Innlegget kan du lese her:
http://www.auf.no/nyheter/dna-landsmoete-2009/er-det-greit-at-studenter-sitter-i-moerket.php

Tore Eikeland om pels

Mon, 20 Apr 2009 09:44:28 GMT

"Å si at pelsdyroppdrett er god distriktspolitikk er som å si at landsskytterstevnet er god forsvarspolitikk". Tore Eikeland holdt et fantastisk innlegg mot pelsdyroppdrett.

Gro Harlem Brundtland blir 70 år!

Mon, 20 Apr 2009 09:35:12 GMT

Landsmøtet i Arbeiderpartiet markerte i dag bursdagen til landsmoderen Gro Harlem Brundtland, som fylte 70 år. Her er to videoer fra kolleger som gratulerte Gro med dagen:

Pål på talerstolen

Sun, 19 Apr 2009 15:43:12 GMT

Leder i AUF i Oppland, Pål Kristian Nordby Helle, gikk i sitt innlegg på arbeiderpartiets landsmøte hardt inn for nasjonale krav om lærertetthet. AUF ønsker seg ikke tilbake til de gamle klassedelingstallene, men vi ønsker nasjonale krav som hindrer kommuner i å ha for store klasser. Kvalitet i opplæring henger nøye sammen med antall elever per lærer. Desto flere som trenger hjelp, desto mindre tid blir det på hver. Dette gjorde Pål klinkende klart i innlegget sitt. AUFere på landsmøtet kjemper for denne saken.

Se innlegget fra Pål her:

Hadia rocker på talerstolen!

Sun, 19 Apr 2009 12:03:01 GMT

"Derfor må jeg bare si til deg, Siv Jensen; jeg hører at du er redd for snikislamisering. Men politikken din er en mye større trussel for den norske modellen, enn jenter og gutter som meg noen gang vil bli", sa Hadia Tajik på Arbeiderpartiets landsmøte. Hun holdt et fantastisk og inspirerende innlegg om heldagsskole, gratisprinsippet og den norske modellen. Hadia er fan av heldagsskolen, og jeg er fan av både den og Hadia :-)